Tema Fremtidens Bibliotek
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Tema Fremtidens Bibliotek

on

  • 3,730 views

TEMA nummer fra norske Kommunal Rapport om Fremtidens Bibliotek.

TEMA nummer fra norske Kommunal Rapport om Fremtidens Bibliotek.

Statistics

Views

Total Views
3,730
Views on SlideShare
3,727
Embed Views
3

Actions

Likes
2
Downloads
29
Comments
0

2 Embeds 3

https://www.linkedin.com 2
http://www.linkedin.com 1

Accessibility

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Tema Fremtidens Bibliotek Tema Fremtidens Bibliotek Document Transcript

    • Bibliotek tema Bilag til Kommunal Rapport nr. 29/08 På Papirbredden i Drammen ligger Norges mest moderne bibliotek. I Århus i Danmark har biblioteket tatt helt nye, digitale grep. De to har tatt steget inn i framtida.
    • 2 tema Framtidas bibliotek Det er ikke mange prosentene av et g jennomsnittlig norsk kommune- budsjett som det lokale folkebiblioteket beslaglegger. Men både befolkningen og kommunen får mye ig jen for det som investeres i bibliotek. Biblioteket –mye mer enn bibliotek I EN DOKTORAVHANDLING fra 2005 velfungerende kommune. Men hver av bidrar biblioteket til å fremme inte- dre ubesværet og friksjonsfritt mellom forsøkte Svanhild Aabø ved hjelp av disse virksomhetene er knyttet til hvert grasjon. ulike livsområder. Du kan komme dit for såkalt betinget verdsetting å anslå hva sitt politikkområde. Det er ikke nød- Dit kommer eldre – om ikke da bib- å arbeide med et voksenopplæringskurs folk flest får igjen for det som kom- vendigvis slik at det skapes kontakt og lioteket kommer til dem – for å delta på du går på. I en pause i lesingen kan du munene bevilger til folkebibliotek. synergier på tvers. Det er ikke slik at en seniorsurf, eldreuniversitet, lese aviser og stikke innom barneavdelingen og finne Konklusjonen på hennes avhandling var styrking av førskolen innebærer en styrk- låne bøker. Slik bidrar biblioteket til en god bok til minstemann hjemme. at for hver krone som brukes, får man 4 ing av for eksempel eldreomsorgen. eldres utfoldelsesmuligheter og Eller du kan finne ut noe om hvilke ret- kroner tilbake. Det er ingen dårlig livskvalitet. tigheter dine gamle foreldre har til hjem- avkastning. DET SOM ER TYPISK FOR BIB- Dit kommer kommunens innbyggere mehjelp, mens du i neste pause kan finne Sett fra en kommunepolitikers syns- LIOTEKET og som skiller det fra de fleste for å sette seg inn i saker i lokalsamfunn informasjon du trenger i forbindelse med punkt, er avkastningen formodentlig – om ikke alle – andre kommunale insti- og storsamfunn som engasjerer dem. Slik en lokal samferdselsaksjon du er engasjert enda større. Jeg tror knapt et kom- tusjoner, er at det er knyttet til alle poli- bidrar biblioteket til å fremme demokrati i. munestyre kan gjøre noe mer kostnads- tikkområder. Biblioteket er knyttet til og borgerferdigheter. Slik kunne vi fort- Det betyr: I biblioteket er du ikke effektivt enn å bruke penger på folke- utdanning på alle nivåer fra førskole sette. enten utdanningssøkende eller pårørende biblioteket. oppover. Til biblioteket kommer eller forelder eller borger. Du kan vandre Ansetter man en badevakt i det kom- førskolebarn til eventyrstund og skole- SÅ NÅR MAN ANSETTER en bibliotekar, mellom disse ulike rollene. Det betyr: Du munale badet, ansetter man en badevakt i barn til bokprat. Slik bidrar biblioteket til ansetter man ikke bare en bibliotekar. kan være et helt menneske. det kommunale badet. Ansetter man en å skape leseglede og utvikle lesefer- Man ansetter en lærer, en integrasjons- For kommunen betyr det at biblioteket førskolelærer, ansetter man en digheter. konsulent, en lokalsamfunnsutvikler, en kan være en arena der ulike etater kan førskolelærer. Ansetter man en hjemme- Dit kommer voksne som er engasjert i ekstra ressurs i eldreomsorgen, en lærer i samarbeide for å skape helhetlige løs- hjelp i eldreomsorgen, ansetter man en videreutdanning og livslang læring. Slik demokrati og informasjonskompetanse. ninger som kan hjelpe oss unna sek- hjemmehjelp i eldreomsorgen. bidrar biblioteket til kompetanse- For å gjenta meg selv: En kommune kan tortenkning. Det finnes flere eksempler At badet, førskolen, eldreomsorgen, utvikling. Dit kommer innvandrere – de knapt gjøre noe mer kostnadseffektivt på at bibliotek er brukt på denne måten. den kommunale kinoen osv. gis de er faktisk blant de ivrigste bibliotekbruk- enn å ansette en bibliotekar. Både den enkelte innbygger og kom- ressursene som kreves for at de skal erne vi har – for å lese litteratur og aviser Bibliotekenes kompleksitet – deres munen som forvaltningsorgan trenger en kunne fungere skikkelig, er naturligvis fra hjemlandet, holde e-postkontakt med tilknytning til alle politikkområder og slik arena som kan skape helhet på tvers overmåte viktig, Ja, det er avgjørende for familie og for å sette seg inn i norske livssfærer – har to andre viktige kon- av sektorer, profesjonen og roller. at vi skal kunne si vi har å gjøre med en samfunnsforhold og norsk språk. Slik sekvenser. I biblioteket kan brukerne van- Gjestekommentar: Ragnar Audunson, professor i bibliotek og informasjonsvitenskap, Høgskolen i Oslo
    • KS-Konsulent as – best på kommunal sektor Godt omdømme bygges innenfra Godt omdømme fremmer verdiskapning. Godt omdømme betyr tillit fra omgivelsene, motiverte medarbeidere og god evne til å beholde og rekruttere arbeidskraft. Vi tror at robust omdømmebygging krever videreutvikling av… ● den gode organisasjonen ● den gode kommunikasjonen Den gode organisasjonen handler om de erfaringene og opplevelsene kommunen skaper overfor sine med- arbeidere, brukere, innbyggere og samarbeidspartnere. Den gode kommunikasjonen handler om hvordan kommunen målretter sin kommunikasjon både internt i organisasjonen og overfor sine omgivelser. KS-Konsulent as har jobbet med omdømmeutvikling i en rekke Kontakt oss på konsulent@ks.no kommuner. Vi utvikler strategier eller 24 13 26 00 på grunnlag av analyser i nært www.kskonsulent.no samarbeid med våre oppdrags- givere. Vi jobber også med omdømmeutvikling når det gjelder kommunen som bosted og næringsutvikler.
