Your SlideShare is downloading. ×
  • Like
Kapittel 2 Indre krefter og de store landformene på jorda S23-31
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Now you can save presentations on your phone or tablet

Available for both IPhone and Android

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

Kapittel 2 Indre krefter og de store landformene på jorda S23-31

  • 4,894 views
Published

Fra boka Geografi Cappelen Damm 2009

Fra boka Geografi Cappelen Damm 2009

Published in Education
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
4,894
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
17
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide
  • Cynognathus – krypdyr som finnes I gamlebergarter både I Sør-Amerika og I Afrika et dyr på størrelse med en stor hund.
  • Hva er det som gjør at jordoverflatens utseende forandre seg? (Sp 1 s 16)
  • Jordskorpa er den øverste delen av mantelen og utgjøre til sammen et lag vi kaller litosfæren
    Jo høyere fjellkjedene er, desto tykkere er jordskorpa
  • S. 13 Mantelen (betyr KAPPE)
    Sfære (= KULE) asteno (asteni=KRAFTLØSHET)
    Kjernen  radioaktive prosesser
    Spaltninger av radioaktive stoffer som frigir varme.
    JORDAS MAGNETFELT fra strømninger
  • Så langt er det til jordas kjerne
  • Oppgave:Observasjon 1:Mesosaurus er et krokodillelignende krypdyr som levde for 270 millioner år siden. Det var liten av vekst (godt under 1 meter) og levde i ferskvann.
    Det er funnet fossiler etter Mesosaurus i både Sør-Amerika og Afrika. Dyret kan ikke ha svømt over et stort hav av saltvann. Hvordan kan det da ha seg at det er funnet fossiler på begge kontinenter?
    Oppgave 2
    Brachiosaurus og Tyrannosaurus.
    Noen dinosaurer er funnet på flere kontinenter, for eksempel langhalsdinosaurer. Andre dinosaurer, som Tyrannosaurus, er funnet på bare noen få kontinenter.
    Langhalsdinosauren Brachiosaurus levde for 150 millioner år siden, mens Tyrannosaurus levde mye senere (for 67-65 millioner år siden).
    Hvorfor hadde Brachiosaurus en større utbredelse i verden enn Tyrannosaurus?
    Oppgave 3
    Planten Glossopteris er en tropeplante. Det er funnet fossiler av den i Antarktis.
    Hvordan er dette mulig?
  • Etter urtiden kjenner vi til fem masseutryddelser av liv. Når fant de sted?
  • Alle bergarter er bygd opp av ett eller flere mineraler.
    Bergartene kan deles inn i tre hovedgrupper: eruptive, sedimentære og metamorfe bergarter. Bergartenes kretsløp viser sammenhengen mellom de tre hovedgruppene.
    Eruptive bergarter er størknet steinsmelte, bergartene er vanligst langs plategrensene. Vi skiller mellom dagbergarter, gangbergarter og dypbergarter etter hvor de har størknet.
    Sedimentære bergarter er avsetningsbergarter. Det er løsmasser som har herdet til stein. Også kalkavsetninger på havbunnen kan danne sedimentære bergarter.
    Fossiler, forsteininger av døde planter, fisk eller dyr, forekommer bare i sedimentære bergarter.
    Metamorfe bergarter er eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme.
    .
  • Hva er det ved bergartene som viser hvilken hovedgruppe de tilhører?
    Bilde 3.2 Granitt – Inneholde mineralene kvarts, feltspat og glimmer.
    Bilde 3.5 a Basalt – dagbergart
    Bilde 3.5 b Larvkitt - dypbergart
  • Sedimentære bergarter
    Bilde 3.6 Konglomerat
    Bilde 3.8 a Sandstein
    Bilde 3.8 b Sandstein med tydelig lagdeling
    Bilde 3.15 Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke).

