• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Power point kapittel_5
 

Power point kapittel_5

on

  • 2,364 views

 

Statistics

Views

Total Views
2,364
Views on SlideShare
2,364
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
3
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Microsoft PowerPoint

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment
  • the tragedy of the commons - ble gjort allment kjent gjennom Garrett Hardins artikkel i Science i 1968.

Power point kapittel_5 Power point kapittel_5 Presentation Transcript

  • Uttrykket "allmenningens tragedie"I dag er det lite som motiverer enkeltmenneskettil å gripe fatt i sitt eget forbruk av ressurser. Fordet betyr jo så lite i den store sammenhengen.Når et fellesgode er gratis tilgjengelig for alle,ender det med å bli overbelastet fordi ingenenkeltaktør har tilstrekkelig incitament til åbegrense eget forbruk av ressursen.
  • Sektorene det er vanlig å dele næringslivet inn i er:Primærnæring som direkte utnytter naturen og framstiller råstoffer fra de grønne ressursene.Sekundærnæring er at de som bearbeider råvarer og produsere ferdigvarer. Håndverk og industri,også bergverksdrift, olje- og gassvirksomhet, og kraft- og vannforsyning er mest vanlig i dennesektoren.Tertiærnæring er tjenester som er produsert f.eks handels- og forretningsvirksomhet.Næringsstrukturen i Norge har endret seg fra 1900 til våre dager ved at modernekommunikasjonsmiddel har blitt en viktig del av folks hverdag, både i fritiden og arbeidet. De flestebransjer legger mye arbeid i produktutvikling, de skaper nye produkter og behov. Råvarer er noesom har utviklet seg enormt.Det man mener med kvartærnæringer er nye næringer som omfatter teknologiutvikling,forskning, informasjonsbehandling og medievirksomhet.Kjennetegn på industrisamfunn:spesialisering og arbeidsdelingutvinne råvarerframstille råvarerbearbeider demtransportere dem
  • Jordbruket S 128Kartet viserjordbruksområder, utbredelseav skog ogandre arealtyperi Norge.Sektordiagrammetviser den prosentvisefordelingen avlandarealet i Norge
  • https://sites.google.com/site/hyggeneplemost/hyggen-gaard Gården ligger i sydhelling ned mot Hyggen er en liten fjordbygd Drammensfjord i Røyken kommune. en og har de beste forutsetninger for å dyrke frukt og bær. Idag er det 6. generasjon som har overtatt og driver gården videre innen fruktproduksjon Gården har ca. 10.000 frukttrær fordelt på 7 eplesorter
  • Hyggen gård i Røykenkommune
  • JordaEn betinget fornybar ressursCa 3% av Norges areal er dyrket markDe beste jordbruksområdene er rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden.Marin leire – god dyrkningsjordKlimaet er et hinder for jordbruk i stor skala i store deler av landet
  • JordaFør:Tradisjonelle kombinasjonsbruk:Både jordbruk og fiske skapte inntekter til gårdenNå:Moderne kombinasjonsbruk:Lønnet arbeid kombineres med jordbruksarbeid.
  • Hvor stor del av befolkningen livnærer seg av jorda?1900:Ca 50 % av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk1950:Ca 25% av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk2005:3% av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk
  • Trenger vi landbruket?Bare 3% av yrkesbefolkningen er sysselsatt i landbrukJordbruket har stor betydning for matforsyningen i NorgeStatlig landbruksstøtte: Bevare bosettingsmønsteret Variert jordbrukslandskap
  • Færre gårder, større gårderSiden 1950 er halvparten av gårdene lagt ned.Jorda er fortsatt i bruk: gårdene er større.Produktiviteten har økt: Bl.a større kornavlinger
  • Bærekraftig ressursuttak og ressursbrukUttak og bruk av naturressurser fører ofte til uheldige konsekvenserBærekraftig ressursuttak tar hensyn til naturens bæreevneBærekraftig ressursbruk, som for eksempel fører til utslipp, kan påvirke naturen
  • Innlevering Ressursbruk, miljø og bærekraftig utviklingI denne oppgaven skal du arbeide med spørsmål omkring ressursforvaltning og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Mål: Belyse tema som læreplanen i geografi tar opp dvs. kompetansemål Ressursar og næringsvirksomhet
  • Oppgave: Ressurskonflikter:a. Du må diskutere hva som ligger i begrepet bærekraftig ressursutnytting og konkretisere med eksempler. Du skal fortelle hva ligger i uttrykket ressurskonflikter.b. Du må forklare følgende begreper: - Begrenset ressurs - Allmenningens tragedie - Overutnyttelse
  • Oppgave: Ressurskonflikter:c. Drøfte ett ressurskonflikt:- Forklar hva denne ressurskonflikt gå ut på- Drøfte samfunnsproblemene rundtressurskonflikten- Finnes det løsninger på konflikten? Utdype.Når gårdene legges ned og Norske bønder sliterRessurser, næringsliv og bosetning i Norge