    • 4 tema Framtidas bibliotek intro Nye tider på biblioteket Skjerm VI SKRIVER MYE OM SPILL og digitale tjenester i dette bibliotekbi- laget. Det er fordi dette er det nye som er på vei inn i våre offentlige bokhus. Mange av oss med barn i den verste spillalderen er vel mer bekymret for hvordan vi skal begrense spillingen. Nå blir altså spill snart definert som et kulturut- trykk på linje med boka og filmen. Det får konsekvenser for tilbudet på bibliotek. Men i all overskuelig fremtid vil vi også kunne plukke fram bøker fra hyllene. Boka er ikke død, men den får ikke lenger biblioteket for seg selv. Allerede nå kan du gå på bibliote- ket og høre musikk eller se et teater- stykke. Du kan lære slektsforskning eller filosofi. Debatter om politikk og litteratur foregår her. Du kan låne et rom til å holde møte i, eller studere med kollokviegruppen din. ALT DETTE VIL DET BLI MER AV. Om 20 år er kanskje ikke «bok» det før- ste folk tenker på når de hører ordet bibliotek. Biblioteket blir mer et sted å møtes for å oppleve og lære noe sammen andre. Det blir et slags kulturhus og folkeuniversitet hvor adgangen er gratis. For gratis skal biblioteket fremdeles være. Det er det liten uenighet om. Professor Ragnar Audunson er vår gjestekommentator. Han skriver om bibliotekenes betydning som møteplass for alle kommunens inn- byggere. Demokratiaspektet er også viktig for bibliotekene. At det kommer til å koste, er også sikkert. Det er kommunene som skal betale våre folkebibliotek. Da lønner det seg å tenke smart. Biblioteket bør samlokaliseres med skole, kulturhus, rådhus eller andre offentlige kontorer. Drammen har valgt å legge det i en nyopprustet bydel ved elva. I innvandrerbydelen Gellerup i Århus var det lurt å sam- lokalisere med helsetjenestene. Men litt statlig hjelp som kan gi sektoren et løft, trengs også. Derfor venter bibliotekmiljøet spent på bibliotekmeldingen, og ikke minst om meldingens følges opp i stats- budsjettet. Tone Holmquist tone@ kommunal- rapport.no 24 13 28 98 Bibliotekar Ulla Søndergaard Kristensen hjelper Adam Ghamlouch (6) og vennen Marcus Andersen (6) med å spille Nintendo Wii. Guttene liker Alle kommuner har eget hovedbibliotek, unntatt Tønsberg og Nøtterøy, som driver sammen
    • tema Framtidas bibliotek 5 og bok g jør like klok Bibliotekene i Århus og i Drammen er blant Nordens mest moderne. De er gode steder å være og viktige steder å lære. Men tro ikke boka er det første du møter på framtidas bibliotek. PÅ HOVEDBIBLIOTEKET I ÅRHUS i Danmark står en voksen dame og fikler med et spillkonsoll. Det er bibliotekar Ulla Søndergaard Kristensen som forsø- ker å få liv i dataspillet Nintendo Wii, slik at Adam Ghamlouch (6) og Marcus Andersen (6) kan spille. – Jeg begynte å lære data da jeg var 30 år. Da startet jeg på null. Det er mange år siden, men jeg kan aldri bli så god som disse unge guttene, erkjenner Kristensen. PÅ DRAMMENS NYE BIBLIOTEK er det også samling ved skjermen. – Driiiiitbra. Hun hvisker ikke engang, jentungen som jager engler gjennom skoger og til himmels på skjermen. Det nye, norsk- produserte dataspillet Englekræsj er god- kjent. Ungene spiller på storskjerm og PC-er, de mumser snacks og praten går. Men hvorfor driver biblioteket med dataspill? – Vitsen med alle arrangementer her er å dra folk mot boka og biblioteket. Vi ser jo at mens ungene venter på å få spil- le, blar de i bøker, forteller Berit Norvoll, leder på barne- og ungdomsav- delingen. Men også i Drammen ønsker de å ta spill som kulturuttrykk på alvor. En inn- kjøpsordning for dataspill er under utredning. Spill kan være et pedagogisk verktøy, og spill kan bygge bru mellom generasjoner. Spill for eldre er også under utvikling. I høst kommer regjeringen med en stor- tingsmelding om bibliotek. Den vil tro- lig utpeke Drammen som foregangsbi- bliotek for spillkompetanse. – I høstferien og vinterferien har vi spillnetter her. Da er det åpent fra sju om kvelden til sju om morgenen. Over 100 ungdommer er med, og de spiller hele natten. Spill er jo blitt en veldig sosial ting, sier Norvoll. Bibliotekarene på ungdomsavdelingen er gode til å velge ut riktige spill, noe som også er betryggende for foreldrene som sender ungene hit. For det lille norske miljøet av spillpro- dusenter er en slik eksponeringsarena å være på biblioteket i Århus. Her kan de leke, lese og spille dataspill. viktig. Firmaet Ravn Studio, som har I 2007 fantes det 807 bibliotekavdelinger. Det er 270 færre enn for ti år siden
    • 6 tema Framtidas bibliotek Det nye biblioteket i Drammen er også et byutviklingsgrep. Kunnskap og kultur har flyttet inn der industrien er flyttet ut. I høstferien og vinterferien har vi spillnetter her. Da er det åpent fra sju om kvelden til sju om morgenen. Over 100 ungdommer er med, og de spiller hele natten Berit Norvoll, leder på barne- og ungdomsavdelingen ved Drammensbiblioteket laget Englekræsj, har valgt å etablere seg ABM-utvikling – Statens senter for de kan komme. Regjeringen tenker også vegg i vegg med biblioteket. arkiv, bibliotek, museum og Fornyelses- på bibliotek og teknologi i samme set- – Vi produsenter har små budsjetter, så og administrasjonsdepartementet (FAD) ning, for i slutten av september legger dette samarbeidet er kjempeviktig, sier skal utvikle en nasjonal modell for hvor- den fram en melding om digitalisering daglig leder Stine Wærn. dan bibliotekene skal bli stedet for digital sammen med bibliotekmeldingen. kompetanseheving. Begge meldingene vil omhandle hva PC-ER, TRÅDLØSE NETTVERK og – Manglende datakompetanse gjør det den digitale revolusjonen betyr for biblio- printere er blitt en naturlig del av de fles- vanskelig å få jobb. Mange innvandrere tekene, og selv om det er vanskelig å vite te biblioteker. Det arrangeres datakurs, kan lite om data, og en del eldre er ikke hvilken vei den går, vil det tas høyde for ikke minst for eldre. Seniorsurfdagen i på nett, sier avdelingsdirektør Tone teknologisk utvikling. september samlet tusenvis av eldre som Moseid i ABM-utvikling. – Vi må sørge for å samordne IT-løs- fikk en innføring i grunnleggende data- Biblioteket er et naturlig sted for en ninger slik at vi har systemer som snak- bruk. Mange vil lære for å kunne kom- slik opplæring. Det er et offentlig til- ker sammen. En god teknisk infrastruk- munisere med barnebarna. gjengelig lavterskeltilbud hvor alle føler tur må utvikles over hele landet, sier 307 av bibliotekene har fagutdannet bibliotekar
