Gamnes gård: bioenergi Ombygging fra ku til hest, med søkelys på reduserte energikostnader og fremtidsrettede miljøteknolo...
Hvorfor lavenergi  bygninger og hus <ul><li>International Energy Agency (IEA) forventer en årlig vekst i primærenergibruke...
Fremtidens energikrav: <ul><li>nye forskriftskrav, energimerkeordning og EU-direktiv </li></ul><ul><li>EU vedtok i desembe...
Ambisjonsnivåer og behov for  Referanseboliger
Bakgrunn: <ul><li>Gamnes gård forbruker ca 130 000 KwH pr år til 11 bygninger i dag (2005). </li></ul><ul><li>Framtidsbeho...
Mål: <ul><li>Gamnes gård som en miljøpark, med høy vektlegging på fremtidsrettet miljøteknologi og optimal utnyttelse av g...
Nye muligheter: <ul><li>Et firma i Østerrike har utviklet en vortex-ovn som er 100 % miljøvennlig.  Basert på Victor Schau...
Nasjonalt satsingsområde: <ul><li>PILOTPROSJEKTER INNEN FLISPRODUKSJON   Målsetting Målsettingen for bioenergiprogrammet e...
<ul><li>Ytterligere prosjekter i 2005 Det vil bli vurdert ytterligere prosjekter i starten av 2005. Det er begrenset med m...
<ul><li>STUDIETUR OM BIOENERGI   Bioenergi i praksis –  </li></ul><ul><li>Målet med turen er å vise hvordan produksjon av ...
Eksempler: <ul><li>Flisterminalen og fjernvarmeanlegget på Gardermoen  Gardermoen fjernvarme leverer varme til hovedflypla...
Eksempler:  <ul><li>Molkom Biovärme AB Nærvarmeanlegget i Molkom eies og drives av skogbrukere i distriktet. Varmesentrale...
Bioenergi: Til elektrisitet! <ul><li>Bioenergi : Statsråd Terje Riis-Johansen besøker et kombinert elektrisitet- og biovar...
En bonde på Hadeland gikk over til flisfyring i 1997 <ul><li>Gardbruker Peder Flatla i Lunner på Hadeland, som i dag produ...
Ridesenter fyrer med hestemøkk <ul><li>Et ridesenter i Timrå i Sverige har tatt i bruk fornybare energiressurser som finne...
Ridehus med flispellets <ul><li>Sid 8-17  Bio  2-01PM6.5   </li></ul><ul><li>I stallet med stort  ridhus  finns. ett 60-ta...
Flis og hestemøkk som ressurs! <ul><li>Materialet till denna modul  </li></ul><ul><li>–  Hästskit blandat med spån, direkt...
Boden i Sverige, ledende i Europa <ul><li>Vi ønsker samarbeid med Sverige, og har innhentet informasjoner om allerede utpr...
Innhentet tilbud: <ul><li>Swebo 1,7 mill SEK </li></ul>
Vannbåren gulvvarme på betong, tregulv eller andre bruksområder <ul><li>Hela styrsystemet styrs och övervakas via dator. K...
Mulige parter i lokalt/ nasjonalt samarbeidsmiljø: <ul><li>Fritjof Salvesen, Kan Energi a.s. </li></ul><ul><li>Oddmund Egg...
Mulige parter i et internasjonalt - regionalt samarbeidsmiljø: <ul><li>Luleå Tekniska Universitet, avd. for energiteknik, ...
Om de internasjonale: <ul><li>Luleå Tekniska Universitet   </li></ul><ul><li>Avdelningen för Energiteknik vid  Luleå tekni...
Energitekniskt Centrum –  Piteå    ETC <ul><li>Energitekniskt Centrum - Piteå    ETC  bistår med askkompetens i projektet ...
Økonomisk finansiering/støtte: <ul><li>Nasjonalt / internasjonalt : </li></ul><ul><li>EU-program </li></ul><ul><li>ENOVA <...
Forbrenningsteknikk: <ul><li>Et videoklipp fra vortex-ovn i Østerrike: </li></ul><ul><li>Med bruk av videoprogram.: </li><...
Andre referanser:  Fra olje til pellets <ul><li>samarbeid med Skogeierforeninga Nord og Felleskjøpet Trondheim erstatter I...
Ny rapport om samlede miljøkostnader for biobrensel, avfall og naturgass <ul><li>Biobrensel har betydelig lavere samlede m...
