Menneskelig naturlig miljø

1,668
-1

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,668
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Menneskelig naturlig miljø

  1. 1. Autensitet – arkitektur - biophili<br />Del av diskusjon om utvikling av Bærekraftige samfunn<br />Finn oss på facebook<br />
  2. 2. Velkommen<br />Dette er et forsøk på å nå flere miljø som søker dypere kunnskap om arkitektur, design, harmoni, menneskelige opplevelser i kontakt med naturens naturlige energier.<br />Valget er enkelt:<br />- energitappende miljø eller<br />- energigivende miljø.<br />HVA VELGER DU?<br />
  3. 3. Menneskets livskvalitet?<br />kommer i stor grad av kontakt med naturen, og prosesser som er glemt og må utvikles! Bærekraft – er det nye begrepet: http://www.youtube.com/watch?v=ZzSuUn50e_4<br />http://www.youtube.com/watch?v=eEFwaQej_0E<br />http://www.youtube.com/watch?v=B5NiTN0chj0<br />http://www.youtube.com/watch?v=a9I3Q6-ZSTI<br />http://www.youtube.com/watch?v=TxGupv74KPI<br />
  4. 4. Dehumanisering<br />Industrialisering og masseproduksjon er det industrielle verdensbilde. <br />vitenskapelige og teknologiske fremskritt hevet kvaliteten på livet til et helt nytt nivå i forhold til hva menneskeheten måtte akseptere før den industrielle tidsalder.<br />samtidig tap av menneskelige livskvaliteter. <br />de utviklede landene unnlater ikke-kvantifiserbare livskvalitet <br />
  5. 5. Et mekanisk verdensbilde<br />Det maskinelle samfunnet neglisjerer naturen, og løsner mennesket fra biosfæren. <br />Effektivisering har å gjøre med industriell produksjon, men ingenting å gjøre med menneskers velvære direkte. <br />
  6. 6. Se tilbake<br />Samfunnet på 1950-tallet hadde akseptert feil ligningen knytte livskvalitet proporsjonalt med energiforbruket. <br />
  7. 7. Vi er resultat av 16,7 bill. års evolusjon<br />
  8. 8. Status quo<br />en kort periode i vår historie – og mistet kontakt med naturen.<br />nå fremmes sosial realisering gjennom økt energibruk, noe som er katastrofalt, fordi det ikke er bærekraftig. <br />
  9. 9. Ny forskning om livskvalitet<br />som ikke ødelegger våre naturlige omgivelser.<br />Christopher Alexander <br />
  10. 10. Reorientere verdensbildet<br />gjenoppdage den biologiske forbindelsen mellom mennesker og deres sensoriske natur<br />geometriske egenskaper til naturlige og bygde omgivelser utøver en positiv, oppløftende virkning på organismen vår <br />
  11. 11. Menneske og natur<br />Mekanismen avhenger av:<br />Relasjon<br />Opplevelse<br />Sanselighet<br />forbindelsen mellom mennesket og natur. <br />
  12. 12. Kodet geometri<br />effekten krever ikke forbruk av energi:<br />skaffer energiskapende stemning fra bygningen<br />erstatter dagens forbruket av fossil energi <br />Endrer en konsumerende livsstil.<br />
  13. 13. Biophilic design<br />elementer og kvaliteter i det fysiske miljøet som knytter oss til den fysiske, psykologiske og kognitive deler som stammer fra direkte erfaringer med naturen.<br />
  14. 14. forts<br />http://www.youtube.com/watch?v=n7ULeWyBN8w<br />dynamiske naturlig lys, <br />naturlig ventilasjon, <br />tilgang til åpne og / eller flytting vann, <br />hyppige muligheter for spontan interaksjon med naturen, <br />sensoriske forbindelser med naturen, <br />kompleksitet og orden, <br />mystikk, <br />prospekt og tilflukt, <br />fundamentale naturlige former, og <br />lokale naturlige materialer<br />
  15. 15. Forts tre aspekter ved biophilic design:<br />"naturen i verdensrommet",<br />"naturlige analoger”,<br /> ”stedets natur" <br />Video 9:44 min: http://www.youtube.com/watch?v=XhliFtG8WdQ<br />Ref: Garrison Institute's Climate, Buildings and Behavior Symposium, May 2010<br />
  16. 16. Innovasjon og bærekraftighet<br />Nye fagmiljø utvikles, konferanser, og nytt syn på utvikling:<br />Konferanse i Japan om helse: http://www.youtube.com/watch?v=mTOVQ0p4np0<br />TED talks 20 min.: 12 idéer fra naturen: http://www.youtube.com/watch?v=n77BfxnVlyc<br />
  17. 17. Naturen er geniet!<br />et budskap for oppfinnere: <br />20 min: http://www.youtube.com/watch?v=k_GFq12w5WU<br />Når vi løser et design problem, se til naturen først. <br />Der vil du finne inspirert design for å gjøre ting vanntett, aerodynamisk, soldrevne og mer.<br />dusinvis av nye produkter som henter inspirasjon fra naturen med spektakulære resultater.<br />
  18. 18. Å tenke på en ny måte<br />1 min 25 sek: http://www.youtube.com/watch?v=BiMZYdVLqME<br />Ultimate hjemmedesign: http://www.ultimatehomedesign.com/oph/uhd04gb02.pdf<br />
  19. 19. biophilic effekten<br />vitenskapen har oppdaget og demonstrert bygningsmønstre som objektivt påvirker vårt psykologiske og åndelige velvære. <br />Vestlig-inspirert arkitektur mangler slike mønstre og er ikke vitenskapelig troverdig. <br />vi må iscenesette en ny vitenskap<br />
  20. 20. Ny vitenskap: Biophilia<br />beskriver hvordan vi bygger relasjoner til natur<br />Biologen og professor Edward O. Wilson, <br />Om hvorfor det er viktig:<br />http://www.youtube.com/watch?v=xQFRp8Przkc<br />TED prisen 2007 for beste idé (22,36 min):<br />http://www.ted.com/talks/e_o_wilson_on_saving_life_on_earth.html<br />
  21. 21. Nye vitenskapelige miljø:<br />NYTT: optimal urban morfologi med geometriske regler (Alexander, 2001-2005, Krier, 1998; Salingaros, 2005; Salingaros et. al, 2006;. Steil et. al., 2008),<br />tradisjonelle kunnskap (Caniggia & Maffei, 2001; Krier, 1998; Marzot, 2002” er utgått av dato” <br />
  22. 22. Tid for endring<br />minimal intervensjon er mulig <br />for å gjenopprette mislykkede prosjekter.<br />Noen blir riving nødvendig<br />Billigere ombygging av eksisterende bygg (Steil et. al., 2008).<br />
  23. 23. biophilic effekter<br />er godt vitenskapelig dokumentert, <br />raskere bedre helse (healing) <br />mindre bruk av smertestillende medisiner <br />nær kontakt med naturen (Salingaros og Masden, 2008). <br />
  24. 24. Kontakt med dyr<br />Biophilia inkluderer <br />den terapeutiske effekten av kontakt med husdyr<br />Åpent hus på Wilsons Biohilia senter: 11.9.2010: (7,41 min)<br />http://www.youtube.com/watch?v=ek9pEKz1dSY<br />
  25. 25. Ny utvikling<br /><ul><li>Vitenskapelige forklaringer av de biophiliske effekter er fortsatt under utvikling
  26. 26. enighet om at en veldig spesiell geometri bestående av naturlige og levende strukturer utøver en positiv effekt på menneskers velvære. </li></ul>Dokumenterbar matematisk vitenskapelig effekt,<br />At våre sanser gjenkjenner og prosesser spesielle typer konstruksjoner lettere enn andre.<br />
  27. 27. omgivelser<br />grunnleggende i Biophilia er <br />menneskets respons på naturlige omgivelser, <br />omgivelser som inneholder en høy grad av levende materie. <br />
  28. 28. Gjenopprette interne balanse<br />Utvikling av bomiljøer, <br />På en spesielt enkel måte<br />kunstige omgivelser som vi selv bygger.<br />Det opprinnelige menneskelige ønsket om<br /> en hage, <br />en utflukt til naturen for å gjenopprette vår indre likevekt.<br />
  29. 29. informasjonsvitenskap<br />En informasjonsteoretisk tilnærming til faget Biophilia<br />ut av vår utvikling som sanselige vesener<br />Sanselig opplevelse skjer under svært spesielle visuelle miljøer. <br />
  30. 30. Nevrologisk forskning<br />YannickJoye teorien <br />(Joye og Van Den Berg, 2010):<br />Vår helse behandles lettere i et miljø <br />med kompleksiteten som finnes i naturen, <br />enn et miljø som motsier de naturlige strukturer. <br />
  31. 31. Vårt instinkt<br />Vår instinktive evner til å gjenkjenne unaturlige gjenstander gjennom en indre stemme /alarm ligger dypt i vår nevrologiske stystem, og er ansvarlig for vår tilværelse her i dag på grunn av evolusjonær tilpasning gjennom mill. år. <br />Enkelte geometrier som vi oppfatter som "unaturlige" genererer angst og ”alarm”, og dermed dårligere psykologiske og fysiologiske støtte når vi er utsatt for dem for lenge.<br />
  32. 32. Vår livskvalitet<br />en viktig del av menneskets fysiologiske og psykologiske velvære knyttes direkte til biophilic virkninger fra miljøet. <br />
  33. 33. Nærhet til naturen<br />livskvalitet avhenger av tilstedeværelsen av disse helt spesielle matematiske egenskaper.<br />Biophilia krever nærhet til naturlige former, der det naturlige miljøet blir en prioritet som er ulik fra bevaring av naturen.<br />
  34. 34. Miljøvern kontra biophili<br />Vestlige naturvernere hevder at<br /> å redde miljøet er nødvendig for å opprettholde biologisk mangfold, som er en eksplisitt ( nytte for den ytre biosfæren) og en implisitt indre fordel for menneskeheten. <br />Biophiliargumenterter med at<br /> naturen har umiddelbare fordeler for helsen vår, slik at du lagrer den gir ikke en implisitt, men en eksplisitt nytte for menneskeheten.<br />En motsetning for å øke nærhet og sanselighet til den natur vi alle er avhengige av.<br />
  35. 35. Hva er Biophilia?<br />Menneskets evolusjon har foregått gjennom flere millioner år<br /> Darwins teorier fra epoken med en felles ape stamfar, til menneske som likevel hadde alle våre sanseapparat<br />bestemmer vi hvordan vi samhandler med omgivelsene våre. <br />Darwins 200 års jubileum: video: 62 min:<br />Are we still evolving? http://fora.tv/2009/03/26/Professor_Christopher_Dye_Are_Humans_Still_Evolving<br />Eller guinnes 51 sek: http://www.metacafe.com/watch/1561243/human_evolution/<br />
  36. 36. Gjenoppdage naturenÅ leve i naturen <br />Vi er predisponert for å behandle fraktal informasjon, farge, og å tolke romlige opplevelser på en svært presis måte for å garantere vår overlevelse. <br />fraktale figurer er geometriske objekter som er like ujevne og irregulære som en sirkel er glatt og velformet<br />
  37. 37. Våre kulturelle fotavtrykk<br />Vår kulturelle verdensforståelse har opp gjennom tidene bestemte hvordan vi skulle konstruere vårt <br />bygdemiljø,<br />Etterligne de ”ledende kulturer”<br />utvikle de vitenskapelige begrepene <br />Utvikle offentlige rom med romlig opplevelse, <br />
  38. 38. Naturen er bare ornamenter<br /><ul><li>naturlige detaljer blir ornamenter, og fargen som brukes til å forsterke og gi glede i det kunstige miljøet.</li></ul>geometrisk form som kjennetegnes ved stor kompleksitet og detaljrikdom, dessuten ofte en struktur som er uforandret når målestokken endres.<br />
  39. 39. Matematisk verdi<br />utviklet gjennom de kulturelle menneskelige verdisyn historisk.<br />senere tilpasninger stolte på tidligere verdier. <br />Det er derfor viktig å gjenoppdage arketypiske kvaliteter som genererer menneskers velvære direkte fra det lokale miljø<br />”Der alle tenker likt, tenker ingen langt”<br />Gælisk ordtak<br />
  40. 40. Våre sanser<br />Biophilia i et kunstig miljø, er å behandle kompleks informasjon som er av en helt spesifikk matematisk type i form av <br />detaljer, <br />kontrast, <br />mønster, <br />farge, <br />tekstur <br />som etterligner naturen . <br />
  41. 41. Optimalisering av miljøet<br />informasjonen blir organisert ved hjelp av matematiske teknikker som<br />forbindelser, <br />symmetrier, <br />mønstre, <br />skalering av symmetrier, <br />harmoni mellom ulike farger, etc. (Salingaros, 2006). <br />
  42. 42. Komplementære mekanismer<br />En hårfin balanse mellom de to komplementære mekanismer <br />med økt informasjon<br /> og <br />økt kunnskap om sammenhengene i naturen<br />Bidrar til en optimal tilstand av biophilisk informasjon i det kunstige miljøet.<br />
  43. 43. ”urban genetisk kode”<br />opprinnelige geometri inneholder en "urban genetiske koden", <br />utviklingen i industrielle- og teknologiske tidsalder utviklet utover disse originale deler av koden. <br />
