Your SlideShare is downloading. ×
0
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Åpne Standarder - hvor er vi og hvor går vi?

969

Published on

Foredrag Open Office konferanse 20.03.07

Foredrag Open Office konferanse 20.03.07

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
969
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Transcript

    • 1. Åpne standarder Hvor er vi? Hvor går vi? Heidi Arnesen Austlid www.ikt-norge.no
    • 2. Offentlig sektors utfordringer <ul><li>I 2050 vil det være 1,5 yrkesaktive for hver alderspensjonist, og utviklingen tar av fra ca 2010 </li></ul><ul><ul><li>Flere eldre lever lenger </li></ul></ul><ul><ul><li>Oljeinntektene flater ut </li></ul></ul><ul><ul><li>Innbyggernes krav øker </li></ul></ul><ul><li>Færre unge skal ta vare på flere eldre med knappe ressurser </li></ul><ul><li>Offentlige arbeidsprosesser må organiseres smartere </li></ul><ul><li>Offentlige tjenester må gjøres digitalt tilgjengelige </li></ul>
    • 3. Verdens beste offentlige sektor
    • 4. Homo Zappiens og MeWii er framtidas krevende brukere... Det er de vi må ha i fokus når vi utformer tjenestetilbudet <ul><li>Web 1.0 var tilpasset teknologene og informasjonsmottakerne </li></ul><ul><li>Med Web 2.0 har vi fått en ny sosial webbasert struktur – der brukerne går fra konsumenter til produsenter </li></ul><ul><li>Og Web 3.0 er på vei... </li></ul><ul><li>Morgendagens brukere av offentlig sektor vil kreve dynamikk,dialog egenproduksjon, kreativitet, deling og samarbeid </li></ul>
    • 5. Hva vil brukerne forvente? <ul><li>Ett brukergrensesnitt til offentlig sektor </li></ul><ul><ul><li>Utføre tjenester som er mer enn «skjema på nett» </li></ul></ul><ul><ul><li>Personaliserte og livsfaseorienterte tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Kommunikasjon og interaksjon </li></ul></ul><ul><ul><li>Demokratisk deltagelse </li></ul></ul><ul><li>Ambisjonen må være at vi skal skape en servicerettet offentlig sektor. Da må digitalisering av offentlige tjenester gi brukerne en reell verdi og være noe annet enn ”skjema på nett”, og det må være økonomisk mer lønnsomt. </li></ul><ul><li>Gevinsten er konsentrasjon om tjenester som krever menneskelige møter </li></ul>
    • 6. Status Quo i offentlig sektor Kompleksitet (og kostnad) Trinn 1: Publisering (”brosjyre på nettet”) Generell informasjon om etaten og dens tjenester Trinn 2: Målgrupperettet kommunikasjon Presentasjon av informasjon og enkle interaktive tjenester Trinn 3: Individuelt tilpasset kommunikasjon Tjenester som tilbyr brukerne å legge inn og hente ut informasjon, tilrettelagt for den enkelte bruker. Tjenesten er knyttet til interne IT-systemer i etaten (vertikal integrasjon). Trinn 4: Interaksjon og samhandling Tjenester som krever organisatorisk og teknisk samhandling mellom flere etater eller virksomheter (horisontal integrasjon). Tjenesten kan eks. hente data/deltjenester fra andre virksomheter, og presentere dette som èn tjeneste. Nytteverdi (ekstern og intern) 100 % 75 % 40 % 5%
    • 7. Manglende koordinering og en haug utfordringer <ul><li>Norge ligger langt fremme internasjonalt </li></ul><ul><li>431 kommuner og 341 statlige etater tar selvstendige IT-beslutninger </li></ul><ul><li>Stor kompleksitet og fragmentert tjenestetilbud </li></ul><ul><li>Stort mangfold av enkle elektroniske tjenester </li></ul>
    • 8. Endring må forankres på topp <ul><li>Endring krever ledelsesforankring, god bestillerkompetansen og innkjøpsbevisstheten </li></ul><ul><li>Nødvendig endring i offentlig sektor krever også opprydding ”backoffice”, åpne standarder og gjenbruksløsninger som sikrer en sømløs offentlig sektor – nasjonalt og lokalt. </li></ul><ul><li>Ledere i offentlig sektor må forpliktes og måles på IKT-investeringer og gjenbruk. </li></ul><ul><li>Investeringer i IKT-sikkerhet må økes og det må være krav om sikkerhet som kriterium i offentlige anbud og innkjøp. </li></ul>