    • tema Framtidas bibliotek 7 Englekræsj på biblioteket i Drammen. Skoleelevene Andreas Meland og Joachim Antonsen Bergh er med på lansering av et nytt dataspill. – Vi har statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i slettes filen fra datamaskinen. Det Netlydbog.dk – er et samarbeid mellom altfor Kulturdepartementet. samme gjelder bibliotekenes nettmusikk. sju kommuner. Det tilbyr titler fra en mange Arbeidet med å skape en infrastruktur rekke forlag. Mot slutten av året går pro- små biblio- teker her i I NORGE VENTER VI FORTSATT på den for digital distribusjon av e-bøker til dan- sjektet over i ordinær drift. landet, skjønnlitterære e-boka, men i Århus kan ske biblioteker startet allerede i 2001, Lydbøkene lånes på samme måte som mener den allerede lånes. De fleste e-bøkene her gjennom prosjektet Downlaan. I dag er bøkene. avdelings- er faglitteratur, men biblioteket kan også det to private firmaer som sørger for dis- – Dersom du for eksempel låner en e- direktør tilby en lang rekke nyere skjønnlitterære tribusjon og salg av e-bøker i Danmark. bok av Jo Nesbø, kan du i tillegg få opp Tone titler. For å få lånetilgang, må man være De har lisensavtaler med forlagene. en forfatterprofil. Du kan også få vite Moseid i bosatt i Århus kommune, forteller web- Drøyt 1.500 titler er tilgjengelig elektro- hvilke andre bøker brukerne har lest. På ABM- bibliotekar Lene Frandsen. nisk. Verken tilbudet eller bruken er sær- den måten kan du få tips til bøker du utvikling. E-bøkene lånes ved å oppgi lånenum- lig stor ennå, men økende. kanskje vil komme til å like, sier mer og pinkode. Deretter kan filen lastes Mer populært enn e-bøkene er e-lyd- Frandsen, og viser stolt fram noen av de ned. Lånetiden er åtte dager. Deretter bøkene. Det nye prosjektet – nye funksjonene biblioteket arbeider med Hovedbibliotekene holder i snitt 2,5 timer åpent mer i uka enn for ti år siden
    • 8 tema Framtidas bibliotek å utvikle. Mobilportalen er under utvik- ling. Snart kan brukerne også søke i bibliotekets base via mobiltelefon. Dette skal gjøre det enda enklere å sjekke og fornye lån, søke etter bøker og finne enkel informasjon om biblioteket. På nettstedet BibStream, som er felles for alle de danske bibliotekene, kan bru- kerne se film, laste ned film og legge ut filmer selv. Her finnes det nyeste innen dansk kortfilm, lokalhistoriske filmer, forfatterintervjuer og morsomme film- klipp. E-boka kan snart lånes ut også på nor- ske biblioteker, tror Tone Moseid i ABM- utvikling. Det som gjenstår, er utarbei- ding av gode lisensavtaler med rettighets- havere. Så langt har digitalisering av materialet lagt begrensninger på tilgjeng- En av verdens største boksorteringsmaskiner har frig jort mange ressurser ved eligheten, for et elektronisk eksemplar er hovedbiblioteket i Århus. Ressursene er brukt til utvikling. selvfølgelig lettere å spre. På Island kjøper staten nasjonale lisen- ser og frigjør alt islandskspråklig materia- le. Noe lignende bør gjøres i Norge, mener Moseid. Sorterer 500 Det som først blir aktuelt er fagbøker, forskningsdatabaser og avisarkiver. Men hun ser for seg at vi snart leser romaner bøker i timen på såkalt intelligente bord. Århus bibliotek, som har satset stort – Problemet med e-bøker så langt, har på selvbetjening, har en av verdens vært at leseplatene ikke har vært så prak- tiske. Men med for eksempel de nye største boksorteringsmaskiner til å ta mobiltelefonene og framtidens intelligen- seg av bøkene. te bord, blir dette mye enklere, sier hun. Intelligente bord er altså bord med VIDUNDERET TAR 500 BØKER i timen. En innebygde leseplater. Boka lastes via evig strøm av bøker dumpes ned i ulike kasser. mobilen og rett i arbeidsbordet. Det tok flere år å utvikle en maskin som ikke tok livet av bøkene. Maskinen var nemlig utvik- BÅDE DRAMMEN OG ÅRHUS har sat- let for kofferter i utgangspunktet. set mye på selvbetjening. Du låner boken Firmaet som utviklet maskinen hadde lang selv, leverer den og henter bøker som er tradisjon for å utvikle rullebånd til flyplasser, bestilt. men møtte nye utfordringer da de skulle lage Sorteringsmaskiner har tatt over grov- rullebånd for bøker. Bøkene tåler ikke like mye, arbeidet med boksorteringen og frigjort og maskinen måtte tilpasses ergonomisk for dem ressurser som er bruk til utviklingspro- som skulle arbeide med den. sjekter. Utviklingskonsulent Jannik Mulvad ved Bibliotekar Jannik Mulvad har jobbet biblioteket mener maskinen har vært en suksess. fulltid som utviklingskonsulent ved – Tidligere hadde vi lange køer der folk skulle hovedbiblioteket i Århus siden 2003. levere bøkene. Nå er det maksimum fem minut- Han har prøvd ut mange framtidsrettede ters ventetid hvis det er mye folk, forteller han. prosjekter, mer og mindre vellykkede. – Det vi har lært, er at det handler ikke så mye om teknologien. Nesten alt er mulig i dag. Det handler mest om men- neskene og hvordan de kan utnytte