  44. 44. kunnskap fra fortiden<br />Vi kan oppdage disse urbane koder som "mønster": <br />bygninger omslutter et sentralt torg, <br />Lave bygninger med høy botetthet<br />blandet bruk av bygninger, <br />et fotgjengerfelt som kobler plazaer, <br />et veisystem for kjøretøy, (Alexander et. al., 1977). <br />
  45. 45. ”glemte koder”<br /><ul><li>byene er planlagt i henhold til abstrakt og formell design,
  46. 46. vi har forkastet de urbane kodene som utviklet seg sammen med oss. </li></li></ul><li>”glemt arv = glemt framtid”<br />Skifte av en genetiske koden i et biologiske system kan føre til en uholdbar katastrofe fordi evolusjonen har blitt brutt<br />
  47. 47. Arter utryddes<br />Mistet genetisk kode er analogt til at arter utryddelse <br />jfr. artsmangfoldet i naturen forsvinner hver dag<br />eller blant mennesker føre til folkemord <br />jfr. Overbefolkning, <br />sult, <br />Fattigdom og nød, <br />urettferdighet, erosjon, slumområder, osv.<br />
  48. 48. Mennesket som art er ansvarlig<br />Siden prosessen er bevisst gjennomført av menneskeheten som art, og fortsatt utføres av mennesker <br />Har vi et spesielt ansvar for å bidra til endring i vår egen bevisste kultur, og bidra til at denne arvete ”genetiske” informasjon og kunnskap kommer tilbake til den kulturelle forståelsen.<br />
  49. 49. Vekstkultur og vekstøkonomi<br />
  50. 50. Byens ”genetiske kode”<br />er verken utviklet eller testet og genererer en av tre situasjoner: <br />en dysfunksjonell region som er forlatt av sine opprinnelige innbyggere, <br />Blir senere okkupert og forvandlet av nye<br />en dysfunksjonell region som ikke kan forlates (f.eks sosiale boligblokker). <br />Med en brutal geometri som genererer raseri, kriminalitet, og selvdestruktiv atferd<br />et urbant område som holdes funksjonelt kun via et enorm forbruk av energi. <br />
  51. 51. Dagens urbane geometri<br />dårlig tilpasset menneskelig aktivitet <br />støtter og viderefører systemet for å fungere<br />Av hensyn til nødvendig energi og transport <br />krever sløsing av energi<br />lider av pålegg om endringer av systemene<br />merket som "moderne” utstillingsvindu <br />den skulpturelle geometrien fra menneskets systemtenkning<br />
  52. 52. De første menneskelige bosettinger<br />definerte en helhetlig geometri som motiverer folk til <br />å samhandle på mellommenneskelig nivå<br />å koordinere de ulike funksjoner<br />Å utvikle kompakte samfunn <br />
  53. 53. samtidsbyer<br /><ul><li>er mest vellykket i de regionene der det opprinnelige "genetisk" materiale respekteres, og et hierarki av etterfølgende utvikling har vært lagt på toppen av den opprinnelige koden.</li></li></ul><li>20-århundre byer<br />den opprinnelige ”koden” er visket ut<br />erstattet helt av nye urbane typologier som er: <br />dysfunksjonelle, <br />uholdbare, <br />eller døde. <br />
  54. 54. ”holdes kunstig i live”<br />i store metropoler er befolkning stor<br />kreftene er så sterke at selv døde urbane bydeler kan holdes kunstig i live<br />energi kostnadene er enorme<br />kostnadene for innbyggerne i form av psykologisk stress er enda større<br />
  55. 55. Livskvalitet fra nærmiljø og regenerering<br />5 faktorer for positiv livskvalitet (tilgang til):<br />ren luft, vann, husly, og boareal.<br />biophilic naturinformasjon:<br />biophilic arkitektur: helhet, farge og kunst<br />Trygge lokalsamfunn<br />Beskyttelse mot angstskapende objekter<br />
  56. 56. Energitappende kontra energiskapende<br />Å gi næring (energiskapende) og <br />å gi angst (energitappende) i menneskets nærmiljø.<br />En grunnleggende motsetning i naturen<br />Jfr. Schauberger: <br />På tysk video 1 av 8: http://www.youtube.com/watch?v=Fg0yiwZLlCY<br />
  57. 57. Mer om Victor Schauberger<br />45 min: Nature was my teacher:<br />http://video.google.com/videoplay?docid=-4770477589537728517&hl=no#<br />4 min video: free energy - race to zero point - walterrussell and viktorschauberger segment<br />http://video.google.com/videoplay?docid=-7453687923054032622#<br />
  58. 58. Kunst og moter<br />forvirrer våre naturlige instinkter med moter<br />(diskuterer genererer kontrovers). <br />mye samtidskunst unngår positiv kobling til en deltakers indre opplevelser<br />denne typen kunst kan verdsettes <br />Økonomisk på kunstmarkedet,<br />i kunstgalleriet krets,<br />fremmes i pressen, <br />er ikke healing. <br />dersom det gir det motsatte følelser av alarm og angst. Negative emosjoner gir negativ adferd.<br />
  59. 59. Energiskapende miljø = Biophilia<br />følelser inkluderer et sett av fysiologiske indre reaksjoner som:<br />reduserer stress <br />styrker kroppens naturlige forsvar <br />opprettholder en sunn helsetilstand<br />genererer helbredende følelser <br />bruker positive nevrofysiologi <br />tilfører positive nevrologiske, hormonelle emosjoner<br />Positive emosjoner påvirker positiv adferd<br />
  60. 60. Fra gallerikunst til offentlig kunst<br />Fra gallerikunst <br />objekter, <br />skulpturer,<br />installasjoner, etc. <br />beveger vi oss inn i offentlig kunst som urbane installasjoner på offentlige steder: <br />store skulpturer, <br />fontener, <br />monumenter, <br />benker, <br />trær plantasjeeiere i plazaer, etc. <br />
  61. 61. Offentlig kunst<br />For de siste tiårene, <br />offentlige kunstobjekter har representert geometrier som ikke biophilic. <br />Utvikling fra ikke-healing (nøytral) til angstfremmende (negative) provokasjoner <br />direkte innflytelse på kvaliteten av det offentlige rom<br />svært lite biophilisk struktur<br />
  62. 62. Fra nøytralt til energitappende offentlige rom<br /><ul><li>Vårt offentlige opplevelsesrom:</li></ul>offentlige kunstinstallasjoner.<br />arkitekter med utgått kompetanse og innsikt om emnet<br />"oppgradering" ved å: <br />sette inn ikke-healende gjenstander, <br />ved å ødelegge opplevelsesrommet basert på feil geometri,<br />Uten at det har en nyttig biophilic funksjon.<br />
  63. 63. Menneskets reaksjoner<br />bedømmer om et kunstverk eller arkitektur gir <br />emosjonell energiskapende næring, eller <br />Emosjonell energitappende næring.<br />Modell for <br />
  64. 64. Opplevelsen er ulik– det indre og det ytre<br />brukerens egen fysiske opplevelse i forhold til medias.<br />dyp motsetning mellom egne emosjoner og fysiske reaksjoner i forhold til myndigheters reaksjoner.<br />den enkeltes kognitive dissonans og tvil om dette.<br />
  65. 65. Emosjoner står sentralt<br />En person kan enten <br />forbli i kognitiv dissonans (ingen veivalg)<br />eller stole på sin egen reaksjon (ta et veivalg)<br />De energitappende miljø, støttes av energitappende ideologi eller egoistiske agenda. <br />For eksempel å skape angst (slik at man søker ”et produkt” for å skape trygghet)<br />
  66. 66. Rep: de fem punkt for livskvalitet<br />ren luft, vann, husly, og boareal.<br />biophilic naturinformasjon:<br />biophilic arkitektur: helhet, farge og kunst<br />andre mennesker i et trygt miljø<br />Beskyttelse mot angstskapende objekter<br />
  67. 67. 1: ren luft, vann, husly, og boareal.<br />personens private rom, innsiden av ens bolig. <br />ikke er nok boliger, å bygge sin bolig er grunnleggende<br />I U-land bygges hus av skrap, ofte i usunt eller farlig terreng, slum men kan ha god livskvalitet og være økonomisk levelig.<br />tvunget flytting fra slum til offentlige sosiale boliger viser forskning til bedre helse, men i form av biophiliske kvaliteter.<br />
  68. 68. 2: biophilisk naturinformasjon:(vår kontakt med naturen)<br />å oppnå naturnærhet, inspirert fra allsidig og mangfoldig vegetasjon i landsbylivet:<br />naturen som kilde er ikke etisk riktig<br />Slik vestlige samfunn fjerner skog for å bygge forsteder, <br />erstatte stedegen vegetasjon med plen<br />Gress utgjør en monokultur plante som en motsats til viltvoksende planter, og reduserer det naturlige mangfold.<br />
  69. 69. Byer for bilen<br />etter andre verdenskrig skaptes byer for våre biler, en fundamental destruktiv oppfatning av naturen. <br />"Green" i byen ble erstattet med importerte plener<br />”Green” i byen ble erstattet med ornamenter/skulpturer og tilrettelagte parker – med plener<br />Til og med boligblokker ble etablert med basis i rimelige konstruksjoner for garasjeanlegg<br />
  70. 70. Mangel på biophiliske effekten<br />Som er avhengig av nær og intim kontakt med naturen,<br />øker kompleksiteten i byen når naturmangfoldet øker<br />helbredende effekter med naturlige økosystemet<br />et tre bedre en bare plen<br />sykehus bør ha komplekse sansehager med plante- og evt. dyreliv<br />
  71. 71. 3: biophilisk arkitektur:helhet, farge og kunst - Ny arkitektur<br /> drastisk skille mellom arkitektur før og nå<br />etter 1908 ble ornamentikk utestengt, og vi mistet gradvis den helbredende effekten av ornamentikk i både interiør og eksteriør <br />ornamentikk er hentet fra naturlige strukturer med helbredende effekt som naturlige strukturer har, bare i mindre grad (Salingaros og Masden, 2008)<br />Dr. YannickJoye hevder at ”den biophiliske effekten avhenger av hjernens evne til å behandle komplekse levende eller kunstige informasjoner”<br />(Joye og Van Den Berg, 2010).<br />
  72. 72. 4: et trygt lokalsamfunn<br />fokusere på den offentlige gågaten som erstatter bysentra egnet for kjøretøyer ikke fotgjenger<br />Byen ble slettet av bilismen<br />Offentlige rom ble slettet fra det bygdemiljøet<br />Private kjøpesentre ble flyttet utenfor byer med stor parkeringsplass for bilismen<br />
  73. 73. Human og urban<br />Mennesker higer fortsatt etter personlig kontakt <br />Etter urbane møteplasser<br />bare mulig i et kommersielt kjøpesenter<br />Regjeringer er nå vant til å arbeide med byggherrer og eiendomsutviklere som bygger slike kjøpesentre og fortseter å fremme denne modellen.<br />
  74. 74. 5: Beskyttelse - mot angstskapende objekter<br />miljømessige beskyttelse mot å bryte ned vår livskvalitet. <br />Bilismen truer de fleste utendørs miljøer<br />infrastrukturen har tillatt og erstattet den menneskelige livskvalitet i byen<br />store åpne plasser utvikler psykisk utrygghet<br />er ikke rom å leve i, og er angstskapende<br />En levende by skjermer fotgjengere <br />Er redusert til internt privat boareal eller shopping<br />
  75. 75. Truende energitappende miljø<br />Vi kan ikke omprogrammere og undertrykke våre sanser<br />Nærhet til bygninger i byen skaper alarmfølelser<br />rene ugjennomtrengelige vegger<br />glass gulv<br />kommuniserer eksklusjon<br />mangel på fluktveier<br />Nærhet til bygninger i bygdemiljø skaper følelse av velvære.<br />
  76. 76. Stedets kvantitative kvaliteterog sosio-geometrisk tilkobling<br />vitenskapelige og teknologiske fremskritt har aktivert en ny livsstil, med forbedret medisinsk behandling, transport, energi tilgjengelighet, og kommunikasjoner. <br />I vår tid tar vi alt dette som selvfølgeligheter. <br />
  77. 77. Stedets kvalitative kvaliteter<br />parallelt med utviklingen er:<br />menneskeheten i en tidsløs verden<br />uten kvalitativ vitenskap (Alexander, 2001-2005).<br />Uten våre arvete sosiogeometriske mønstre <br />Med en mentalitet opprettet av ukjent teknologi<br />
  78. 78. konsekvens<br />Dette tapet av mønstre har forårsaket<br /> tap av viktige aspekter av menneskelig eksistens, <br />har dyptgripende konsekvenser for energibruk (Salingaros, 2000).<br />
  79. 79. Indre verdier – hva vi har mistet:<br />Snakket om å koble indre verdier til en bygning gjør mennesker i vår moderne kultur urolig. <br />Vi har mistet:<br /> en del av vår følelse av tilhørighet til et sted, <br />Vi er blitt vant til:<br />bygninger som fremhever utseendet <br />følelsen av teknologi<br />
  80. 80. Hvordan koble tilhørighet?<br /><ul><li>med en bygning, med et sted?
