• Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
891
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
1
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Antall personer på 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190 000 i år 2000 til nesten 320 000 i 2030 og over 500 000 i 2050 (Stortingsmelding 2006: 49).
  • 2. For å dekke behovet for pleiepersonell i fremtiden trenger vi også flere menn i pleie- og omsorgsyrkene.
  • 3. Andre argumenter for flere menn • Bedre arbeidsmiljø med bedre kjønnsbalanse • Innovasjon og fleksibilitet
  • 4. Likestilling • Kjønnsbalanse en verdi i seg selv
  • 5. • Flere mannlige pleiere vil utfordre den tradisjonelle stereotypien at dette er ”bare for kvinner”, og gjøre det letter for andre menn å velge pleie- og omsorg som utdannings- og yrkesvei.
  • 6. • Brukerne av pleie- og omsorgstjenestene har rett til å ha både mannlige og kvinnelige pleiere.
  • 7. Mannsandelen går ned! • Fra 2006 til 2008 gikk antallet mannlige søkere som hadde sykepleiestudiet som sitt primære studieønske, ned med ca 30 prosent. • Kvinner: Ned med ca 8 prosent.
  • 8. MIO-prosjektet ”Menn i omsorgsyrker” • Hvorfor er det så få menn i pleie- og omsorgsyrkene? • Hva kan få flere menn til å begynne i yrkene? • Hva kan få flere menn til å bli i yrkene?
  • 9. Delprosjekt 1 • Hva tenker skoleelever om pleie- og omsorgsyrkene? • Egen motivasjon i forhold til disse yrkene? • Metode: Kvalitativ analyse av skoleoppgaver
  • 10. Delprosjekt 2 • Intervjuer med mannlige sykepleiestudenter ved HiT • Deres vei frem til utdanningen • Tanker om fremtidig yrkeskarriere
  • 11. Delprosjekt 3 • Studie av en somatisk avdeling (Solkollen) • Andelen mannlige ansatte ble økt til ca 25 prosent. • Hvordan påvirket dette avdelingen? • Hvordan påvirket det mennenes trivsel og motivasjon? • Metode: Intervjuer og observasjon
  • 12. Elevprosjektet
  • 13. • Bortsett fra de svært få mannlige elevene på Helse- og sosiallinja, ønsker ingen av guttene å jobbe med pleie og omsorg. • De svarer i beste fall ”tja”.
  • 14. • Det er en jobb jeg ikke ville hatt alt for mye imot og ha, men det frister ikke veldig mye. (Gutt, 10-klasse) • Jeg vet ikke helt om jeg ville hatt en sånn jobb, men det er ikke det verste jeg kunne gjort heller. (Gutt, 10-klasse)
  • 15. Hva er grunnen til guttenes manglende interesse?
  • 16. Kjedelig • Jeg har ikke tålmodighet nok til en sånn jobb. (Gutt, 10-klasse)
  • 17. • Jeg tror en sånn jobb hadde vært MAX kjedelig. Vaske, rydde hos gamlinger, det hadde jo vært som å rydde ditt eget rom. Hver dag, hele uken, og samtidig sitte barnevakt. (Gutt, 10-klasse)
  • 18. Vemmelse • Jeg liker ikke å ta på gamle folk. (Gutt, 10- klasse) • Sykehus og syke mennesker generelt gjør meg utrolig ukomfortabel. (Gutt, 10-klasse) • Nå skal jeg vekke alle gamlingene og etterpå kle på dem, det er ikke akkurat et vakkert syn. (Gutt, 10-klasse)
  • 19. En jobb for ”tapere” • Jeg skal bli noe bedre enn en sykepleier, hushjelp eller noe sånt tull. (Gutt, 10- klasse) • Nei, tror jeg har potensialet til å gjøre det bedre en som så. Dersom jeg ikke hadde hatt det, hadde det vært et godt alternativ. (Gutt, Idrettslinje)
  • 20. ”Damearbeid” • Jeg ser for meg at det er damearbeid å pleie syke og gamle. Jeg ser ikke for meg en normal gutt som velger et slikt yrke. (Gutt, Allmenn) • Det er jo ikke rart at folk tror det er nesten bare damer [som er sykepleiere]. Utenfor Sykepleierforbundets hus er det bare plakater av damer i sykepleierdrakt. Så det er kanskje noe å tenke på… (Gutt, 10- klasse)
  • 21. Hva med jentene?
