Your SlideShare is downloading. ×
Power point kap_5 st1a
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Power point kap_5 st1a

1,587

Published on

Kapittel 5 geografi kort

Kapittel 5 geografi kort

Published in: Education, Technology, Travel
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,587
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
12
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • the tragedy of the commons - ble gjort allment kjent gjennom Garrett Hardins artikkel i Science i 1968.
  • 22) Utenfor hver kyststat ble det på 70-tallet innført økonomiske soner. Dette var soner på 200 nautiske mil i havområder utenfor statene. Dette betydde at hver enkelt kyststat fikk myndigheten over fiskeressursene i sin egen økonomiske sone.
  • Nygård Kraftverk
    Er et magasinkraftverk
    Regulerer totalt 9 magasiner med 18 store og små dammer.
    Tapping mellom de forskjellige vannene foregår delvis i tunneller og åpne kanaler.
    Det utnytter til slutt fallet på opptil 259 meter fra Trollvann, hvor vannet kommer gjennom en driftstunnell på 3636 meter, og deretter en rørgate på 590 meter ned til stasjonen.
  • Transcript

    • 1. Ressurser, næringsliv og bosetning Kapittel 5 Side 122-134
    • 2. Innehold Naturressurser og bærekraftig utvikling • Fornybare og ikke fornybare ressurser • Betinget fornybare ressurser • Bærekraftig utvikling Ressurser og næringsliv • Næringsstruktur Jordbruket • Naturgrunnlaget • Jordbruksområder i Norge • Omstilling i jordbruket
    • 3. Fornybare eller ikkefornybare?
    • 4. Betinget fornybare ressurser Uttrykket «allmenningens tragedie» I dag er det lite som motiverer enkeltmennesket til å gripe fatt i sitt eget forbruk av ressurser. For det betyr jo så lite i den store sammenhengen. Når et fellesgode er gratis tilgjengelig for alle, ender det med å bli overbelastet fordi ingen enkeltaktør har tilstrekkelig incitament til å begrense eget forbruk av ressursen.
    • 5. Ut i naturen: Havets sølv 06.03.2012 "Havets sølv" er en storslått norsk film om gigantiske sildestimer av norske kysten. http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna5
    • 6. Bærekraftig utvikling Ressursbruk som baserer seg på bruk og ikke forbruk av ressurser. Det innebærer at vi overleverer det samme ressursgrunnlaget som vi selv mottok, til neste generasjon. http://www.regnskog.no/no/om-regnskogene/truslene-mot-regnskogen
    • 7. Bærekraftig utvikling Plasten vi kaster – filmklipp NRK Vi vet godt at vi ikke skal slenge fra oss søppel i naturen, men som du kan se i denne reportasjen, hoper avfallet seg alikevel opp. Plast er spesielt farlig for dyr, fisk og fugl. Det blir liggende lenge i naturen, og kan både skade og drepe dyrene.
    • 8. http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/855244
    • 9. Hva mener vi med næringsstruktur? Vi deler næringene opp i tre grupper: Primærnæringene Utvinner biologiske råstoffer fra naturen Jord- og skogbruk, fiske og fangst Sekundærnæringene Bearbeider og foredler naturresursene Industri, olje og gassutvinning, bygge og anleggsvirksomhet Tertiærnæringene Sørger for transport, omsetning og forbruk Service og tjenester dvs. tjenester som er produsert f.eks handels- og forretningsvirksomhet.
    • 10. Primærnæringene Fiske, fangst og jord- og skogbruk, Kun 3% jobber i primærnæringene (2006) Primærnæringer er med å forme landskapet Kartet viser jordbruksområder, utbredelse av skog og andre arealtyper i Norge. Sektordiagrammet viser den prosentvise fordelingen av landarealet i Norge
    • 11. Jorda En betinget fornybar ressurs Ca 3% av Norges areal er dyrket mark De beste jordbruksområdene er rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Marin leire – god dyrkningsjord Klimaet er et hinder for jordbruk i stor skala i store deler av landet
    • 12. Jordbruksområder i Norge Sysselsettingen i jordbruket er kraftig redusert: I 1950 var andelen over 20% Jordbrukets andel av BNP er i dag under 1%. Jordbruksbedrifter med melkekyr blitt redusert med 60% Melkeproduksjonen gått ned med ca. 19% Produksjonen av kjøtt økt med 50%
    • 13. Jorda Før: Tradisjonelle kombinasjonsbruk: Både jordbruk og fiske skapte inntekter til gården Nå: Moderne kombinasjonsbruk: Lønnet arbeid kombineres med jordbruksarbeid.
    • 14. Omstillinger i Jordbruket Sendt NRK: 19. sep 2012 Det har aldri før blitt drevet mer landbruk i Norge enn i dag. Samtidig blir gårdene færre og større, og drives mer og mer ved hjelp av moderne maskiner og ny teknologi. Likevel er det vanskelig for den enkelte bonde å få jordbruket til å lønne seg her i landet. En viktig årsak er det kalde og våte nordiske klimaet.
