• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
BK2011 Ny vassdragskunnskap basert på tørre data
 

BK2011 Ny vassdragskunnskap basert på tørre data

on

  • 731 views

 

Statistics

Views

Total Views
731
Views on SlideShare
731
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
8
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    BK2011 Ny vassdragskunnskap basert på tørre data BK2011 Ny vassdragskunnskap basert på tørre data Presentation Transcript

    • Ny vassdragskunnskap basert på tørre data. Lavvannsprosjektet ga verden mer enn kun et GIS-verktøy. Astrid Voksø, NVE
    • Innhold■ Hva er lavvannskart?■ Tilrettelegging av grunnlagsdata ■ Elvenett ■ Elveruter ■ Flow accumulation grid ■ Flow accumulation grid vektet med avrenningsgrid■ Statistikk fra - ■ landsdekkende flow accumulasjons grid ■ elvenett og elverute■ Eksempel på beregning av vannføring og regulert vannføring i et vassdrag■ Demo av lavvannskartapplikasjonen 2 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Bakgrunn for lavvannskartet LavvannsindeksProsjekt for å lageet kart medlavvannsindekserfor Norge 3 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Lavvannskart for Norge Bakgrunn ■ Behov for finne ut hvor lite vann det kan bli i et punkt i elver ■ Brukes i avgjørelser i vannressursforvaltningen • Konsesjonsbehandling av små kraftverk • Vannforsyning o.l ■ Lavvannsindeks er ulike vannføringer som sier noe om hvor lite vann som kan renne forbi punktet Normal vannføring Lav vannføring 4 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Lavvannskart for Norge - metode■ Definert regresjonsligninger for homogene regioner■ Etablert en relasjon mellom lavvannsindekser og noen nedbørfelt karakteristika ■ Engeland et al. 2006■ GIS analyser brukes til å definere alle geografiske og meteorologiske parametre■ Det er utviklet en brukerstyrt applikasjon som til ethvert punkt i elva gir lavvannsverdier for vassføringen i punktet 5 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Datagrunnlag, terreng■ For å kunne generere oppstrøm nedbørfelt for et punkt i elva – trenger man ■ Landsdekkende flow direction og flow accumulation grid • Utviklet ved kontroll og oppdatering av retning på alle elver i elvenettet • Lage hydrologisk DTEM der elvenettet er brukt og brent ned i terrenget■ For å beregne vannføring i elver trenger man i tillegg et avrennigsgrid ■ NVEs grid fra 2002 har midlere avrenning i perioden 1961-90 i celler på 1* 1 km ■ Genereres ved å gi inn avrenningsgrid som en vekt når flow accumulerings grid genereres fra flow direction grid 6 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Datagrunnlag elveløp■ For å beregne elvegradient automatisk fra et punkt og oppstrøm til topp ■ Trenger ruter av alle elver og sideelver ■ Alle ruter i et vassdrag har identifikasjon etter utløpspunktet ■ Topp-punktet av alle ruter er gitt samme identifikasjon og tilordnet høydeverdi fra DTEM 7 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 8Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Ny vassdragskunnskap■ Landsdekkende datasett som dette kan bl.a. brukes til - ■ Statistikk, skal vise eksempler ■ Finne areal av nedbørfelt til elver og innsjøer ■ Ny vannføringsdata om alle elver ■ Helning og skredfare ■ Osv Statistikk basert på BETA versjon av datasettene 9 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 10Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 11Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • LAND Elvenett i Km Midtlinje Innsjø Elver Norge 489995 75811 414184 Finland 9809 Sverige 7502 898 6604 Pasvikelva og noen grensevassdrag, er ikke med i statistikken. Vi mangler data fra Finland. Finlands andel er derfor for liten. 12Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Fylke rangert etter total elvelengder Lengde Fylke Km Landareal Elvtetthet Oslo 756 481 1.57 Vestfold 2815 4124 0.68 Østfold 4941 5079 0.97 Akershus 7718 5086 1.52 Vest-Agder 14760 11132 1.33 Rogaland 15990 16630 0.96 Aust-Agder 16854 11925 1.41 Møre og Romsdal 20555 26385 0.78 Buskerud 23692 15081 1.57 Telemark 25788 16199 1.59 Sogn og Fjordane 27123 27242 1.00 Hordaland 28947 22811 1.27 Oppland 32146 25226 1.27 Sør-Trøndelag 32399 28982 1.12 Hedmark 33405 27403 1.22 Troms 34935 41131 0.85 Nord-Trøndelag 47017 29682 1.58 13 Finnmark 57251 74558 0.77 Nordland 63529 80951 0.78Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Fylke rangert etter elvetetthet Lengde Landarea Fylke Km l Elvtetthet Vestfold 2815 4124 0.682589719 Finnmark 57251 74558 0.767871992 Møre og Romsdal 20555 26385 0.779041122 Nordland 63529 80951 0.784783387 Troms 34935 41131 0.849359364 Rogaland 15990 16630 0.961515334 Østfold 4941 5079 0.972829297 Sogn og Fjordane 27123 27242 0.995631745 Sør-Trøndelag 32399 28982 1.117900766 Hedmark 33405 27403 1.219027114 Hordaland 28947 22811 