  • 22. Noen få av jentene er positive • Jeg tror det å være sykepleier kunne ha vært kjempemoro og det er et yrke jeg har tenkt kunne passet til meg. (Jente, 10- klasse) • Dette yrket hadde nok vært noe jeg virkelig hadde trives med. (Jente, 10- klasse)
  • 23. Flertallet av jentene deler guttenes negative holdninger
  • 24. • Stemmer overens med annen ungdomsforskning. • Utdanning og yrke definerer egen identitet. • Man blir det man gjør. • Trend: Søken etter det ”eventyrlige”. • Arbeid skal være spennende, utviklende og gi status.
  • 25. Delprosjekt 2: Sykepleiestudentene • De mannlige studentene er godt voksne. • Gleder seg til å jobbe. • Ser sykepleieutdanningen som en unik mulighet til å få et meningsfylt arbeid.
  • 26. Alder er viktig Hvis noen hadde kommet på det tidspunktet [i tenårene] og sagt at du burde bli sykepleier, hva tror du at du ville sagt da? Nei, da tror jeg hadde ledd av det. Fordi…? Nei det kunne jeg ikke tenke meg på det tidspunktet. (Mannlig sykepleiestudent)
  • 27. Hva har endret seg? • De er mer modne. • De har barn.
  • 28. • De er over etableringsfasen: Lønn ikke lenger så viktig. • De har gått lei av typiske ”mannfolkjobber”.
  • 29. Det [å jobbe med mennesker] er veldig allright, og det er noe som gir litt mer enn å sitte med sveiseklypa, liksom. […] De ti åra jeg jobbet som sveiser … Det var jo aldri det jeg ville bli. (Mannlig sykepleiestudent)
  • 30. • Man bør designe rekrutteringskampanjer som fanger opp disse mennene. • Pleieyrkenes meningsdimensjon er et mulig konkurransefortrinn. • Mest relevant for modne menn med bred erfaringsbakgrunn. • Pleie- og omsorgssektoren må også ha ressurser til å kunne tilby et meningsfullt arbeid.
  • 31. Delprosjekt 3.Solkollen
  • 32. • Åpnet 1. november 2007 • Tre boenheter à 8 beboere • Mål: 50 prosent mannlige ansatte • På det meste var andelen mannlige ansatte oppe i ca. 25 prosent (= 6 menn) + Mannlig nattevakt + En mannlig pleieassistent (NAV) + Mannlige sykepleiestudenter i praksis noen kortere perioder
  • 33. • Målet var å studere hvordan den økte andelen menn påvirket trivsel og arbeidsmiljø og oppgaveløsning….
  • 34. Teorisk utgangspunkt • Sykepleiefagets historiske utvikling • Etableringen av en ny kjønnsorden i Europa fra 1700-tallet og fremover.
  • 35. Arbeidshypotese Sykehjemmet er et ”hjem”. Her finner (modell)makt-strukturer lik dem vi finner i hjemmet.
  • 36. Orden-kaos De kvinnelige pleierne ble sett som representanter for orden og system. ”Den kvinnelige pekefingeren” De mannlige pleierne ble forbundet (mer) med uorden.
  • 37. Mannlig pleier: Generelt så er nok kvinner litt nøyere med vasking, enda jeg føler at jeg gjør det bra. Men vi er nok litt mer skjødesløse. Slenger ting litt her, og litt der. […] La meg si det sånn: Det ser kanskje bedre ut i et klesskap der en kvinnelig ansatt har vært, enn om det skulle vært en mannlig ansatt som skulle gjort det. […] Mens damer er mer praktiske, mer huslige av seg. (Mannlig pleier)
  • 38. Mennene anklages også for å være ”seine”: Kvinnelig pleier: De er seine i stellet. Mmm? […] De blir veldig fort revet med i situasjonen, altså.