  81. 81. Hvordan koble en bygning med flere?</li></ul>Tilkobling i matematiske prosesser som i verdensrommet , avhenger av hvordan vi oppfatter verdensrommet. <br />våre forfedre bygde i årtusener, hellige steder og bygninger som knytter oss til noe utover hverdagen. <br />For dem som bodde i en preindustriell tid, var det lettere å forstå denne sammenhengen enn det er for mange av oss i dag.<br />
  82. 82. Kobling til omgivelsene<br />Vi kobles til våre omgivelser<br />motsetning til bare å reagere på det<br />gjennom sammenhengende komplekse strukturer<br />
  83. 83. Sammenheng og symmetrier<br />gjør det mulig å videreføre biophilisk virkning fra levende systemer inn i kunstige kompleks design eller struktur. <br />Moderne bygninger har enten<br /> minimalistisk eller <br />uordnede former <br />Og kan ikke få kontakt med brukeren. <br />Resultatet er mangel på stedets helhet. (Salingaros, 2006).<br />
  84. 84. Dramatisk forskjell<br />Mellom prinsippene for Biophilia og menneskelig sosiogeometriske mønstre, kan sees når de blir brutt. <br />Sviktende å respekt<br />utviklet arkitektoniske typologier<br />Utviklet urbane typologier<br />bygget bolig-og høyblokker som eneste løsning på de urbane problemer. <br />Disse implementeringer var jevnt over katastrofale.<br />
  85. 85. Mistet kode<br />Utviklet seg en urban kode for de siste århundrene<br />de kunne tvinge sin vilje på både folk og urbane funksjoner<br />overstyre krefter som former urban form og menneskets bruk<br />For eksempel utpekte de fjerde etasje og taket for spesifikke kommersielle aktiviteter som aldri fant sted. <br />
  86. 86. Hva de manglet<br />Sosiogeometriske mønstre av menneskelig bruk <br />utelukker spesifikke detaljstyrte rom <br />steder blir aldri brukt på forestilt måte<br />Jfr. "lekeplasser" og "torg" <br />utformet etter abstrakte geometri har vært foraktet, fryktet, og ubrukte.<br />
  87. 87. Hva de manglet 2<br />byggde boliger og nabolag uten kontakt med naturen.<br />Familien ble isolert inne i en enorm blokk<br />boligprosjekt er ble løsrevet fra naturen<br />Livskvaliteten reduseres<br />
  88. 88. Ønsker ble oversett<br />grunnleggende mønster med<br />KUN "2 Meter Balkong", uten plass til å dyrke planter, <br />Dyr ulovlig<br />ignorert av arkitekter (Alexander et. Al., 1977)<br />trær i sletten utenfor blokken var umulig<br />
  89. 89. Brukere ble motarbeidet<br />forsøk på levende miljøer har mislyktes <br />fordi de motsier alle reglene for <br />den tradisjonelle utforming <br />Ønsket om byrom med grønne hager <br />En motepreget livsstil med urban stil<br />Landbruk og natur var ”ut” – ikke moderne<br />Interessen og konkurransen blant arkitektmiljø for å bygge egen merkevarestil<br /> ønsket om en "ny stil" som er image-basert<br />
  90. 90. 3: Monofunksjon<br />monofunksjonelle urbane segregering ble etablert<br />brøt de mest grunnleggende urbane mønstre som utvikler en by å vokse i første omgang. <br />
  91. 91. Hva er en by for?<br />å koble mennesker med hverandre<br /> å blande aktiviteter<br />
  92. 92. Byråkrati og reguleringer<br />urbanisme ble begrepet framfor det urbane (by/land)<br />Romslighet og mangfold tapte i kampen om rimelig rekonstruksjon av byer etter 2. verdenskrig<br />antiurban praksis ble lovfestet<br />det ble ulovlig å bygge levende<br />selvutnevnte eksperter hadde stillinger med akademiskfaglig og mediamakt. <br />Politikere og beslutningstakere fulgte deres råd rett og slett av respekt for autoriteter.<br />
  93. 93. Koble ut hverdagen<br />tilkobling til stedet må tilrettelegges på en mer fullstendig måte<br />Hvor langt kan vi intensivere emosjonell tilknytning og likevel forklare det biologisk? <br />
  94. 94. Emosjonell tilkobling skjer gjennom:<br />kjærlighet, musikk, kunst, arkitektur, poesi og litteratur<br />Respons skjer biologisk (sanseapparatet)<br />skjer gjennom dans, musikk, kunst og arkitektur<br />blant mønstrene, regularitet, repetisjon, nesting, hierarki, skalering, og fraktale struktur. <br />
  95. 95. Felles: Geometriske mønstre<br />påviselige geometriske mønstre, ikke mystiske egenskaper<br />er den høyeste kunstneriske uttrykk knyttet til religion<br />Bach, Mozart, Botticelli, Michelangelo,<br />generasjoner av anonyme kunstnere og arkitekter<br />i islamsk kunst og arkitektur<br />mystikere fra hele verden <br />Oppnåelse av dype spirituelle forbindelser<br />Ved å søke naturen gjennom skjønnhet, har mennesker oppnådd den høyeste grad av tilknytning til universet (Alexander, 2001-2005).<br />
  96. 96. Menneskets søk<br />I årtusener har mennesker søkt<br /> å koble til noe hellig gjennom arkitektur.<br />foreløpig ingen vitenskapelig forklaring på fenome<br />vi kan ikke nekte dens eksistens <br />Vi kan ikke nekte dens betydning for livskvalitet<br />
  97. 97. En indre opplevelse<br /><ul><li>Vi opplever denne sammenhengen </li></ul>en indre dyp følelse i møtet med naturen<br /> i en stor religiøs bygning<br />et sted med mye naturlig skjønnhet<br />
  98. 98. Nytenkende arkitekter<br />Den egyptiske arkitekten Hassan Fathy snakker om de hellige strukturen selv i hverdagslige miljøer (Fathy, 1973). http://vimeo.com/16062267<br />http://www.youtube.com/watch?v=xfmON1yfaHQ<br />
  99. 99. Christopher Alexander (2001-2005)<br />Christopher Alexander (2001-2005) beskriver tilkobling i større sammenheng, der forbindelse er en av de viktigste faktorene for å forbedre vår livskvalitet. <br />http://www.youtube.com/watch?v=8C62dZz-tC0<br />Anbefalt bok: http://www.youtube.com/watch?v=S5b0ozGZy5Q<br />Likevel, vi har knapt ord for å snakke om det.<br />
  100. 100. Kobling til naturdypøkologisk opplevelse<br />Alle åndelige og religiøse kulturer har en eller annen naturlig tilkobling som drivkraft<br />Uten å angi noen bestemt organisert religion, så har de dette felles: <br />åndelighet jordet i en fysisk opplevelse kan føre til tilkobling til naturen<br />
  101. 101. Naturlig koblingsmekanisme<br />som vi prøver å samhandle med ”vår skaper” er kanskje den samme mekanismen som Biophilia<br />bare mulig med en mer avansert og mer intense emosjonell næring enn fra strengt fysisk opplevelse<br />biologiske sammenhenger støtter opp om minneverdige opplevelser jfr. Opplevelsespyramiden fra Tarssan & Kÿlenen (2007) <br />
  102. 102.