    • 9. http://youtube.com/watch?v=pQHX-SjgQvQ Ikke bare for IKT-avdelinga
    • 10. De opplagte standarder... <ul><li>De helt naturlige standardene kommer av samordningsbehov, koordinerende grep og en naturlig utvikling </li></ul><ul><ul><li>Veinettet </li></ul></ul><ul><ul><li>Jernbanenettet </li></ul></ul><ul><ul><li>Elnettet </li></ul></ul>
    • 11. Tenk om... <ul><li>Jeg ikke kunne bruke minibankkortet overalt... </li></ul><ul><li>Jeg bare kunne fylle bensin på Esso med min Peugot... </li></ul><ul><li>Jeg ikke kunne ringe hjem fra utlandet... </li></ul><ul><li>Jeg ikke kunne bruke adapter i England... </li></ul>
    • 12. Nødvendig utvikling... <ul><li>«Hei, du har nå kommet til en automatisk svarer i </li></ul><ul><li>offentlig sektor. Vi registrerer at du ringer fra en </li></ul><ul><li>Nokia. Her i offentlig sektor mottar vi kun </li></ul><ul><li>henvendelser via Sony Ericsson. Du bør snarest </li></ul><ul><li>kjøpe en ny telefon, låne av en venn som eier en </li></ul><ul><li>Sony Ericsson eller la være å bruke offentlig </li></ul><ul><li>sektor. Valget er ditt! Velger du riktig vil vi love </li></ul><ul><li>deg et godt offentlig tjenestetilbud med fantastisk </li></ul><ul><li>service...Lykke til. Piip...» </li></ul>
    • 13. Hva er en åpen standard? <ul><li>Åpne standarder er spesifikasjoner på hvordan et format er oppbygd som er fritt tilgjengelig. </li></ul><ul><li>Fordelen med åpne standarder er at informasjon kan utveksles med andre programmer. På denne måten sikrer man konkurranse ved at brukerne ikke blir låst til en bestemt programvare eller en bestemt leverandør. </li></ul><ul><li>Wikipedia </li></ul>
    • 14. EU-definisjon <ul><li>Standarden er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon, og det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av beslutningsprosesser som er åpne for alle interesserte parter (ofte konsensusdrevet) </li></ul><ul><li>Standarden er publisert og dokumentasjonen er tilgjengelig, enten gratis eller til en ubetydelig avgift. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift. </li></ul><ul><li>Den intellektuelle rettighet knyttet til standarden (f,eks. Patenter) er gjort ugjenkallelig tilgjengelig uten royality. </li></ul><ul><li>Det er ingen forbehold om gjenbruk av standarden. </li></ul>
    • 15. KS-definisjon <ul><li>En 100% dokumentert og fritt tilgjengelig spesifikasjon, utgitt og vedlikeholdt av en internasjonal standardiserignsorganisasjon/ konsortium. </li></ul><ul><li>IKT og ledelse, Kommuneforlaget 2005 </li></ul>
    • 16. To hovedtyper standarder <ul><li>Komitéstandarder </li></ul><ul><ul><li>Konsortieskapte standarder vedtatt i internasjonale komiteer </li></ul></ul><ul><li>DeFacto-standarder </li></ul><ul><ul><li>Industristandarder som har utviklet seg over tid </li></ul></ul>
    • 17. Flere ulike grupperinger <ul><li>Tekniske standarder for utveksling av data mellom ulike systemer. </li></ul><ul><li>Semantiske standarder som sikrer at alle tolker data på samme måte. </li></ul><ul><li>Organisatoriske og prosessuelle standarder som sikrer samhandling og klare ansvarsforhold. </li></ul>
    • 18. Ikke enten eller... <ul><li>Inngående åpne standarder som sikrer at offentlige løsninger kan gjenbrukes og samsnakke. </li></ul><ul><li>Utgående åpne standarder som sikrer at innhold kan benyttes på ulike løsninger. </li></ul><ul><li>Tverrgående åpne standarder som sikrer at innhold for en sektor kan nyttes også innen andre segmenter. </li></ul>
    • 19. Muliggjør sømløs integrasjon av innholds- og systemløsninger ved import og eksport av læreplaner som bygger på ISO-standarden Emnekart
