Sosiale medier oal151
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Sosiale medier oal151

on

  • 731 views

En funderingstrigger om noen sentrale fokusområder for sosiale medier

En funderingstrigger om noen sentrale fokusområder for sosiale medier

Statistics

Views

Total Views
731
Views on SlideShare
360
Embed Views
371

Actions

Likes
0
Downloads
1
Comments
0

1 Embed 371

http://oal151.wordpress.com 371

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • {}

Sosiale medier oal151 Sosiale medier oal151 Presentation Transcript

  • Kilde til informasjon, brukermedvirkning, juridiske funderinger og dialog Kilder: Sosiale medier i all offentlighet, NetworkEtiquette.net, Geir Ramnfjell-Dagbladet (2013), og Difis kommunikasjonsblogg
  • * Informasjonsstøtte – innbyggerdialog og tilgjengeliggjøring * Sosiale medier gjør informasjon lettere tilgjengelig, og kan brukes til å gi mer og bedre informasjon fra det offentlige til innbyggerne. * Borgerne kan sees på som samarbeidspartnere i informasjonsvirksomhet – både som produsent av innhold og til hjelp med å spre informasjonen. * Det offentlige må legge til rette for interaktive, sosiale funksjoner, og til å samarbeide med borgerne.
  • * Instrumentell støtte – samarbeid og hjelp * Sosiale medier gir forvaltningen en kanal der den kan be innbyggerne om praktisk hjelp. I pensumboken vår benyttes prosjektet «Gata mi» i Tromsø kommune som eksempel på en tjeneste som konkret understøtter samarbeidsprosesser mellom borgere og kommunen * Brukermedvirkning kan være av stor nytte for forvaltningen. Tenk over på hvilken måte og skriv gjerne ned noen eksempler for deg selv. * Sosiale medier forenkler ting som brukertesting og betaløsninger. View slide
  • * Innovasjonsstøtte – åpenhet og fornying * Sosiale medier gjør det mulig å hente innspill utenfra og forbedre forvaltningens tjenester og produkter. Vår pensumforfatter Brandtzæg gir oppskriften til offentlige etater som vil bli mer innovative: 1) Sats på åpne kommunikasjonsstrategier og slipp informasjonsdata fri, 2) Start en blogg og lytt til innspill, 3) Bruk nettet aktivt og test løsninger allerede på idéstadiet. * Brukermedvirkning handler også om at forvaltningen kan støtte innbyggerrettede tjenester som innbyggerne selv utvikler. View slide
  • * Vurderingsstøtte – tilbakemelding og omdømmebygging * Vurderinger og tilbakemeldinger er viktige ledd i omdømmebygging og utvikling, og sosiale medier kan bli en sentral vurderingsarena for offentlig sektor. Dette handler både om å invitere borgerne til å vurdere og gi innspill, men også om å overvåke samtalen som skjer i sosiale medier uavhengig av om virksomheten deltar eller ikke. * Mange ser for seg at forvaltningen kan ta i bruk sosiale medier til elektroniske høringer for å forenkle tradisjonelle høringsprosesser. * Nettikette – altså god folkeskikk på nett – er viktigere enn noensinne
  • * Pensumboken behandler følgende fokus: * Journalførings- og arkiveringsplikten * Personvern * Ansattes deltagelse som privatpersoner og som fagpersoner Se kap. 5
  • * Finnes der egentlig en dialog i sosiale medier? * Sosiale medier skaper ikke aktiv engasjement, men en tilskuer-effekt: én snakker mens ti andre bare følger med. * I Twitter liker og videresender vi, men går vi i dialog? * Ehrenberg-Bass Institute har analysert Facebook-sidene til 200 av verdens største merkevarer, og funnet at det i gjennomsnitt kun er 1% Facebook-fans som aktivt engasjerer seg med merkevarer på Facebook. * Studier innen sosialpsykologi viser at folk flest vil heller observere enn å delta. I følge 90–9–1 prinsippet eller 1% regel, produserer kun 1% av online brukere innhold. 9% redigerer innholdet (kommenterer og deler) og hele 90% er kun passive konsumenter.
  • * I nitten hundre og pil og bue brukte en del av oss USENET og opplevde at den sosiale interaksjonen mellom debattantene var varierende * Er nettavisenes kommentarfelter relevante for samfunnsdebatten? * Eller er det blitt stedet der kunnskapsløshet, følelser, og utskjelling regjerer? * Eller er dette faktisk en viktig arena for debatt?
  • * Ikke lyv * Ikke vær hatefull * Å dele er å bry seg * Ikke bann * Ikke vær respektløs * Del nøyaktig informasjon * Rett opp feil * Vis vennlighet * Ha respekt for privatliv * Fokuser på moderering
  • * Ikke lyv * Vær ærlig i sosiale medier. Falsk informasjon ødelegger for alle og kan føre til at viktig informasjon blir ignorert
  • * Ikke vær hatefull * Legg ut positive kommentarer, og vær med på å bygge opp selvrespekt, tillit og troverdighet
  • * Å dele er å bry seg * Det er positivt å dele informasjon. Du viser at du bryr deg, nyttig informasjon er positivt for de du deler med og det er et pluss for nettverket ditt
  • * Ikke bann * Banneord benyttes til å fornærme andre og hører ikke hjemme i den alminnelige internettkommunikasjon.
  • * Ikke vær respektløs * Å opptre respektløst overfor andre hindrer sosial interaksjon. Respekt for andre fremelsker sosial interaksjon.
  • * Del nøyaktig informasjon * Informasjon vi finner på Internett kan være feil. Sjekk derfor dine kilder før du deler informasjon med nettverket ditt .
  • * Rett opp feil * Vi gjør alle feil, særlig på sosiale medier. Gode brukere retter opp egen feil når det oppdages
  • * Vis vennlighet * Det er god kutyme å gi vennlige kommentarer, komplimenter og løfte dine meddebattanter positivt. Å være uenig betyr ikke at man samtidig skal være uvennlig. Ta ballen, ikke mannen.
  • * Ha respekt for privatliv * Det er opp til den enkelte hva de/den vil dele online av personlig informasjon.
  • * Fokuser på moderering * Moderer dine egne, og andres, kommentarer i de media du kontrollerer, slik at du ikke videresender og dermed går god for støtende bemerkninger og upassende innhold.
  • * Hvordan benyttes sosiale medier i din institusjon/organisasjon/virksomhet? * Knapt 1 av 10 bedrifter med flere enn 10 ansatte bruker mikroblogtjenester som Twitter. Det viser ferske tall i oversikten "Bruk av IKT i næringslivet 2013" fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). * Sosiale nettverk er mer utbredt. Facebook og Linkedin brukes av 45 % av alle foretak som har flere enn 10 ansatte. * Men bare 12 % i det private næringsliv benytter Youtube, Flickr, Picasa og Slideshare. Kilde: TU, sept.2013 * Tenk over hvordan DU, dersom du fikk bestemme, ville at sosiale medier burde benyttes i din virksomhet, og hvilke sosiale medier……