Norske linker: <ul><li>Bioenergi AS,  Erik Nilssen, Pb 204 Skøyen 0213 Oslo, tel: 22 12 40 40  epost:  erik . nilssen @ hy...
Vil bli verdensmester på energi <ul><li>Nye og miljøvennlige energiformer står øverst på Dag Terje Andersens liste over de...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Bioenergi Med HestegjøDsel

1,948

Published on

Denne presentasjonen er lagt ut i rent håp om at noen kan være interessert i å bidra til realisering av et småskala anlegg, der deler av teknologien er utprøvd - men det finnes mulighet til å videreutvikle med teknologi slik at det blir 0 - CO2 utslipp! Ta kontakt: 90508660

Published in: Real Estate, Technology, Business
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,948
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Bioenergi Med HestegjøDsel

  1. 1. Gamnes gård: bioenergi Ombygging fra ku til hest, med søkelys på reduserte energikostnader og fremtidsrettede miljøteknologiske løsninger
  2. 2. Hvorfor lavenergi bygninger og hus <ul><li>International Energy Agency (IEA) forventer en årlig vekst i primærenergibruken (bruk av olje, gass, kull, kjernekraft, vannkraft, etc.) i EU på 0.7 % pr. år fram til 2030 [1]. </li></ul><ul><li>Hovedårsaken til denne veksten vil være den forventede veksten i bruttonasjonalprodukt på 1.9 % pr. år. Det kan trolig forventes en lignende vekst i Norge. </li></ul><ul><li>Samtidig ser vi allerede nå at elektrisitetsproduksjonen i Norge ikke holder tritt med økingen i elektrisitesforbruket. I 2004 var det norske elektrisitetsforbruketpå ca. 121 TWh, mens produksjonen var på kun 110 TWh, dvs. vi hadde en netto kraftimport på ca. 11 TWh [2]. </li></ul><ul><li>En løsning på kraftunderskuddet kan være å bygge gasskraftverk og/eller gå over til bruk av mer olje til oppvarmingsformål, men dette vil føre til en sterk økning i CO2-utslipp og dermed bryte med våre forpliktelser i forhold til Kyoto-protokollen. </li></ul><ul><li>I et slikt bilde er det sannsynlig at man får en økning i energi- og elektrisitetsprisen, og i løpet av relativt få år kan oppleve en eller flere energikriser. </li></ul><ul><li>Ref. www.lavenergiboliger.no/hb/lavenergi.nsf </li></ul>
  3. 3. Fremtidens energikrav: <ul><li>nye forskriftskrav, energimerkeordning og EU-direktiv </li></ul><ul><li>EU vedtok i desember 2002 et direktiv om energieffektiviteten til bygninger, som skal være gjeldende fra januar 2006. </li></ul><ul><li>Herunder fornybar Energiytelse, minstekrav til energiytelse, Alle bygninger for varig opphold skal ha et energisertifikat. </li></ul>
  4. 4. Ambisjonsnivåer og behov for Referanseboliger
  5. 5. Bakgrunn: <ul><li>Gamnes gård forbruker ca 130 000 KwH pr år til 11 bygninger i dag (2005). </li></ul><ul><li>Framtidsbehovet vil bli </li></ul><ul><ul><li>+ innendørs ridehall ca 1200 m2 </li></ul></ul><ul><ul><li>+ Gamnes-gammen ca 300 m2 </li></ul></ul><ul><ul><li>+ 6 leiligheter i tårnsilo ca 360 m2 </li></ul></ul><ul><ul><li>+ 4 rorbuleiligheter ca 200 m2 </li></ul></ul><ul><ul><li>+ svømmebasseng for hest ca 80 m2 </li></ul></ul><ul><ul><li>+ Gamnes kjeller- spa og helsesenter ca 300 m2 </li></ul></ul>
  6. 6. Mål: <ul><li>Gamnes gård som en miljøpark, med høy vektlegging på fremtidsrettet miljøteknologi og optimal utnyttelse av gårdens ressurser og beliggenhet. </li></ul><ul><li>Gamnes gård som en demonstrasjonsgård for økt interesse og aktiv læring innen naturbruk og økologisk forståelse. </li></ul><ul><li>Gamnes gård som medlem av www.innpaatunet.no </li></ul><ul><li>Gamnes gård som initiativtaker til nye tverrfaglige kunnskapsmiljø innen hest, helse, natur og friluftsliv. </li></ul>
