Vær og klima oppdatert V2016

9,555 views
9,877 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
9,555
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Hva er klima?
    Ordet klima er gresk og betyr skråning eller helning. Årsaken til navnet ligger hos de greske filosofene, som før Kristi fødsel begynte å studere årsakene til og systemer i værforholdene.
    Klimainformasjonene forteller i virkeligheten både hva som er vanlig vær og hva som er mulig vær på et sted. Til sammen gir normaler, variasjoner, ekstreme verdier og annen klimainformasjon en systematisk statistisk beskrivelse av værforholdene på et sted.
    Nedbørmåler. Normaler
    Middelverdier eller gjennomsnittsverdier for bestemte 30 års perioder som 1901-1930, 1931-1960 og 1961-1990, kalles normaler.
    Det er en internasjonal avtale om at normalene skal benyttes som offisielle middelverdier slik at det blir likt over hele verden. Nå benyttes normalene for 1961-1990.
    Selv om det er store variasjoner i været, har det et hovedmønster som gjør at det kan lages en statistisk beskrivelse av det. Det meste av denne beskrivelsen kan være meget enkel.
    Grunnlaget for alle klimainformasjoner er systematiske observasjoner av været over en lengre periode. Den vanligste klimainformasjonen som lages ut fra observasjonene er middelverdier og variasjoner rundt disse.
  • Animasjonen (pekere) viser lynaktiviteten for perioden januar fram til 21. oktober 2007. Totalt sett har det vært liten lynaktivitet i 2007. Dette skyldes den kjølige sommeren som har vært på Østlandet i år. Forutsetning for at det skal oppstå lyn er at det er en viss temperatur og fuktighet tilstede i atmosfæren (dvs en viss mengde energi og dynamikk ).
    I 2007 (fram til og 21. oktober) ble det tilsammen registrert 45135 lynnedslag fra sky til bakke . Dette er under en fjerdedel av toppåret 2003 da vi hadde over 200 000 nedslag.
  • Det er varslet at havet vil stige 1,1 meter over den vannstanden som er oppgitt i tidevannstabellene. Stormfloen når toppen mellom klokken 11 og 13 fredag og på nytt rundt midnatt.
  • Vindmølla forsvantKabelvåg i Lofoten
    50 METER: Fyrhuset på Kråkenes ligg 50 meter over sjøen. Her når bølgja over fyrhuset...
    Foto: Torfinn Kråkenes
  • Sola er drivkraften bak værprosessene på jorda
    Solinnstrålingen er sterkest nær ekvator og svakest ved polene
    Dette fører til at vi få et overskudd av varme i et belte rundt ekvator og et underskudd nærmere polene.
    Atmosphæren bidrar til å transportere varmen fra overskuddsområdene til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmasser settes i bevegelse.
  • Hva bestemmer klimaet?
    Sol, vind, vann og drivhuseffekt er med på å bestemme klima.
    Ordet klima er gresk og betyr skråning eller helning. Årsaken til navnet ligger hos de greske filosofene, som før Kristi fødsel begynte å studere årsakene til og systemer i værforholdene. 
    Strålingsenergi fra sola
    Helningen grekerne refererte til var solstrålenes innfallsvinkel. Denne bestemmes av solens høyde over horisonten. Solhøyden er avgjørende for hvor mye varme solen tilfører lufta og gjør avstanden til ekvator til den viktigste faktoren for å bestemme klimaet på et sted.
    Det er strålingsenergien som kommer fra sola som er grunnlaget for værforholdene. Den er kilden til mer enn 99,9 % av all naturlig energi på kloden.
    Områdene rundt ekvator mottar mer strålingsenergi enn høyere breddegrader. Her kommer det inn mer energi enn den som jorden stråler tilbake til verdensrommet. Lenger nord og sør stråler imidlertid jorden ut mer energi enn den som kommer inn fra solen. Så selv om det samlet for hele kloden kommer like mye energi inn fra solen som det som stråles ut igjen til verdensrommet, er det en positiv strålingsbalanse rundt ekvator og en negativ nærmere polene. Norge ligger så langt mot nord at her er det på årsbasis et stort energitap til verdensrommet, og Norge ville vært ubeboelig hvis solstrålingen alene var avgjørende for lufttemperaturen. 
  • I øvre stratosfære ligger ozonlaget som absorbere solstråling og absorberer energien og er derfor varmerer
  • Her ser du bilder av ulike skytyper. Sammenlign Terra Nova med skytypene på nettstedet.
