Kapittel 2 Indre krefter og de store landformene på jorda S23-31

11,054 views
11,586 views

Published on

Fra boka Geografi Cappelen Damm 2009

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
11,054
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
4,501
Actions
Shares
0
Downloads
27
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Cynognathus – krypdyr som finnes I gamlebergarter både I Sør-Amerika og I Afrika et dyr på størrelse med en stor hund.
  • Hva er det som gjør at jordoverflatens utseende forandre seg? (Sp 1 s 16)
  • Jordskorpa er den øverste delen av mantelen og utgjøre til sammen et lag vi kaller litosfæren
    Jo høyere fjellkjedene er, desto tykkere er jordskorpa
  • S. 13 Mantelen (betyr KAPPE)
    Sfære (= KULE) asteno (asteni=KRAFTLØSHET)
    Kjernen  radioaktive prosesser
    Spaltninger av radioaktive stoffer som frigir varme.
    JORDAS MAGNETFELT fra strømninger
  • Så langt er det til jordas kjerne
  • Laget fra grunnen. Små figurer av dyr og menneske er laget av Anne Aspen, Bergen Museum, Universitetet i Bergen.
  • Laget fra grunnen, basert på den internasjonale stratigrafiske komites (ICS’s) tidsskala.
  • Oppgave:Observasjon 1:Mesosaurus er et krokodillelignende krypdyr som levde for 270 millioner år siden. Det var liten av vekst (godt under 1 meter) og levde i ferskvann.
    Det er funnet fossiler etter Mesosaurus i både Sør-Amerika og Afrika. Dyret kan ikke ha svømt over et stort hav av saltvann. Hvordan kan det da ha seg at det er funnet fossiler på begge kontinenter?
    Oppgave 2
    Brachiosaurus og Tyrannosaurus.
    Noen dinosaurer er funnet på flere kontinenter, for eksempel langhalsdinosaurer. Andre dinosaurer, som Tyrannosaurus, er funnet på bare noen få kontinenter.
    Langhalsdinosauren Brachiosaurus levde for 150 millioner år siden, mens Tyrannosaurus levde mye senere (for 67-65 millioner år siden).
    Hvorfor hadde Brachiosaurus en større utbredelse i verden enn Tyrannosaurus?
    Oppgave 3
    Planten Glossopteris er en tropeplante. Det er funnet fossiler av den i Antarktis.
    Hvordan er dette mulig?
  • Etter urtiden kjenner vi til fem masseutryddelser av liv. Når fant de sted?
  • Alle bergarter er bygd opp av ett eller flere mineraler.
    Bergartene kan deles inn i tre hovedgrupper: eruptive, sedimentære og metamorfe bergarter. Bergartenes kretsløp viser sammenhengen mellom de tre hovedgruppene.
    Eruptive bergarter er størknet steinsmelte, bergartene er vanligst langs plategrensene. Vi skiller mellom dagbergarter, gangbergarter og dypbergarter etter hvor de har størknet.
    Sedimentære bergarter er avsetningsbergarter. Det er løsmasser som har herdet til stein. Også kalkavsetninger på havbunnen kan danne sedimentære bergarter.
    Fossiler, forsteininger av døde planter, fisk eller dyr, forekommer bare i sedimentære bergarter.
    Metamorfe bergarter er eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme.
    .
  • Hva er det ved bergartene som viser hvilken hovedgruppe de tilhører?
    Bilde 3.2 Granitt – Inneholde mineralene kvarts, feltspat og glimmer.
    Bilde 3.5 a Basalt – dagbergart
    Bilde 3.5 b Larvkitt - dypbergart
  • Sedimentære bergarter
    Bilde 3.6 Konglomerat
    Bilde 3.8 a Sandstein
    Bilde 3.8 b Sandstein med tydelig lagdeling
    Bilde 3.15 Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke).
  • Kapittel 2 Indre krefter og de store landformene på jorda S23-31