  7. 7. Nye muligheter: <ul><li>Et firma i Østerrike har utviklet en vortex-ovn som er 100 % miljøvennlig. Basert på Victor Schaubergers prinsipper om energiteknologi. </li></ul><ul><li>[email_address] ww . gellner - ofenbau .at </li></ul><ul><li>Innovasjon og bruk av ny teknologi </li></ul><ul><li>Internasjonalt nettverk </li></ul><ul><li>Kobling mellom FoU miljø </li></ul><ul><li>Bidra til å utvikle økt forståelse for miljø og ressursbruk </li></ul><ul><li>Rent vann og ren energi er framtidens største utfordringer </li></ul>
  8. 8. Nasjonalt satsingsområde: <ul><li>PILOTPROSJEKTER INNEN FLISPRODUKSJON Målsetting Målsettingen for bioenergiprogrammet er å videreutvikle bioenergi som forretningsområde for jord- og skogbruksnæringen. Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping i landbruket skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til.    Kriterier I utvelgelse av pilotprosjekter er det lagt vekt på følgende kriterier: </li></ul><ul><li>Målsettinger for bioenergiprogrammet innfris </li></ul><ul><li>At prosjektet bidrar til økt kompetanse og at kompetansen kan være tilgjengelig også ut over prosjektets virkeområde </li></ul><ul><li>At ulike geografiske områder blir representert </li></ul><ul><li>At det skapes et variert og reelt marked for skogsflis som brensel </li></ul><ul><li>At flisleveranser og varmeanlegg kan komme raskt i gang </li></ul><ul><li>Tilskudd skal være utløsende for prosjektet og at det ut fra de gitte forutsetninger kan forventes lønnsom drift i framtida. </li></ul>
  9. 9. <ul><li>Ytterligere prosjekter i 2005 Det vil bli vurdert ytterligere prosjekter i starten av 2005. Det er begrenset med midler på bioenergiprogrammet og denne ordningen kan ikke bli fast for alle. Vurderingen i 2005 vil derfor ta utgangspunkt i de samme kriterier som er nevnt over pluss prioritering innenfor ordningen. </li></ul><ul><li>Tilskuddstørrelse Innovasjon Norge vil tildele 6 øre pr kWh i 2005 for pilotprosjektene. Deretter fallende med 1 øre pr kWh for hvert år, fram til 2 øre pr kWh i 2009. Tilskuddet vil utbetales etter årlig avregning. For hvert enkelt prosjekt blir det satt et øvre tak som ikke kan endres selv om prosjektet øker i omfang. Dette er heller ikke en permanent driftsstøtte men en starthjelp for enkelte utvalgte anlegg.  </li></ul><ul><li>Åpenhet Pilotprosjektene må praktisere åpenhet rundt prosjektet slik at kunnskap om prosjektet vedr. økonomi, tekniske løsninger osv kan komme andre til nytte.  </li></ul><ul><li>Kontaktperson : Trond Hammeren E-post: [email_address] Tlf.: 22 00 25 73 Mobil: 906 06 365 </li></ul>
  10. 10. <ul><li>STUDIETUR OM BIOENERGI Bioenergi i praksis – </li></ul><ul><li>Målet med turen er å vise hvordan produksjon av skogsbrensel og ferdig varme organiseres og gjennomføres i praksis. I løpet av turen besøker vi 5 ulike biovarmeselskaper og møter personer med bred erfaring med produksjon og salg av bioenergi i lokalsamfunnet. - Gode løsninger for rasjonell produksjon av biobrensler fra skogen - Organisering av varmeselskaper - Erfaringer med produksjon og salg av ferdigvarme I tillegg vil vi orientere om Landbruksdepartementets program for bioenergi fra landbruket. Vi vil også presentere en ny manual/håndbok  om etablering og organisering av ferdigvarmeselskap. Landbruksdepartementet har startet et program for økt verdiskaping innen bioenergi fra landbruket. Programmet administreres av Innovasjon Norge, og skal bidra til at landbruket tar initiativet til produksjon og salg av biobrensler og ferdigvarme. Norsk Bioenergiforening i samarbeid med bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge. </li></ul>