  • 39. De må ”lære” …. Kvinnelig pleier: De begynner på bli ordentlig innarbeida i forhold til stell og rutiner og, men det har måttet noen damer inn der og fått noen regler på ting, og system, og ”sånn gjør vi det”.
  • 40. Hva sier mennene?
  • 41. Mannlig pleier: Og det fikk jeg også etter hvert en finger i været på…der oppe… at for å jobbe her, så må du forte deg liksom.
  • 42. Mannlig opposisjon Og det var vel egentlig en irriterende kommentar. For jeg mente selv, at for å gjøre en god jobb, da må jeg gjøre det som kreves, og da bruker jeg lengre tid. (Mannlig pleier)
  • 43. Jeg tenker som så... Hva er det de gamle menneskene skal opp klokka syv for? Hvorfor skal de ikke få lov til å slappe av, hvorfor skal du ikke få lov til å være tilstede... Under et stell. Skjønner du hva jeg mener, at vi ikke skal... fly over de, og så: Ferdig! (Mannlig pleier)
  • 44. Manns- og kvinneoppgaver Ja, jeg er jo blitt henta hvis det er noen tunge løft. Sånn er det jo. (Mannlig pleier)
  • 45. En kvinnelig pleier forteller: På det forrige stedet jeg jobba, hadde vi to menn. Og det var mange tunge pasienter. Og det var særlig en av dem som var sterk. Og det var deilig å være på vakt sammen med ham. (Kvinnelig pleier)
  • 46. Menn holdes fast i en tradisjonell mannsrolle. Også her understrekes det at de er ”noe annet” og kan noe annet enn kvinnene. Men de bidrar også selv:
  • 47. Det er visse ting jeg føler at … Det blir litt for feminint, kan du si, som å sitte og sy merkelapper på klær, og så videre. Det dropper jeg helt. (Mannlig pleier)
  • 48. Andre funn: • Både menn og kvinner trives med bedre kjønnsbalanse. • Kanskje særlig mennene.
  • 49. Rekrutteringen Jeg søkte hit for å få litt flere menn … Du kan bli litt lei av det, og synes det er litt slitsomt også, det bare å ha kvinner rundt seg. […] Jeg er interessert i fisking og reiser mye aleine på fisketur og slapper av. Jeg savner litt av den praten jeg kan ha med mannfolk rundt det.
  • 50. Mannlig sykepleiestudent om tidligere kvinnedominert praksisplass: Det var en superplass. Veldig hyggelig, men det er bare damer der, og det slet jeg litt med. Det er litt sånn matpause, og damene setter i gang, alle prater, og er det noen som hører etter her, liksom. […] Du blir kvalt av all den skravlingen, det blir så intenst noen ganger.
  • 51. • Bedre kjønnsbalanse er i seg selv ikke nok til å få mennene til å bli værende. • Tre mannlige pleiere sluttet på Solkollen etter et halvt år. • Hovedgrunn som oppgis er for høy arbeidsbelastning.
  • 52. • Mulig respons: • ”De egnet seg ikke for slikt arbeid.” • Alternativt: • De representerer en gruppe arbeidstakere som det vil bli stadig flere av. • Som ikke vil finne seg i en arbeidssituasjon preget av så knappe ressurser.
  • 53. • I kampen om fremtidens arbeidskraft vil vinnerne være: • De som kan tilby noe mer enn at hjulene bare så vidt går rundt. • Ressurser til videreutdanning, utvikling og vekst for den enkelte arbeidstaker. • Vil virke attraktivt på både kvinner og menn.
  • 54. • Rekruttering av menn krever i tillegg: • Arbeide for å fjerne bildet av pleie- og omsorg som et rent kvinneyrke. • Sørge for at det alltid er flere menn på en avdeling. • Være åpne for at menn har andre måter å arbeide på som er like gode. • Håndtere eventuelle konflikter som bunner i menns og kvinners ulike ”stil” i arbeidet.