Your SlideShare is downloading. ×
Kart revidert høsten 2014
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Saving this for later?

Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime - even offline.

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Kart revidert høsten 2014

3,696
views

Published on

Kapittel 1 Geografi

Kapittel 1 Geografi

Published in: Investor Relations

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
3,696
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
14
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • Nøkkelfaget fag som binder sammen kunnskap fra andre fag
    Jobbmuligheter i NORAD eller utenrikstjenesten
  • Kartet er like viktig for geografen som notene er for musikeren (Immanuel Kant 1724-1804)
  • På 1500-tallet gav den store karttegneren Mercator ut en samling med kart. På forsiden av kartsamlingen brukte han tegningen av Titanen Atlas. Etter dette har kartsamlinger blitt kalt for atlasI den greske gudeverdenen var titaner navn på kjemper og himmelstormere. Titan Atlas var en etterkommer etter Uranos (himmelen) og Gaia (jorden). Atlas hadde deltatt i kampen mellom titanene og gudene. Titanene tapte, og straff ble Atlas tvunget til å bære himmelhvelvingen
  • På 1500-tallet gav den store karttegneren Mercator ut en samling med kart. På forsiden av kartsamlingen brukte han tegningen av Titanen Atlas. Etter dette har kartsamlinger blitt kalt for atlasI den greske gudeverdenen var titaner navn på kjemper og himmelstormere. Titan Atlas var en etterkommer etter Uranos (himmelen) og Gaia (jorden). Atlas hadde deltatt i kampen mellom titanene og gudene. Titanene tapte, og straff ble Atlas tvunget til å bære himmelhvelvingen
  • Sylinderprojeksjon
  • Mercators projeksjonSvar:
    Europa er ca like stort som India
    Nord Amerika er 2/3 av Afrika
    Grønland er ca like stor som Mexico
    Et vinkelriktig kart viser ikke korrekte arealer
  • Dette kartet er laget for at størrelsen på verdens-delene skal blir så riktig som mulig. En kan tydelig se at Afrika og andre områder ved ekvator blir mye større, mens områder langt fra ekvator, som Norge, blir mindre.FN-SYSTEMET HAR BRUK DETTE KARTET. Det er viktigere at størrelsen på landene har vært riktig enn at formen har vært riktig.
  • Geografiske lengde og bredde
  • For å holde orden på hvor mye et landskap blir forminsket på et kart bruke vi målestokk og kilometerstrek.NÅR DETALJENE ER MANGE SIER VI AT ET KART HAR STOR MÅLESTOKKNÅR VI SER FÆRRE DETALJER, SLIK VI GJØR FRA FLY OG SATELLITER, FÅR KARTENE MINDRE ELLER LITEN MÅLESTOKK
    REGEL KUTT AV TO NULLER DVS. 10 000 CM: 100M I TERRENGET = 1 CM
  • Måten vi ordne tiden på jorda er ikke så gammel. Den ble fastsatt på en internasjonal konferanse i 1884. Der ble alle enige om å kalle den tenkte linjen som går fra nordpolen til sørpolen gjennom Grennwich utenfor London for null-linjen eller nullmeridianen.Så ble jorda delt inn i 12 tidssoner østover og 12 tidssoner vestover. Hver sone er 15 grader bred. Når klokka er 12.00 i Greenwich, er det allerede +13.00 i Norge og +20.00 i Kina. Hvis vi passerer datolinjen på vei vestover, må vi hoppe over en dag.Reiser vi østover, får vi samme dag to ganger.
  • Vi er vant til å se verdenskart hvor nord er opp og Europa med Norge ligger midt på kartet. I andre verdensdeler bruker de mange steder verdenskart hvor deres egen verdensdel er plassert i midten.
  • Hvorfor ser vi verden med nord opp og sør ned?
    Kan det ha med hvor kart først ble tegnet? Eller hvor de største landmassene på jorda er? Eller kan det ha med hvor det bor flest mennesker å gjøre?
  • A-B = New York-Oslo. C = Island. Hvis du trekker en rett linje fra A-B vil du se at den ikke er i nærheten av Island, det er fordi dette er et vinkelriktig kart som vil si at det er lett å navigere etter fordi du kan trekke vinkelrette linjer mellom to plasser. Dette kartet forstørrer landene jo lenger nord og sør du kommer. Dette kartet har «brettet» jorden ut på en flate og er sannsynligvis det kartet du ser mest av
  • Her kan du se at den røde linjen som går fra New York-Oslo er mye nærmere Island enn på det forrige kartet. Det er fordi at dette kartet er flateriktig og viser jorden «lagt» rundt en geoid.
    Er verdenskart vinkelriktig eller flateriktig? Hva er egentlig problemet? Hvis du trekker en rett linje fra vil du se at den ikke er i nærheten av Island, det er fordi verdenskart er et vinkelriktig kart som vil si at det er lett å navigere etter fordi du kan trekke vinkelrette linjer mellom to plasser. Dette kartet forstørrer landene jo lenger nord og sør du kommer.
  • Dette er en tilpasset projeksjon der både avstander, vinkler og arealer er litt feil. Men feilene er så små at projeksjonen likevel gir et ganske godt bilde av virkeligheten.
  • Jorda bevege seg fra vest mot øst.
    I juni har Arktis daglys hele tiden og Antarktis mørke hele tiden
    Nord for ekvator er dagene i juni lengre enn nettene, og sør for ekvator er nettene lengre enn dagene. I desember er det omvendt.
  • Transcript