Transcript

  • 1. Kapittel 2 Indre krefter og de store landformene på jorda Sidene 23 - 31 Fiona Jane Ellingsen 1
  • 2. 2 Hva er disse ?
  • 3. Kapitel 2 dekker følgende av læreplanens kompetansemål:  gjøre greie for hvordan jjoorrddaa eerr ooppppbbyyggdd, hhoovveeddttyyppeennee aavv bbeerrggaarrtteerr og hhvvoorrddaann ddee bblliirr ddaannnneett  forklare hvordan iinnddrree oogg yyttrree kkrreefftteerr ffoorrmmeerr llaannddsskkaapp, og kjenne igjen ttyyppiisskkee llaannddffoorrmmeerr ii NNoorrggee  drøfte åårrssaakkeennee ttiill nnaattuurrkkaattaassttrrooffeerr i verden og hvilke vviirrkknniinnggeerr ddee hhaarr ppåå ssaammffuunnnn som blir rammet 3
  • 4. Følgende skal belyses nærmere: 1. Den lagvise oppbyggingen av jorda 2. Materialene i jordskorpa 3. Geologisk tid 4
  • 5. Hvordan er jorda bygd opp? • Jordkloden er bygd opp lagvis. Ytterst ligger jordskorpa, deretter mantelen og innerst finner vi kjernen (indre og ytre) • R: 6350 km • LLiittoossffæærreenn utgjør det ytterste, faste laget på jordkloden og består av jordskorpa og den ytterste delen av mantelen. Litosfæren består av om lag 15 kompakte plater av ulik størrelse. 5
  • 6. Jordskorpa • Jordskorpa er den harde ytterste delen av jordkula – Under havområdene - svært tynn 5-8 km tykk – Under kontinentene ca. 40 km tykk – Under store fjellkjedene opptil 60-75 km tykk 6
  • 7. • Litosfæren – det fast laget, er omkring 100 km tykk • Astenosfæren – det mykere laget, temperaturen er i nærheten av smeltepunktet og derfor ffoorreeggåå llaannggssoommmmee ssttrrøømmnniinnggeerr ii ddeettttee llaaggeett.. 7 Ca. 350 km
  • 8. Side 24 8
  • 9. 9 Side 24
  • 10. Så langt er det til jordas kjerne R: 6350 km
  • 11. Svar: Litosfæren består av om lag 15 kompakte jordskorpeplater av ulik størrelse 12
  • 12. Geologisk tid • Jorda var i begynnelsen en glovarm kule, utsatt for meteorer og meteoritter fra verdens rommet. Sakte ble planeten kjølt ned, vanndamp ble til hav, og en stabil jordskorpe vokste fram på overflaten. • Etter en milliard år oppstod de eldste kjente livsformene i oksygenfattig miljø. For 545 millioner år siden ble oksygeninnholdet i atmosfæren blitt så høgt at de første spinkle plantene begynte spire, til det livet vi kjenner i dag. Biologien omtaler det ssoomm bbiioollooggiieennss ””BBiigg BBaanngg”” Animasjoner geologisk tid: Oppgaver http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A2D0B88A0-3CCB-D849-5A4C-00006B2A11AA&http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1201257355.78/# http://folk.uib.no/nglhe/Emodules/GeoIntroModNorsk.swf  Nyheter og fagstoff innenfor geofag http://www.geoportalen.no/geogeo/geologisk_tidny/
  • 13. 14
  • 14. Teorien om Platedrift 1912 Alfred Wegener (1880-1930) Tysk meteorologen • Animasjon: Reise tilbake til 1910 http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90- 9290-95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065509&grp= 15
  • 15. Teorien om platedrift • Teorien om platedrift går ut på at litosfæreplatene beveger seg i forhold til hverandre oppå astenosfæren (den øvre plastiske delen av mantelen). Denne teorien forklarer naturfenomener som jordskjelv, vulkanisme, fjellkjedefolding, dannelse av midthavsrygger og dyphavsgroper. 16
  • 16. • Hva var de tre observasjoner som støttet Wegeners teori om kontinental drift? • Svar: 17
  • 17. Observasjon 1: • Det er funnet fossiler etter Mesosaurus i både Sør-Amerika og Afrika. Dyret kan ikke ha svømt over et stort hav av saltvann. Mesosaurus er et krokodillelignende krypdyr som levde for 270 millioner år siden. Det var liten av vekst (godt under 1 meter) og levde i ferskvann 18