rom- mene. Det handler også om ikke å miste brukerne på veien, ved å ta for store skritt om gangen, hevder han. Mindspot er ungdommenes nye bibliotek, en «hule» Mellom 2004 og 2006 prøvde bibliote- ket ut en lang rekke interaktive installa- sjoner for barn gjennom et eget prosjekt. Installasjonene ble hentet fra hele verden, Prosjektperioden er nå avsluttet, men hule. I prosjektet Mindspot har bibliote- og alle skulle generere kunnskap. En av erfaringene tas med videre. I 2014 skal et Det vi har lært, er ket satset på å lage et eget rom for ung- dem, «Story surfer», er et digitalt gulv multimediehus stå ferdig, det er et helt dommer i målgruppen 14–20 år. I det hvor barna får fram ulike digitale bøker nytt bygg hvor blant annet hovedbiblio- at det handler ikke moderne utformede rommet med « hule- ved å tråkke på symboler. teket skal inn. preg» kan de spille spill, være på – Det var en måte å få barna til å beve- – Målet er at vi skal få et mer moderne så mye om teknolo- Internett, høre musikk og lese ungdoms- ge seg på og samhandle. Biblioteket er i større grad blitt en møteplass hvor barn uttrykk. Biblioteket skal bli et opplevel- sessted som spiller på mer enn bare lese- gien. Nesten alt er blader og tegneserier. Seks ungdommer er ansatt som «mindspottere». De er dyk- ønsker å gjøre aktiviteter sammen, har ferdigheter. Du skal kunne lukte, høre og mulig i dag tige på hver sine felter, for eksempel skri- Mulvad erfart. føle, forteller utviklingskonsulenten. ve, lage websider eller lage musikk. En annen installasjon er den interakti- Han innrømmer at de står foran store Jannik Mulvad, bibliotekar Mindspotterne har også en campingvogn ve byen. I en slags kasse på gulvet er det utfordringer fram mot 2014 for å få dette full av utstyr som de reiser rundt på ulike en stor skjerm. Her kan barna reise med til. arrangementer med. Biblioteket i Århus en luftballong over byen og se historiske Det nyeste av det nye på hovedbiblio- har definitivt tatt steget inn i den nye filmer om Århus. teket i Århus er ungdommenes egen verden. Utlånet har sunket med 1,4 prosent fra 2006 til 2007
    • tema Framtidas bibliotek 9 ved Hovedbiblioteket i Århus bare for unge. Her kan de høre musikk, se TV, bruke Internett, lese blader og flørte i krokene, forteller utviklingskonsulent Jannik Mulvad. I NORGE VENTER BIBLIOTEKMILJØET en kulturopplevelse. nasjonal ordning. Alt dette er lite kontro- på den nye bibliotekmeldingen. Her skal Biblioteket skal bli et Bibliotekenes samfunnsoppdrag er altså versielt. det komme svar på forslagene som fagfol- ikke endret. Det skal fortsatt være viktig Det som har møtt motbør, er forslaget kene hos ABM-utvikling utformet i opplevelsessted for utdanning, opplysning, litteratur og om konsolidering. Konsolidering betyr å utredningen Bibliotekreform 2014. Utredningen var ferdig i august 2006 og som spiller på mer kulturformidling. I tillegg har bibliote- kene en demokratisk funksjon. De skal styrke og samle. Det handler om hvordan struktur og organisering skal være i fram- har vært på høring. enn bare leseferdig- legge til rette for at enkeltmennesket skal tida. ABM-utvikling vil at større bibliote- Bibliotekreform 2014 slår fast at fram- kunne delta aktivt og påvirke samfunnet. ker skal opprettes ved at flere kommuner tidas bibliotek skal ha noen hjørnesteiner. heter. Du skal kunne ABM-utvikling foreslår at vi oppretter innenfor et geografisk område samler Det skal gi tilgang til materiale på papir et Norgesbibliotek hvor alle offentlige sine ressurser i et nytt og bedre bibliotek. og digitalt. Det skal gis profesjonell støtte lukte, høre og føle biblioteker samarbeider. Deler av dette Det betyr én sjef for hele virksomheten, til informasjonssøk og læring i bibliotek- Jannik Mulvad, bibliotekar arbeidet er allerede i gang. Vi har nasjo- og at man satser på ett hovedbibliotek huset og på nett. Og også i framtida skal nale lånekort som kan brukes over hele med kompetanse og tjenester som skal vi kunne treffes ansikt til ansikt på landet. Bøker kjøres rundt i regionale komme alle til gode. I tillegg skal man ha biblioteket for å lese, lære og få med oss transportordninger, som snart skal bli en filialer og mobile enheter. Utsira har flest utlån per innbygger, hele 37 per år
    • 10 tema Framtidas bibliotek Stadig flere kommuner er uten fagut- dannet bibliotekarer, ressursene er små og åpningstidene korte. Bare 67 kommuner har et folkebibliotek med mer enn fem årsverk. De fem største har 22 prosent av den samlede bibliotekarkompetansen for folkebibliotek. Og forskjellene øker. I årene som kom- mer går alle bibliotekarene som ble utdannet på 1970-tallet over i pensjonis- tenes rekker. Det vil ta lang tid å erstatte dem, og mange av de nye søker til større fagmiljøer i sentrale strøk. Høringsrunden viste at mange små- kommuner er skeptiske til konsolidering. Men ABM holder på sitt. – Vi trenger noen spydspisser med ster- ke fagmiljøer i Norge. Det er for mange små biblioteker. Et bibliotek er mer enn et rom med bøker som låses opp noen ganger i uka, sier Tone Moseid. Statssekretær Wegard Harsvik avslører lite, men sier dette om konsolidering: – Mange er redde for å miste sitt lokale bibliotek. Vårt mål er et bedre bibliotek- tilbud, og vi har ikke til hensikt å ta bibliotekene fra folk. Men Harsvik understreker at det også på bibliotekfronten er et utstrakt lokalt selvstyre. – Bibliotekene er avhengig av å bli pri- oritert lokalt, og det har jeg inntrykk av at de blir mange steder, sier han. NØTTERØY OG TØNSBERG er de eneste kommunene i Norge som har felles bibliotek, organisert som et interkommu- nalt selskap med eget styre. Tønsberg har det store hovedbiblioteket, mens Nøtterøy har en filial. Dette er tillatt, ifølge bibliotekloven, som sier det skal være ett bibliotek i hver kommune. Kommunelovens nye bestemmelse om vertskommune gjør at kommunene kan kjøpe bibliotektjenester hos andre. Nylig fikk bibliotekene i Ungdomsbiblioteket i Århus er på hjul. Spotmobilen kjører rundt på ulike arrangementer med flatskjermer i stedet for vinduer. Sunnhordland, Ofoten og Senja penger Her kan ungdommene spille dataspill og bruke Internett. fra ABM-utvikling for å utrede en verts- Balsfjord har færrest utlån per innbygger, kun 0,6 per år