    Hva er forskjellen på hvordan bygenedbøren (den konvektive nedbøren) dannes her hjemme og i tropiske strøk?
    Skyer er dannet i troposfæren, den nederste delen av atmosfæren
  • Det kan være vanskelig å se om en sky inneholder iskrystaller eller vanndråper.
    Men med litt kunnskap om skyer kan man kjenne igjen ulike skytyper og vite noe om hvem som inneholder vanndråper, iskrystaller eller begge deler.
  • Faglig forklaring
    Luft presser opp et lys som flyter på vann
    Lufta inne i glasset skyver vannet oppover og lyset følger med. Vi ser at ly­set brenner. Men dette må gå forholdsvis raskt, for lyset slokner snart av mangel på oksygen inne i glasset.
    Luft trenger plass. Lufta i glasset blir trengt ut, men ikke svært mye. Lufta i er varm når lyset brenne. Når denne lufta blir av­kjølt, synker trykket inne i glasset så mye at lufta utafor klemmer vannet opp i glasset.
  • Klodens evne til å holde på varmen den mottar fra Solen. Solstråler slipper inn, luft og jord og vann varmes opp, og atmosfæren eller «glasstaket i drivhuset» (klimagassene) hindrer at all varmen forsvinner. Uten drivhuseffekten ville koden være gold og død med an snittemperatur på 18 minus, eller 30 grader kaldere enn i dag.
  • Vann har en mye større varmekapasitet enn land. Vannet varmes derfor opp mye tregere enn land, og kan holde på varmen mye lenger. I nærheten av store vannmasser vil det i løpet en dag oppstå en temperaturforskjell mellom vann og land, først og fremst på grunn av forskjellen i varmekapasitet. Som vi vet skapes det trykkforskjeller fordi sola varmer opp forskjellige deler av jorda forskjellig. På den samme måten vil temperaturforskjellen mellom land og vann på en varm sommerdag ved kysten føre til lokal vind, som kalles solgangsbris. Ved bakken blåser det fra sjøen mot land om dagen.
    Sjøbris oppstår når det blir mye varmere på land enn i sjøen på en solskinnsdag. Når landjorda varmes opp, utvider lufta over seg og begynner å stige, fordi den er lettere enn lufta rundt. For å erstatte denne lufta, trekkes kjøligere luft inn fra over havoverflaten.
    Om natta avkjøles ikke vannet like fort som landjorda, og sirkulasjonen reverseres slik at lufta nær overflaten beveger seg fra land til vannet; dette kalles landbris.
  • corioliseeffekten,
  • Vind mellom høytrykk og lavtrykk på den nordlige halvkulen. I høyden blåser vinden langs isobarene.
    Se på isobarene!
    Det er dermed to krefter som påvirker en luftpartikkels bevegelse: trykkraften og Corioliskraften. Summen av disse kreftene gjør at luften beveger seg parallelt med isobarene.
    Hvis man ser på et værkart kan man få en pekepinn på hvor sterk vinden blir. Det er nemlig sånn at jo tettere isobarene ligger, jo sterkere blir vinden.
  • Vi har følgende vind belter på jorden1. Passatvindene i tropene, som blåser fra øst mot vest2. Vestavindsbeltet3. De polare østavindene
  • En passatvind er en stabil vind som blåser fra subtropisk høytrykk til lavtrykks sonen ved ekvator langs jordoverflata. Passatene blåser ikke rett inn mot ekvator, men på skrå. Dette er på grunn av corioliseeffekten, som skyldes jordas rotasjon. På den nordlige delen over ekvator dreier denne vinden mot høyre, nordøstpassaten kalles denne vinden, mens på den sørlige delen under ekvator dreier vinden mot venstre, en vind som kalles sørøstpassaten.
  • Vandrende lavtrykk oppstår langs polarfronten. Det utvikle seg i et lavtrykk, en kile av varmluft trenger inn i kaldlufta ve polarfronten, og det dannes kald- og varmfronter
  • http://www.yr.no/nyheter/1.7878085
    De gjør Norge klissvått! Men hvor kommer lavtrykkene fra?
    Et vandrende lavtrykk er som navnet tilsier et lavtrykk som beveger seg.
    Vi bruker uttrykket om lavtrykk som beveger seg langs polarfronten. Det er disse lavtrykkene som er ansvarlig for det meste av nedbøren på våre breddegrader.