    • 1. Geografi Kilder og verktøy VgI høsten 2014 Fiona Jane Ellingsen
    • 2. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; • Lese og bruke digitale kart, gjøre enkel kartanalyse • Bruke digitale kart og GiS (Geografiske informasjonssytemer) • Finne fram og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilde og statiske framstillinger fra digitale og andre kilder • Gi oversikt over geografiske hovedtrekk, som elver, fjell, byer og land nasjonalt og globalt
    • 3. Største, lengst og høyest i Norge Vet du hva er den største øya i Norge er?
    • 4. Biblioteket i Alexandria
    • 5. Hva er egentlig geografi? • Ordet geografi er gresk og betyr «jordbeskrivelse» (ge = jord, graphen = skrive) • Hvorfor er faget viktig? • Geografifaget består av en: – Naturfaglig del – Samfunnsfaglig del
    • 6. Naturgeografien - fysisk geografi - • Naturgeografien tar for seg det fysiske naturmiljøet på jorda, med vekt på prosessene som foregår på jordoverflaten. • I tillegg benytter naturgeografien kunnskaper fra andre fagområder som:  Geologi  Meteorologi  Biologi  Fysikk  Kjemi
    • 7. Samfunnsgeografien - kulturgeografi - • Samfunnsgeografien – tar opp sammenhenger mellom naturressurser og næringsliv og spørsmål som er knyttet til matproduksjon, bosetting, byvekst og befolkningsutvikling i ulike deler av verden. – er nær knyttet til andre samfunnsfag som: sosiologi, økonomi, historie, antropologi og etnografi
    • 8. Geografiske nivåer • Vi kan studere et bestemt tema for: – Verden som helhet eller, – I verdensdeler • Land • Fylke • Byer • Lokalsamfunn
    • 9. Laveste nivå: Hjem I Ballangen - Skogheim
    • 10. Kart og statistikk • Kartet er geografens viktigste hjelpemiddel. • Vi kan hente inn geografiske data fra: – Fly- og satellittbilder eller, – Registreringer og målinger ute i felt • Det som kjennetegner geografiske data, er at de kan knyttes til et bestemt sted på jordkloden.
    • 11. Hva er et kart? • Et kart er en forenklet og forminsket tegning av terrenget slik det ser ut ovenfra • Menneskene har til alle tider kartlagt sine omgivelser Et kart er rettet mot nord (figur 1- hoppanlegg Lillehammer)
    • 12. Hvorfor kalles kartsamlinger for atlas? karttegneren Mercator
    • 13. Jordkloden er jo rund !? Det er faktisk en sfæroide, litt større i radius ved ekvator enn ved polene
    • 14. Globus med på tur? • For et lite område av jordas overflate kan vi tilnærmelsesvis betrakte jorda som flat. • For større områder kan vi ikke lage en kart uten å innføre feil. • Men hva med å få dette ned på papiret? Det er ikke alltid like pratisk å ha med en globus når en skal ut på tur • Globusen må brettes ut til et kart!! Men hvordan?
    • 15. Kartprojeksjoner Kartet viser alltid deformasjoner  Et kart kan aldri være både vinkelriktig og arealriktig!  Et arealriktig kart viser ikke korrekte vinkle  Et vinkelriktig kart viser ikke korrekte arealer
    • 16. Hvorfor kalles kartsamlinger for atlas? karttegneren Mercator
    • 17. Mercators verdenskart • Mercators verdenskart (eng - Mercator Projection) er fra 1569. – Siden 1600-tallet vært grunnlaget for alle sjøkart – Er vinkelriktig – Arealene er ikke riktig – Overdrivelsene blir større jo nærmere polene vi kommer
    • 18. Sylinderprojeksjon
    • 19. Mercators projeksjon 1. Er Skandinavia større enn India? 2. Er Nord Amerika større enn Afrika? 3. Er Grønland større enn Sør- Amerika?
    • 20. Peters’ verdenskart  Peters’ verdenskart er fra 1973 og retter opp en del av skjevhetene ved Mercator-kartet – Arealene er riktig – Men formen på landområdene blir sterkt fortegnet – Kartet gir land som ligger nær ekvator en riktigere størrelse enn Mercators projeksjon
    • 21. Peters’ kartprojeksjon Arealriktig Mercators; Vinkelriktig
    • 22. Geografiske lengde og bredde
    • 23. Målestokk • Målestokken er forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget 1 cm kartet = 10 000cm i terrenget 1 : 10 000 • Geografiske kart = 1 : 250 000 • Topografiske kart = 1 : 25 000  1 : 250 000 • Økonomiske kart = 1 : 10 000 eller større Høydekurvene viser høydeforskjeller i landskapet. Ekvidistanse = 50 m