  11. 11. Eksempler: <ul><li>Flisterminalen og fjernvarmeanlegget på Gardermoen Gardermoen fjernvarme leverer varme til hovedflyplassen og en rekke bygg. Biobrenselkjelen har en effekt på 6 MW og leverer rundt 50 GWh varme /år. </li></ul><ul><li>Korsmo Varmenett, Skarnes Nærvarmeanlegg med prefabrikkert varmesentral. Biobrenselanlegget har en effekt på 1,5 MW og leverer varme til Skarnes Videregående skole, Korsmo barneskole, idrettshallen, Sør-Odal Aldershjem og Sør-Odal Helsesenter. Total årlig varmeleveranse ligger på 4 GWh. </li></ul><ul><li>Glåmdal Bioenergi AS omsetter ulike typer biobrensel. Selskapet leverer brensel til blant annet Korsmo Varmenett, Norsk Pellets Vestmarka AS, Årnes Fjernvarme med flere. Råstoffgrunnlag er blant annet returvirke, papp, papir, bark, rundvirke, vrakvirke og hogstavfall.  </li></ul><ul><li>Gräsmark Energi AB Gräsmark Energi ble etablert i 1997 av 5 skogeiere i distriktet. Nå eies og drives anlegget av en skogeier. Varmesentralen har en effekt på 350 kW og leverer i overkant av 1,5 MWh varme per år. Anlegget fyres i hovedsak med hogstavfall fra eierens egen skog i tillegg til en del vraket massevirke som flises. </li></ul>
  12. 12. Eksempler: <ul><li>Molkom Biovärme AB Nærvarmeanlegget i Molkom eies og drives av skogbrukere i distriktet. Varmesentralen har to flisfyringskjeler med effekt på 1,6 MW og 1,8 MW. Årlig varmeleveranse ligger på 9 GWh. Brenselet er vraket rundvirke som hugges opp ved varmesentralen. </li></ul><ul><li>Vänerbränsle AB De største eierene i Vänerbränsle AB er Moelven og Mellanskog. Vänerbränsle selger brenselflis til en rekke større fjernvarmeanlegg i Värmland og Dalsland. De viktigste kundene er større energiselskaper som Fortum, Sydkraft, Vattenfall og Statoil. Flisen leveres fra Moelvens virksomheter og fra skogeiere tilknyttet Mellanskog.  Bedriften omsetter årlig ca 600 000 fm3 brenselflis tilsvarende en varmemengde på 1,2 TWh. </li></ul><ul><li>Arvika fjernvarme Arvika fjernvarme er et større fjernvarmeverk som eies av det finske energiselskapet Fortum. Anlegget mottar flis fra flere skogeiere og sagbruk i distriktet. Biobrenselanlegget har en effekt på 16 MW og leverer årlig rundt 100 GWh varme. </li></ul>
  13. 13. Bioenergi: Til elektrisitet! <ul><li>Bioenergi : Statsråd Terje Riis-Johansen besøker et kombinert elektrisitet- og biovarmeanlegg i St.Paul i Minnesota. Dette var første besøk ved et bioenergianlegg under statsrådens ukelange besøk i Minnesota, der han er for å studere og hente inspirasjon til bioenergisatsingen i Norge. </li></ul><ul><li>Det er svært interessant å studere å hvilke muligheter som ligger i å produsere varme og elektrisitet basert på trevirke. Det viser at det går an! Forutsetningen er god planlegging og en solid investering i infrastruktur. Dette viser at den nye satsingen til regjeringa er framtidsrettet og riktig, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.Anlegget i Minneapolis er basert på tre prinsipper; Det skal ha høy energieffektivitet, det skal produsere miljøvennlig energi og det skal gi lav, stabil energipris til kundene. Et slikt anlegg, som produserer både elektrisitet og varme, er dobbelt så effektivt som et anlegg som produserer bare elektrisitet.  </li></ul><ul><li>Bioenergi : Under sitt besøk i Minnesota har landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen hatt møter med landbruksministeren i staten, Gene Hugoson. Foto: LMD </li></ul><ul><li>Elektrisiteten som produseres går inn på ”the Grid”, dvs. et interstatlig overføringsnett, mens varmen distribueres til boliger og andre bygg i St. Paul og dekker 80 % av energibehovet i de sentrale deler av byen. Forsyningssikkerheten svært god.  </li></ul><ul><li>Anlegget benytter kun biomasse fra ”skrot-flis” (fra parker, hager og hogstflater). Det betyr at de lager energi ut av noe som ellers betraktes som et avfallsproblem. Anlegget ligger helt sentralt i St.Paul og det samler inn trevirke i en radius på 80 km rundt byen.  Anlegget brenner 280.000 tonn treavfall årlig. </li></ul>