    • tema Framtidas bibliotek 11 Deler av den gamle papirfa- sterke meninger: brikken i Drammen er beholdt. I dag er det lesesal for studentene ved Høgskolen i Buskerud her. Foto: Roy Storvik, Rogalands Avis Marit Egaas, bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger kommunemodell for deres distrikt. – Hvordan bærer biblioteket i – Det er ingen tvil om at den nye Ellers vil regjeringen ta til orde for Vi ser at utlånet Stavanger preg av å være en del teknologien vil prege bibliotekene. Nå samlokalisering av bibliotek med andre institusjoner som skoler, rådhus eller kul- av fagbøker til all- av et kulturhus og det kommuna- le foretaket Sølvberget? venter vi bare på at e-bøkene skal ta av, så snart vi får løst problemene i forhold turhus. Dette gjøres allerede i stor grad. mennheten har – Vi legger stor vekt på arrangemen- til rettigheter og lignende. Tromsø har sitt bibliotek vegg i vegg ter og formidling. På den måten jobber med rådhuset. I Oppdal ligger bibliote- eksplodert vi nok annerledes enn mange andre – Vil boka bestå? ket i samme nybygg som ungdomsklubb, Anne Stenhammer, bibliotek- biblioteker. Vi er engasjert i mye og sit- – Jeg tror boka vil bestå, i hvert fall kulturhus og svømmehall. Oslo skal ter ikke og venter på at folk skal den skjønnlitterære. Når det gjelder leder ved Høgskolen i Buskerud legge sitt nye hovedbibliotek ved siden komme. innhenting av informasjon, er situasjo- av operaen og Munch-museet. nen en helt annen. I utredningen 2014 blir Drammen – Har dette vært en god løsning? trukket fram som et godt eksempel på et – Vi er fornøyd. Utfordringen har – Hvor får dere inspirasjon og konsolidert bibliotek. Fylkesbiblioteket, vært å forene to ulike kulturer, nemlig ideer til utvikling? folkebiblioteket og Høgskolen i kulturarbeiderne og bibliotekarene. – Finland er eneren i Norden. De Buskerud har altså slått sine hyller og har noen fantastiske biblioteker, og fin- boksamlinger sammen. – Snart kommer det en stor- nene bruker dem tre-fire ganger så mye Bibliotekleder Anne Stenhammer ved tingsmelding om bibliotek. Hva som vi nordmenn. Nederland et fore- høyskolen mener publikum har fått helt bør stå i den? gangsland når det gjelder fremtidsrette- nye, unike muligheter. – Jeg forventer at det vil stå mye om de biblioteker. – Vi ser at utlånet av fagbøker til all- digitale tjenester. Samtidig håper jeg mennheten har eksplodert. Fagbøker den vil ta opp bibliotekenes rolle som – Hvilke krav stilles til en biblio- som før bare var tilgjengelige for studen- formidler av litteratur, og ikke bare tekar i dag kontra for noen år tene, er nå tilgjengelige for alle, sier hun. som nasjonal hukommelse. Jeg håper siden? Søk i kataloger har man derimot ikke også det blir lagt vekt på at vi skal sti- – Våre bibliotekarer må være gode på klart å samkjøre. Det finnes en katalog mulere til lesing. Dessuten tror jeg det formidling og å snakke med folk. De for høyskolen og en for folkebiblioteket. står noe om bibliotekene og vårt for- må like å være med på arrangementer. Dermed må man også ha to ulike vente- hold til det flerkulturelle samfunn, og Mange med bibliotekutdanning ønsker lister for bøker. om biblioteket som møteplass. ikke en slik rolle. Derfor ansetter vi en Fleksibel bruk av lokaler og PC-er er blanding av bibliotekarer og kulturar- en fordel. Noen PC-er er forbeholdt stu- – Hva er bibliotekenes største beidere. denter, mens resten kan brukes av alle. I utfordring de neste årene? stillerommene skal det ikke bråkes, men – Å formidle bredden. Biblioteket – Tenk deg at du går inn i et ellers er det både latter og prat mellom skal fortsatt være et sted som formidler bibliotek om 20 år. Hva kan du reolene. hele spekteret, ikke bare ti på topp. g jøre der? Administrativt er det hele løst ved – Jeg tror det ser annerledes ut. samarbeidsavtaler. En ledergruppe styrer – Hvordan kan vi sikre folk tilgang Inngangen vil være et møtested og et hele huset, men det finnes også parallelle på lokalbibliotek også i framtida? slags shoppingsenter for info. Videre organisasjoner for hvert bibliotek. Og de – Ved å sikre bibliotekene som møte- finner jeg datamaskiner, dataspill, ansatte har tre forskjellige arbeidsgivere, plass. Den rollen er enda viktigere på musikk og kanskje en sone hvor jeg ulik lønn og ulik arbeidstid. mindre steder, hvor det ikke finnes så kan se film. Lenger inne finner jeg Til tross for dette er både folkebiblio- mange andre nøytrale møteplasser. De bøkene, og her er det en stille sone. På tekets Norvoll og høyskolens små bibliotekene kan også formidle biblioteket går jeg for å få opplevelser. Stenhammer for sammenslåing. Plutselig bredde, gjennom fjernlån. Det er en har de fått mange kolleger. De er hele 44 genial oppfinnelse. Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26 ansatte til sammen. Det gir mange eli@kommunal-rapport.no muligheter for læring og faglig utveks- – Hva vil prege bibliotekene ling. De vil anbefale andre å prøve seg på framover? Utsira bruker mest på medieinnkjøp per innbygger, hele 258,92 kroner