    • 15. Norske bønder sliter Selv om det er omstridt, har politikerne bestemt at staten skal støtte bøndene økonomisk hvert eneste år. Denne støtten kalles landbrukssubsidier, eller jordbrukssubsidier. Begrunnelsen har vært at det er viktig for landet å kunne produsere mest mulig av maten til sin egen befolkning.
    • 16. Hyggen gård i Røyken kommune
    • 17. http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/866599 Gården ligger i sydhelling ned mot Hyggen er en liten fjordbygd Drammensfjord i Røyken kommune.  en og har de beste forutsetninger for å dyrke frukt og bær. Idag er det 6. generasjon som har overtatt og driver gården videre innen fruktproduksjon Gården har ca. 10.000 frukttrær fordelt på 7 eplesorter
    • 18. Næringsstrukturen i Norge Næringsstrukturen i Norge har endret seg fra 1900 til våre dager ved at moderne kommunikasjonsmiddel har blitt en viktig del av folks hverdag, både i fritiden og arbeidet. De fleste bransjer legger mye arbeid i produktutvikling, de skaper nye produkter og behov. Råvarer er noe som har utviklet seg enormt. Det man mener med kvartærnæringer er ''nye'' næringer som omfatter teknologiutvikling, forskning, informasjonsbehandling og medievirksomhet. Kjennetegn på industrisamfunn: spesialisering og arbeidsdeling, utvinne råvarer, framstille råvarer, bearbeider dem og transportere dem
    • 19. Endringer I jordbruket 1969- 2010 Antall gårdsbruk redusert Færre og mer effektive jordbruksbedrifter. Jorda på de nedlagte brukene blir tilleggsjord på de gjenværende Gjennomsnittsarealet for disse mer enn tredoblet i perioden, fra 50 dekar til nesten 170 dekar. Kjeåsen, en gammel fjellgård på en hylle i en  stupbratt fjellside, 600m over fjorden ved  Eidfjord i Hardanger.
    • 20. Hvor stor del av befolkningen livnærer seg av jorda? 1900: Ca 50 % av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk 1950: Ca 25% av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk 2005: 3% av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk
    • 21. Trenger vi landbruket? Bare 3% av yrkesbefolkningen er sysselsatt i landbruk Jordbruket har stor betydning for matforsyningen i Norge Statlig landbruksstøtte: Bevare bosettingsmønsteret Variert jordbrukslandskap
    • 22. Færre gårder, større gårder Siden 1950 er halvparten av gårdene lagt ned. Jorda er fortsatt i bruk: gårdene er større. Produktiviteten har økt: Bl.a større kornavlinger
    • 23. Bærekraftig ressursuttak og ressursbruk Uttak og bruk av naturressurser fører ofte til uheldige konsekvenser Bærekraftig ressursuttak tar hensyn til naturens bæreevne Bærekraftig ressursbruk, som for eksempel fører til utslipp, kan påvirke naturen
    • 24. Innholdet havbruksnæringen. • Grunner til at Norge er blant de største fiskerinasjonene i verden. • Arter som er de viktigste i den norske fiskerinæringen. • Grunner til at det er så mye fisk langs norskekysten. • Bakgrunnen for innføringen av fangstkvoter i fiskeriene? • Økonomiske soner
    • 25. Norge er blant de største fiskerinasjonene i verden. Sammenliknet med andre land i verden, har Norge en svært lang kystlinje. Det finnes naturlige havner i landet vårt, som i lang tid har blitt tatt i brukt av mennesker som slo seg ned, og hadde båter som kunne ligge beskyttet, men samtidig nær fiskefeltene. Det fiskefeltene er spesielt den geografiske beliggenheten med havområder som omringer store deler av Norge, som er grunnen til at landet vårt er en så viktig fiskerinasjon som det er i dag.
    • 26. Fiskevernsonen:  rundt Svalbard  opprettet av Norge  og bare anerkjent av  Canada Smutthullet og Smutthavet:  internasjonalt  farvann med svake  restriksjoner på  fisket Gråsonen: omstridt  områder som er omfattet  av midlertidig norskrussisk avtale. Hvert land  inspiserer sine fiskere Norges 200-mils økonomiske sone: full norsk  råderett over fisk,  olje og gass
    • 27. Arter som er de viktigste i den norske fiskerinæringen. Det er mange ulike fiskeslag i  norske havområder, og det  er torsk, sei, makrell, sild og  lodde som er de viktigste. 
    • 28. Lofotfisket Kalles også skreifisket Skrei – gytemoden torsk Kommer inn til kysten i mars-april Sesongfiske som var en del av kombinasjonsbrukene i Nord-Norge i tidligere tider.
    • 29. Sild Viktig for mattilgang Overfiske Fra midten av 1960-tallet sank fangstene til et kritisk lavt nivå Fra 1980-årene har fangstene tatt seg opp Sildefisket er i dag nokså godt