  14. 14. En bonde på Hadeland gikk over til flisfyring i 1997 <ul><li>Gardbruker Peder Flatla i Lunner på Hadeland, som i dag produserer korn, poteter og slaktekyllinger, har i alle år brukt betydelige mengder elektrisitet til oppvarming av både slaktekyllingshus, tørke og tre våningshus. 11960-årene ble det montert panelovner, som sammen med vedfyring sikret oppvarming av alle bygningene. </li></ul><ul><li>I 1980 ble det innlagt sentralvarme i et beboelseshus basert på ved og strøm som energibærere. Vinteren 1997 monterte Flatla et vannbårent sentralvarmeanlegg med flis som energibærer. Det ble gravd ned isolerte fjernvarmerør mellom driftsbygning og tre boliger og et &quot;Veto&quot; flisfyringsanlegg på 80 kW med 125 kW brennhode ble installert. I slaktekyllingshuset på 320 m² sørger en 25 kW varmeveksler for oppvarmingen. I eksisterende korn- og høytørke ble det i år 2000 satt inn en varmeveksler på 75kW til forvarming av tørkeluften. Sentralvarmeanlegget bygges stadig ut i boligene, og gamle panelovner kastes ut. </li></ul><ul><li>Anlegget leverer varme og tappevann hele året til en pris på 25-30 ø/kWh. Med en kapasitet på ca. 35 liter tappevann pr. minutt er det enkelt å vaske kyllinghuset med høytrykksspyler, med termostat oppnåes ønsket temperatur. Årlig kjøpes 250-300 m³ tørr industriflis og sagflis fra lokale almenninger. </li></ul><ul><li>Denne årlige flismengden tilsvarer 160-200.000 kWh. Flisen fylles over i en lufttett tank på ca. 12 m³ med gårdens egen traktor en gang pr. uke vinterstid. Samtidig fjernes asken, som spres utover åkeren. Varmt vann på 70 grader distribueres via nærvarmenettet til driftsbygninger og våningshus. Flatla er meget godt fornøyd med flisfyringsanlegget og beskriver dette som en av hans beste investeringer. Årlig spares ca kr. 40.000 i reduserte strømutgifter. </li></ul>
  15. 15. Ridesenter fyrer med hestemøkk <ul><li>Et ridesenter i Timrå i Sverige har tatt i bruk fornybare energiressurser som finnes rett under nesen på dem. Ved å forbrenne hestemøkk og flis fra stallene og ridehallene, har senteret spart 130 000 kWh i perioden september til desember 2003. </li></ul><ul><li>Ridesenteret hadde høye strømutgifter i tillegg til at prisen for deponering av møkk og flis fra stallene stadig økte. Da de vurderte å skifte fra elektrisk oppvarming til pellets, men i stedet valgte å satse på hestemøkk, så slo de altså to fluer i en smekk. 1400 kubikkmeter møkk tas ut hvert år, noe som er nok til å varme senterets lokaler og varmtvann i fyringssesongen. Anlegget har en maks effekt på 200 kW. </li></ul><ul><li>Hestemøkk har tradisjonelt sett ikke vært særlig egnet som brensel, hovedsaklig på grunn av sitt høye fuktinnhold. Nå er det fullt mulig å forbrenne biobrensel med et fuktinnhold på opptil 50%. En ulempe er at hestemøkk inneholder en god porsjon syre (urin), noe som gir et relativt høyt NOx –utslipp. NOx-utslippet kompenseres i stor grad av at man sparer inn NOx-utslipp fra kjøretøy som ellers måtte transportere gjødselen til deponi. For tiden finnes det ingen restriksjoner for NOx-utslipp fra kjeler på denne størrelsen i Sverige. Forøvrig er det viktig at gjødselen ikke lagres, men at den kontinuerlig forbrennes, dette for å forhindre at gjødselen begynner å avgi ammoniakk. </li></ul><ul><li>Investeringskostnaden for anlegget i Timrå var på 3,5 millioner SEK, hvor mesteparten av beløpet ble dekket av støtte fra EU, kommunen og andre interessenter. Andre ridesentre og travbaner i Sverige har meldt sin interesse, og det avholdes nå studiebesøk for å beskue varmeanlegget. </li></ul><ul><li>For mer informasjon: </li></ul><ul><li>http:// www . swebo . com /forskning/forskning. htm </li></ul>
  16. 16. Ridehus med flispellets <ul><li>Sid 8-17 Bio 2-01PM6.5 </li></ul><ul><li>I stallet med stort ridhus finns. ett 60-tal hästar. Skolan är ock-. så fullt utrustad med modern. datorteknik i skolsalar, stall och. växthus. ... </li></ul><ul><li>www.novator.se/bioenergy/BE0102/s16.pdf </li></ul>