  • Tropical Cyclone Yasi poses worst threat
  • Oros betyr fjell på gresk
    BYGENNEBØR dannes LOKALT ved at luft blir ustabil og vi får vertikale luftstrømmer. Luften i disse strømmene avkjøles og det blir nedbør. Bygenedbør opptrer mest i INDRE STRØK om sommeren når det er varmest og sterk oppvarming ved BAKKEN gjør luften ustabil. Men den kan også opptre sammen med frontnedbør og orografisk nedbør og lokalt FORSTERKE DISSE.
  • Frontnedbør og orografisk nedbør kommer begge av at fuktig luft heves og avkjøles slik at den må gi fra seg fuktighet som faller ned som regn eller snø.Når luftmassene med nedbør møter KYSTEN AV Norge blir det tvunget enda hurtigere til værs av TERRENGET. Nedbøret kalles OROGRAFISK NEDBØR og den er størst LIKE INNENFOR KYSTEN. Fra denne maksimums sonen avtar nedbøren igjen, og når luftmassene når LESSIDEN av fjellene synker de ned og oppvarmes.Dermed avtar også nedbøren
  • Klimaendringer fører til at veier vaskes vekk, flyplasser oftere stenges, og havneanlegg ødelegges. Samtidig må vi forberede oss på flere forlis, ustabile brokonstruksjoner og flere ras og skader på jernbanelinjene.
    Dette fremgår av en forstudie som Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen har laget til neste Nasjonal transportplan (2010-2019). Rapporten er basert på de varslede klimaendringene fra Meteorologisk institutt i forskningsprosjektet RegClim.
    Kostbart.
    Skal man tro de fire statlige institusjonene, er ikke norsk transportsektor i nærheten av å tåle så store endringer i klimaet. Men de vet ennå ikke hvor mye det vil koste å gjøre sektoren helrobust.
    - Vi er i begynnelsen av et større klima- og transportprosjekt som skal gå over fire år. Vi har satt av 20 millioner kroner til å se på hvilke tilpasninger som skal gjøres for å unngå ubehageligheter, sier Jan Otto Larsen i Statens vegvesen. Han har ledet arbeidet med rapporten.
    Også Samferdselsdepartementet regner på hvor mye det vil koste å gjennomføre tiltakene beskrevet i rapporten med sikte på å legge det frem som en del av Nasjonal transportplan i januar.
    Vei raser ut
    . Klimaendringene vil det kreve store reinvesteringer og tyngre vedlikeholdstiltak. Den økte frekvensen av ekstremvær vil redusere fremkommeligheten for samtlige sektorer, står det i rapporten. Flere flommer stiller større krav til dreneringssystemet, som beskrives som "til dels mangelfullt og dårlig bygget" langs riks- og fylkesveier. Ras, skred og steinsprang vil føre til hyppigere stengte veier.
    Rapporten understreker også at etterslepet når det gjelder vedlikehold forsterker virkningene av økt nedbør og flom. I Nasjonal transportplan vil derfor Veivesenet ha forbedret beredskap og gjennomgang av risikovurderinger.
    Mer vann og snø i spor
    . - Økt ras- og skredfare blir den største utfordringen, i tillegg til flere snøskred og større problemer med erosjon, sier senioringeniør Kjell Arne Skoglund i Jernbaneverket. Han forklarer at kartlegging av rasfaren, særlig på de mest utsatte strekningene på Nordlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen og Rørosbanen, er i gang.
    - Vi tar dette på alvor og vi vil også øke dimensjonene på stikkrennene. I dag er det ikke gitt at de tåler store vannmengder, sier Skoglund.
    Økt nedbryting på sviller og utmatting av skinnene vil også by på utfordringer for Jernbaneverket. Det blir økte kostnader til drenering, fjerning av vegetasjon, vedlikehold av sviller og ballast og økt vinterberedskap, fremgår det av rapporten.
    Sammenbrudd i sjøfarten
    . Passasjerskip med større overbygning enn tidligere, har dårligere manøvreringsegenskaper ved sterk vind, skriver Kystverket i rapporten. Men mest utsatt er imidlertid passasjertrafikk med hurtigbåter, som vil påvirkes mest av klimaendringer.
    "Krav til passasjerkomfort og økt fokus på sikkerhet vil medføre oftere forsinkelser og kansellering av ruter", heter det blant annet.