  103. 103. Ikke religion<br />I motsetning til religiøs opplevelse/religiøs holdning, er religiøs tro en abstrakt tenkt modell for å forklare naturkoblingens mekanisme.<br />
  104. 104. Minneverdig opplevelse<br />Men sammenhengen er knyttet til (religiøs) opplevelse kan skje gjennom<br /> geometri, <br />de fysiske sansene, <br />gjennom musikk, rytme, farge, osv. <br />Religiøse forbindelser kan være svært intense og fysiske. <br />Denne intense fysiske tilkoblingen gir oss materialisering av en hellig og minneverdig opplevelse.<br />
  105. 105. Kulturelle uttrykksformer i dans<br />Dans, sang, og musikk uttrykker temporale rytmer (<2min)<br />Bharatnatyam (klassisk indisk dans) (5:12)<br />http://www.youtube.com/watch?v=prQOdTmF8u0<br />afrikansk dans (3:04)<br />http://www.youtube.com/watch?v=F3VAkeWvKBE<br /> sjamanske danser<br />http://www.youtube.com/watch?v=2Q1Vv9_AMtY<br />etniske amerikanske religiøse danser<br />http://www.youtube.com/watch?v=Ze0dpXuvxFg<br />virvlende dervisjer i Mevlana tyrkisk dans <br />http://www.youtube.com/watch?v=HEadcv79Wto<br />Hassidic danser i jødisk kultur<br />http://www.youtube.com/watch?v=CRAJshdb1GU<br />
  106. 106. Geometriske danseformer<br />Er danseformer som inneholder geometriske kvaliteter i en sammenheng <br />Gresk kulturhistorie (som vår kultur stammer fra) – hevdet i 2000 år at:<br />Sammenflettede mystiske danser med musikk, ville føre til tragedie, ble forhindret og t.o.m. forbudt<br />Men prosessene utviklet seg som de viktigste emosjonelle komponenten i utviklingen av kristendommen i de vestlige land<br />
  107. 107. Geometriske musikkformer<br />Musikerne som <br />Bach, http://www.youtube.com/watch?v=WS2lxMaMrcE<br />Haydn, http://www.youtube.com/watch?v=buktzXcDZbo<br />Mozart <br />http://www.youtube.com/watch?v=ERhSMrxGZFA<br />ble en ny renessanse med midlertidig musikkmetode – som ”beroliget folket”<br />”Hellig musikk” forbindes til en historie, et ritual, og verdifulle kulturelle referansepunkt. <br />
  108. 108. Geometriske sanger<br />Hellige dager er preget av spesiell sang, slik som <br />det bysantinske påske, (<4min) http://www.youtube.com/watch?v=L3omxq0SLrA<br />Passion Spilles, http://www.youtube.com/watch?v=FvFBlQjrVV8<br />Kol Nidrehttp://www.youtube.com/watch?v=gZ_jOOU0z6w<br />under YomKippur, http://www.youtube.com/watch?v=juce94c7Xd0<br />buddhistiske seremonielle sang http://www.youtube.com/watch?v=VIF2UBI-IGE , etc.<br />http://video.yahoo.com/watch/3625634/9995821<br />
  109. 109. ”Guds hus” vises med kvalitetene vi søker<br />I arkitektur over hele verden viser Guds hus de koblende kvalitetene vi søker, ofte med sitt høyeste mulige grad. <br />Uavhengig av religion eller stil så er denne effekten blant alle religiøse bygg.<br />
  110. 110. Instinktiv arkitektur fra fortiden<br />Arkitekter fra fortiden fikk følge sin intuisjon<br />Bygninger ble etablert i henhold til regler for utvikling av forbindelser mellom:<br />musikk, <br />dans, <br />kunst, <br />arkitektur –<br />
  111. 111. Felles matematiske kvaliteter:<br />Faktorer med felles matematiske kvaliteter er: <br />fraktaler, <br />symmetrier, <br />rytme,<br />hierarki, <br />skalering distribusjon, etc. <br />
  112. 112. Kontrast til hverdagen<br />Frigjørende og beroligende nyskapelser i forhold til de tradisjoner som oppleves i hverdagen.<br />Etablere kontrasten fra det tradisjonelle som menneskeheten verden over prøvde å finne tilkobling til.<br />Minneverdig opplevelse som kan føre til endring av sitt hverdagsliv.<br />
  113. 113. Sponset frakobling<br />Innenfor rammen av biopilisk tenkning, har noen religioner vært mer vellykket enn andre i kampen mot ødeleggelse av naturen og dehumanisering av de menneskelige vesener. <br />
  114. 114. Konservative religioner<br />Jo mer konservative de organiserte religioner synes å ha klart seg , jo mye bedre har de lykkes å verne deres arv i de siste tiårene. <br />Frykt for fremmede kulturer <br />Frykt for utnyttelse <br />Frykt for utenlandske kommersielle interesser<br />har de forsøkt å skjerme seg fra det som med rette oppfattes som konsumerende og nihilistisk strømninger i vestlig kunst og kultur. <br />
  115. 115. Vestlige religioner<br />mange vestlige etablerte religioner har <br />omfavnet de samme kunstneriske trendene <br />forsøkt å være "up-to-date" <br />Hindret å miste medlemmer<br />Vi har konkrete eksempler der nyere kirkesamfunn ikke fremkaller kjærlighet og Guds bilde, men endrer bildet<br />
  116. 116. Nihilistisk bevegelse<br />En etablert kirke som <br />sponser <br />bygger religiøs kunst <br />sine egne templer <br />i en stil som skaper angst vil trolig bli dømt som medskyldig i en global nihilistisk bevegelse. <br />
  117. 117. Kirkebygg som skaper angst<br />Bygninger som genererer angst, bevisst eller ubevisst, er i et kompromiss med selve kontinuiteten i en slik kirke. <br />Angst, fremmedgjøring, og forbruk har lite å gjøre med kjærlighet, nestekjærlighet og medfølelse. <br />
  118. 118. Stedets energi<br />Angstfremmende struktur forbindes med<br />kraft, <br />overtredelse, og <br />sadisme, <br />derfor er deres attraksjon en sekt av kraft. <br />
  119. 119. Moderne kirkebygg<br />Negative reaksjoner mot tradisjonelle religiøse myndigheter i Vesten rapporteres ikke, på grunn av dens politisk eksplosive art, men den eksisterer, og det er fellende. <br />Nye kirker som er rost av den vestlige pressen er fordømt som anti-religiøs av Østlige religiøse myndigheter (som tydeligvis ikke har mistet så mye av deres hellige forbindelse) på grunnlag av det fasjonable kirkenes geometri.<br />
  120. 120. Statens rolle<br />En stat kan tjene på prominente offentlige bygninger gjennom sin objektiv stil som fremkaller angst. <br />
  121. 121. Politisk nihilisme<br />En kritisk reaksjon, på bygninger i en nihilistisk stil som regjeringen har sponset, blir til fiendtlighet mot regjeringen selv. <br />Dette lover ikke godt for politisk stabilitet i de kommende tiår, når borgere våkner opp til det faktum at offentlige penger brukes på angstfremmende bygninger som fremmes av en ideologisk elite som har drevet sitt land i gjeld. <br />
  122. 122. Offentlig nihilisme<br />De siste tiårene har bygninger blitt bygd, med umenneskelige strukturer <br />(museer, kunstgallerier, skoler, sykehus, biblioteker, offentlige bygninger, monumenter, osv.) <br />og de etablerte miljøer ønsker å etterleve en "moderne" arkitektonisk mote med samme mønster som tidligere.<br />
  123. 123. Utenlandske reaksjoner<br />Vi har allerede sett utenlandske reaksjon på umenneskelige bygninger i de rike vestlige land, men vi mistolker det som fiendtlighet mot Vestens økonomiske velstand snarere enn en legitim kritikk av arkitekturen riktighet. <br />
  124. 124. Vestlige arkitekter i u-land<br />tilsvarende bygg og urbane regioner bygges i utviklingsland av de samme "stjerne" arkitekter som bygger utstillingsbygninger i Vesten.<br /> De samme fiendtlige følelser vekkes blant den lokale befolkningen. <br />
  125. 125. Mangel på kunnskap<br />de negative reaksjonene blant vanlige folk baseres avvisning av Biophilia<br />denne negative reaksjonen er beleilig eliminert av en økt interesse for arkitektonisk etableringer som fremmer slike bygninger over hele verden.<br />Anklagene om nihilisme fra interne og eksterne vestlige samfunn har endret retning til "utlendinger", mens kritikere av Vestlig arkitektur anses som ikke tilstrekkelig "moderne".<br />
  126. 126. Interaksjon<br />En levende by oppmuntrer til:<br />Handling og aktivitet, <br />Interaksjoner mellom menneskene, <br />Bevegelse i rom og tid.<br />Romlighet defineres med fysiske strukturer <br />fra en 3mm ornament på en benk i parken<br />opp til størrelsen av byens region <br />som identifiser sammenhengen i seg selv. <br />
  127. 127. Opplevde størrelser<br />Biophilia krever:<br />hele spekteret av skalaer som tilsvarer den menneskelige kropp (1mm til 2 m) <br />rekken av skalaer av gåbevegelsen (2m til 1km)<br />Med ulike transportformer utvides størrelsen.<br />Livskvalitet avhenger av vår egen opplevde størrelse, i forhold til andre størrelser. <br />
  128. 128. Menneskelig skala<br />årtusentallet urbanister foraktet den menneskelige skala, vendte seg mot metoden fordi mindre skala er et definert trekk i tradisjonell urbanistisk arkitekturmiljø:<br />Om menneskelig skala samfunn: http://www.youtube.com/watch?v=vclpewmML10<br />
  129. 129. Romlige rytmer<br />tradisjonelle miljøer mangler romlige strukturer ved sin design <br />Selv et nytt miljø merkes som "kvalitetsmiljø”<br />etiketten refererer til hvor nært struktureninnebygges<br />bygning, klynge, urbane plaza, offentlige skulpturer, etc.) <br />følger et minimalistisk ideal <br />de siste tiårenes bygg er størrelser irrelevant i en menneskelig skala, unntatt i detaljhandelen der design overkjører ideologi.<br />
  130. 130. Døgnets rytmer<br />enda mer forsømt urbant aspekt er døgnrytmen (Drewe, 2005). <br />Hverdagen er definert som <br />et sammenhengende tidssystem av handlinger og bevegelser <br />romlig uavhengig<br />Uavhengig fra den urbane geometri.<br />Uavhengig av våre egne kroppslige rytmer. <br />Livskvalitet kan være positiv eller negativ avhengig av om kroppen vår samhandler med hendelsene. <br />Tidsdimensjonen i urbanisme er dårlig utforsket.<br />
  131. 131. Tidsbegrepet<br />Tid er definert enten i abstrakte intervaller, eller mye mer fysisk i form av kroppsbevegelser. <br />Bevegelse kan være en reaksjon på et fysisk behov, men enhver bevegelse er begrenset av den fysiske plassen - møbler, rom, korridor, urban space - Vi bor i det samme fysiske miljø. (Schrader, 2005).  <br />
  132. 132. Geometri og materiale<br />det fysiske miljøet påvirker vår mulige bevegelse<br />vi oppfatter romlige begrensninger<br />Vi begrenses fra fritt å designe våre egne rytmer<br />Våre bevegelser og rutiner har en døgnrytme<br />”en gang-en-dag ” lenger preger disse rytmer.<br />daglige rutiner er nødvendig, men det inntreffer endringer for egne naturlige behov. <br />
  133. 133. Attraktive byer<br />tiltrekker seg nye talenter <br />Har noe å tilby, <br />Har en urban morfologi <br />rommer Biophili<br />rommer dagliglivet på den menneskelige skala.<br />
  134. 134. Attraktiv hele livet<br />Dette er "Livets dans" (Hall, 1984):<br />liker klassisk danseformer fra alle kulturer, <br />har urbane bevegelser i sin rytme,<br />komplekse fraktale strukturer og <br />kontinuitet (Whyte, 1988). <br />
  135. 135. Positive signaler<br />Folk oppfatter ikke umiddelbart effekten av denne ”dansen i kroppen sin”, men vår organisme akkumulerer enten positive eller negative inntrykk fra vår daglige rutine, og begynner å gi oss signaler. <br />Positive signaler oversettes til velvære<br />Negative signaler slites oss ut<br />Vår helse lider fordi en svekket kropp er utsatt for både eksterne infeksjon og til indre ubalanse.<br />
  136. 136. Mindre pendling<br />en pendling over 30 min skaper stress, <br />folk pendler i opptil en time hver dag (Newman og Kenworthy, 1999).<br />Når denne tiden er overskredet reduseres livskvalitet. <br />
  137. 137. Stress mindre<br />nyt en forstad / bakgård i parken,<br /> i bytte mot to timer pendling.<br />