  17. 17. Flis og hestemøkk som ressurs! <ul><li>Materialet till denna modul </li></ul><ul><li>– Hästskit blandat med spån, direkt från hästspiltan. </li></ul><ul><li>(Gamnes gård vil alene bidra med ressurser fra 50 hester + fra andre staller i området?!) </li></ul>                                                                                                                                                                                       
  18. 18. Boden i Sverige, ledende i Europa <ul><li>Vi ønsker samarbeid med Sverige, og har innhentet informasjoner om allerede utprøvde metoder derfra. Ingen slike anlegg har vært installert i Norge tidligere, og derfor ønsker vi å få iverksatt en realisering snarest: </li></ul><ul><li>Linker: http://www.swebo.com/egnahem/swebo_biotherm/hast </li></ul><ul><li>http://www.swebo.com/_media/file/produktblad/Swebo_Biotherm_Biggie_s.pdf </li></ul>
  19. 19. Innhentet tilbud: <ul><li>Swebo 1,7 mill SEK </li></ul>
  20. 20. Vannbåren gulvvarme på betong, tregulv eller andre bruksområder <ul><li>Hela styrsystemet styrs och övervakas via dator. Kan även kontrolleras via Internet, då man kan både ändra inställningar samt övervaka. Helautomatisk larmfunktion är std på hela anläggningen. </li></ul>
  21. 21. Mulige parter i lokalt/ nasjonalt samarbeidsmiljø: <ul><li>Fritjof Salvesen, Kan Energi a.s. </li></ul><ul><li>Oddmund Eggum, Gamnes gård, </li></ul><ul><li>Vivi-Ann Sandnes Eggum,. </li></ul><ul><li>ENOVA </li></ul><ul><li>Kunnskapsparken i Harstad </li></ul>
  22. 22. Mulige parter i et internasjonalt - regionalt samarbeidsmiljø: <ul><li>Luleå Tekniska Universitet, avd. for energiteknik, Luleå </li></ul><ul><li>Swebo Flis och Energi AB, Piteå </li></ul><ul><li>Energitekniskt Centrum – Piteå ETC </li></ul><ul><li>Høgskolen i Narvik? </li></ul><ul><li>Kunnskapsparken i Harstad med ”nettverk” </li></ul><ul><li>Service-Pomor a.s. og Gamnes gård </li></ul><ul><li>Østerrike: PKS, ing. Jürg Schauberger </li></ul>
  23. 23. Om de internasjonale: <ul><li>Luleå Tekniska Universitet   </li></ul><ul><li>Avdelningen för Energiteknik vid Luleå tekniska universitet och Swebo Flis och Energi AB har tillsammans utvecklat ett nytt miljövänligt koncept för småskalig fjärrvärme, i första hand avsett för råflis som bränsle. Arbetet har bedrivits i ett projekt som finansierats av EU och Energimyndigheten, med övriga parter från Sverige, Finland, Österrike och Schweiz.Resultaten av mätningarna på den framtagna pannan kan sammanfattas: </li></ul><ul><li>Utsläpp av oförbrända gaser som kolmonoxid och kolväten har konstaterats vara extremt låga, betydligt lägre än för andra pannor i samma storlek. </li></ul><ul><li>Pannan har visat sig mycket flexibel beträffande bränslets fukthalt. Flis med upp till 58% fukt har förbränts med mycket goda resultat. </li></ul><ul><li>Utsläppen av kväveoxider är jämförbara med andra pannor eftersom de till stor del styrs av halten kväve i bränslet. Detsamma gäller utsläpp av partiklar. </li></ul><ul><li>Uppmuntrade av dessa resultat har försök gjorts med eldning av hästspillning, ett bränsle som så vitt vi vet inte tidigare eldats med acceptabelt resultat. Försöken visar att: </li></ul><ul><li>Även med detta bränsle går det att reducera utsläppen av oförbränt till nivåer motsvarande de man fick med råflis, dvs. extremt låga. </li></ul><ul><li>Halterna av kväveoxider är högre än för råflis vilket är att vänta eftersom urinen i spillningen innehåller mycket kväve. </li></ul><ul><li>Slutsatsen är därför att det är fullt möjligt att använda denna panna för att på ett miljövänligt sätt producera värme med hästspillning som bränsle. De ekonomiska vinsterna för stallägarna blir stora, då man till stor del slipper deponiavgiften och dessutom slipper köpa el- eller fjärrvärme. Miljön gör också vinster genom att nettotillskottet av växthusgaser blir minimalt. De högre kväveoxidutsläppen kompenseras till en del av att man sparar in kväveutsläpp från de fordon som annars skulle transportera bränslet till deponi. För närvarande finns inga restriktioner för kväveutsläpp från pannor i denna storlek. </li></ul>