    • 30. Lodde Stort fiske frem til 1990-årene Malt til fôr Lodde er føde for torsken, derfor er overfiske uheldig. Små loddekvoter i mange år, fisket tar seg opp igjen i dag.
    • 31. Overfiske Overfiske ødelegger bestandene, det gir kraftige svingninger Fisken er en betingete fornybar ressurs Før: sesongfiske med kystflåte Nå: helårig fiske med havtrålere, fiskeforedlingsindustri Økonomisk sone innført sist på 1970-tallet 200 nautiske mil – forvalte naturressursene
    • 32. Overfiske får store konsekvenser for bl.a. sjøfuglene.
    • 33. Øya Runde i Herøy kommune på Sunnmøre
    • 34. Grunner til at det er så mye fisk langs norskekysten. En grunn til at det er så mye fisk langs Norskekysten, er blant annet de grunne partiene nært kystlinjen, fiskefeltene, kystlinjen hvor fisk gyter svært godt. En annen grunn til at det er en så stor mengde fisk langs kysten, er at fiskekvotene ble innført. Uten disse ville trolig noen av fiskebestandene være utrydningstruet.
    • 35. Kart Oppgave Merk av på kartet sildas; • Overvintringsstedene • Gyteområdene • Silda sin vandring • Hvor silda vokser opp (0-3 år) I Norskehavet og Barentshavet (S138-139) • Havstrømmer • Fiskerisonene
    • 36. Dybdeforhold og havstrømmer i Nordsjøen, Nord-Atlanteren, Norskehavet og Barentshavet Svingninger I bestanden av ulike fiskeslag I Barenshavet og I Norskehavet
    • 37. Bakgrunnen for innføringen av fangstkvoter i fiskeriene? Fangstkvoter for fiskeriene i Norge ble innført fordi ellers ville det vært fare for at fiskeriene fisket opp for mye, noe som mye ville ha vært godt mulig på grunn av utviklingen av ny teknologi, utstyr og båter. Altså ble fangstkvotene innført for å forhindre utryddingen av fiskebestandene. Dermed ble et fritt fiske fiskebestandene historie.
    • 38. Havbruksnæringen Er en næring som er basert på oppdrett av fisk, som i fisk løpet av de siste tiårene har gitt stor betydning i Norge, i form av sysselsetting og eksport. Oppdrettsfisken blir for det meste eksportert til EUlandene, i tillegg til Japan og Russland. Hittil har det blitt drevet oppdrett av arter som torsk, blåskjell, østers, kveite, piggvar, hummer og ishavsrøye, men det er først og fremst satset på oppdrett av laks og ørret.
    • 39. Energiressurser S 141 - 148
    • 40. Innholdet • Ikke fornybare energi kilder olje og gass • Dannelse a olje og gass animasjon • Petroleumsvirksomhetens betydning for Norge. • Fornybare energiproduksjon fra tradisjonelle magasinkraftverk, småskala vannkraftverk (småkraft) og vindkraftverk. • Eksempler fra Narvik kommune – kart oppgaver.
    • 41. Petroleum Side 144 Fossilt brensel og fossilifiserte rester etter planter og dyr, omdannet ved fysiske og biokjemiske prosesser etter begravning. Slikt brennstoff representerer bevart solenergi, tatt opp av planter og dyr for millioner av år siden. I hulrom i en porøs bergart, en kildebergart, ble det organske materialet omdannet til olje og gass. Oljen og gassen stiger oppover til den blir hindret av en tett bergart, en takbergart.
    • 42. Typer fossilt brensel: • Kull • Olje • Gass • Asfaltsand • Oiljeskifer http://folk.uib.no/nglhe/GeoIntroModulNorsk/GeoIntroModNorskfla.swf
    • 43. Olje blir dannet i Nordsjøen Grunnlaget for det norske oljeeventyret ble lagt i tidsperioden fra jura (199-145mil) til tertiær (65-1,8mil). Miljøet på jorda var helt annerledes enn i dag, og en rekke prosesser ga gunstige forhold for dannelse av oljefelt. Dette gjør at vi i dag kan hente ut olje.
    • 44. http://ny.viten.no/viten
    • 45. Animasjon Oljefeller http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=96009
    • 46. Hvor lenge vil oljeeventyret vare? Vanskelig å si Naturgitte eller politiske årsaker vil tilslutt sette en strek for olje- og gassutvinning Miljøproblemene kan bli større i fremtiden, og dette vil skape et press på utvinningen.
    • 47. Vannkraft En fornybar ressurs 1500-tallet: Fosser drev bl. a. … … sagbladet til å sage tømmer. … møller I dag er nesten all elektrisitet i Norge laget av vannkraft. http://www.narvik-energi.no/default.aspx?sid=52
    • 48. Regulering av vann Vannmagasiner og regulering av vann og vassdrag fører til endringer i naturen. Påvirke lokalklimaet Fisket i vann og vassdrag kan forandres Grunnvannsstanden kan synke Estetisk kan landskapet forandres
    • 49. Animasjon Kraftverk Nygård Kraftverk http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=96003
    • 50. http://www.statkraft.no/energikilder/vannkraft/kart-overreguleringsomrader / Skjomen - Statkraft
    • 51. Nygårdsfjellet Trinn I
    • 52. http://www.nordkraft.no/Vannkraft/Magasinkraftverk/ Magasinkraftverk Narvik

    ×