Globale sirkulasjon i luft og hav V2016

7,567 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
7,567
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1,410
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Vann har en mye større varmekapasitet enn land. Vannet varmes derfor opp mye tregere enn land, og kan holde på varmen mye lenger. I nærheten av store vannmasser vil det i løpet en dag oppstå en temperaturforskjell mellom vann og land, først og fremst på grunn av forskjellen i varmekapasitet. Som vi vet skapes det trykkforskjeller fordi sola varmer opp forskjellige deler av jorda forskjellig. På den samme måten vil temperaturforskjellen mellom land og vann på en varm sommerdag ved kysten føre til lokal vind, som kalles solgangsbris. Ved bakken blåser det fra sjøen mot land om dagen.
    Sjøbris oppstår når det blir mye varmere på land enn i sjøen på en solskinnsdag. Når landjorda varmes opp, utvider lufta over seg og begynner å stige, fordi den er lettere enn lufta rundt. For å erstatte denne lufta, trekkes kjøligere luft inn fra over havoverflaten.
    Om natta avkjøles ikke vannet like fort som landjorda, og sirkulasjonen reverseres slik at lufta nær overflaten beveger seg fra land til vannet; dette kalles landbris.
  • Sola er drivkraften bak værprosessene på jorda
    Solinnstrålingen er sterkest nær ekvator og svakest ved polene
    Dette fører til at vi få et overskudd av varme i et belte rundt ekvator og et underskudd nærmere polene.
    Atmosphæren bidrar til å transportere varmen fra overskuddsområdene til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmasser settes i bevegelse.
  • Vi har følgende vind belter på jorden1. Passatvindene i tropene, som blåser fra øst mot vest2. Vestavindsbeltet3. De polare østavindene
  • Vind mellom høytrykk og lavtrykk på den nordlige halvkulen. I høyden blåser vinden langs isobarene.
    Se på isobarene!
    Det er dermed to krefter som påvirker en luftpartikkels bevegelse: trykkraften og Corioliskraften. Summen av disse kreftene gjør at luften beveger seg parallelt med isobarene.
    Hvis man ser på et værkart kan man få en pekepinn på hvor sterk vinden blir. Det er nemlig sånn at jo tettere isobarene ligger, jo sterkere blir vinden.
  • Front: en varm og en kald luftmasse møtes
    De to luftmassene har forskjellig tetthet
    De danner et tydelig skilleVarmfront og kaldfront
    Varm luft i bevegelse
    Svakt skrånende front, opp til flere hundre meter
    Lufta presses oppover og avkjøles
    Nedbør
    Kald luft i bevegelse
    Bratt front
    Skyver den varme lufta fremfor seg
    Varmlufta presses raskt oppover og avkjøles
    Kraftig, kortvarig nedbør
    OkklusjonKaldfront tar igjen en varmfront
    Varm luft fanget i høyden
    Varm luft presses oppover
    Kraftig nedbør
  • Frontnedbør og orografisk nedbør kommer begge av at fuktig luft heves og avkjøles slik at den må gi fra seg fuktighet som faller ned som regn eller snø.Når luftmassene med nedbør møter KYSTEN AV Norge blir det tvunget enda hurtigere til værs av TERRENGET. Nedbøret kalles OROGRAFISK NEDBØR og den er størst LIKE INNENFOR KYSTEN. Fra denne maksimums sonen avtar nedbøren igjen, og når luftmassene når LESSIDEN av fjellene synker de ned og oppvarmes.Dermed avtar også nedbøren:
    Fjell presser varm luft oppover
    Temperaturen i lufta faller
    Fuktighet kondenserer
    Nedbør
    På andre siden av fjellet:
    Lufta synker, temperaturen øker, lufta kan holde på fuktigheten
    Tørt innlandsklima, regnskygge
    Fønvind: Tørr, varm vind
  • Transporterer varme
    Stor varmekapasitet
    Stabile, sterke havstrømmer
    Overflatestrømmer
    Golfstrømmen
    Dypvannssømmer
  • Den dype lilla i midten av denne rød værmelding representerer 54 ° C - og en helt ny nyanse som den australske Bureau of Meteorology ble tvunget til å legge til sin varmeindeks.