    • 12 tema Framtidas bibliotek For å komme til jordmora på helsestasjonen, må mødrene gå g jennom biblioteket i Gellerup. Jordmorkontoret har fått en diskré plass i biblioteket. tettere samarbeid. – Når det gjelder folkebibliotekene på Østlandet, tror jeg det må bli sammen- slåing og konsolidering. Vi kan umulig møte de forventninger folk i dag har til service og åpningstider uten å samle res- sursene. Men jeg skjønner godt at små- kommunene vil beholde sine biblioteker, sier Norvoll. Det er ikke mange som driver som i Drammen. Ett dansk og ett svensk bibliotek har samme løsning. Sammen med Drammen utgjør de et nettverk som utveksler erfaringer. – Å slå seg sammen med et høyskolebi- bliotek krever at høyskolen ligger midt i byen. Ofte gjør den ikke det. Mange lig- ger langt ut på landet, sier Stenhammer. LIGGER FRAMTIDAS BIBLIOTEK I Lone Hedelund er leder for Gellerup og Hasle Biblioteker. I Gellerup er biblioteket BYEN? Skal småkommuner måtte nøye samlokalisert med helsestasjonen. seg med en bokbuss eller en liten filial? Er konsolidering eneste veien å gå? musikk. En felleskatalog på nett, samt en – Vi ønsker oss hele stillinger, og vi Noen timers kjøretur fra Drammen, i Vi er fleksible på transporttjeneste i dalen, gjør at innbyg- håper å kunne fungere som en enhet Hallingdal, ligger Hemsedal bibliotek. gerne får det de trenger. med mange filialer. Nå venter vi på stor- Her er en annen løsning valgt. Også i åpningstiden. Jeg Torson kan ikke se at en konsolidering tingsmeldingen. Kanskje det kommer Hemsedal har de tatt seg råd til et nybygg i tre, stein og glass som er kombi- låner ut nøkkel til etter ABMs mønster ville gitt dem en faglig forsterkning. Hun mener fylkesbi- noe der som kan hjelpe oss på vei, sier hun. nert folkebibliotek og skolebibliotek. studenter eller bliotekene bør være de faglige utviklerne Men biblioteksjefen er ikke misfornøyd Biblioteksjef Kristin Torson mener nær- det spilles ball med. med tilbudet hun kan gi folk på Dønna. het til brukeren er vanskelig å opprett- skoler som vil bruke På Dønna sitter biblioteksjef Marit De har både hovedbibliotek og filial. holde ved en konsolidering eller Oppland Savic og vil gjerne bli konsoli- Innkjøpsbudsjettet er raust, og det er sammenslåing. biblioteket utenom dert. Hun søkte sammen med fem andre åpent 23 timer i uka. – Jeg har tro på samarbeid mellom kommuner på Ytre Helgeland om midler – Vi er fleksible på åpningstiden. Jeg likeverdige parter, slik vi har her i åpningstiden. Små til å utrede en vertskommuneordning, låner ut nøkkel til studenter eller skoler Hallingdal. Vi har utviklet hver våre sær- trekk, og faglig utveksling har vi forhold har også men kom ikke i betraktning hos ABM. Både Dønna, Herøy, Lurøy, Alstahaug, som vil bruke biblioteket utenom åpningstiden. Små forhold har også for- gjennom samarbeidsmøter og e-post. fordeler Leirfjord og Træna har problemer med deler, sier hun. I Hallingdal har for eksempel rekruttering av fagutdannet personale. Hemsedal spesialisert seg på kulturland- Marit Oppland Savic, Kun halvparten har fagutdannet biblio- KONTRASTENE MELLOM HOVED- skap, Ål på folkedrakter og folkemusikk bibliotekleder i Dønna teksjef, og brøkstillingene dominerer. BIBLIOTEKET i Århus og det mindre og Gol på all annen musikk enn folke- Selv har Savic en 73 prosents stilling. lokalbiblioteket i bydelen Gellerup, er Verran bruker minst på mediekjøp per innbygger, kun 9,53 kroner
    • tema Framtidas bibliotek 13 Mor Asma Abukor Abas, (t.h.)., har tatt med sønnene Yassir Ali (7) og Amar Ali (9) til Leksehjelpen på Gellerup bibliotek. Frivillig Stine Østergaard gir råd om å låne bøker til guttene. store. På Gellerup er det ikke interaktive samlet. Brukerne har også tilgang til de går fra biblioteket. prosjekter som står i forgrunnen. Bibliotekarens rolle Folkeinformasjonen, hvor konsulenter Tilbudet er svært populært og de frivil- Lokalbiblioteket ligger i et område hvor 70 prosent av innbyggerne har flerkultu- har endret seg over svarer på spørsmål. I Jobbhjørnet kan brukerne få hjelp med CV-er, jobbsøkna- lige er fullt opptatt fra de kommer og til de går. Utviklingskonsulent Mulvad på rell bakgrunn. Endringen av befolknings- tid. Vi nærmer oss der og så videre. Biblioteket arrangerer hovedbiblioteket mener de små bibliote- sammensetningen har i stor grad skjedd jevnlig kurs i elementær databruk. kene vil ha mye å by på i framtida, selv det siste tiåret og har skapt behov for helt en lærerrolle. Et viktig tiltak er leksehjelpen. Den har om de ikke nødvendigvis har samme tek- andre tilbud enn før, forteller Lone eksistert i ti år. Frivillige studenter stiller nologi og tilbud som de store bibliote- Hedelund, leder for Gellerup og Hasle Med tiden kan opp for å hjelpe elever etter skolen. kene. biblioteker. Stine Østergaard har vært frivillig siden – Det handler om hvordan mennes- – Vi fikk helt andre typer borgere. bibliotekaren kanskje februar. Hennes spesialitet er samfunns- kene som jobber på biblioteket agerer. Dette var mennesker som var interessert i å lære, men mange av dem kunne verken også få en slags fag. Asma Abukor Abas har tatt med begge Bibliotekarens rolle har endret seg over tid. Vi nærmer oss en lærerrolle. Med lese eller bruke en datamaskin. De var selgerrolle sønnene for at de skal få hjelp til leksene. tiden kan bibliotekaren kanskje også få mest interessert i å lytte og se bilder, for- Hun er bekymret for yngstesønnen Yassir en slags selgerrolle, foreslår Mulvad, og teller hun. Jannik Mulvad, Ali (7), som ennå ikke har lært å lese. forestiller seg det omtrent slik: I dag er biblioteket samlokalisert med bibliotekar i Århus – Jeg kunne heller ikke lese da jeg var – Du går på biblioteket for å finne en Sundhetshuset, en helsestasjon hvor hel- sju år, beroliger Østergaard, og anbefaler bok om Mallorca fordi du skal reise dit sesøstre, jordmødre og tannpleiere er moren å ta med seg noen barnebøker når på ferie. Du spør bibliotekaren om hjelp. Utlån til barn utg jør 42 prosent av det samlede utlånet