  • Noen viktige grunner til å opprettholde jordbruksnæringen i Norge er skaffe mat til befolkningen, og bevarebosetningene i bygdene, at folk får ha sin arbeidsplass i bygdene.Faktorer som danner naturgrunnlaget for jordbruket er jordsmonn, de klimatiske vekstbetingelsene, dybde ogfruktbarhet, terreng. Andre forhold som har betydning for hva den enkelte bonden produserer er f.eks økonimskeoverføringer.Noen typiske trekk ved jordbruket på Jæren er husdyrhold, melkeproduksjon og grønnsak- og potetdyrking. Typisketrekk på Trøndelag og Østlandet er det dyrking av korn, grønnsaker og fruktdyrking. I dal og fjellbygdene er det trekksom kjøtt og melkeproduksjon det går mest av. Det er også en del fruktdyrking.Noen karakteristiske kjennetegn på det moderne jordbruket vi har i Norge er rasjonell drift, mekanisering, bruk av mermaskiner. Stor innsats på kunstgjødsel, kraftfór og innsats av kapitalvarer. Mange driver og med servicenæring tilbyfolka.
  • essurser, næringsliv og bosetning i NorgeRepetisjonsoppgaver side 13613) Treslaget som er det viktigste i Norge, er gran. Grana har størst utbredelse på Østlandet og i Trøndelag.14) I følge diagrammet på side 135 i læreboka er det Hedmark som er det fylket i Norge som har mest skog, både når det gjelder løv-, gran- ogfuruskog.15) Furua er svært viktig på Vestlandet, her utgjør den 40% av skogarealet. På Vestlandet finnes det ikke grantrær, med mindre de har blitt plantetder. Vest for Langfjellet er det imidlertid så fuktig og mildt klima, at de grantrærne som er plantet der trives godt. Når det gjelder Nord-Norge, erbjørk det viktigste treslaget i alle de tre fylkene. Noen steder, som lengst nord på Finnmarkskysten, finner man skogløst landskap.16) Kroppsarbeid i skogbruket har i moderne tid blitt erstattet av hogstmaskiner, og dermed har antall sysselsatte i skogbruket gått kraftig ned. Iløpet av de siste 80 årene, har skogen målt i volum omtrent fordoblet seg. Dette skyldes blant annet skogplanting og gjødsling. Ca. halvparten avden årlige tilveksten blir hogd og solgt, på grunn av de lave tømmerprisene.Skogsarbeid og teknologi http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/88109917) Det er en del uenigheter om det moderne skogbruket, fordi noen mener at skogen bør være en naturopplevelse med stillhet, fred og ro, og atmaskiner ødelegger dette, mens skogeiere skal leve av denne næringen, og for dem er de moderne maskinene nødvendige. På den ene siden stårbiologer, naturvern og mennesker som er opptatte av friluftsliv, og på den andre siden står de som har sine økonomiske interesser i skogbruket.Om å frede gammel skog http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/699264
  • Ressurser, næringsliv og bosetning i NorgePlaten vi kaster:Repetisjonsoppgaver s. 14118) Sammenliknet med andre land i verden, har Norge en svært lang kystlinje. Det finnes naturlige havner i landet vårt, som ilang tid har blitt tatt i brukt av mennesker som slo seg ned, og hadde båter som kunne ligge beskyttet, men samtidig nærfiskefeltene. Det er spesielt den geografiske beliggenheten med havområder som omringer store deler av Norge, som ergrunnen til at landet vårt er en så viktig fiskerinasjon som det er i dag.19) Det er mange ulike fiskeslag i norske havområder, og det er torsk, sei, makrell, sild og lodde som er de viktigste.20) En grunn til at det er så mye fisk langs Norskekysten, er blant annet de grunne partiene nært kystlinjen, fiskefeltene, hvorfisk gyter svært godt. En annen grunn til at det er en så stor mengde fisk langs kysten, er at fiskekvotene ble innført. Uten disseville trolig noen av fiskebestandene være utrydningstruet.21) Fangstkvoter for fiskeriene i Norge ble innført fordi ellers ville det vært fare for at fiskeriene fisket opp for mye, noe som villeha vært godt mulig på grunn av utviklingen av ny teknologi, utstyr og båter. Altså ble fangstkvotene innført for å forhindreutryddingen av fiskebestandene. Dermed ble et fritt fiske historie.22) Utenfor hver kyststat ble det på 70-tallet innført økonomiske soner. Dette var soner på 200 nautiske mil i havområder utenforstatene. Dette betydde at hver enkelt kyststat fikk myndigheten over fiskeressursene i sin egen økonomiske sone.23) Havbruksnæringen er en næring som er basert på oppdrett av fisk, som i løpet av de siste tiårene har gitt stor betydning iNorge, i form av sysselsetting og eksport. Oppdrettsfisken blir for det meste eksportert til EU-landene, i tillegg til Japan ogRussland. Hittil har det blitt drevet oppdrett av arter som torsk, blåskjell, østers, kveite, piggvar, hummer og ishavsrøye, men deter først og fremst satset på oppdrett av laks og ørret.