  • Globale sirkulasjon i luft og hav V2016

    1. 1. Globale sirkulasjon i luft og hav Våren 2016 Vg1
    2. 2. Derfor er himmelen farget rød i nord Forklaringen er rett og slett at det ligger høye skyer i atmosfæren som sollyset lyser på fra en lav vinkel. Solen må stå ganske lavt under horisonten, noe den jo gjør i Nord-Norge på denne tiden. Om morgenen så kommer den høyt nok til at vi klarer å se lyset som treffer skyene. http://www.nrk.no/finnmark/derfor-er-himmelen-farge
    3. 3. Grunnprinsipper i Meteorologi • En stor sammenhengende mengde luft med samme temperatur, trykk, fuktighet osv. kalles en LUFTMASSE • Varm luft er lettere enn kald luft og vil stige til værs • I en luftmasse som stiger, vil fordampningen minke og kondensasjonen øke. Det gir synlige dråper i form av skyer og nedbør • Luft som stiger, danner lavtrykk ved bakken, luft som synker, danner høytrykk ved bakken • Det blåser fra høytrykk til lavtrykk, men jordrotasjonen bøyer retningen på vinden
    4. 4. Pålandsvind - S. 97 Sjøbris oppstår når det blir mye varmere på land enn i sjøen på en solskinnsdag. http://geografi-vgs.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=282249
    5. 5. Fralandsvind - S. 97 Om natta avkjøles ikke vannet like fort som landjorda, og sirkulasjonen reverseres slik at lufta nær overflaten beveger seg fra land til vannet; dette kalles fralandsvind.
    6. 6. Solinnstråling • Ved ekvator treffer solstrålene omtrent vinkelrett på jorda og gir sterk oppvarming. Nord og sør for ekvator spres solenergien over større områder og gir mindre oppvarming. Ulik oppvarming av atmosfæren skaper høytrykk og lavtrykk. Vinder og havstrømmer transporterer varme fra ekvator mot polene
    7. 7. Atmosfæren og været Sola er drivkraften bak værprosessene på jorda • Overskudd rundt ekvator og et underskudd nærmere polene. • Atmosfæren bidrar til å transportere varmen fra overskuddsområdene til underskuddsområdene, og det skjer ved at luftmasser settes i bevegelse.
    8. 8. Jordrotasjon gjør at lufta bevege seg i spiraler • Pga. jordrotasjon får vi tre sirkulasjonsbelter på den nordlige halvkule. - 30 ° Nord få vi H • - 60 ° Nord få vi L
    9. 9. Det er tre store vind belter ved overflaten på hver av jordas halvkuleVi har følgende vind belter på jorden 1. Passatvindene i tropene, som blåser fra øst mot vest 2. Vestavindsbeltet 3. De polare østavindene
    10. 10. Vind • Trykkforskjeller i atmosfæren er årsak til vind. Vinden blåser fra høytrykk til lavtrykk. • Hvorfor blåser ikke vinden rettlinjet men i spiraler?
    11. 11. Svar på Sp. 6 • Vinden dreier med sola, dette skyldes at jordrotasjonens avbøyende effekt, corioliseffekten, øker når vindhastigheten øker. Nord for ekvator bøyes vinden mot høyre i fartsretningen, og sør for ekvator til venstre.
    12. 12. Corioliseffekten Se på isobarene! Det er to krefter som påvirker en luftpartikkels bevegelse: trykkraften og Corioliskraften. Summen av disse kreftene gjør at luften beveger seg parallelt med isobarene. Hvis man ser på et værkart kan man få en pekepinn på hvor sterk vinden blir. Det er nemlig sånn at jo tettere isobarene ligger, jo sterkere blir vinden.
    13. 13. Hva er konveksjon og konvektiv nedbør? S. 103 http://geografi- ny.cappelendamm.no/flash/ popup_vis.html?tid=96012 konveksjon, luft som stiger fordi en oppvarmet jordoverflate varmer opp lufta over ved direkte varmeledning. konvektiv nedbør, nedbør som skyldes at varm, fuktig luft som stiger på grunn av konveksjon (se dette), avkjøles i høyden og kondenserer. Typisk er ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren.
    14. 14. Hvor er polarfronten? S. 99 Passatvind på 30Passatvind på 30ºº Polarfronten er en grense mellom kald og varm luft
    15. 15. Frontnedbør Front Varmfront Kaldfront Okklusjon http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ash x?folder=10210
    16. 16. Hvordan få vi tordenvær? S. 104 http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=96004
    17. 17. Orografisk nedbør S. 106 • Nedbøren er ofte frontnedbør som blir forsterket når lufta møter fjellene langs vestkysten. Fjellene tvinger lufta til værs, og vi få orografisk forsterket nedbør. • Den største nedbørsmengden kommer derfor litt innenfor den ytterste kyststripen. • Vest-Norge
    18. 18. Orografisk nedbør og fønvind L H http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=10210
    19. 19. Hvordan virker havet inn på klimaet?