    Og videre: ". . . ønsket om å unngå forsinkelser, eventuelt i kombinasjon med mangelfulle værvarslinger, kan medføre forlis med tap av menneskeliv og store materielle verdier i tillegg til alvorlige skader på miljøet ".
    Moloer og kaier tåler flere stormer dårlig. Konstruksjoner som ble dimensjonert for en 50-årsbølge etter erfaringer fra forrige århundre, har svært stor sannsynlighet for å bryte sammen.
    Vedlikehold må prioriteres før konstruksjonene brytes helt ned, konkluderer rapporten
    Sterk vind, glatte baner
    . Lufthavnene ved kystnære områder påvirkes av økte nedbørsmengder og de fleste lufthavene kommer til å merke endringer i vindretninger, økt stormfrekvens, endrede temperaturforhold, ising og mer tåke. Avinor mener at infrastrukturtiltak på flere lufthavner blir vesentlig mer kostnadskrevende enn planlagt.
    Ifølge Jan Otto Larsen i Veivesenet ligger likevel Norge relativt langt fremme når det gjelder å kartlegge konsekvensene av klimautfordringene.
    - Vi er blant annet bedt om å legge frem prosjektet vårt på en konferanse i USA, sier han.
  • Tropiske orkaner kalles hurricanes i ATLANTERHAVET og i det østlige STILLEHAVET
    I INDIAHAVET hører vi om SYKLONER, mens i det vestlige STILLEHAVET kalles de tropiske orkaner for tyfoner. Men de er den samme orkanen - overalt
    Tropical Cyclone Melanie Tropical Cyclone Melanie had an impressive appearance on December 30, 2007, as the storm swirled off the coast of Western Australia. Fortunately, the storm, which had sustained winds of 125 kilometers per hour (70 miles per hour), did not come ashore, and it brought only moderate storm conditions to the sparsely populated coast.
    The Moderate Resolution Imaging Spectroradiometer (MODIS) on NASA’s Aqua satellite acquired this photo-like image at 2:10 p.m. local time (6:10 UTC) on December 20, 2007. The storm had basic spiral structure, with long arms of cloud wrapping around its center in a clockwise direction (characteristic of Southern Hemisphere cyclones). However, the storm system lacked a distinct eye, one indicator that it was not a powerful storm.
  • With the Gulf of Mexico seen at right, a beachfront home stands among the debris in Gilchrist, Texas on Sunday, Sept. 14, 2008 after Hurricane Ike hit the area. Ike was the first major storm to directly hit a major U.S. metro area since Hurricane Katrina devastated New Orleans in 2005. (AP Photo/David J. Phillip, Pool) 
  • New South Wales, Australia experienced one of the most violent wildfires for many years.
    Persistent dry weather in late 2002 has brought severe drought to New South Wales. The satellite picture spotted many sources of smoke from fires north and south of Sydney. According to the news, the fires forced many residents to evacuate their homes.
    Regions across the East China Sea and the Korean Peninsula were covered by widespread dust. It originated several days earlier from Xinjiang and Nei Mongul. The dust appears as a hazy, grayish patch on the satellite image.
  • The satellite image in Fig.1 shows the sharp edge of an extensive area of clouds that extends from the northern part of the South China Sea to the northwestern part of the Pacific Ocean. This sharp edge (as indicated by the arrows) marked the location of a southward-moving cold front.
    At some distance behind the cold front, dry air already reached southern China, leaving Hong Kong and some parts of Guangdong relatively cloud-free.
    Near the cold front there were thin 'rope' clouds. A rope cloud represents a roll-like circulation about a horizontal axis, with clouds forming in the ascending part of the roll.
    Can you spot other rope clouds in Fig. 1?
  • At the time the image was taken, wintry north to northwesterly winds prevailed over the area. A vortex street can often be seen downwind of Cheju Island, Korea.
    The vortices, known as von Karman vortices, appear when the air flow is disturbed by an object standing in the way. The alternating vortices rotate in opposite directions, i.e. clockwise and counter-clockwise.
    Can you spot another vortex street in the image?
    The middle of the image shows a bright but diffuse patch over the tropical Pacific, with a horizontal extent of more than 1500 km across. This is called sun glint, a result of direct reflection of sunlight over a relatively calm sea. At the time the image was taken the Sun was overhead the satellite at 140oE. Weatherwise, a ridge of high pressure covered that area, bringing fine weather and light winds, hence the calm sea.
