• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Bruk av laserdata - Esri norsk BK 2014
 

Bruk av laserdata - Esri norsk BK 2014

on

  • 184 views

Skogbruksnæringen i Norge har benyttet laser for å taksere skog i over ti år og fagmiljøet er ledende internasjonalt. En av flere sideeffekter er utvidet bruk av laserdata for operasjonell ...

Skogbruksnæringen i Norge har benyttet laser for å taksere skog i over ti år og fagmiljøet er ledende internasjonalt. En av flere sideeffekter er utvidet bruk av laserdata for operasjonell planlegging. Spesielt nevnes driftsteknisk planlegging av skogsdrifter via terrengmodellering og abstrakter fra DTM. Vintersesongen i skogbruket er kortere og med mindre snø og høyere temperaturer sammenlignet mot tidligere årtier. Dette kan føre til en økning i sporskader og gir utfordringer med praktisk skogsdrift.

Ved hjelp av laserdata, 3D Analyst og Spatial Analyst modelleres grunnvannstand og topografi for å unngå skader samt en mer rasjonell planlegging og gjennomføring av operativ drift.

Statistics

Views

Total Views
184
Views on SlideShare
183
Embed Views
1

Actions

Likes
0
Downloads
3
Comments
0

1 Embed 1

http://geodata.no 1

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Bruk av laserdata - Esri norsk BK 2014 Bruk av laserdata - Esri norsk BK 2014 Presentation Transcript