    20. 20. Oppvelling langs vestkysten, vind fra nord S. 108 http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html? tid=96011
    21. 21. El Niño Eng: The Christ child Navnet El Niño stammer fra en varm havstrøm ien varm havstrøm i Stillehavet utenfor EcuadorStillehavet utenfor Ecuador og Peruog Peru, som ved juletider trenger seg frem mot kysten av Ecuador og bøyer sørover, 'El niño' betyr barnet på spansk og refererer i den bestemte entallsformen til Jesusbarnet.
    22. 22. El Niño Normalt: •Humboldstrømmen på Sør- Amerikas vestkyst: •Kaldt, næringsrikt vann •Mye fisk El Niño: •Varmt og næringsfattig vann •Varer uker eller måneder •Stor økonomisk betydning • Globalt fenomen i hav og atmosfære • Temperatursvingninger • Påvirker klima • Øst i Stillehavet
    23. 23. • Golfstrømmen, varm havstrøm i Atlanteren som fører varme fra subtropisk sone og nordover. • En utløper, denden nordatlantiskenordatlantiske strømmen, fører varme mot Norskekysten, og gir oss et mye mildere klima enn breddegraden skulle tilsi.
    24. 24. Animasjoner • http://www.forskning.no/artikler/2008/mars /1204790693.64
    25. 25. Overflatestrømmer og dypvannsstrømmer
    26. 26. Vær og klima I Norge Side 110
    27. 27. Havet påvirker klimaet • Vann har stor varmekapasitet • Nært kysten er: Mild om vinteren Kjølig om sommeren • Maritimt klima / kystklima
    28. 28. Landjord varmes for opp… • …og kjøles fort ned • Innlandsområder påvirkes IKKE av havet • Innlandsområder har Kalde vintre Varme somre • Kontinentalt klima • Innlandsklima
    29. 29. Tåke og nedbør • Frostrøyk over åpent vann • Vanndamp kondenserer i kald luft
    30. 30. Tåke og nedbør • Lavt skydekke: tåke • Fuktig havluft avkjølt av bakken
    31. 31. Polarfronten • Krysser over Norge • Lavtrykk • Nedbør
    32. 32. Lokalklima • Topografi • Vegetasjon • Vassdrag • Høyde over havet
    33. 33. Værvarsling • Lufttrykk, temperatur, vind, fuktighet • Datamaskiner
    34. 34. Klimaendringer og ekstremvær • Siste istid sluttet for 10 000 år siden • Ca. 5000 år siden: varmt klima • Ca. 1500 til ca. 1850: den lille istid
    35. 35. Global oppvarming • FNs klimapanel • De neste 100 år: Temperaturstigning på 2 – 4°C • Kanskje enda varmere i Norge • Ekstremvær
    36. 36. Orkaner • Sykloner • Hurricanes • Tyfoner
    37. 37. Hurricanes: Atlanterhavet, Østlig Stillehav Sykloner: Indiahavet Tyfoner: Vestlige Stillehav
    38. 38. Tropiske sykloner • Store skader • Utvikles fra tropiske lavtrykk • Tilføres energi fra vann • Corioliseffekten • Vanntemperatur: minst 27o C ned til 50 m dybde
    39. 39. Tropiske sykloner • Vinder rundt øye: 250 km/t
    40. 40. Konsekvenser av orkan • Kraftig vind og mye nedbør • Sykdom: infeksjoner etter kutt/sår kloakkforurenset vann områder med mye vann: sykdommer spres med mygg
    41. 41. Kvitsand - Røros • En 3 km lang og 1 km bred ørken som finnes rett utenfor Røros. Den er en veldig liten ørken, men også en av de nordligste ørkener i verden. • Hvorfor?
    42. 42. Prøven neste uke • Dere skal vite forskjell på kalde og varme strømmer og kunne sette Gulfstømmen og El Niño inn på kartet. • Ikke pugg alle navnene på havstrømmene
    43. 43. http://www.bom.gov.au/climate/current/stat ements/scs43e.pdf
    44. 44. Hva er den dype lilla i midten av denne rød værmelding fra Australia?
    45. 45. Hva stopper tropiske sykloner? • Over land: får ikke mer energi • Er lenge over et havområde: vanntemp. synker • Orkanen flytter seg langt nord/sør og kommer over kaldere vann

    ×