GIS-analyser i arealplanlegging - Esri norsk BK 2014

597 views
373 views

Published on

Aust-Agder fylkeskommune er i gang med å etablere et prosjekt som har som mål å finne fram til objektive kriterier for vurdering av arealegnethet på bakgrunn av terrengmodeller og andre temadata.

Målet er å etablere et analysegrunnlag til støtte for arealbeslutninger i kommuner og hos fylkeskommunen.

Published in: Technology, Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
597
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
10
Actions
Shares
0
Downloads
11
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

GIS-analyser i arealplanlegging - Esri norsk BK 2014

  1. 1. Geografiske analyser - og Planlegging v/Gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Oslo, 6.2.14 1
  2. 2. Min bakgrunn • • • • • • GIS ved høyskolen i Telemark (naturforvalter i bunn) Fylkesmannen i Aust-Agder 00-02, 03-09 GIS-koordinator, Aust-Agder FK 02-03 Kommuneplanlegger, Lillesand kommune 09-10 Kommunalsjef teknisk, Lillesand kommune 10-13 Aust-Agder fylkeskommune 13 – 2
  3. 3. Hvorfor GIS i planlegging: • Bedre beslutningsgrunnlag • Analytisk tilnærming til arealrelaterte spørsmål • Etterprøvbart og transparent • Formidling gjennom visualisering 3
  4. 4. Fylkeskommunens ambisjon • Forebyggende fremfor behandlende: Bidra til gode løsninger ved å være på banen før kortene er lagt (eller kartet er tegnet) • Utarbeide og tilby analysegrunnlag til kommunene for deres planlegging. • Veilederoppdraget etter pbl 4
  5. 5. • Målene i vår regionplan for Agder kan ikke nås hvis ikke mål, strategier og arealbruk implementeres av kommunene 5
  6. 6. Kommunene må planlegge for alle hensyn: Terrengmessig egnethet? Natur? Boligområde Kollektiv? Naboskap? 6
  7. 7. Eksempler på analysegrunnlag På bakgrunn av terrengmodell: • Egnethet (solforhold, risiki etc.) På bakgrunn av nettverksanalyse • Nærhet (reiseavstander, sentralitet osv) På bakgrunn av tetthetsanalyse • Utbyggingsstrukturer (næring, bolig - klynger) 7
  8. 8. ”Bruksmatrise” terrengmodell Direkte bruk Avledet Tema/analyser Visualisering / 3D Skred / ras Helningsgrad Strandsone Solforhold Bokvalitet BM Høydefordeling Kvikkleire Friluftsliv Helningsretning ROS og Egnethet Naturmangfold ROS Havnivå/ flo 8
  9. 9. Etablering og bruk av terrengmodeller Formål: • Visualisering • Analyse Datagrunnlag: • N50, FKB, laser (ulike formål) 9
  10. 10. Ulike formater TIN (triangulated irregular network) • Informasjon i høydeinput beholdes som hjørner i trekanter GRID • Punktsverm med fast avstand mellom hvert punkt • DTM som raster, der celleverdien er gitt etter interpolasjon av verdiene i høydegrunnlaget 10
  11. 11. Etablering av terrengmodell 11
  12. 12. Havnivå Høydefordeling Terrengmodell Helningsgrad (prosent eller grader) Helningsretning
  13. 13. Analyse havnivåstigning / springflo Fv 401 v/Vestre Vallesverd 13
  14. 14. Aktsomhetskart steinsprang/ras 14
  15. 15. Aktsomhetskart kvikkleire Rv 420 v/Sangereid Analyse mot Løsmassekart og AR5 (DMK) 15
  16. 16. Aktsomhetskart kvikkleire Status Nasjonal katlegging… 16