1.26899303 Oppland 32146 25226 1.274320146 Vest-Agder 14760 11132 1.325907294 Aust-Agder 16854 11925 1.413333333 Akershus 7718 5086 1.517499017 Buskerud 23692 15081 1.570983357 Oslo 756 481 1.571725572 14 Nord-Trøndelag 47017 29682 1.584023988 Telemark 25788 16199 1.59195012Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Statistikk pr. kommune KommNavn LengdeKm ArealKomm ElvTetthet Værøy 3 18 0.17 Utsira 4 6 0.67 Fedje 4 9 0.44 Hvaler 6 90 0.07 Randaberg 6 25 0.24 Giske 7 40 0.18 Stavanger 12 72 0.17 Tjøme 15 39 0.38 Sandøy 16 20 0.80 Kommuner etter Herøy 16 65 0.24 minst og lengst KommNavn LengdeKm ArealKomm ElvTetthet sum elvelengder Karasjok 4853 5470 0.89 Hattfjelldal 5099 2682 1.90 Alta 5219 3856 1.35 Snåsa 5455 2342 2.33 Målselv 5488 3322 1.65 Statistikken inneholder Vinje 6516 3116 2.09 også midtlinje i innsjøer Lierne 6632 2960 2.24 15 Porsanger 6767 4887 1.38 Gjennomsnitt er 1148 km Rana 8718 4457 1.96 Norges vassdrags- og energidirektorat Kautokeino 10782 9727 1.11 07.02.2011
    • Statistikk pr. kommune KommNavn Hvaler LengdeKm 6 ArealKomm 90 ElvTetthet 0.07 Værøy 3 18 0.17 Stavanger 12 72 0.17 Giske 7 40 0.18 Randaberg 6 25 0.24 Herøy 16 65 0.25 Ørland 28 74 0.38 Tjøme 15 39 0.38 Sola 28 70 0.40 Fedje 4 9 0.44 Kommuner etter minst og størst elvetetthet KommNavn LengdeKm ArealKomm ElvTetthet Grong 2676 1136 2.36 Namsskogan 3352 1416 2.37 Odda 3845 1623 2.37 Sirdal 3720 1562 2.38 Røyrvik 3809 1584 2.40 Kautokeino er nr 89 Samnanger 656 271 2.42 Overhalla 1790 729 2.46 16 Gj.snitt er 1.42 Verdal 3892 1547 2.52 Granvin 597 213 2.80 Norges vassdrags- og energidirektorat 1554 Marnardal 397 07.02.2011 3.91
    • Norges 10 lengste elver Antall utløp totalt: 27967 Antall elveruter: 525974 Lengde Midtlinje RUTEID Km Innsjø ElveNavn Bare elv 002-37-1 616 72 GLOMMAVASSDRAGET 544 234-77-1 389 28 TANA 361 015-3-1 372 116 NUMEDALSLÅGEN 256 002-37-2 349 122 VORMA-LÅGEN 227 012-12-1 308 125 DRAMMENSVASSDRAGET 183 016-2-1 270 164 SKIENSVASSDRAGET 106 012-12-298 257 110 HALLINGDALSVASSDRAGET 147 311-2-1 251 113 TRYSILELVA 138 021-12-1 247 98 OTRA 149 212-47-1 240 82 ALTAVASSDRAGET 158 17Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 10 norske elver med flest sideelver Antall Sum RuteUtlop utløp elvelengde Elvenavn 002-37 34467 52782 GLOMMAVASSDRAGET 012-12 18312 25784 DRAMMENSVASSDRAGET 016-2 16087 18837 SKIENSVASSDRAGET 139-15 15159 14764 NAMSEN 234-77 12699 17595 TANA 196-73 8199 9442 MÅLSELV 151-58 7771 7961 VEFSNA 021-12 7084 7499 OTRA 156-79 6944 7208 RØSSÅGA 122-34 6832 7516 GAULA 18Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 10 norske elver med størst total elvelengde Antall Sum RuteUtlop utløp elvelengde Elvenavn 002-37 34467 52782 GLOMMAVASSDRAGET 012-12 18312 25784 DRAMMENSVASSDRAGET 016-2 16087 18837 SKIENSVASSDRAGET 234-77 12699 17595 TANA 139-15 15159 14764 NAMSEN 196-73 8199 9442 MÅLSELV 015-3 6245 8704 NUMEDALSLÅGEN 212-47 4890 8642 ALTAVASSDRAGET 151-58 7771 7961 VEFSNA 122-34 6832 7516 GAULA 19Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 20Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 21Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 22Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 23Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 24Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Vannføring i Glomma inndelt i 9 klasser 25Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Lavvannsverktøyet 28Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 29Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 30Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 31Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 32Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 33Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 34Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 35Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 36Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 37Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 38Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 39Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 40Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 41Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 42Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • 43Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Lavvannsverktøyet 44Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011
    • Sjekk nedbørfelt Nok vann & fallhøyde? og avrenning GIS-analyse opp alle bekkerForutsetninger:•Alle strekninger med fall ned til 1:25•Aktuelle fallhøyder (H) er 10 m - 600 m.•Turbinens slukeevne (Q) valgt til 1,5 x Qmidl*•Installert effekt N = 8,0 x Q x H•Installert effekt 50 kW-5000 kW.•Produksjonen: 70 % av vannet kan utnyttes•Prod. = 8,0 x (Volum pr år) x 0,7 x H x / 3600 45 Norges vassdrags- og energidirektorat 07.02.2011