    • 20. Åpne semantiske standarder
    • 21. Manglende standardisering på systemer
    • 22. Offentlig informasjon på kun ett format
    • 23. Der det ikke fungerer... <ul><li>Lyd- og filmstandardisering følger ikke-harmoniserte standarder </li></ul><ul><ul><li>Industristandardene </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>ITunes </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Windows Mediaplayer </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Komitestandarden </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>MPEG </li></ul></ul></ul>
    • 24. DeFacto versus komité <ul><li>Åpne standarder kan være til hinder for innovasjon. </li></ul><ul><li>Naturlig utvikling og innovasjon i industrien kan ikke alltid vente på den «modne standarden» </li></ul><ul><ul><li>Ofte vil applikasjoner og funksjonalitet i ulike løsninger mangle de åpne standardene. </li></ul></ul><ul><li>Kan «adaptere» være svaret? </li></ul><ul><li>Eller må vi «alltid» starte på scratch? </li></ul>
    • 25. Markedskonkurranse <ul><li>Men åpne standarder vil også kunne fjerne etableringsbarrierer og medvirke til marked med mangfold framfor monopol der flere tjenestetilbydere gjennom «like vekstvilkår» kan skape konkurranse i markedet. </li></ul><ul><li>Åpne standarder vil sikre innovasjon og mangfold, konkurransedynamikk gjennom like vilkår og lave etableringsbarrierer </li></ul><ul><li>Åpne standarder gir investeringsvilje fra flere utviklingsmiljøer, og derigjennom produkter og tjenester med kvalitet </li></ul>
    • 26. Autentisering av brukere <ul><li>FEIDE og eID er PKI-løsninger som gir mulighet for: </li></ul><ul><li>Forenkling og økt brukervennlighet ved at registrerings- passordproblematikken forsvinner </li></ul><ul><li>Bedre sikring av personlige data </li></ul><ul><li>Personaliserte og smarte tjenester </li></ul><ul><li>Differensierte, men inkluderende tjenester </li></ul><ul><li>Web 2.0-baserte innholdstjenester (sosial web og samhandling) </li></ul><ul><li>Enklere lisens- og rettighetshåndtering </li></ul>
    • 27. Samarbeid om standardiseringsarbeid <ul><li>Standardiseringsrådet </li></ul><ul><li>Norsk Standard/Norstella </li></ul><ul><li>NSSL </li></ul><ul><ul><li>IMS-sig </li></ul></ul>
    • 28.  
    • 29.  
    • 30. Døgnåpen forvaltning – prinsipper <ul><li>Elektroniske selvbetjeningsløsninger til innbyggere (MinSide) og næringsliv (Altinn) </li></ul><ul><li>Utvikling av felles IKT-komponenter for offentlig sektor </li></ul><ul><li>Etablering av felles arkitekturprinsipper for offentlig sektor </li></ul>
    • 31. Felles veikart http://youtube.com/watch?v=sbd_1G8Kqjs
    • 32. http://youtube.com/watch?v=dyHWAiG6c-Y Offentlege verksemders eiga IT-system Lokal IKT-arkitektur Adm. system Fag- system Register Elektroniske tenester Registerinformasjon Felles offentlege IKT-komponentar Formidlingssentral Autentisering/eID Arkiv/meldingsboks Skjemamotor Presentasjonslag Etats- og kommuneportalar Norge.no/MiSide Altinn.no Opne standardar / forvaltningsstandardar Informasjonstryggleik Næringsliv Innbyggjar Tenestekatalog Felles registerdata Metadata
    • 33. Forvaltningsstandarder <ul><li>Åpne standarder bidrar til: </li></ul><ul><ul><li>Elektronisk samhandling i og med offentlig sektor </li></ul></ul><ul><ul><li>Reduserte bindinger til enkeltleverandører </li></ul></ul><ul><ul><li>Likebehandling av mottakerne av informasjon og tjenester, uavhengig av teknologivalg hos den enkelte </li></ul></ul><ul><ul><li>Mer åpen konkurranse på IT-markedet </li></ul></ul>
    • 34. Åpen prosess for etablering av forvaltningsstandarder 1. Innspill 2. Utredning 3. Forankring 4. Beslutning 5. Publisering 6. Forvaltning Sekretariat Offentlige og private aktører Idéer, behov, forslag Høring KoeF Fag- miljøer FAD Regjer- ingen Internett Standardiseringsråd Sekretariat