  17. 17. Visualisering - planprosesser A0-manuskart med helningsgrad og div, tematisk info. 17
  18. 18. Egnethet/Kvalitet Formål: • Et objektivt analysegrunnlag for vurdering av: • • • • Et områdes egnethet for ulike typer bebyggelse belyse aktuelt inngrepsbehov Bokvalitet ved Konsekvensutredning til kommuneplan Mulige kartleggingsprosjekt, for eksempel i forhold til friluftsliv Kvalitetsindikatorer: • Egnethet: Terrenget bør være så flatt som mulig • Solforhold: sørlig er bra, nordlig mindre bra Metoden er under utvikling ☺ 18
  19. 19. Metode: Kombinasjon av avledede raster fra terrengmodell: • Helning og helningsretning • Fra FKB: • Som topografisk grunnlag for terrengmodell er benyttet høydedata og kystkontur. • Verktøy: 3D Analyst – Spatial analyst 19
  20. 20. Helning (slope (grader)) Output Reclass < 10 Float Int 10-20 > 20
  21. 21. 21
  22. 22. Helningsretning (aspect) Output Flat North Northeast East Reclass Flatt Nordlig Østlig Southeast South Sørlig Southwest West Northwest North Vestlig Nordlig
  23. 23. Videre: - De bearbeidede raster konverteres til vektor - Overlay-funksjonen intersect sørger for kombinasjonen - Tabellfunksjoner for å rydde i egenskapene - Vaske bort støy (Både i raster og vektor) - Konverteres evt til SOSI for videre bruk hos andre. 23
  24. 24. 24
  25. 25. Kommunedekkende analysegrunnlag 25
  26. 26. Stedsutvikling - Iveland sentrum Bidrar til målrettet diskusjon: • Politikere • Innbyggere • Grunneiere • Planleggere Egnethetsanalysen er ikke nødvendigvis ja/nei, men gir grunnlag for å stille de riktige spørsmålene. 26
  27. 27. Innspill til kommuneplan som analyseflater Intersect - Summary statistics InnspillID IB09 IB09 IB09 Egnethet Fordeling Optimalt 10 % Ok 25 % Mindre egnet 66 % 27
  28. 28. Bedre planer? Terrengmodell Berggrunn (NGU) Løsmasser (NGU) 28
  29. 29. Kvalitet i strandsonen? Helning Helningsretning kvm <10 Flatt 2293,314534 <10 Sørlig 2783105,498 <10 Vestlig 382750,6495 10-20 Sørlig 2178913,065 10-20 Vestlig 470724,9748 <10 Østlig 482864,8869 <10 Nordlig 2265604,267 10-20 Østlig 549872,6133 10-20 Nordlig 1831301,595 >20 Sørlig 2193300,03 >20 Vestlig 581308,711 >20 Østlig 537323,8727 >20 Nordlig 1731935,433 KM2 0,0 2,8 0,4 2,2 0,5 0,5 2,3 0,5 1,8 2,2 0,6 0,5 1,7 % 0,0 17,4 2,4 19,8 13,6 2,9 3,0 14,2 33,8 3,4 11,5 13,7 3,6 3,4 10,8 46,4 Bygningspåvirket Tilgjengelig 0,0 7,5 0,8 11,5 6,0 1,2 1,2 5,6 19,8 4,9 1,4 5,5 1,5 1,3 4,3 27,6 % av fastland ikke bygningspåvirket 19,8 Optimalt 11,5 33,8 OK 19,8 46,4 Mindre egnet 27,6 100,0 58,9 • FKB-bygg: bufret influenssone (50m for beboelse, 25m for alle andre bygg). • I eksempelet ikke klippet mot FKB-vann, myr og dyrka mark fra AR5. 29
  30. 30. Tetthetsanalyser Fra bygningspunkt til tettsted
  31. 31. Innlegging av eksisterende byggeområder Gammel plan Ny plan B1 F1 B2 F3 B3 F2 B4 B5 F4 B6 F5 F6
  32. 32. Bebyggelsesstruktur vist gjennom tetthetsanalyse: Minimum 4 bygg med maks. 100 meter til naboen Gult = Bolig Blått = Fritid
  33. 33. Befolkningsdata 33
  34. 34. 34
  35. 35. 35
  36. 36. Takk for meg 36

×