  • Condensation trails (contrails) are formed high in the sky where water vapour from aircraft exhaust condenses in the surrounding cold air, producing water droplets and/or ice crystals.
    They appear as narrow, sometimes rather straight, streaks on satellite cloud images.
  • I fravær av andre krefter beveger lufta seg fra høytrykk til lavtrykk som en følge ”trykkgradientkraften”.”
    Vinder begynner som sagt med forskjeller i lufttrykk. Jo større forskjellen i lufttrykkene er, desto sterkere er kraften. Avstanden mellom området med høytrykk og området med lavtrykk bestemmer også hvor fort vinden akselererer. Meteorologer kaller den kraften som gjør at vinden begynner å strømme for ”trykkgradientkraften”.
    Lavt lufttrykk = UNDERSKUDD på luft
    Høyt lufttrykk = OVERSKUDD på luft
  • Vær og klima oppdatert V2016

    1. 1. Kap. 4 Vær og Klima Geografi Våren 2016 Fiona Ellingsen
    2. 2. Hva er forskjellen mellom vær og klima? Vær er det vi opplever på et bestemt tidspunkt: Temperatur http://www.yr.no/kart/# lat=68.43628&lon=17.39826&zoom=6&laga=temp&baseid=PunktNorge%3A283156&proj=3575
    3. 3. Vind http://earth.nullschool.net/ Earth Wind map
    4. 4. Beaufort Benevnelse m/s Knop 0 Stille 0,0-0,2 0-1 1 Flau vind 0,3-1,5 1-3 2 Svak vind 1,6-3,3 4-6 3 Lett bris 3,4-5,4 7-10 4 Laber bris 5,5-7,9 11-16 5 Frisk bris 8,0-10,7 17-21 6 Liten Kuling 10,8-13,8 22-27 7 Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 8 Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 9 Liten storm 20,8-24,4 41-47 10 Full storm 24,5-28,4 48-55 11 Sterk storm 28,5-32,6 56-63 12 Orkan 32,7- 64- Beaufortskalaen er en skala som brukes til å bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.
    5. 5. Hva er klima? • Ordet klima er gresk og betyr skråning eller helning. De greske filosofene, før Kristi fødsel, begynte å studere årsakene til og systemer i værforholdene. • Gjennomsnitt av alt være i et område i en viss tid
    6. 6. Klimaet blir regnet ut for perioder på 30 år. Dette kalles en normal Normalen i været inneholder også de ekstreme værsituasjoner som: • orkaner • hetebølger • skogbranner • flomkatastrofer – for eksempel «Orkanen Berit»
    7. 7. Det var nymåne og derfor springflo fredag 25.11.2011.25.11.2011. Det lave trykket i «Berit» gjør at havflaten hever seg, og i tillegg blåser vinden vannet slik at det stuer seg opp mot land. Berit graver opp havet i enorme bølger. De største var 30 meter høye. Så enorme bølger registreres ikke oftere enn en gang hvert hundre år.en gang hvert hundre år. Det var kysten av Nord-Trøndelag og Nordland som var hardest rammet. Orkan: Ekstrem-været «Berit»
    8. 8. Ekstremværet «Berit» http://www.yr.no/1.7891722 Fyrhuset på Kråkenes ved Stad Kabelvåg i Lofoten Under denne bølgen ligger Kråkenes fyr.
    9. 9. Atmosfæren Luftlaget som omgir Jorden. Delt i fem lag, hvor de to - troposfæren og stratosfæren - (nederste) er viktige i klimasammenheng. Sola er drivkraftenSola er drivkraften bak værprosessene på jorda • Solinnstrålingen er sterkest nær ekvator og svakest ved polene • Dette fører til at vi få et overskudd av varme i et belte rundt ekvator og et underskudd nærmere polene.
    10. 10. Atmosfæren bidrar til å transportere varmen fra overskuddsområdene til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmasser settes i bevegelse. Varm luft blir ført mot polene, og kalt luft mot ekvator
    11. 11. Atmosfærens inndeling
    12. 12. Ulike Skyer
    13. 13. Skydekke • Består skyene av is eller vann? • Temperaturen synker med høyden i atmosfæren og derfor består de høyeste skyene av iskrystaller, mens de laveste for det meste består av vanndråper (i en sommersituasjon). • Men mange skyer består faktisk av både iskrystaller og vanndråper, og det er vanskelig å se hvor grensen mellom is og vann går.