    • 24. Målestokk • Målestokk er en brokk som fortell hvor mye kartet er forminska I forhold til virkelighet. • Et kart med 1:250 000 betyr at 1cm på kartet er 250000 cm (2,5 km) i virkelighet dvs. MINDRE DETALJER . • Et kart med 1:5000 betyr at 1 cm på kartet er 5000 cm (50m) I virkelighet dvs. STØRRE DETALJER
    • 25. Målestokk • Et kart med stor målestokk (1:5000) viser flere detaljer enn et kart med liten (1:250 000) målestokk. • Se en forklaring her: http://eps.mq.edu.au/courses/GEOS264/map s/mapch2/lscale.htm
    • 26. Tidssonekart Noen store land har valgt å ha én tidssone. Hvilket land?
    • 27. Perspektivet vi velger, påvirker ofte måten vi tenker på
    • 28. Hvorfor ser vi verden med nord opp og sør ned?
    • 29. Oppgave 1, Side 21 • Rosendal er et tettsted I Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har 944 innbyggere per 1. januar 2012. • Geografisk ligger Rosendal i utgangen av Hardangerfjorden og mellom fjellene Skålafjell, Melderskin og Malmangernuten. Fra Rosendal er det tilgang til Myrdal med det fiskerike Myrdalsvatnet i enden.
    • 30. Rosendal
    • 31. Melderskin
    • 32. Malmangernuten
    • 33. Gygrastolen
    • 34. Avsetningsformer Delta (elvevifte)
    • 35. http://www.skogoglandskap.no/kart/landskapsregioner
    • 36. Oppgave 4
    • 37. Oppgave 4
    • 38. Kartprojeksjoner A. Planprojeksjon B. Kjegleprojeksjon C. Stående Sylinderprojeksjon D. Liggende Sylinderprojeksjon
    • 39. Brukes gjerne når det skal lages kart over polområdene
    • 40. Brukes gjerne i land som strekker seg i øst-vest-retning
    • 41. Brukes mye på oversiktskart over verden. For eksempel Mercators kart
    • 42. Jordas koordinatsystem Skal vi finne et steds beliggenhet på jorda, benytter vi oss av: • meridianer (lengdegrader, eng.= longitude) og • parallellsirkler (breddegrader, eng.= latitude). Fks. Saltfjellet • Posisjonen angis som "lengde" og "bredde". FFiigguurreennee vviisseerr jjoorrddkkllooddeennss iinnnnddeelliinngg ii lleennggddeeggrraaddeerr oogg ii bbrreeddddeeggrraaddeerr ..
    • 43. Breddegrader - Latitude • Bredden skal alltid angis først. Et steds bredde gir posisjonen på jorden nord eller syd for ekvator. – Paralleller – Grader° minutter’ sekunder’’ – Ekvator er midtpunktet – Gradene går 90° nord (+) og sør (-) for ekvator helt til polene • Alle steder som ligger på samme parallellsirkel, har samme bredde. Ekvators bredde er 0°, polens bredde er 90°.
    • 44. Lengdegrader - Longitude • Lengden oppgis ved østlig eller vestlig meridian i forhold til "nullmeridianen", meridianen som går gjennom observatoriet i Greenwich ved London (0° lengde). – Grader° minutter’ sekunder’’ – Avstanden mellom hele grader er 60 minutter – Grandene angis opp til 180° øst (+) og vest (-) for nullmeridianen – 180°-meridianen er den direkte motsatte av 0- meridianen,og markerer datolinja O X Z Y Greenwich Meridian •
    • 45. Forskjellige type kart • Avstandsriktige: – Flykart – korteste strekningen mellom to steder • Vinkelriktige: – Sjøkart – navigasjon • Flateriktige: – Gjengir arealer med korrekt størrelse
    • 46. Robinsons tilpassede projeksjon
    • 47. Dag og natt • Pga jord-aksens helning skifter lengden på dager og netter fra sted til sted og fra dag til dag.
    • 48. GIS, hva er det? • GIS er forkortelse for Geografiske informasjonssystemer, tar utgangspunkt i de tre ordene som utgjør begrepet: geografisk, informasjon og systemer • En definisjon: – Geografiske informasjonssystemer – forkortet til GIS – er en gruppe EDB-systemer som fungerer som hjelpemiddel for ekstraksjon av geografisk informasjon fra geografiske data (Bernhardsen, 2000: 16) • En fordel er at det er lettere å oppdatere enn et tradisjonelt papirkart
    • 49. GIS • Kan legge inn informasjon fra mange ulike kilder • Gjør analyser som det er ikke mulig å foreta ut fra tradisjonelt kartmateriale • Informasjon fra flybilder (ortofoto = flybilder som er digitalisert) og satellittbilder kan kobles med kartinformasjon.
    • 50. Kilder • http://www.grida.no • http://www.geographynetwork.com • http://www.gyldendal.no/geografi