  138. 138. Miljø for fotgjengere<br />tilgang til en gangvei<br />mulighet for utflukter til fots <br />geometri gangvei tilpasset 15 min gåtur<br />for eksempel til en kafé eller park<br />gjennomførbart i en bilby. <br />
  139. 139. Et avbrekk i hverdagen<br />Impulsive gåturer<br />Visuell stimulering<br />For enhver anledning<br />
  140. 140. Denne fleksibiliteten i tid er ikke mulig når du kjører til en destinasjon, og situasjonen er bare litt bedre for offentlig transport.<br />
  141. 141. I Metropolitan transport av noen sentrale byer, kan en passasjer fortjeneste fra handel lokalisert i og rundt stasjonene, men buss stopper tendens til å være lokalisert i kjedelig steder, med stasjoner eksponert eller i fiendtlige miljøer.<br />
  142. 142.  "Innovasjon" krever et miljø som oppmuntrer til en tilstand av fysisk og følelsesmessig velvære (Ward og Holtham, 2000). Den nye dematerialized økonomien hviler mer og mer på den materielle strukturen i de umiddelbare omgivelsene. <br />
  143. 143. Personer som ikke er avhengig av den fysiske byen for sitt arbeid fortsatt avhengige av den fysiske byen for velvære sin, krevende et miljø som tillater spatio-temporale rytmer. <br />
  144. 144. De dømmer hvor du finner ved hjelp spatio-timelige og biophilic kriterier. <br />
  145. 145. Mennesker som jobber med ideer og som kjører kunnskapsøkonomien er de fleste i stand til å flytte, og de vil gjøre det hvis frastøtt av en by med en fremmed geometri, mot en by med spatio-temporale attraksjoner på den menneskelige skala. <br />
  146. 146. Mange kunnskapsarbeidere i dag tidvis baserer seg i kaffebarer med et trådløst høyhastighets internettforbindelse.<br />
  147. 147. Det er et ønske fra nesten hver by for å posisjonere seg som en magnet for talent, for da det kan tiltrekke seg kunnskap næringer som informasjons-og kommunikasjonsteknologi, finans, avansert teknologi, kunst bransjer, etc. for å skape et knutepunkt for "kunnskapssamfunnet »(Tinagli, 2005). <br />
  148. 148. Det er velkjent at en konsentrasjon av talent og utdannet arbeidskraft presser en byens økonomi opp til internasjonale standarder, med tilhørende tilbakemeldinger som fordeler hele byen.<br />
  149. 149. Helt siden Vestens produksjon base forskjøvet til utviklingsland, ble industriell produksjon mye mindre attraktiv. <br />Selv i utviklingsland som nå har fanget industriell produksjon, men viktige byer konkurrerer om å tiltrekke kunnskapsbaserte næringer.<br />
  150. 150. Hva tiltrekker utdannede og dyktige til en by?<br />Det er livskvalitet, målt i del av kriteriene jeg har skissert her, ikke av en fremmed urban morfologi som følger en modernistisk design ideologi. <br />
  151. 151. Citizens ønsker, fremfor alt, for å nyte en stimulerende og hyggelig hverdag, hvor vanlige oppgaver kan gjennomføres uten for mye stress. Deres faglige virksomhet ligge på toppen av dette grunnlaget av velvære.<br />
  152. 152. Eksempler florerer av intelligent fagfolk forlate en "magnet" byen fordi hverdagen er blitt for stressende eller dyrt.<br />
  153. 153. Mye av dette har å gjøre med spatio-tidsskalaer: i det første tilfellet når arbeids-og bomiljø tilbyr ikke biophilic skalaer, og i det andre tilfellet når hverdagen er skjev mot ubehagelig tidsperioder, som for eksempel en lang pendler til arbeid, få barna til skolen, mat shopping, utføre regelmessige ut-av-house gjøremål, etc.<br />
  154. 154. Jeg innser at det over avhandlingen bare presenterer en liten del av en bredere scenario, og, gitt menneskets natur og menneskelig interaksjon, kan vi leve i et jordisk paradis, og fortsatt være stresset fra lokale kriminalitet, en korrupt regjering, eller fiendtlig kolleger på jobben. <br />
  155. 155. Jeg benekter ikke noe av det. Det jeg ønsker å ta med oppmerksomhet er den komponenten som kommer direkte fra arkitektur og urbanisme.<br />
  156. 156. Mytene rundt energiforbruk<br />Vi har blitt ledet til å akseptere myten om at livskvaliteten øker proporsjonalt med energiforbruket. <br />Mens sant for utbruddet av industrialisering, er denne korrelasjonen også ansvarlig for en ikke bærekraftig global økonomi.<br />
  157. 157. Det grunnleggende premiss er en løgn som må være omstridt før det kan bli reversert. <br />Tidlig teknologiske fremskritt tillates en forbedring i kvaliteten på livet, men dette betyr ikke at økt lykke kommer fra å kaste bort energi og naturressurser. <br />
  158. 158. Dessverre har store verden industrier utviklet som fungerer ved å oppmuntre forbrukerne til å kaste bort energi. <br />The throwaway kultur shoddy forbruker materialer i de rike landene ødelegger miljøet i utviklingsland som produserer alt det der.<br />
  159. 159. For eksempel har vi utviklet en hel mytologi (filmer, litteratur) rundt gledene av å kjøre en bil.<br />Det er unektelig en bemerkelsesverdig friheten i å ha en privat kjøretøy som beveger oss raskt på overflaten av jorden, og dette er en frigjørende forestilling på mange måter, men det er en fryktelig dyrt action så langt som energisløsing er bekymret. <br />
  160. 160. Så mye av verdens økonomi innebærer selskaper som utvinner, behandle, distribuere og selge petroleumsprodukter, er det naturlig for dem å lage en bil-orientert samfunn gjennom filmer, media, og andre komponenter i produsert kultur.<br />Bare legg merke til at hastigheten på et kjøretøy, biophilic virkninger fra miljøet avta til det punktet av ubetydelighet, bortsett fra når man er faktisk kjøre gjennom skogkledde landskapet.<br />
  161. 161. Sett veldig enkelt, avhenger livskvalitet etter næring fra miljøet, og ikke på energiforbruk. <br />Forbrukersamfunnet har gjort en svært grundig jobb med å overbevise folk verden over som en imaginær kobling mellom livskvalitet og energi svinn. <br />
  162. 162. Det spekulert i relasjon har kun tjent store deler av vår økonomi som går på energi-produksjon og forbruk. <br />
  163. 163. På grunn av både størrelsen på disse relaterte næringer, og den nåværende tilstand av globalisering, er det til å bli svært vanskelig å reversere konsumerende trenden i nær fremtid. <br />
  164. 164. Selvfølgelig, vil verden bli tvunget inn i en helt distinkt modus over natten etter en energi-katastrofe (pga mangel på grunn av utslitt utstyr, militær aksjon, eller avbrudd i leveringen kanaler), men tidligere erfaringer med forbigående energiknapphet ser ikke ut til å ha lært noen en leksjon om fremtiden.<br />
  165. 165. Plassering dette essayet i den bredere evolusjonære sammenheng med mennesker og menneskelig teknologi, de fleste av de tingene vi en gang tenkte på som utelukkende menneskelige - bruk av verktøy, språk, etc. - blir nå sett på som mer vanlig å andre dyr. <br />
  166. 166. Vi skiller oss imidlertid i å kunne påvirke vårt miljø på en massiv skala. <br />
  167. 167. I hjertet av denne prosessen er byggingen av bosettinger, som bruker opp enorme ressurser.<br />
  168. 168. The ikke bærekraftig system nå på plass i store deler av verden, støttet av et konsumerende filosofi og tatt for gitt, er at utvikling og brutto nasjonalprodukt avhenger økende energiforbruk. <br />Dette systemet har en løpsk positive tilbakemeldinger, og naturen kan umulig støtte den.<br />
  169. 169. Drøftingen av geometri blir sentral, fordi livet som avhenger av geometrien av miljøet er et emergent system eiendom, som er kvalitativ, ikke kvantitativ. <br />
  170. 170. Riktignok er Biophilia hovedsak strukturelle - den oppstår ut av komplekse strukturer som involverer fraktaler, nettverk, osv. - men det er ikke lett kvantifiserbare. <br />
  171. 171. Derfor hva er egentlig en helt rasjonell fenomen krever svært ulike verktøy for å forstå og håndtere, og krever de som ønsker å stoppe den eldre, uholdbar paradigme for å utvikle et annet verdensbilde. <br />
  172. 172. De dyptgående forenklede begrensningene i vår nåværende tenkning omsorgssvikt og dermed bidra til å ødelegge de komplekse framvoksende egenskapene som gjør livet til å blomstre i det bygde miljø.<br />
  173. 173. Trusselen fra villedende high-tech bærekraft<br />Den globale industrielle systemet har lært appellen til bærekraft, og det er søker flink og villedende teknikker for å bevare sin verden business.<br />
  174. 174. Kanskje den største trusselen som møter menneskelig skala urbanisme i dag ligger i den marerittaktige "bærekraftig" byer og urbane prosjekter foreslått og bygget av fasjonable arkitekter. <br />
  175. 175. Den globale systemet har plukket opp en bærekraftig ordforråd og har brukt den til å re-pakken sin usedvanlig dyre og fundamentalt ikke-bærekraftige produkter (glass og stål tårn, monstrøse bygninger, industri-stil byer i midten av ingensteds) som "bærekraftig".<br />
  176. 176. Trikset består av ved hjelp av noen teknologiske gimmicks, og kommer opp med tall for energi spart gjennom å ha noen solcellepaneler og doble vinduer på bygninger 'glass fasader. <br />
  177. 177. Men dette er en grunnleggende bedrag, siden byen eller landet som kjøper en av disse øko-monstrene blir helt avhengig av konsumerende energisystemet.<br />
  178. 178. Som selskapene som selger slike produkter til industrien er de store multinasjonale selskapene knyttet til kraften av vestlige stater, er det ekstremt vanskelig å motvirke den publisiteten innsatsen som er viet til å fremme sine. <br />
  179. 179. Dessuten oppstår selge på høyeste regjeringen nivåer, langt over alle beslutninger som kan påvirkes av vanlige borgere. <br />
  180. 180. Klienten nasjonen stoler blindt den gigantiske Vest-baserte multinasjonale å levere et bærekraftig produkt fordi det er det mediene lover. <br />
  181. 181. Samtidig, det kontrollerte media fungerer som et talerør for de multinasjonale ros klienten nasjonen for sitt "store forutseenhet" og dens bruk av "progressive urbanisme".<br />
  182. 182. Siden nasjonale stolthet er involvert her, vil selv de mest åpenbare katastrofe ikke diskuteres åpent. <br />
  183. 183. Kanskje vi vil lese en ny by som viste seg å være helt dysfunksjonelle, eller for dyrt å kjøre, etter flere tiår har gått, men sikkert ikke før.<br />
  184. 184. Sentralisert regjeringer har alltid vært begeistret av store industrielle løsninger, industrielle byer, massive femårig byggeplaner, etc. <br /> <br />
  185. 185. Til tross for alle gode intensjoner, viste seg slike prosjekter å være helt dehumanisere i det siste fordi de ignorerte menneskelige psykologiske behov og menneskelig skala .<br />
  186. 186. Slike initiativ er nå gjenoppstå som globalist tettbebygde strøk, men med et nylig polert high-tech glamour.<br />
  187. 187. Mange personer som fortsetter å støtte slike prosjekter, ser dem som bevis på at teknologi kan løse alle sosiale problemer. <br />Old-style sentralisert industrialisering er laget giftig, men ved forvrenger alt mot de aller største skalaen.<br />
  188. 188. Derimot, bruker ekte bærekraftig småskala teknologi knyttet i en avgjørende måte til tradisjonelle sosio-geometriske mønstre som kobler et samfunn for seg selv og sin plass (Salingaros, 2010). <br />
  189. 189. Et virkelig bærekraftig tilnærming nyter den naturlige slektskapet mellom bottom-up gründer initiativer som Grameen Bank. <br />
  190. 190. Vi begynner fra den minste skalaen og gå opp gjennom å øke vekter. <br />