    • Viken Skog SA Avdeling for Strategisk Planlegging Svein Dypsund Bruk av Laserdata i Skogbruket Oslo, mandag, 10. februar 2014
    • Dagsorden: 1. 2. 3. 4. 5. Generelt Opptak - registrering Mottak, validering og editering Skoglige beregninger i egne verktøy Laserdata derivater, detaljert skoginformasjon
    • Generelt Skogbruk er definitivt en rommelig profesjon, og Z-verdier i tillegg til X og Y er en naturlig videreføring i skogbrukets utnyttelse av GIS. ALS Airborne Laser Scanning / LiDAR Light Detection And Ranging, kjært barn mange navn, i denne presentasjonen benyttes uttrykket laserdata og definert som en punktsky registrert vha fly med et laser-instrument . Profesjonell bruk av laserdata krever ArcInfo, Spatial Analyst og 3D Analyst og med stor fordel ArcMap i 10.1 / 10.2. ESRIs «communities» har levert flere «add-ins» i 2012/-13 (meget bra)! Startpunkter i et prosjekt med laserdata: Spesifiser opptaket Spesifiser leveransen Kontroller leveransen Ved feil/mangler be umiddelbart om ny leveranse
    • Opptak – registrering Opptak og registrering styres i all hovedsak av Geovekst, søk påvirkningsmuligheter om Dere har krav som må oppfylles til Deres bruk – det er godt mulig også i Geovekst! Viken Skog har en egen kravspesifikasjon som svært ofte legges til grunn i Geovekst! Uansett «regime» og mulige partnere så sørg for å melde inn krav / behov før skanning avtales, dagens kravspesifikasjoner er i realiteten bygd opp basert på erfaringer som er gjort igjennom videreforedling i femten år. Følgende innsamlingsparametere gjelder generelt: Punkttetthet: 0.5 til 1.0 punkt pr. m2 utenom overlappsområder Punktfordeling: Så nær kvadratisk fordeling (dx  dy) som mulig Flyhøyde over stripevis midlere terrenghøyde: min. 1100 m, maks. 2000 m Skannevinkel:  16º etter prosessering Stripeoverlapp: Gjennomsnittlig 20 %, men ingen områder under 5 % Tverrstriper: En i hver ende, ev. avhengig av arrondering
    • Opptak – registrering forts. For framstilling av endelige høydemodeller gjelder generelt: • Første og siste pulsretur skal benyttes. Hvis det bare er registrert én retur, skal den fungere som både første- og sisteretur • Alle innsamlede data (inkl. overlappsoner og tverrstriper) skal benyttes • Åpenbart grove feil skal fjernes • Kontroll og ev. justering av data vha. kontrollpunkt skal utføres • Homogenisering/forbedring av data vha. stripeutjevning og tverrstriper skal utføres Data om skogens tetthet og høyde over terreng er det viktigste i skogsammenheng. Klassifisering/filtrering skal derfor utføres slik at terrenghøyder (spesielt i skogbunnen) og trehøyder blir så nøyaktige og fullstendige som mulig.
    • Mottak, validering og editering For effektiv bruk; la data-produsentene med sine profesjonelle verktøy utføre editering, feilretting og «pussing» av data før leveransen skjer! Ref.: kravspesifikasjon leveranse. Minimums klassifisering: bakketreff (DTM), topptreff (DSM) og «resten» Kontroller inndata, filtrer på ekstremverdier, prosjektvis kontroll i tråd med kravspesifikasjon. Lagre alle originaldata strukturert med metadata, vi gjenbruker i dag 5-10 år gamle laserdata! Egne databaser med laserdata, prosjektvis og strukturert lagring klar for gjenbruk i GIS. En felles struktur muliggjør automatisering av nye produkter over flere baser.
    • Skoglige beregninger i egne verktøy • • • • • Utføres i LaSer, egenutviklet programvare «MathLab» Trehøyder, overhøyde og middelhøyde Tetthetsvariabler, treantall pr ha og grunnflate pr ha Volum pr ha, treslagsfordeling Størrelse på trærne, middeldiameter og diameterfordeling Skandinavisk erfaringsbase tilsier bruk av prøveflater i felt for beregning av regresjoner. Regresjoner gir høy presisjon på skogvariablene. Internasjonale miljøer utenom Skandinavia kommer etter (Canada 2013) Nordisk fagmiljø har femten års erfaringsbase! 7
    • Laserdata derivater • • • • • Utfordring: Gi oss informasjon om terrenget Gi oss informasjon om terrengoverflata Skogens romlige fordeling utover bestand? Er det mulig m basveg beregning (som kan brukes)? 8
    • Terreng Stigning klassifisert vha DTM/laserdata
    • Informasjon om terrenget
    • Informasjon om terrenget Flow accumulation Compound topographic index Topographic Wetness Idex Wet Area Mapping ”kjært barn – mange navn”
    • Informasjon om terrenget – hva må til? 1. FC Ground Multipoint 2. Terrain dataset 3. Terrain to Raster 1. Multipoint genial lagring 2. Terrain, filtrer m Z-verdi 3. PITs PEAKs FILL Terrain, overlegent «point to raster», kan modifiseres og oppdateres bla m breaklines! Bygg Terrain med en testet Z-verdi (0,3/0,5 m) OG Natural Neighbours (ikke lineært) Kriging for interpolering til terreng, krever mye datakraft og kompetanse på statistikk, «flater ut» terrenget, ikke alltid like god på breaklines, trippelpluss for svært detaljerte Terrengoverflater!! 12
    • Bruk laserdata – unngå kjøreskader 13
    • Unngå skader – hva må til? • • • • • • «DTM» Stigning Grid 3x3 Grid 4x4 Modelbuilder Wet Area Map model – – – – – – – WAP FILL!!! Flow Direction Flow Accumulation Stream to feature WAP Sunn praktisk bruk! PS! Tilsvarende modellering er utført i Sverige av Skogforsk mfl. og er svært godt mottatt blant entreprenører som hogger/kjører! 14
    • Romlig fordeling utover bestand Ortofoto Overstandere Tetthetsindeks, skogfaglig regelsett som kjøres i GIS vha modelbuilder, og leverer ferdig kartlag som viser hvor det er behov for tiltak innen et bestand Tetthetsindeks (ungskogpleie) Høyde
    • Basveg - terrengtransport 16
    • Basveg – Hva må til?
    • 1. 2. 3. 4. Helling mm Hellingsretning ASCII tabell «No go areas» 1. 2. 3. 4. Cost surface «Aspect» Kobles til Aspect Kan ikke krysses «No go areas»: myr, vann, nøkkelbiotoper osv. 18
    • Løst utfordringen: • Utfordring: • Gi oss informasjon om terrenget JA • Gi oss informasjon om terrengoverflata Kun delvis • Skogens romlige fordeling utover bestand? JA • Er det mulig m basveg beregning JA Løst med laserdata/terrain/raster og i all hovedsak Spatial Analyst! (10.1/10.2 stor forbedring vs lagring) Terrengoverflate indeks gjenstår! 19
    • Spørsmål og svar
    • Takk for oppmerksomheten Kontaktinformasjon: Viken Skog SA Svein Dypsund Tlf 900 25 141 E-post sd@viken.skog.no