    • 35. Standardiseringsrådet <ul><li>Arbeids- og velferdsetaten (NAV) </li></ul><ul><li>Bergen kommune </li></ul><ul><li>Brønnøysundregistrene </li></ul><ul><li>Justis- og politidepartementet </li></ul><ul><li>KITH </li></ul><ul><li>KS </li></ul><ul><li>Norge.no </li></ul><ul><li>Norstella </li></ul><ul><li>Oslo kommune </li></ul><ul><li>Post- og teletilsynet </li></ul><ul><li>Riksarkivet </li></ul><ul><li>Skattedirektoratet </li></ul><ul><li>Standard Norge </li></ul><ul><li>Statens kartverk </li></ul><ul><li>Statistisk sentralbyrå </li></ul>Rådet ledes av Olaf Østensen, Statens kartverk
    • 36. Eksempler på temaer for arbeidet med standarder <ul><li>Informasjon fra offentlige virksomheter skal være tilgjengelig på åpne dokumentformater </li></ul><ul><li>Elektronisk arkivering på formater som forblir håndterlige i langt tidsperspektiv </li></ul><ul><li>Begrepsstandarder som definerer betydningen av registerinformasjon </li></ul><ul><li>Krav til nettsteder </li></ul>
    • 37. Situationen i Danmark <ul><li>Danmark er pr. 1. januar 2007 opdelt i 98 kommuner, hver med 2-400 forskellige IT-systemer </li></ul><ul><li>Interoperabiliteten mellem systemerne er begrænset </li></ul><ul><li>Åbne standarder er vigtige for at: </li></ul><ul><ul><li>Sikre interoperabilitet i offentlige og private virksomheder </li></ul></ul><ul><ul><li>Fremme genbrug og udveksling af data </li></ul></ul><ul><ul><li>Modvirke lock-in </li></ul></ul>
    • 38. Brug af åbne standarder i Danmark <ul><li>Implementering af lov om brug af åbne standarder i det offentlige Danmark pr. januar 2008 </li></ul><ul><ul><li>Comply or explain – med høj 'overligger' </li></ul></ul><ul><ul><li>Kommunerne åbner op for alternativer til deres lukkede IT-arkitektur – de tager i højere grad ansvaret tilbage </li></ul></ul><ul><ul><li>Regeringen igangsætter pilotprojekter om interoperabilitet </li></ul></ul>
    • 39. ...og så kom de åbne standarder <ul><li>I juni 2006 besluttede et enigt Folketing, at alle offentlige myndigheder skal benytte åbne standarder efter 'følg eller forklar'-modellen pr. 1. januar 2008. </li></ul><ul><li>Nyindkøb </li></ul><ul><li>Udgiftsneutralt (tidshorisont?) </li></ul><ul><li>Undtagelser skal begrundes </li></ul>
    • 40. <ul><li>“ Offentlige myndigheder bør tage ansvaret for, at egne it-systemer fungerer i et gensidigt samspil. Dette ansvar bør ikke overlades til leverandørerne af it-systemerne” </li></ul><ul><li>“ Konkurrence fremmer nytænkning og kan på langt sigt give bedre og mere effektive it-løsninger” </li></ul><ul><li>...”Åbne standarder skal </li></ul><ul><li>fremme konkurrencen på det danske softwaremarked </li></ul><ul><li>fremme sammenhængen (interoperabilitet) mellem it-systemer på tværs af den offentlige sektor” </li></ul>
    • 41. What's in it for me... <ul><li>Åpne standarder vil gi den gode arbeids- og bruksopplevelsen. </li></ul><ul><li>Sikre felles språk for samhandling mellom systemer og innhold i ulike sektorer. </li></ul><ul><li>Sikre eiendomsrett til egne data også for ettertid. </li></ul><ul><li>Sikre gjenbruksløsninger og sømløshet. </li></ul>
    • 42. Forbrukertilpassing for de som er litt mindre enn middels interesserte og bare skal ha noe som funker...
    • 43. IKT-Norge ønsker og støtter opprettelse av norsk språkbank
    • 44. Det er grønt lys... <ul><li>Stille krav om åpne standarder ved nyanskaffelser </li></ul><ul><li>Universell utforming må også inngå </li></ul><ul><li>Sikre inngående, utgående og tverrgående standardisering </li></ul><ul><li>Interoperabile løsninger vil sikre gode brukeropplevelser </li></ul><ul><ul><li>En offentlig sektor </li></ul></ul><ul><ul><li>Sømløs backoffice </li></ul></ul>

    ×