    14. 14. Cumulonimbus over Bundefjorden juli 2006. En bygesky med den karakteristiske formen av en ambolt.
    15. 15. Lufttrykk • Lufttrykk er en viktig størrelse som har stor innvirkning på værforholdene. • Lufttrykket ved jordoverflaten tilsvarer tyngden av en luftsøyle fra bakken og opp til toppen av atmosfæren. • I gjennomsnitt er lufttrykket på ca. 10 tonn per kvadratmeter ved havoverflaten. • Går vi fra lavlandet til høyfjellet, minker vekten av luftsøylen og trykket blir mindre.
    16. 16. Lufttrykk • Lufttrykk oppgis ut i fra havnivåhavnivå • Lufttrykket på havnivå varierer omkring 1000 hPa (hekto Pascal). Lufttrykket avtar med ca 1 hPa for hver 8 meter.
    17. 17. I dette forsøket skal du se at luft trenger plass:
    18. 18. Jordaksens helning gir oss veksling mellom årstida https://www.youtube.com/watch?v=hASjA20GF-Q Start: 1:23
    19. 19. Hva er Drivhuseffekten?
    20. 20. Økt Drivhuseffekt • I et drivhus slipper glasstaket gjennom kortbølget stråling. Strålingen varmer opp bakken og lufta inne I drivhuset. Bakken og lufta sende igjen ut langbølget varmestråling. Denne strålingen slipper ikke ut gjennom glasstaket, men blir absorbert I glasset. • Forholdene I atmosfæren kan sammenlignes med drivhuseksemplet. • Uten den naturlige drivhuseffekten ville temperaturforholdene på jordoverflaten vært omtrent som på månen (-19˚C)
    21. 21. Effekter av menneskeskapte utslipp • Menneskeskapte utslipp bidrar til at konsentrasjonen av drivhusgasser øker. Hittil er det CO2-utslipp som har bidratt mest til økningen i drivhuseffekten. Den atmosfæriske konsentrasjonen av CO2 har f.eks økt med ca. 25 % siden de siste hundre årene.ca. 25 % siden de siste hundre årene. • Utslippene skyldes forbrenning av fossile brensler. Hvis utslippene av karbondioksid fortsetter som nå, vil konsentrasjonen av denne klimagassen i atmosfæren dobles rundt 2050.
    22. 22. Pålandsvind (Solgangsbris) Sjøbris oppstår når det blir mye varmere på land enn i sjøen på en solskinnsdag. Animasjon: http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=282249
    23. 23. Fralandsvind Om natta avkjøles ikke vannet like fort som landjorda, og sirkulasjonen reverseres slik at lufta nær overflaten beveger seg fra land til vannet; dette kalles fralandsvind.
    24. 24. Hvordan oppstår en monsunvind?
    25. 25. Sommermonsun Lavtrykk SV Monsunvind
    26. 26. Vintermonsun Høytrykk NØ Monsunvind
    27. 27. Corioliseeffekten http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=__SlJtnpCD8#! http://www.youtube.com/watch?v=mcPs_OdQOYU
    28. 28. Hvordan virker corioliseffekten? På den nordlige delen over ekvator dreier denne vinden mot høyre, mens på den sørlige delen under ekvator dreier vinden mot venstre
    29. 29. Corioliseffekten Se på isobarene! Det er to krefter som påvirker en luftpartikkels bevegelse: trykkraften og Corioliskraften. Summen av disse kreftene gjør at luften beveger seg parallelt med isobarene. Hvis man ser på et værkart kan man få en pekepinn på hvor sterk vinden blir. Det er nemlig sånn at jo tettere isobarene ligger, jo sterkere blir vinden.
