GoOpen 2010: Arild Haraldsen

473 views
433 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
473
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

GoOpen 2010: Arild Haraldsen

  1. 1. LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? Foredrag GoOpen 19. april Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella Faggruppe FriProg Gruppeleder Geir Isene
  2. 2. Disposisjon Bokprosjekt – gevinstrealisering av IKT Kommer til høsten Ett av kapitelene er fokus på valg av fri programvare i denne konteksten 2 eksempler Noen tentative konklusjoner Flere eksempler ønskes for en sammenlignende studie Ta kontakt med arild.haraldsen@norstella.no
  3. 3. Bokprosjekt Gevinstrealisering ved bruk av IKT I regi av Universitetet i Agder Flere bidragsytere fra offentlig sektor Blir fagbok på Master-studiet Bakgrunn: Stor faglig og politisk interesse for temaet Varierende forståelse for tematikken Praktiske erfaringer lite tilgjengelig Metodikken er mangelfull
  4. 4. Problemer rundt metodikk (1) Den mest sentrale ”metodikk”/veileder er fra SSØ (Statens Senter for Økonomisk Styring) Livssyklusorientert Bedriftsøkonomiske begreper Brukes for å begrunne en investering, eller å styre en investering underveis (governance), eller å måle gevinstoppnåelse i etterkant Hva er er ”gevinst”? Avkastning på investering? Oppnådd målbar endring? Bedre tjenester/service? Oppnådd strategi? Oppnådd endring?
  5. 5. Problemer rundt metodikk (2) Hvem som spør etter ”gevinstrealiseringen” styrer i vesentlig grad bruk av metodikk ”Metodikkene” er en variasjon mellom ”veiledere” og akademiske metoder Begge disse elementene gjør det vanskelig å sammenligne praktiske erfaringer
  6. 6. Gevinstrealisering ved hjelp av fri programvare Hypotese: Fri programvare vil tjene både bedriftene og konkurransen. Bedriftene vil spare kostnader ved at programvaren er gratis, samtidig som konkurransen og innovasjonstakten i bransjen vil øke. Hva er ”gevinstrealisering” i denne kontekst? Billigere med fri programvare enn proprietær programvare? – ROI-tankegang Vektlegger en andre elementer enn de bedriftsøkonomiske, og i så fall hvilke? - Innovasjonsperspektiv Er det ideologiske argumenter – ønske om å endre markedsvilkårene – bryte ned monopoler – som er avgjørende? Konkurranseperspektivet
  7. 7. Likhet mellom fri programvare og tradisjonell IT? Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid fraværende Gevinstberegning brukes til å forsvare en investering, ikke til å etterprøve den, eller å se investeringen i et livssyklusperspektiv Gevinstrealiseringen ligger uansett hos brukerne og i etterkant Det er derfor i utgangspunktet ingen forskjell i praksis mellom å vurdere fri programvare vs. tradisjonell IT når det gjelder gevinstrealisering
  8. 8. Hvordan tenker to kommuner om gevinstrealisering? Kongsberg-regionen Valg av kurs- og læringsportal i 2005 Ingen systematisk metodikk, men kun investeringsbegrunnelse Senere har en laget en mer systematisk metodikk, men dette har ingen sammenheng med anskaffelsen i 2005 Resultat ble at fri programvare ble bedriftsøkonomisk billigst, dvs. initielle kostnader lavest/lik Vekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. gjenbruksverdi for andre kommuner Ingen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet Møre og Romsdal Valg av frontsystemer Ingen metodikk, annet enn initiell begrunnelse for investeringen Resultat fri programvare sto seg i den bedriftsøkonomiske analysen Vekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. som grunnlag for kompetanseutvikling i det private næringsliv Ingen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet
  9. 9. ”Funn” fra de to utvalgte kommunene Hovedtenkningen Strategi – bygge på teknologinøytral plattform Ingen hyllevare var god nok, fokus på ”utviklingsprosjekt” Løsningen skulle ha betydelig gjenbruksverdi – delingsfilosofi Utviklingen skulle skje av leverandøren eller eksterne miljøer, ikke av kommunen selv Primære ønske: Det vi betaler i lisenskostnader hvert år på proprietær IT var de villig til å betale i utviklings-/konsulentbistand fra leverandøren over flere år Utfordring til leverandøren: Ikke passiv inntekt fra brukslisens Men aktiv inntekt fra å vise og utvikle hvilke muligheter som ligger i ”løsningen” Hypotese: Dette oppfattes som en trussel – og ikke utfordring - fra leverandørens side fordi det bryter med leverandørens forretnings-/inntekstmodell og krav til kompetanse hos leverandøren.
  10. 10. Noen tentative konklusjoner Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske besparinger Men dette forutsetter en dreining i driftskostnader fra lisenskostnader til utviklingskostnader Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell Det som kundene vektlegger som ”nettverks- eller ”spredningseffekter” oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm Dette gir mulighetsrom for andre typer bedrifter som lever av utvikling/tilpassing av fri programvare (eZ, Freecode, etc) Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen ikke er det minst viktige elementet.
  11. 11. Utfordring for FriProg-miljøet Unngå politisk ideologisering Fokuser overfor politiske myndigheter på disse tiltak Unngå å ”straffe” fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU. Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare. Støtte fri programvare i såkalt ”pre-competitive” forskning og standardisering Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare. Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø. Unngå livslang ”lock-in” i utdanningssystemet ved å lære studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare. Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene.

×