  191. 191. Et peer-to-peer-nettverk utdanner den enkelte å arbeide og handle i et samfunn på en måte som fordeler som samfunnet (Bauwens, 2005).<br />
  192. 192. Akkurat som i alle stabilt komplekst system, er forskjellige lag av funksjonalitet lagt til den stadig større skala, krever likevel jobbe hele en balanse av mekanismer som virker på alle skalaer, samspill horisontalt og vertikalt. <br />
  193. 193. Den nye techno-byer, tragisk, er designet for å arbeide med bare en skala - den største skalaen utformet som en abstrakt skulptur på en fasjonabel arkitektens tegnebordet - i så fall de ikke fungerer i det hele tatt.<br />
  194. 194. Jeg føler behov for å heve en alarm mot en gruppe av fasjonable arkitekt / urbanists som misbruker vitenskapen til å fremme sin egen agenda.<br />Støttet av våre beste skoler og medier, bærer denne gruppen en overfladisk forståelse av populærvitenskap, bruker ord som fraktaler, kompleksitet, framveksten, etc., og hevder å tilby en rekke bærekraftig urbanisme. <br />
  195. 195. Vanlige folk er tiltrukket av disse falske løfter, fordi de ikke kan se forskjell mellom ekte og falsk vitenskap. <br />Likevel, er hensikten med denne bevegelsen helt egoistiske.<br />
  196. 196. I presentasjoner som leste svært likt det som kan være en av mine egne tekster, denne gruppens diskusjoner også introdusere søkeordene: "mangfold", "uforutsigbarhet", "tilfeldig", "ubestemthet", "optimisme", og "mulighet" ... <br />
  197. 197. couched under en pseudo-vitenskapelig dekning, men sier meldingen at det ikke er vitenskap i urbanisme og ingen felles rammeverk for effektiv design, derfor vi må bygge i henhold til tilfeldigheter. <br />Denne påstanden er så falsk som det er uansvarlig. <br />
  198. 198. Hva denne gruppen foreslår er fortsettelsen av umenneskelige ego-baserte forsøk på livene til mennesker påbegynt av industrielle urbane typologier brukes som agenter for socialengineering. <br />
  199. 199. Som om det teoretiske uttalelser var ikke alarmerende nok, konkluderer denne gruppens markedsføring knep alltid med å anbefale sine håndfull favoritt "star" arkitekter for store urbane prosjekter.<br />
  200. 200. Konklusjon<br />Det ville være en enorm gå frem hvis folk kunne bli fratatt sin indoktrinering som livskvalitet nødvendiggjør høyt energiforbruk. <br />
  201. 201. Å erstatte gledene i dagliglivet nå gitt gjennom sløse med energi ressurser, foreslår jeg en tilbakevending til følelsesmessig næring fra det bygde miljø. <br />
  202. 202. Dette er veldig enkelt å gjennomføre, og krever bare omstrukturering vårt bygde miljø for å gi biophilic informasjon.<br />
  203. 203. Samtidig, nødvendiggjør den foreslåtte restruktureringen et skifte bort fra energivorousbil-orientert samfunn mot et menneske-skalert synsmåter. <br />
  204. 204. Allerede i de siste tiårene, er byer fatt på et slikt program for restrukturering. <br />
  205. 205. Deres motivasjon har vært å spare energi. <br />Det jeg foreslår er helt annerledes, og går mye lenger for å forbedre kvaliteten på livet.<br />
  206. 206. Biophilic næring er en positiv opplevelse som kan erstatte gi opp spenningen av å ri rundt i biler i høy hastighet. <br />
  207. 207. Jeg tror at dette er den avgjørende faktoren som kan gjøre en ny bærekraftig samfunn mulig. <br />
  208. 208. De aller fleste mennesker vil ikke gi opp sin nåværende wasteful livsstil ut av et altruistisk ønske om å redde planeten. <br />
  209. 209. Vi vet fra historien at bestander vil heller gå mot sin egen utslettelse i stedet engasjere seg i selv-offer for det felles beste. <br />
  210. 210. Det jeg foreslår er forskjellige: du bare få din glede fra en annen kilde. <br />
  211. 211. Og det fungerer: miljømessige næring fra Biophilia har vedvarende og fornøyde mennesker for hundrevis av årtusener frem til det tyvende århundre. <br />
  212. 212. Vi snakker ikke om en uprøvd eksperiment, men en tilbakevending til noe som vi vet fungerer.<br />
  213. 213. Lest kritikere reise innvendinger om å reise tilbake til fortiden, ville jeg råde dem til ikke å bekymre deg.<br />Vi kommer til å gjelde alle våre teknologiske kunnskap for å løse problemer som var tilstede i urban livsstil i tidligere tider. <br />Ren teknologi erstatter skitten teknologi. <br />
  214. 214. Det er ingen vei tilbake til en pre-industriell fortid med tøylesløs sykdom med mindre det er brakt videre av økonomisk kollaps på grunn av energi utarming. <br />Alt vi er gjenoppretting gjennom Biophilia er positive emosjonelle erfaringer, ikke de gamle problemene med å mestre hverdagen som vi har nå forbigått.<br />
  215. 215. Videre Reading:• International Society ofBiourbanism• Smartcode Central<br />
  216. 216. Takk til:Jeg er veldig takknemlig overfor JaapDawson, Michael Mehaffy, og Sarah Rubidge for sine forslag.<br />
  217. 217. Referanser:• Alexander, Christopher 2001-2005. The Nature of Order, bøker 1-4, Center for Environmental Struktur, Berkeley, California.• Alexander, Christopher, S. Ishikawa, M. Silverstein, M. Jacobson, I. Fiksdahl-King, og S. Angel 1977. Et mønster Språk, Oxford University Press, New York.• Bauwens, Michel 2005. "P2P og Human Evolution: Peer to peer som forutsetning for en ny modus av sivilisasjonen".• Drewe, Paul 2005. "Tid i byplanlegging og design i IKT Age", i ShiftingSense - Looking Back to theFuture i Spatial Planning, redigert av Edward Hulsbergen, Ina Klaasen og IwanKriens, Techne Press, Amsterdam, sidene 197-211.• Fathy, Hassan 1973. Arkitektur for de fattige, University of Chicago Press, Chicago, Illinois.• Hall, Edward T. 1984. The Dance of Life: The OtherDimensionof Time, AnchorBooks, Garden City, New York.• Joye, Yannick og Agnes Van Den Berg 2010. "Naturen er lett på sinnet", artikkel presentert på den 8. BiennialConference på miljøpsykologi, Zürich, Sveits, 6-9 september 2009.• Newman, Peter og Jeffrey Kenworthy 1999. Bærekraft og Byer, Island Press, Washington DC• Salingaros, Nikos A. 2000. "The Structure av PatternLanguages", Architectural Research Quarterly, volum 4, sidene 149-161. Gjengitt som kapittel 8: Salingaros, NA 2005. Prinsipper for Urban struktur, Techne Press, Amsterdam, Holland.• Salingaros, Nikos A. 2006.<br />
  218. 218. En TheoryofArchitecture, Umbau-Verlag, Solingen, Tyskland.• Salingaros, Nikos A. 2010. "Peer-to-Peer Temaer og Urban satsinger for Self-organisering Society", P2PFoundation, 26. april 2010.• Salingaros, Nikos A., D. Brain, AM Duany, MWMehaffy og E. Philibert-Petit 2006. "Favelaene og Social Housing: The Urbanism av Self-Organization", i: 2 º CongressoBrasileiro e 1 º Iberoamericano, Habitação Social: Ciencia e Tecnologia, Caderno de Conferências, Pos-GraduaçãoemArquitetura e Urbanismo da UniversidadeFederal de Santa Catarina, Florianópolis, Brasil, sidene 28-47.• Salingaros, Nikos A., og Kenneth G. Masden II 2008. "Neuroscience, Natural Environment, og Building Design", kapittel 5: Kellert, SR, Heerwagen, J., og Mador, M., Redaktører 2008.• Biophilic Design: Teorien, vitenskap og utøvelse av Bringing bygninger til Life, John Wiley, New York, sidene 59-83.• Schrader, Constance A. 2005. A Senseof Dance, 2nd Edition, Human Kinetics, Champaign, Illinois.• Tinagli, Irene 2005. Forstå Kunnskap Societies, FN publisering ST/ESA/PAD/SER.E/66, New York, New York.• Turner, John F. C. 1976. Housing av People, Marion bojarene, London.• Ward, Victoria og Clive Holtham 2000. Rollen av private og offentlige områder i Knowledge Management.• Whyte, William H. 1988. By: Gjenoppdagelse Center, Doubleday, New York.<br />
  219. 219. Lær mer: http://www.villageforum.com/index.php?option=com_content&view=article&id=74&Itemid=86<br />
  220. 220. Kommentarer (4)4 Kommentarer »• "En filosofisk reversering presenterer en enda mer alvorlig hinder for bruk av arkitektoniske mønstre. Arkitektur har endret seg i dette århundret fra å være en handel tjene menneskeheten med komfortable og nyttig strukturer, til en kunst som tjener først og fremst som et redskap for selvstendig uttrykk for arkitekten. I dagens arkitektoniske paradigmet, de emosjonelle og fysiske komfort for brukeren er av bare mindre betydning. Arkitekter motstå hjelp av PatternLanguage, fordi de feilaktig tror det hindrer kunstnerisk frihet. Erklærte at de ønsker å uttrykke sin kreativitet fritt, de likevel tvinge seg selv til å arbeide innenfor irrelevant stilistiske begrensninger. Moderne arkitektur har blitt selv-referensiell, validert bare av hvor godt det stemmer overens med noen i dag akseptert stil, og ikke av noen objektive ytre eller vitenskapelige kriterier (Stringer, 1975). "Se: http://www.math.utsa.edu/ftp/salingar.old/StructurePattern.htmlKommentar av Øyvind Holmstad - 16 oktober 2010 @ 15:39<br />
  221. 221. • "Vi kan klassifisere alle arkitektoniske stiler i to grupper: natur og modernist. Denne klassifiseringen er basert på om de følger eller motsetter seg de tre lovene av strukturelle orden og har ingenting å gjøre med alderen på bygningene. Mange mennesker har alltid instinktivt skilt modernistiske fra tradisjonelle bygninger, men uten et sett med skrevne regler, det var aldri en systematisk måte å gjøre dette. Det er også mulig å dømme en "mixed" stilen ved å se hvilke lover og sublaws det følger, og som det bevisst motsier."<br />
  222. 222. Den arkitektoniske samfunnet skiller arkitektoniske stiler i henhold til bruk av tradisjonelle materialer som stein og tegl versus moderne materialer som stål, glass, og lett armert betong. Våre resultater viser dette skillet ikke å være veldig relevant, siden konstruksjoner som strider er de tre lovene mulig å bruke noen materialer. På den annen side, var noen av de vakreste jugendstil bygninger, som følge våre lover, gjort mulig av moderne materialer. "Se: http://www.math.utsa.edu/ftp/salingar.old/Laws.htmlKommentar av Øyvind Holmstad - 17 oktober 2010 @ 02:56<br />
  223. 223. • "Det er dokumentert at folk flere steder i verden ønsker å avslutte dominans på modernistisk tenkning. Politiske bevegelser i Europa har endelig steppet inn for å spille en aktiv rolle i byfornyelse. Kjempestor høyhus er revet, erstattet av menneske-skalert synsmåter designet av lokale grupper, og vi har slike eksempler inntreffer over hele verden. Dette har nødvendiggjort en skarp pause fra det gamle Venstre maktbase som fortsatt klamrer seg til en topp-ned byråkratisk (og autoritære) virkelighetsoppfatning. "<br />
  224. 224. - En kort historie om P2P-urbanisme: http://zeta.math.utsa.edu/ ~ yxk833/ABriefHistoryofP2PUrbanism.htmlKommentar av Øyvind Holmstad - 17 oktober 2010 @ 17:21<br />
  225. 225. • Velkommen til Village Forum ...... Et nettsted viet til å skape Village Towns.Se: http://www.villageforum.com/"For de fleste er investering i hjem og samfunn den viktigste investeringen i livet sitt. Imidlertid har få mye å si i hvordan det vil se ut, føles som, eller å utforme den slik at den gir sikkerhet, stimulering og nytelse for alle aldre og stadier av livet.<br />
  226. 226. For det siste halve århundret, har vi bygget samfunn av feil årsaker, som resulterer i samfunn som ikke gir for hva folk trenger, verdi eller kjærlighet. Vi designet og bygget viltvoksende samfunn for å selge biler, for å gi et marked for petroleum og boom i økonomien. Den uforutsette negative bivirkninger har laget et rot av livet.Vi trenger en annen form for fellesskap: ulike formål, ulike layout og en annen design prosess å komme dit.<br />