  24. 24. Energitekniskt Centrum – Piteå ETC <ul><li>Energitekniskt Centrum - Piteå ETC bistår med askkompetens i projektet &quot;Kretsloppsanpassad förbränning av strömedel-gödsel från häststallar&quot; där förbränningsmodulen utvecklas av Swebo Flis & Energi AB . </li></ul><ul><li>Hästgödsel är ett problembränsle med både hög fukthalt och en asksammansättning som gör att askan kan bilda hårda glasartade klumpar vid en relativt låg temperatur. Inledande analyser pekar på att asksmälttemperaturen är runt 900 C. Detta innebär att målet för den förbränningstekniska utformningen, vilken sker i samarbete med forskningsavdelningen för Energiteknik vid Luleå Tekniska Universitet , är att säkerställa att den högsta temperaturen där askan avsätts aldrig överstiger detta värde. </li></ul><ul><li>Hästgödsel innehåller höga halter av fosfor och kalium, vilka är värdefulla näringsämnen som finns kvar i askan efter förbränning. Däremot försvinner allt kväve. Askan är ett värdefullt gödselmedel och bör återföras till den naturliga cirkulationen. </li></ul><ul><li>ETC är en oberoende forskningsorganisation som tillhandahåller tjänster och infrastruktur (forskarhotell) för biobränslebaserad energiteknik. ETCs expertis ligger inom askrelaterade problem, förbrännings- och förgasningsteknik samt processoptimering. Vid ETC finns ett stort förbränningstekniskt utvecklingslaboratorium (nära 1000 kvm), avancerad instrumentering, kemisk analysutrustning, processtyrningssystem, beräkningsresurser och kvalificerade tekniker och forskare. ETC kan också genomföra teoretiska analyser av olika frågeställningar med kraftfulla datorhjälpmedel, bl.a. datorsimuleringar med s.k. CFD. </li></ul><ul><li>Det nära samarbetet mellan avd. för Energiteknik, ETC och Swebo Flis AB borgar för en optimal utveckling av förbränningen av hästgödsel med mycket goda förbränningsresultat. Projektet delfinansieras av Mål 1-projektet (EUs strukturfonder) &quot;NIFES Tekniköverföring&quot; där målsättningen bl.a. är att verka för kommersialisering av forskningsresultat och nya produkter för utökad biobränsle användning. Ytterligare information om NIFES-projektet kan erhållas från ETC. </li></ul>
  25. 25. Økonomisk finansiering/støtte: <ul><li>Nasjonalt / internasjonalt : </li></ul><ul><li>EU-program </li></ul><ul><li>ENOVA </li></ul><ul><li>Interreg </li></ul><ul><li>BU-midler </li></ul><ul><li>Innovasjon Troms. </li></ul><ul><li>Lokalt /regionalt: </li></ul><ul><li>Harstad kommune? </li></ul><ul><li>Gamnes gård-vertsskap </li></ul><ul><li>Service-Pomor a.s – prosjektledelse </li></ul><ul><li>Lokalt /regionale fagmiljø: </li></ul><ul><li>REC Scancell, Narvik </li></ul>
  26. 26. Forbrenningsteknikk: <ul><li>Et videoklipp fra vortex-ovn i Østerrike: </li></ul><ul><li>Med bruk av videoprogram.: </li></ul>
  27. 27. Andre referanser: Fra olje til pellets <ul><li>samarbeid med Skogeierforeninga Nord og Felleskjøpet Trondheim erstatter Inderøy kommune nå olje med trepellets. Lignende anlegg; Planteforsk på Kvithamar i Stjørdal, Olav Duun videregående skole i Namsos. Konkurransedyktig : Kjell Morten Staberg er produktutvikler hos SN. Uten risiko : Svein Berfjord er skogbrukssjef og miljøvernleder i Inderøy kommune. Han sier at overgangen til fyring med bioenergi stemmer godt med miljøplanen som ble vedtatt av Inderøy kommunestyret i 2003. Anlegget representerer en investering på en millioner kroner . Industrien