    • 14 tema Framtidas bibliotek Bibliotekene i Århus ■ Bibliotek, Borgerservice, IT og Kommunikasjon, Lokalbiblioteker og Hovedbibliotek er organisert under samme ledelse. ■ Det er 18 lokalbiblioteker i Århus kommune. Bibliotekene er organi- sert under en felles sjef og delt inn i nettverk. Noen av lokalbiblio- tekene har felles ledelse, og flere har felles økonomi og resultat- og utviklingsavtale. ■ I 2007 ble det lånt ut over 5 milli- oner bøker, CD-er og annet materiale. Både lånetall og besøk- stall er synkende, men det elek- troniske utlånet øker. Drammens- biblioteket ■ Består av: Drammen folkebiblio- tek, Buskerud fylkesbibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud, adv. Drammen. Drammensbiblioteket har også en filial i innvandrerbydelen Fjell. ■ Utlån og innlevering foregår stor sett ved selvbetjening. Etter stengetid kan materialet leveres i en nattomat som låses opp ved å sette inn lånekortet. Kortet bru- kes også til å logge seg inn på PC-ene. ■ Åtte grupperom og en lesesal er tilg jengelig. Xbox 360 finnes i alle etasjer. Spill lånes i skranken. Advokathjelp er tilg jengelig én gang i uken. Én gang i måneden kjøres bøker ut til dem som ikke kan komme på biblioteket selv. ■ Kulturprogrammet er omfat- tende. Her er det konserter, fore- drag, opplesning, seniorsurf, slektsforskningsdag, informa- sjonsmøter om byutvikling, film- fremvisning, magedans og kor- sang. Biblioteket i Drammen er blitt fremtidsrettet. Berit Norvoll og Anne Stenhammer tar imot mange kollegaer på studiebesøk. Han eller hun finner boka, men i tillegg eksempel bibliotekarene i barneavdeling- en animasjon av Århus med mennesker, blir du også spurt om du skal ha barn en med navn, bilde og hva de kan mest biler, fly og båter i bevegelse. med. Ja, svarer du. Dermed finner biblio- om. Den personlige servicen tror jeg blir – Her skal det nye biblioteket ligge, tekaren både barnebøker og MP3-filer bare viktigere og viktigere. Her har de sier hun og peker. barna kan lytte på under reisen. Kanskje små bibliotekene en stor fordel. også en bok du selv kan lese på stranda. Også på hovedbiblioteket i Århus er Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26 Den personlige servicen anses altså det bilde av de ansatte på informasjons- eli@kommunal-rapport.no Tone Holmquist, 24 13 28 98 som en nøkkel. skjermen. Bibliotekar Ulla Søndergaard tone@kommunal-rapport.no – Det må en holdningsendring til. Hos Kristensen lyser opp tavla nå. Det er Joakim S. Enger, foto 24 13 29 27 oss får du ikke jobb hvis du ikke har god uvant, men hun tar det sporty. Det har serviceinnstilling, uansett hvor god vært mange forandringer i hennes tid utdanning eller hvor mye erfaring du har. som bibliotekar, og flere skal det bli. Det handler også om å synliggjøre per- Hun tar med småguttene fra spillavde- sonlig kompetanse. Vi presenterer for lingen bort til sin egen PC, og viser dem Antall bokbusser (og bokbåt) har sunket fra 51 til 34 på ti år
    • tema Framtidas bibliotek 15 Bibliotek i barnehage Konkurrerer Mer enn utlån UNGANE I KYRKJEBAKKEN BARNEHAGE i Sogndal treng heretter BIBLIOTEKET BRUKES til langt mer enn ikkje å mase på foreldra om å komme seg på biblioteket for å låning av bøker og annet materiell, iføl- låne bøker. Dei har fått eigen filial i barnehagen. med bibliotekene ge en rapport fra ABM-utvikling. Sogndal bibliotek tok initiativet til pilotprosjektet, og bib- 46 prosent er på biblioteket bare i liotekar Eli Kjos-Wenjum håpar å få fleire barnehagar med i DEN SVENSKE BOKHANDLERKJEDEN Bokia tilbyr sine kun- forbindelse med lån eller levering, mens ordninga, dersom erfaringane vert gode i Kyrkjebakken. der å bli med i en bokklubb der man for 389 kroner kan flertallet bruker biblioteket også til – Ein av tankane bak minibiblioteket er at ungar som har låne 60 romaner i løpet av ett år. Den siste boka kunden andre sysler. For eksempel bruker 11 betre tilgang på bøker kan bli meir lesne for og etter kvart vil låner i løpet av perioden, kan beholdes. prosent biblioteket til studier og 13 lesa meir sjølv. Mange foreldre har ein hektisk kvardag, og viss Bøkene kan lånes og leveres tilbake i hvilken som helst prosent bruker Internett. bøkene finst i barnehagen, vert det lettare å ta med seg ei bok butikk i samme kjede over hele landet. Også lydbøker kan 71 prosent er på biblioteket under en heim for å lesa for ungane, seier bibliotekaren til Sogn Avis. lånes etter samme konsept. halv time, men de som er der lenge, Barnehagen har fått 100 bøker til disposisjon, og biblioteket drar snittet kraftig opp. skal byta ut bøkene med jamne mellomrom, slik at det stadig vil Gjennomsnittstida for en vanlig bruker vera noko nytt å lese. blir derfor 35 minutter. Bård Hodneland tok med sønnen Einar Hodneland Daae (4) på Øyafestivalen. Bibliotekets stand på festi- valen ble et pusterom med tid til lesing. Foto: Eli Kristine Korsmo Bøker på festival I år dro Deichmanske bibliotek til Øyafestivalen for å at biblioteket er mye mer enn bøker. bakken hos Deichmanske. – Vi har 27.000 CD-er på – Det gjør det litt morsommere for g jøre seg lekkert for musikkelskerne. Deichmanske og masse filmer på DVD. ungene når vi kan stikke innom her og Festivalstanden befinner seg midt i krys- lese bøker. Einar er glad i å sitte på MIDT I EN SVERM AV MENNESKER og ble desto mer brukt innenfor teltets tre ningspunktet mellom litteratur og biblioteket ellers også, forteller