    1. 1. Kapittel 2 Indre krefter og de store landformene på jorda Fiona Jane Ellingsen 1 Sidene 23 - 31
    2. 2. 2 Hva er disse ?
    3. 3. Pangea 3 200 million år siden
    4. 4. Kapitel 2 dekker følgende av læreplanens kompetansemål: 4  gjøre greie for hvordan jorda er oppbygdhvordan jorda er oppbygd, hovedtypenehovedtypene av bergarterav bergarter og hvordan de blir dannethvordan de blir dannet  forklare hvordan indre og ytre krefter former landskapindre og ytre krefter former landskap, og kjenne igjen typiske landformer i Norgetypiske landformer i Norge  drøfte årsakene til naturkatastroferårsakene til naturkatastrofer i verden og hvilke virkninger de har på samfunnvirkninger de har på samfunn som blir rammet
    5. 5. Følgende skal belyses nærmere: 1. Den lagvise oppbyggingen av jorda 2. Materialene i jordskorpa 3. Geologisk tid 5
    6. 6. Hvordan er jorda bygd opp? • Jordkloden er bygd opp lagvis. Ytterst ligger jordskorpa, deretter mantelen og innerst finner vi kjernen (indre og ytre) • R: 6350 km • LitosfærenLitosfæren utgjør det ytterste, faste laget på jordkloden og består av jordskorpa og den ytterste delen av mantelen. Litosfæren består av om lag 15 kompakte plater av ulik størrelse. 6
    7. 7. Jordskorpa • Jordskorpa er den harde ytterste delen av jordkula – Under havområdene - svært tynn 5-8 km tykk – Under kontinentene ca. 40 km tykk – Under store fjellkjedene opptil 60-100 km tykk 7
    8. 8. • Litosfæren – det fast laget, er opptil 100 km tykk • Astenosfæren – det mykere laget, temperaturen er i nærheten av smeltepunktet og derfor foregåforegå langsomme strømninger i dette laget.langsomme strømninger i dette laget. 8 Ca. 350 km
    9. 9. 9Side 24
    10. 10. 10 Side 24
    11. 11. Så langt er det til jordas kjerne R: 6350 km
    12. 12. Filmer: Jordskorpen endrer seg • Sendt på NRK: 12. jan 1998 • Førstekonservator Inge Bryhni ved Geologisk Museum forteller at jorden er en levende klode, med jordskjelv og vulkanutbrudd som har dannet fjellkjeder. Alt dette skyldes indre prosesser. Strømmen av varme til overflaten fører til jordskjelv, vulkanisme og fjellkjedefolding. Et snitt gjennom jordkloden viser at under mantelen ligger jordkjernen, som er den metalliske delen. Den ytre sonen er flytende og den indre er fast. • http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/267746 Tid: 5:23 og http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/460702 Tid: 7:26 12
    13. 13. 13 Svar: Litosfæren består av om lag 15 kompakte jordskorpeplater av ulik størrelse
    14. 14. Geologisk tid • Jorda var i begynnelsen en glovarm kule, utsatt for meteorer og meteoritter fra verdens rommet. Sakte ble planeten kjølt ned, vanndamp ble til hav, og en stabil jordskorpe vokste fram på overflaten. • Etter en milliard år oppstod de eldste kjente livsformene i oksygenfattig miljø. For 545 millioner år siden ble oksygeninnholdet i atmosfæren blitt så høgt at de første spinkle plantene begynte spire, til det livet vi kjenner i dag. Biologien omtaler det som biologiens ”Big Bang”Biologien omtaler det som biologiens ”Big Bang” Animasjoner geologisk tid: Oppgaver http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A2D0B88A0-3CCB-D849-5A4C-0 http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1201257355.78/# http://folk.uib.no/nglhe/Emodules/GeoIntroModNorsk.swf  Nyheter og fagstoff innenfor geofag http://www.geoportalen.no/geogeo/geologisk_tidny/
    15. 15. 17
    16. 16. Teorien om Platedrift 1912 Alfred Wegener (1880-1930) Tysk meteorologen • Animasjon: Reise tilbake til 1910 http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90- 9290-95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065509&grp= 18