neste : Pelletsanlegget som nå skal monteres i Inderøy skal levere varme til kommunehuset og ungdomsskolen, og tilsvarer energibehovet for 40 eneboliger. Staberg i SN sier at de må inngå avtaler om drift av 100 anlegg i samme størrelse som det på Inderøy før det lønner seg å bygge en egen pelletsfabrikk i Midt-Norge. Staberg sier at de jobber aktivt for å finne nye kunder. I tillegg til å arbeide mot kommunene, drives det også en aktivt markedsføring rettet mot industrien. Slakteri og meieri er eksempler på anlegg som bruker mye energi basert på olje eller strøm og som kan være aktuelle for bruk av bioenergi. Staberg sier at det rette tidspunktet for innføring av bioenergi er når gamle oljetanker er modne for utskifting. </li></ul>
  28. 28. Ny rapport om samlede miljøkostnader for biobrensel, avfall og naturgass <ul><li>Biobrensel har betydelig lavere samlede miljøkostnader sammenlignet med naturgass. Enercon AS har på oppdrag av Norsk Bioenergiforening (NoBio) vurdert de utslipp og de miljøkostnader fra biobrensel, avfall og naturgass. </li></ul>
  29. 29. Norske linker: <ul><li>Bioenergi AS, Erik Nilssen, Pb 204 Skøyen 0213 Oslo, tel: 22 12 40 40 epost: erik . nilssen @ hydrotexaco . no hjemmeside: www .bioenergi. no </li></ul><ul><li>Bioenergiforum Vest, Nina Parmann C/O Vestnorsk Enøk AS, Lars Hillesgt 19, 5008 Bergen, tel: 55 30 75 00 epost: enok -senteret@ enok -hl. no hjemmeside: www . enok -hl. no </li></ul><ul><li>Bio-Varme AS, Torbjørn Mehli Akersgt. 8, 0158 Oslo tel: 22314960 epost: torbjorn . mehli @ biovarme . no hjemmeside: www . biovarme . no </li></ul><ul><li>Engens Varmeforretning AS Trond Kvarberg, Kongsveien 2 2380 Brummundal Telefon: 623 41317 e-post: [email_address] no hjside: http:// www .oljesenter. no / </li></ul><ul><li>FREVAR Pål Mikkelsen, Pb 1430 1602 Fredrikstad tel: 69 35 73 00 epost: frevar @online. no hjemmeside: www . frevar . no </li></ul><ul><li>KanEnergi AS, Per Jørgensen Bærumsveien 473, 1351 Rud tel 67 15 38 50 epost: kanenergi @ kanenergi . no hjside: www . kanenergi . no </li></ul><ul><li>Kjelforeningen Norsk Energi Einar Kjerschow, b 27 Skøyen 0212 Oslo tel:22061800 epost: [email_address] no hjemmeside: www .energi. no </li></ul>Norsk Varme og Energiproduksjon AS , Daglig leder Torbjørn E. Ljones, Serviceboks 603, 4606 Kristiansand, tel: 38 07 70 00 epost: gunnar . nordby @ vae . no hside: www .norskvarme. no Renovasjonsselskapet for Kristiansand Egil Ausland, Pb 393, 4664 Kristiansand S tel: 38 17 70 70 Rømskog Biobrensel AS Harald Noreng, 1950 Rømskog tel 23 24 50 00 Statoil Norge AS Geir Skjevrak, b 1176 Sentrum 0107 Oslo telefon: 94188360 epost: GSS@ statoil . com hjemmeside: www . statoil . com
  30. 30. Vil bli verdensmester på energi <ul><li>Nye og miljøvennlige energiformer står øverst på Dag Terje Andersens liste over de næringene han mener Norge bør konsentrere seg mest om i årene framover. </li></ul><ul><li>HØYT AMBISJONSNIVÅ : Dag Terje Andersen vil at Norge skal bli best på grønn energi. Hvordan utdyper han ikke. Løfter om penger til forskning og utvikling uteblir, men næringsminister Dag Terje Andersen har like fullt store ambisjoner på vegne av Energi-Norge. </li></ul><ul><li>Grønn ener Vi skal bli best i verden på å utvikle nye energikilder med basis i en teknologi som ikke ødelegger miljøet, uttalte næringsminister Dag Terje Andersen på et LO-seminar om innovasjon og næringsutvikling. – Vi har vannkraft, olje og gass. Her er vi allerede i verdenstoppen. Nå må vi satse på forskning og utvikling, slik at vi er sikre på at vi også kommer til å beherske framtidens energiforsyning, sier Andersen til ANB. Neste år skal han legge fram en egen stortingsmelding om innovasjon og næringsutvikling. Der vil han forhåpentligvis vise hvordan de ambisiøse målene kan nås. </li></ul>

×