larmen fra konserter fantes en stille vegger, forteller konsulent Rolf Andersen. musikk. Hodneland. lomme. Det var Deichmanske bibliotek – Vi har hatt en jevn strøm av besø- Standen var et samarbeid mellom Øyafestivalen ble arrangert i som beveget seg ut på nye farvann, nem- kende gjennom hele festivalen. Det et Deichmanske bibliotek og Middelalderparken i Oslo i august. lig Øyafestivalen i Oslo. sted folk kan gå inn, hvor ingen forventer Litteraturhuset, med støtte fra I de provisoriske hyllene sto en lang at du skal gjøre noe. Du kan bare være Kulturrådet. I løpet av festivalen ble det Eli Kristine Korsmo, 24 13 29 26 rekke musikkrelaterte bøker og barnebø- der, sier han. også arrangert flere forfattermøter. eli@kommunal-rapport.no ker. Denne gangen var det ikke mulig å Andersen forteller at et av målene med Bård Hodneland og sønnen Einar ta dem med ut av « biblioteket», men de standen var å gjøre folk oppmerksom på Hodneland Daae (4) tok seg en pust i Dette temabilaget er utgitt av Kommunal Rapport. Kommunal Rapport Ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik, tlf 24 13 29 90, bsh@kommunal-rapport.no Postboks 1940 Vika Trykk: Nr1 Trykk AS 0125 Oslo Underfakta
    • Mer enn ukeavis ■ Neste bilag I Neste bilag Barnevern Omdømme Bilag til Kommunal Rapport nr 19/2006 tema Boligpolitikk tema Bilag til tema Kommunal Rapport nr 16/08 Bilag til Kommunal Rapport nr 11/08 kommer 16. okto- kommer 26. ber og handler om juni og handler rusomsorg. om miljøvennlig byplanlegging Annonsere? Ekstremvær For sent å være føre var Kontakt Simon Klimaendringene vil ramme oss, selv om alle CO2-utslipp stoppet i morgen. Vi kan vente flom der det aldri har vært flom, skred der det aldri har gått skred. på 91 13 15 14 Bilag til Kommunal Rapport nr 12/07 eller Eivind på 91 30 00 45 Venter på å bli hørt «Jeg ble født i et høl på E18. Brakkeliv Sveinung P. Hodne (51) og Wenche Rosita Dagsvold (17) og Stian Hansen (16) er ikke blitt hørt når viktige beslutninger Det hølet har seinere blitt kjent /S Horpestad (39) bor på 10 kvadratmeter uten toalett, vask eller kjøleskap. har blitt tatt om deres liv. De deler opplevelsen med mange andre barnevernsbarn. i Sandnes 218 personer i Sandnes mangler et skikkelig hjem. Minst 31 av dem er barn. under navnet Drammen» G Herodes Falsk: «Born in Drammen», 1984 Løslatt til eget krypinn i treningsbolig Side 12-14 tema Åfjord, januar 2006 Nesten 60 kommuner har gitt oppreisning til barnehjemsofre Side 12-14 I Trondheim: Best omdømme, side 6-7 I Vevelstad: Egen kommisjon for det gode liv, side 1 Bompenger fattigdom Integrering Innkjøp tema tema tema Omstilling tema Bilag til tema Bilag til Kommunal Kommunal Rapport Rapport nr 37/06 nr 27/07 Bilag til Kommunal Rapport nr 12/2006 Bilag til Kommunal Rapport nr 6/07 Bilag til Kommunal Rapport nr 15/2006 Nekter å tape anbudet Hvor går veien til den perfekte kommune? Uten arbeid – uten trygd Familien Jasari Foto: Iván Kverme «Jeg er ikke for bompenger. g r e r . blir tryslinger Det er vei jeg vil ha» t r i g l I – Sosialsatsene må heves side 7 I Rana fikk tiltakspris for bostedsløse side 10-13 –Vi har nok ikke kommet til den perfekte og endelige modell, side 7 I Dårlig oppvekst i kommunale boliger side 14 Helt nye regler, side 7 Tør ikke pleie kommunekundene, side 12-14 Kultur Erling Bøhle (Ap), ordfører i Melhus I – Mulig å avskaffe fattigdommen side 8-9 I Nye planter trenger god jord, side 2 I Dribler seg inn i Holmestrand-samfunnet, side 10-14 To naboer i Buskerud gikk hver sin vei, side 11-14 Budsjett folkevalgt tema tema Politikerskolen Valg 2007 tema tema tema Bilag til Kommunal Rapport nr 31/06 Bilag til K ommunal Rappor t nr 27/06 K ommunal Rappor t nr 1/2006 K ommunal R apport nr 23/2007 Bilag til Kommunal Rapport nr 33/07 Hmmm, hvordan skal jeg vinne valget? I Fatt deg i korthet! På utsiden Slik g jør du kommunestyremøtet til et godt møte Side 10-11 Foto: Iván Kverme Over halvparten av lokalpolitikerne opplever at de har I – Kontrollutvalget mest spennende Side 4-5 liten eller ingen innflytelse på kommunebudsjettet. I – Informasjon gir engasjement Ulf Trenum (V) vil ha makta tilbake. Side 6-7 ‹‹Vi skal ta Side 4-9 I Liten gruppe – små og store seire Side 8-9 knekken på deg›› side 4-9 Alle vil ha kulturhus I Slik leser du budsjettet Side 14-15 Illustrasjon: Hilde Hodnefjeld Foto: Tom-Egil Jensen Snakk enkelt, Ordførerne godt I Sverige skjerper sikkerheten side 8 I B-g jengen g jorde opprør side 10-12 Én av tre kommuner har planene klare Side4-9 I opposisjon med eget budsjett side 11 Slik leser du budsjettet side 12-14 I Storberget vurderer sikkerhetskurs side 9 I Rydder i det politiske landskapet side 14 kle deg pent Side 10-11 likt av folket Side 12-14 Kranglefant Frivillighet Lokalavisa Strandsonen tema tema tema skaper liv i dansk Bilag til Kommunal Rapport nr 41/06 Bilag til Kommunal Rapport nr 7/08 Bilag til Kommunal Rapport nr 23/06 nettdebatt ...men i Molde ble e-demokratiet en fiasko Side 12-14 Svenske strender for alle e-demokrati Foto: Ole Morten Melgård Side 4-9 Glefsende vaktbikkje eller logrende lokalpatriot? Bilag til Kommunal Rapport nr 41/07 «Frivillighet lever av lyst og dør av tvang» Foto: Ole Morten Melgård I Valgkamp på nett ga uttelling Side 10-11 I I Bærum har restaurantansatte vært på sykehjem og laget urtehage Side 10-11 I 24-timerskommunen langt unna Side 12-14 tema I Frivillig innsats et viktig supplement til de kommunale tjenestene Side 12-14 «Vi setter fingeren på det som ikke fungerer» Jon Cato Landsverk, journalist i Tønsbergs Blad Søgne stopper byggingen i strandsonen Side 10-14 Oppfinnsomme stengsler Side 16 abonnement@kommunal-rapport.no eller tlf 24 13 29 29