  227. 227. Det trenger ikke være radikalt nytt, kan vi lære av fortiden. Vi kan bygge mainstream utviklingen blander tidløse mønstre med moderne teknologi. VillageTowns tilbud som. VillageTowns tenkt å erstatte forsteder. Med skikkelig faglig støtte og retning, de menneskene som skal bo i et samfunn generelt ta bedre beslutninger om karakter og kvaliteter av deres fellesskap enn utviklere. Så vi begynner med deg. Som en fremtidig landsbyboer, får du involvert i begynnelsen.<br />
  228. 228. I dette området, kan du lære om VillageTowns og, hvis du liker ideen, er det her du blir involvert. Vi anslår at det er 100 millioner mennesker som ønsker å leve i VillageTowns. Vi trenger kun 10.000 per VillageTown.Det er ditt liv, er det pengene dine. Bygg din fremtid, bygge landsbyen din.<br />
  229. 229. Kritikk om Alexanders 4 bøker:<br />Hva ligger i kjernen av PatternLanguage,Og hvorfor skal vi Care?Av Carolyn Baker30 desember 2010Carolynbaker.net<br />
  230. 230. Mange personer er involvert med overgangen, som Rob Hopkins, har blitt fascinert av arbeidet til Christopher Alexander og hans utvikling av mønster språk. Lenge før det var en overgang modell, var Alexander studere mønstre og merke seg at eventuelle bygde miljø er som et språk i at mønstrene kommuniserer problemene vi møter i våre miljøer, men inneholder også innenfor dem løsningene. Det geniale med mønsteret språket er at det kan brukes i utallige situasjoner og modeller, Overgang modellen være en av millioner.<br />
  231. 231. Alle som trekkes til Transition eller Permakultur modeller er sannsynlig å stå i ærefrykt for Alexander arbeid og hans evne til å se for oss det revolusjonære potensialet i begge modellene. Enchantment med Alexander oppdagelser og hans skrifter om dem er uunngåelig jo mer man griper sin dybde, men ofte oversett er hva Alexander kaller "lysende bakken" som mønsteret språket teorien er bygget.<br />
  232. 232. Vermont forfatter, Karen Speerstra, har forsket Alexander lysende bakken konsept som er beskrevet i dybden i Book Fire av hans Nature ofOrder-serien. Når man griper de implikasjonene av Alexander's forståelse av lysende bakken, må man også erkjenne at i kjernen, er mønsteret språket en teori basert på dypt åndelige prinsipper. I sin artikkel "Vår LuminousCommonGround", på oppdrag fra Fetzer Institute, utdrag Speerstra fra The Nature of Order en rekke uttalelser fra Alexander indikasjon på det stedet de hellige holder i hans verdensbilde.<br />
  233. 233. Den "bakken" som Alexander ustanselig henviser er, i hans ord, "The jeg som ligger bak eller inne hele saken ... en underliggende substans, eller 'originale stoff' [det] delvis gjenforener oss, en del av veien, ikke alle vei, mot en verden av ånd. Det gjør ikke et skille mellom ånd og materie. "<br />
  234. 234. Denne "I", ifølge Alexander, bor i oss og er evig. Faktisk, hevder han at det "ikke inneholder alt som er i oss, det gir forrang til det faktum at dette tomrommet allerede er i oss, at det er en del av det menneskelige vesen som eksisterer allerede, og er tilgjengelig for oss ... Det er det som gjør den kraftig, noe som gjør det nyttig. "<br />
  235. 235. Men Alexander tar dette videre: "For å virkelig gjøre levende strukturer, virker det nesten som om en eller annen måte, vi er ladet, for vår tid, med å finne en ny form for Gud, en ny måte å forstå den dypeste opphavet til vår erfaring, av materie i universet, slik at vi også, kanskje når heldig, med hengivenhet finne det mulig å avsløre dette "noe" og dens blendende lys. "<br />
  236. 236. I skape noe vakkert, sier han, vi ikke bare dypt næring, men vi blir levende og er fylt med indre lys. Vi er mest oppfostret og føler helbredet og hele når vi blir med med andre i å skape levende strukturer. Faktisk, "Når vi er i kontakt med vårt indre landskap," bakken ", blir vi en mer" avrundet, mer fornøyde, mer tilfredsstillende å være. '"<br />
  237. 237. Alexander ser ingen dualitet mellom det "indre bakken" og vår ytre menneske-ness: "Når du virkelig sette menneskelighet inn i ting du gjør, så du virkelig kommer til helheten vi streber etter i den eksterne strukturen vi kaller for ... det er i det øyeblikket at vi når bakken. "<br />
  238. 238. Christopher Alexander har blitt kalt en arkitekt, en byggmester, en matematiker, og en vitenskapsmann, men i hele avsnitt fra The Nature of Order sitert av Speerstra, ikke ut av sammenheng, men veldig mye i sammenheng, det vi hører er intet mindre enn musings av en mystiker. Alexander forteller oss at hver enkelt av oss har en "I" som går utover det vi vanligvis ser, og at det er forbundet med alle andre "jeg er." Dessuten, "Hver av oss er koblet til verden." I hans sinn og hjerte , er det ultimate målet helheten-connectedness med oss selv, andre "Is", og "en ekte ønske om alle ting å være ett ...." faktisk, sier han, «Alle spor av et ønske om adskilthet vil ødelegge fullstendig min evne til å hører den ene, hvisker gjennom ... "Vi kan oppsummere alle hans mystisisme på bare denne ene setningen som tilbys av Speerstra:".. Alt er fylt med levende ånd ":<br />
  239. 239. Hvorfor er en nærmere undersøkelse av Alexander verdensbilde viktig, spesielt i forhold til overgang? I de siste månedene, en sunn og opphetet debatt om plassen av den hellige eller hva noen kaller åndelighet i Transition modellen har foregått sammen mye fascinasjon med mønster språk og sin søknad til Transition. Sikkert, hvis de som omfavner Overgang modellen finne seg selv resonnere med Alexander perspektiv på mønster språk, så det synes viktig å forstå grunnlaget som den er bygget som skjer for å være utvetydig jordet i det hellige.<br />
  240. 240. På slutten av sin artikkel, antyder Speerstra en rekke spørsmål om våre måter å være sammen og vårt arbeid i grupper som oppstår direkte fra et mønster språk perspektiv og som er ekstremt relevant for funksjonen til Overgang tiltak og prosjekter<br />
  241. 241. >> Hva er "følte virkelighet" av samlet folket?>> Når vi møter andre mennesker, i hvilken grad føler vi koblet til dem?>> Kan grupper modellen en forbedret "verdensbilde"-en av allerede eksisterende helhet?>> Hvordan kan en gruppe mennesker bli ledet til å verdsette oppsiktsvekkende nye resultater som omfavner og fremme uventede og komplekse atferd?>> Hvordan kan hver person i gruppa være mer som sin "evige selv"?>> Er mentale hendelser knyttet til fysiske fenomener?>> Hvordan opplever vi utfoldelsen av våre sentre?>> Hvordan kan hver enkelt person føler seg mer "knyttet" til samlingssted og til hverandre?>> Hva er den åndelige dybden av hva som er oppnådd i "arbeidet"?<br />
  242. 242. Hva skal vi gjøre av mystiske begreper som "en" jeg "," det noe "," den lysende jorden "," den evige selvet ", og oh kjære, ordet" Gud "? Fremfor alt, hvordan forholder vi slike esoteriske uttrykk til muttere og bolter av Overgang modellen og andre forsøk på å skape bærekraftige samfunn? Jeg vil svare med å si at Alexander viser oss hva de hellige ser ut og at det er tusen miles fjernet fra organisert religion, ideologi, eller en slags New Age "vokse, flyt, og bli" cultism. Videre er han viser at når vi implementere Overgang modellen, vi står sammen på lysende (hellig) bakken, og at det å vite at i våre bein kan lette vår evne til å oppleve enestående personlige og kollektive transformasjon.<br />
  243. 243. Hva mer er, synes det som om Alexander arbeid bidrar til å skape ikke bare bærekraftige lokalsamfunn, men bærekraftig folk-individer og grupper som bokstavelig talt lever på connectedness med hverandre og jorden samfunnet, for ja, som han sier, det som virkelig teller er "det grad av samhørighet et gitt sted, eller ting eller hendelse har med bakken. "<br />
  244. 244. I sammendraget, kan vi ikke vurdere mønster språk og sin søknad til enhver konstruksjon eller en gruppe med mindre vi er villige til å åpne med et åpent sinn engasjere og integrere sin hellige opphav. Ellers opprettholder vi en binær perspektiv som vår art kan snart oppdage er den grunnleggende årsaken til fremveksten av en endeløs vekst modell og dens nåværende død. Historien om moderne menneskeheten har vært et sørgelig saga av frasi den hellige fordi vi ikke fikk til å sette pris på sin tilstedeværelse i den materielle verden. Den nåværende kollaps og overgangen er og vil være en byrdefull, men kanskje til slutt gledesfylt reise, også til å gjenoppdage og re-omfavner vår lysende bakken. Ut av dette tilbake til mysterier som Alexander taler, en mulighet for enestående mønstre av helhet og sammenheng byr seg til menneskelige egoer lei av å late som frakoblet saken, mennesker og steder er menneskehetens endelige grensen.<br />
  245. 245. Christopher Alexander<br /> på Arkitektur og vitenskap av Pachi<br />
  246. 246. Googling rundt prøver å finne noen tekster om design patterns og programmering jeg kunne finne dette interessant sitere fra Christopher Alexander, i et nettsted viet til sin bok The Nature of Order:<br />
  247. 247. I det siste århundret, har arkitektur alltid vært en mindre vitenskap - hvis det har vært en vitenskap i det hele tatt. Dagens arkitekter som ønsker å være vitenskapelig, forsøker å innlemme ideer om fysikk, psykologi, antropologi. . . i sitt arbeid. . . i håp om å holde på bølgelengde med "vitenskapelige" ganger. - Christopher Alexander, Berkeley, 1983<br />
  248. 248. Jeg tror vi er på terskelen til en ny æra, når dette forholdet mellom arkitektur og naturvitenskap kan reverseres - når riktig forståelse av dype spørsmål plass, slik de er nedfelt i arkitektur. . . vil spille en revolusjonær rolle i måten vi ser verden. . . og vil kanskje spille rollen for verdens syn på det 21. og 22. århundre, har at fysikk spilt i utformingen av verdensbilde 19. og 20.. - Christopher Alexander, Berkeley, 1983<br />
  249. 249. Dette kunne ha vært det motsatte av teksten intro i min hjemmeside www.rvburke.com, den andre siden av mynten. Både gjenspeiler ønske om et mer helhetlig syn på verden, men i mitt syn på det, mens arkitekturen fortsatt har et mer syntetisk synspunkt enn analythic natur vitenskap, er det fortsatt denne siste der ny kunnskap blir generert i dag .<br />
  250. 250. Arkitektur har levd på formell eksperimentering for mange år nå, men ta noen push fra økologi, sosiologi, komplekse systemer vitenskap eller annen vitenskap felt kan være en kraftig kilde til ny kunnskap for å integrere.<br />
  251. 251. Noen interessante kommentarer til boken kan bli funnet i en annen web, liste noen av de viktigste observasjonene C. Alexander sier i boken:<br />
  252. 252. • En rekke størrelser er gledelig og vakker.• God design har fokusområder og vekt.• Outlines fokus til sentrum.• Gjentatte elementer gir orden og harmoni.• Bakgrunnen bør ikke avlede oppmerksomheten fra sentrum.• Enkle former skaper en intens, kraftig senter.• Små symmetrier er bedre enn generelle symmetri.• Looping, koblet elementer gir enhet og nåde.• Unity oppnås med synlige motsetninger.• Struktur og ujevnheter gir særpreg og liv.• Likheter bør gjentas gjennom hele design.• Tøm mellomrom tilbyr rolig og kontrast.• Bruk kun nødvendigheter, unngå unødvendige elementer.• Tegninger skal være sammen, ikke isolert.• Skala og ekko skape positive følelser.<br />