    30. 30. Det er tre store vind belter ved overflaten på hver av jordas halvkuleVi har følgende vind belter på jorden 1. Passatvindene i tropene, som blåser fra øst mot vest 2. Vestavindsbeltet 3. De polare østavindene
    31. 31. Hvor er polarfronten og passatvind? Passatvind på 30Passatvind på 30ºº Polarfronten er en grense mellom kald og varm luft
    32. 32. Polarfronten på 50-60 º bredde Side 105 H Hvor på bildet finner du varmfronten og hvor er kaldfronten ? en kile av varmluft
    33. 33. Vandrende lavtrykk kaldfrontkaldfront varmfrontvarmfront
    34. 34. Cyclone Yasi in Queensland Australia was the largest in the state's history: 280km/h winds http://twitpic.com/3v9ru4
    35. 35. http://www.bom.gov.au/products/IDR192.loop.shtml http://www.abc.net.au/news/stories/2011/02/02/3128176.htm Tropical Cyclone Yasi poses worst threat ever in the history of Australia
    36. 36. Det norske klimaet
    37. 37. Det norske klimaet • Norge ligger i den tempererte klimasonen, i vestavindsbeltet. Klimaet er sterkt påvirket av luftmassene, lavtrykkene og frontnedbøren langs polarfronten. • Overveiende vestlige vinder og stor nedbør, særlig langs vestkysten av landet kjennetegner det norske klimaet.
    38. 38. Kystklimaet • Langs hele vestkysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord, fører vestavind fuktig havluft inn mot kysten. • Den norske vestkysten tilhører de mest skyrike områdene i verden, og nedbørsmengden kan bli store. • Havlufta er mild om vinteren og kjølig om sommeren. • Mye nedbør, kjølige somre og milde vintre er typisk for kystklimaet.
    39. 39. Innlandsklimaet • Innlandsklimaet skiller seg klart fra kystklimaet • I innlandet er det mye større forskjell på sommer og vintertemperatur • Ned børen er mindre • Langs kysten er det havlufta og nærheten til havet som bestemme temperaturen. • I innlandet er det strålingen til og fra jordoverflaten som i stor grad avgjør temperaturen.
    40. 40. Innlandsklimaet • Om sommeren er innstrålingen sterkeste, om vinteren utstrålingen. • Det gjør at somrene blir varme og vintrene kalde. • Inlandet har både varme- og kulderrekordene. • Den indre delen av Østlandet og deler av Finnmarksvidda ligger i regnskyggen • Mye av nedbøren i innlandet kommer som bygenedbør, eller konvektiv nedbør. http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=10210
    41. 41. Klimadiagram for Karasjok
    42. 42. Hvordan virker havet inn på klimaet?
    43. 43. Havet Samspillet mellom havet og atmosfæren spiller en viktig rolle for klimaet. Havet transportere: • Varme • Lagrer varme • Frigjør varme
    44. 44. • Frontnedbør • Orografisk nedbør • Bygenedbør (Konvektiv nedbør) Instrument for måling av nedbør Hvilke nedbørdtyper har vi?Hvilke nedbørdtyper har vi?
    45. 45. Frontnedbør • Nedbøren på vestkysten er største i høstmånedene. Da ligger polarlufta og polarfronten langt sør i Norskehavet, og de store temperatureforskjellene mellom polarlufta og tropelufta gjør at lavtrykksaktiviteten langs polarfronten er stor.
    46. 46. Orografisk nedbør • Nedbøren er ofte frontnedbør som blir forsterket når lufta møter fjellene langs vestkysten. Fjellene tvinger lufta til værs, og vi få orografisk forsterket nedbør. • Den største nedbørsmengden kommer derfor litt innenfor den ytterste kyststripen.
    47. 47. Orografisk nedbør og fønvind L H http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=10210
    48. 48. Atmosfære og havstrømmer Lufta som beveger seg (vinden) trekker de øverste vannlagene i havet med seg og skaper havstrømmer. Disse luft- og havstrømmene påvirkes av den roterende jordkloden og av landsformene og danner kompliserte, virvelformede strømingsmønstre
    49. 49. Vind • Klikk deg inn på Beauforts vindskala. Bruk kjennetegnene på de enkelte vindstyrker og prøv om du kan finne ut hvilken vindstyrke det er der du er nå. • Bruk dagens værkart for Norge og finn steder med forskjellig vindstyrke etter Beauforts skala http://met.no/met/met_lex/a_f/beaufortskalaen.html Beauforts vindskalaBeauforts vindskala
    50. 50. Globale sirkulasjon i luft og hav Våren 2008 Vg1
    51. 51. Grunnprinsipper i Meteorologi • En stor sammenhengende mengde luft med samme temperatur, trykk, fuktighet osv. kalles en LUFTMASSE • Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs • I en luftmasse som stiger, vil fordampningen minke og kondensasjonen øke. Det gir synlige dråper i form av skyer og nedbør • Luft som stiger, danner lavtrykk ved bakken, luft som synker, danner høytrykk ved bakken • Det blåser fra høytrykk til lavtrykk, men jordrotasjonen bøyer retningen på vinden
    52. 52. Vind • Trykkforskjeller i atmosfæren er årsak til vind. Vinden blåser fra høytrykk til lavtrykk. Hvorfor blåser ikke vinden rettlinjet men i spiraler, i retning mot klokka, fra høytrykk til lavtrykk på den nordlige halvkule?