  • 18. • Noen dinosaurer er funnet på Observasjon 2: flere kontinenter, f.eks langhalsdinosaurer. Andre, som Tyrannosaurus, er funnet på bare noen få kontinenter. • Langhalsdinosauren Brachiosaurus levde for 150 millioner år siden, mens Tyrannosaurus levde mye senere (for 67-65 millioner år siden). 19 Hvorfor hadde Brachiosaurus en større utbredelse i verden enn Tyrannosaurus?
  • 19. Observasjon 3: • Planten Glossopteris er en tropeplante. Det er funnet fossiler av den i Antarktis. Hvordan er dette mulig? 20
  • 20. Teorien om Platedrift 1962 Harry Hess (1906-1969) • Der jjoorrddsskkoorrppeeppllaatteerr beveger seg i forhold til hverandre, dannes nye landformer: – Når to kontinentplater kolliderer, får vi fjellkjedefolding. – Når to havbunnsplater går fra hverandre, får vi midthavsrygger. – Når en havbunnsplate møter en kontinentplate, dannes en dyphavsgrop på havbunnen og en fjellkjede med aktive vulkaner på land 21
  • 21. 23
  • 22. Havbunnplate møter kontinentplater Side 29 24
  • 23. Jordskjelv • Geologisk uro, som jordskjelv og vulkanisme, er vanligst i plategrensene, der platene beveger seg i forhold til hverandre. skyldes at det bygges opp spenninger når platene beveger seg i forhold til hverandre, og skjelvet utløses når plateskjøtene «glipper». Richters skala måler hvor sterke jordskjelvbølgene er. Et skjelv på styrke 6 gir ti ganger så kraftig utslag som et skjelv med styrke 5, og energimengden er ca. 32 ganger større. 25
  • 24. Berggrunnen i Norge • Mesteparten av berggrunnen i Norge ble dannet ved en fjellkjedefolding for 400 millioner år siden, og den kalles den kaledonske fjellkjedefoldingen. Vestsiden av Skandinavia støtte da sammen med østsiden av Grønland.
  • 25. Hvilket kart har størst målestokk? • Kart 1C har størst målestokk. Målestokk er en brøk som fortell hvor mye kartet er forminska i forhold til virkelighet 1:5000 målestokken betyr at 1 cm på kartet er 5000 cm (50m) i virkelighet dvs. større detaljer. Er målestokken 1:50000 blir 1 cm på kartet 50000 cm (500 m) i terrenget dvs. mindre detaljer. 27
  • 26. • Et kart med stor målestokk viser flere detaljer enn et kart med liten målestokk. • Se en forklaring her: http://eps.mq.edu.au/courses/GEOS264/map s/mapch2/lscale.htm 28
  • 27. Vi har tre hovedtyper bergarter: SSttøørrkknniinnggssbbeerrggaarrtteerr er størknet steinsmelte (lava) AAvvsseettnniinnggssbbeerrggaarrtteerr er sedimentære bergarter OOmmddaannnneeddee bbeerrggaarrtteerr er eruptive eller sedimentære bergarter som er omdannet av sterkt trykk og/eller sterk varme. Animasjon: http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A20468E90-9290- 95E8-D2E7-000072F66642&tid=1065510&grp= Film klipp: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/478221 Sider 42-44
  • 28. Størkningsbergarter (Magmatisk) • Størkningsbergarter er dannet ved at magma avkjøles og størkner som dagbergarter (basalt, profyr), som gangbergarter (diabas) eller som dypbergarter (granitt, gabbro). 30
  • 29. 31
  • 30. Avsetningsbergarter (Sedimentære) • Avsetningsbergarter er dannet ved at leire, sand, grus eller kalkskall fra dyr blir avsatt i havet og blir herdet til fast berg (diagenese). Eksempler er leirskifer, sandstein og kalkstein. 32
  • 31. 33
  • 32. Omdannede bergarter (Metamorf) • Omdannede bergarter dannes når en bergart blir utsatt for høyt trykk eller temperatur, for eksempel ved en fjelkjedefolding. Eksempler er marmor og gneis. 34
  • 33. 35
  • 34. Mineraler • Glimmer (kråkesølv) 36 • Kvarts SiO₂ • Feltspat aluminium, kalsium og kalium
  • 35. Feltspat 37
  • 36. Kvartsbruddet i Eiterdalen Råndalen – Ballangen kommune 38
  • 37. Hvilken hovedgruppe av bergarter tilhører bergartene du ser her? 1 3 2  Eruptive bergarter Bilde 1. Granitt Bilde 2. Basalt Bilde 3. Larvikitt
  • 38. Sedimentære bergarter 1 2 Bilde 1. Konglomerat Bilde 2. Sandstein med bølge 3 4 mønster Bilde 3. Kalksteiner (lyse) og leirskifere (mørke). Bilde 4. Sandstein med tydelig lagdeling