  253. 253. Jeg er en vitenskapsmann, og jeg har profittert på Alexander innsats for å forstå svært dype problemer i kompleksitet .... NikosSalingaros, professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Texas.<br />
  254. 254. Bok 1 tilbyr enkle empiriske tester som forteller oss om noen gjenstand, bygning, eller bygde miljø gjør oss mer levende eller mindre. .... NikosSalingaros, professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Texas.<br />
  255. 255. Første nominasjon for boken i Century ... WarwickRowell, Builder av Rosneath Farm Ecovillage, Australia<br />
  256. 256.  Jeg selv vunnet flere designkonkurranser etter at jeg begynte å få noen forståelse av dette materialet ... Jeg er en arkitekt som bor og arbeider i California.<br />
  257. 257. Jeg har hatt muligheten til å undervise score til studenter som arbeider med læring og anvendelse av materialet som danner grunnlaget for disse bøkene. . . Min erfaring er at for de studentene som var villige til å nærme seg dette materialet med et åpent sinn, og med oppriktig innsats, er Nature of Order en utfordrende og inspirerende jobb. . . Robert Walsh, PhD student, University of Michigan<br />
  258. 258. En av denne verdens store litterære / filosofisk prestasjoner. . . Andrew Ilachinski, fysiker, forfatter av Cellular Automata, World Scientific Publishing<br />
  259. 259. Alexander er fremme en modus av bolig på jorden som vil avsløre og øke levetiden. . . når problemene han er grappling med og forholdet mellom disse og den bredere tradisjonen med prosessen tanke er forstått, er det vanskelig å forestille seg den globale økologiske krisa blir behandlet vellykket uten den type revolusjonen i arkitektur som Alexander forsøker å få til. . . Arran Gare, Reader i filosofi og kultur Forespørsel og direktør ved Joseph Needham for sammensatte prosesser Research, Swinburne University, Melbourne, Australia<br />
  260. 260. Det geniale med CA er at han har funnet en måte å gjenskape hele biologiske rammer ved å se på fenomener avledet rent fra gjenstander (arkitektur) og dette er grunnen til at han representerer både en revolusjon (ikke noe alternativ til dette overarbeidet ordet) i arkitektur (gjenopprette det som en ledende kilde til modellene), men også et landemerke i filosofi og historie av vitenskap, faktisk i vår egen forståelse av biologi og biologiske argument. . . Jean Pierre de la Porte, Historiker of Science, University of Cape Town, Sør-Afrika<br />
  261. 261. Viktigheten av bøker i Undervisning<br />gå tilbake til der du var<br />kontakt oss<br />Klikk for å finne ut mer<br />Start din egen rabatt Group<br />For klasser, studiegrupper, lærere, og studenter kjøper i grupper, disse bøkene er tilgjengelig til spesialpris.<br />Jo større gruppen jo bedre rabatt.<br />
  262. 262. En fantastisk bok ... Professor Sir Martin Rees, Astronomer Royal.På lese The Nature of Order jeg umiddelbart hoppet til den psykologiske forklaring av opplevelsen, men nå som jeg jobber gjennom den fjerde boken jeg finner jeg endre meg. Den fysiske tolkningen er, fra et vitenskapelig synspunkt, den mye mer interessant. . . Jeg lurer på hva strangeness vi vil avdekke når vi undersøker den lysende ground. David Creelman, Human ResourcesUten tvil, er den beste bok om arkitektur jeg noensinne har lest. David Miet, Hovedfagsstudent, ParisHans største, og mest potensielt kontroversielle, bidrag Eric Utne. Flere meninger<br />
  263. 263. The Lost Prophet - Intolerant, dogmatic<br />Christopher Alexander is well-known to many of us who received our education at the University of Oregon. It was during the early 1980s that I encountered Alexander acolytes and UO faculty members Don Corner, Jenny Young, and Howard Davis. The University of Oregon had also notably been the laboratory a decade earlier for The Oregon Experiment, in which Alexander and his collaborators defined discrete “patterns” that codified a community-based approach to campus planning. Alexander would go on to publish The Timeless Way of Building and A Pattern Language, building upon the lessons documented in The Oregon Experiment.(1) The Lost Profeten - intolerante, dogmatiske<br />
  264. 264. Utdanningsmuligheter…<br />Christopher Alexander er godt kjent for mange av oss som fikk vår utdanning ved Universitetet i Oregon. <br />Det var tidlig på 1980-tallet at jeg møtte Alexander hjelperne og UO fakultetet medlemmer Don Corner, Jenny Young, og Howard Davis. Universitetet i Oregon var også spesielt vært laboratoriet et tiår tidligere for The Oregon Experiment, der Alexander og hans samarbeidspartnere definert diskrete "mønstre" som kodifisert en community-basert tilnærming til campus planlegging. Alexander kom til å publisere The TimelessWayof Building og A mønster Språk, bygge på erfaringene dokumentert i The Oregon Experiment. (1)<br />
  265. 265. Bøker:The Oregon experiment (1975)<br />Universitetet i Oregon der Alexander og hans samarbeidspartnere definerte:<br />"mønstre" <br />tilnærming til samfunns planlegging<br />Grunnleggende nye tanker<br />
  266. 266. The Timeless Way of Building (1979)<br />en ny teori om arkitektur (og design generelt) <br />filosofisk bakgrunn<br />"kvalitet uten navn", <br />"en bok om filosofi med arkitektoniske eksempler." <br />
  267. 267. The Nature of Order,<br />Forklarer underliggende struktur av skjønnhet, helhet og åndelighet – <br />". teori for alt" <br />alle de grunnleggende samspillet i naturen :<br /> de metafysiske og det sublime, <br />til kompleksitet i vitenskap.<br />
  268. 268. Etterord:<br />Vi har vært vant til å tenke på arkitektur - byer, gater, hus, leiligheter, hager, klasserom - som å være funksjonell eller ikke.<br />Den mye dypere forbindelse til vår egen frihet, er det mest grunnleggende problemet.<br />
  269. 269. Kjempe for hva vi tror på<br />Hver oss kamper, og vi holder dyrebare friheten vår. Vanskelig å definere, det er likevel det mest dyrebare aspektet av vår sosiale eksistens, og den mest vitale plikt i samfunnet - for å gi oss denne friheten.<br />
  270. 270. Individuelle frihet<br />Det betyr å være fri til å tenke som vi ønsker, å fungere som vi ønsker, å utdanne våre barn som vi ønsker, å drømme om forbedringer, å være fri til å elske våre familier, frihet til å arbeide, frihet til å lære, frihet til å ha helse, og utdanning, frihet til å tilbe, til frihet BE, å eksistere åndelig som vi er, frihet til å bli bedre.<br />
  271. 271. frihetskamper<br />Alle disse ideene er pakket inn i begrepet frihet. <br />Mange politiske kamper har vært utkjempet i frihetens navn, Frankrike, USA, .... Og det fortsetter den dag i dag i Nord-Irland, Palestina, blant aboriginerne i Australia,, USA,<br />
  272. 272. Magna Carta<br />Noen av de mest verdifulle dokumenter i historien, har blitt skrevet, og laget loven, i frihetens navn: The Magna Carta, den amerikanske grunnloven og Bill of Rights, Lincoln'sGettysburg-adresse, det kommunistiske manifest, ....<br />
  273. 273. vitenskap<br />merkelig, skjønt, ble mange av disse dokumentene er skrevet, og nedfelles, i perioder der befolkningstettheten var lav, var den rett en person til et stykke land, ofte tilgjengelig, retten til å leve i et miljø, som tillot tankefrihet og frihet ånd var tilgjengelig uten innsats ... det var ikke så lett tilgjengelig var mat, helse, medisinsk behandling,<br />
  274. 274. Verden i ubalanse<br />I dag er situasjonen betydelig endret. Befolkningstettheten er enorm, jordens økosystem henger i balanse, folks levekår er rene og godt bygget noen ganger ... men retten til liv en rett ånd, til høyre har en sammenhengende verdensbilde ... disse tingene som eksisterte lett i tidligere tider , gjør nå ikke eksisterer så lett.<br />
  275. 275. Ny tid – ny muligheter<br />Det har blitt vanlig å anerkjenne at<br /> i vår nye tidsalder, <br />må vi garantere for rent vann, ren luft, frihet for og beskyttelse for dyr og planter ...<br />
  276. 276. Ny balanse…<br />Dermed balansen har skiftet mot den fysiske verden, ... dens karakter, dens struktur ....<br />
  277. 277. Basic income<br />Dagslys, støy, kvadratmeter boareal, retten til selvbestemmelse i boligen din, retten til selvbestemmelse i nabolaget ditt, ...<br />
  278. 278. Menneskerettighetene..<br />Retten til ens egen kulturelle virkelighet ... rett til en mening og retten til å uttrykke at mening, ....<br />
  279. 279. Åndsfrihet og Intellectualproperty (IP)<br />Retten til fri assosiasjon, å samles med andre som en ønsker, retten til forsamlingen, ....<br />
  280. 280. Bevegelsesfrihet..<br />Retten til å sove på et offentlig sted ... rett til å være der med eller uten penger i en lomme,<br />
  281. 281. CBS bygge 1950,<br />Harrison og Abramowitz, <br />hadde gardiner fast, <br />selv bilder av familien var ikke tillatt på pulten. ...<br />
  282. 282. Frihet til å gjøre…<br />Selv om vi kan ta våre rettigheter for gitt, er det mange eksempler som viser oss at disse frihetene er faktisk ikke er tilgjengelige i mange områder av livet ....<br />
  283. 283. Et liv – en mulighet…<br />Men det finnes, også i langt dypere spørsmål av frihet ... <br />ekte åndelig frihet oppstår under visse vilkår, og er hemmet under andre forhold ... <br />Selv Jack Kerouacs On the Road beskrev en måte frihet, intellektuell frihet, noe som var mulig i 1950, og nesten umulig i dag, 50 år senere .... http://www.youtube.com/watch?v=_MjPtem6ZbE<br />
  284. 284. Følg din indre stemme..<br />For å oppnå disse frihetene, å være en virkelig frigjort person, trenger verden å være finjustert, formet for å gi oss denne friheten, formet for å unngå tyranni og totalitære tilstand pålagt av veier og bygninger som åpenlyst hindre subtile friheter som den menneskelige hjerte krever ...<br />
  285. 285. Det er en lang vei.<br />arkitekturfaget har mange sider: <br />utforming av bygninger, politikk, byggeprosesser, kontrakter, finansiering, eiendomsrettigheter, miljøbegrensninger, beslutninger, kontroll over verdensrommet<br />
  286. 286. Mitt og ditt ansvar<br />, <br />... alt dette står på spill ... og det er så dypt begravd i hele systemet da arkitektur og planlegging har blitt utviklet med forutsetninger som faktisk motsier og nekte disse hverdagslige frihetene til folk... Eksempler, skrivebord i Wurster hall ...<br />
  287. 287. Tilhørighet ... eller ikke-tilhørighet ...!<br />Vi prøver å bidra med de verktøy som trengs for å bygge frihet, tilgjengelighet for alle som ønsker det, og som, ved å bruke dem, vil bidra til å gjøre verden bedre for seg selv, og for resten av oss. <br />Hvis du tror på denne ideen, kan du hjelpe oss finansiere vår innsats, ved å ta ut et månedlig medlemskap. Det koster mindre enn to kopper kaffe per måned.<br />
  288. 288. Visjonen for en bedre verden<br />Vi kan ha en verden av byer som er vakkert, nyttig, godt å bo i, og der barn, dyr, planter, blomster, trær, insekter, og menn og kvinner kan leve i harmoni.<br />
  289. 289. Bli medlem!<br />Vår medlemsavgift er svært beskjeden. <br />Det er den viktigste måten vi finansierer nettstedet. <br />Vi ønsker ikke å tillate reklame, og vil ikke gjøre det.<br />Velkommen som medlem!<br />
  1. A particular slide catching your eye?

    Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

×