    53. 53. Hvordan værfronter utvikles rundt et lavtrykkssystem http://www.atmosphere.mpg.de/enid/3bc61d928587fd157c9856973ad6bf8e,0/1_V_r_og_Fronter/-_Trykksystemer_4b5.html
    54. 54. Klimasoner Klimasoner er soner på jorda med om lag samme klima Temperatur på et sted avhenger av: • Høyden over havet • Nedbørsmengden • Typer planter og jord
    55. 55. Et barskere klima kan lamme Norge . • http://www.aftenposte n.no/klima/article21248 60.ece Klima debatt Veier, flyplasser, kaier, skip og tog tåler ikke klimaendringer, viser en rapport. Det vil koste svært mye å forberede seg på endringene http://www.aftenposten.no/klima/article2155991.ec
    56. 56. Tropiske orkaner http://earthobservatory.nasa.gov/NaturalHazards/natural_hazards_v2.php3?img_id=14670 Den tropiske syklonen Melanie 20. Desember 2007
    57. 57. Gilchrist, Texas on Sunday, Sept. 14, 2008 After Hurricane Ike hit the area. Ike was the first major storm to directly hit a major U.S. metro area since Hurricane Katrina devastated New Orleans in 2005. http://flickr.com/photos/19104263@N00/2863498365/ http://www.youtube.com/watch?v=JElTjdR1sLM http://www.youtube.com/watch?v=H9VpwmtnOZc&feature=related
    58. 58. Skogbrann i New South Wales, Australia 4. desember 2002
    59. 59. Sandstorm over Øst Kina Havet den 21. mars 2002
    60. 60. ”Rope” skyer Fig. 1 kl. 13:36, 7. mars 2003. Området innenfor firkanten er forstørret i Fig. 2 Fig. 2 'Rope' skyer
    61. 61. Sol Glimt Vortex gate Kl. - 8:32, 15. januar 2003 18 June 2002
    62. 62. Kondens stripe 22. oktober 2001
    63. 63. Klimasoner
    64. 64. Blåser vind på jordoverflaten fra lav til høyt trykk – eller omvendt?
    65. 65. • Jo større forskjellen i lufttrykkene er, desto sterkere er ”trykkgradientkraften”. • Avstanden mellom området med høytrykk og området med lavtrykk bestemmer også hvor fort vinden akselererer. Hva mener vi med lavtrykk og høytrykk? Lufta beveger seg fra høytrykk til lavtrykk
    66. 66. Men hva gjør trykkforskjellen med oss? • Lufttrykket forteller oss hvor mye lufta over oss veier. I gjennomsnitt er lufttrykket i havnivå i 1013 hektoPascal (hPa). • For de fleste er lufttrykket bare et tall. Vi blir ikke trykket ned av høyt trykk eller spesielt lettere ved lavt trykk. Det er vanskelig å kjenne eller se trykkforskjeller. Et sted man kan se det er havoverflata.
    67. 67. Vann hever seg og synker med trykkene • Et lavtrykk virker som det støvsuger og hever vannflata. 1 hPa lavere trykk fører til 1 cm heving av vannflata. Dette kan av og til føre til oversvømmelser. • Motsatt vil et høytrykk presse ned havoverflata slik at vannstanden synker. Dette kan f.eks. føre til at fortøyde båter blir liggende på land.
    68. 68. Mot eller med klokken? • Hvilke vei blåser det rundt høytrykk og lavtrykk? • Vindretningen rundt et lavtrykk er mot urviseren. Rundt et høytrykk vil vinden blåse med urviseren. • Dette gjelder på den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er det motsatt. Der er vindretningen med klokka rundt et lavtrykk og mot klokka rundt et høytrykk.
    69. 69. Hvor på bildet ligger sentrum av lavtrykket? Hvor stor del av Europa er berørt av dette vandrende lavtrykket?
    70. 70. Klima endring
    71. 71. http://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/om_forlagshuset/article. action?contentId=19199

    ×