    17. 17. Teorien om platedrift • Teorien om platedrift går ut på at litosfæreplatene beveger seg i forhold til hverandre oppå astenosfæren (den øvre plastiske delen av mantelen). Denne teorien forklarer naturfenomener som jordskjelv, vulkanisme, fjellkjedefolding, dannelse av midthavsrygger og dyphavsgroper. 19
    18. 18. • Hva var de tre observasjoner som støttet Wegeners teori om kontinental drift? • Svar: 20
    19. 19. Observasjon 1: • Det er funnet fossiler etter Mesosaurus i både Sør-Amerika og Afrika. Dyret kan ikke ha svømt over et stort hav av saltvann. 21 Mesosaurus er et krokodillelignende krypdyr som levde for 270 millioner år siden. Det var liten av vekst (godt under 1 meter) og levde i ferskvann
    20. 20. Observasjon 2:• Noen dinosaurer er funnet på flere kontinenter, f.eks langhalsdinosaurer. Andre, som Tyrannosaurus, er funnet på bare noen få kontinenter. • Langhalsdinosauren Brachiosaurus levde for 150 millioner år siden, mens Tyrannosaurus levde mye senere (for 67-65 millioner år siden). 22 Hvorfor hadde Brachiosaurus en større utbredelse i verden enn Tyrannosaurus?
    21. 21. Observasjon 3: • Planten Glossopteris er en tropeplante. Det er funnet fossiler av den i Antarktis. 23 Hvordan er dette mulig?
    22. 22. Teorien om Platedrift 1962 Harry Hess (1906-1969) • Der jordskorpeplaterjordskorpeplater beveger seg i forhold til hverandre, dannes nye landformer: – Når to kontinentplater kolliderer, får vi fjellkjedefolding. – Når to havbunnsplater går fra hverandre, får vi midthavsrygger. – Når en havbunnsplate møter en kontinentplate, dannes en dyphavsgrop på havbunnen og en fjellkjede med aktive vulkaner på land 24
    23. 23. Havbunnplatemøter kontinentplater 26 Side 29
    24. 24. Berggrunnen i Norge • Mesteparten av berggrunnen i Norge ble dannet ved en fjellkjedefolding for 400 millioner år siden, og den kalles den kaledonske fjellkjedefoldingen. Vestsiden av Skandinavia støtte da sammen med østsiden av Grønland.
    25. 25. Vi har tre hovedtyper bergarter: StørkningsbergarterStørkningsbergarter er størknet steinsmelte (lava) AvsetningsbergarterAvsetningsbergarter er sedimentære bergarter Omdannede bergarterOmdannede bergarter er eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme. Animasjon: http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90-9290- 95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065510&grp= Sider 42-44 Film klipp: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221
    26. 26. Størkningsbergarter (Magmatisk) • Størkningsbergarter er dannet ved at magma avkjøles og størkner som dagbergarter (basalt, profyr), som gangbergarter (diabas) eller som dypbergarter (granitt, gabbro). 31
    27. 27. 32
    28. 28. Avsetningsbergarter (Sedimentære) • Avsetningsbergarter er dannet ved at leire, sand, grus eller kalkskall fra dyr blir avsatt i havet og blir herdet til fast berg (diagenese). Eksempler er leirskifer, sandstein og kalkstein. 33
    29. 29. 34
    30. 30. Omdannede bergarter (Metamorf) • Omdannede bergarter dannes når en bergart blir utsatt for høyt trykk eller temperatur, for eksempel ved en fjelkjedefolding. Eksempler er marmor og gneis. 35
    31. 31. 36
    32. 32. Mineraler • Glimmer (kråkesølv) 37 • Feltspat aluminium, kalsium og kalium • Kvarts SiO₂
    33. 33. Feltspat 38
    34. 34. Kvartsbruddet i Eiterdalen Råndalen – Ballangen kommune 39
    35. 35. Hvilken hovedgruppe av bergarter tilhører bergartene du ser her? 1 3 2  Eruptive bergarter Bilde 1. Granitt Bilde 2. Basalt Bilde 3. Larvikitt
    36. 36. Sedimentære bergarter 1 2 3 4 Bilde 1. Konglomerat Bilde 2. Sandstein med bølge mønster Bilde 3. Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke). Bilde 4. Sandstein med tydelig lagdeling

    ×