Your SlideShare is downloading. ×
0
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Årstalen 2009
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Årstalen 2009

364

Published on

FNHs styreleder, Idar Kreutzers årstale på FNHs årskonferanse 31.03.2009

FNHs styreleder, Idar Kreutzers årstale på FNHs årskonferanse 31.03.2009

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
364
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Årstalen 2009 Ved styreleder Idar Kreutzer Årskonferansen 31. mars 2009
  • 2. Finanskrisen <ul><li>Det er historiske dimensjoner over krisen vi nå opplever </li></ul><ul><li>Tre kategorier av årsaker: </li></ul><ul><li>Makroøkonomiske ubalanser, lave renter, aktivabobler </li></ul>
  • 3. Økende globale ubalanser Sum av driftsbalanseoverskudd og –underskudd Milliarder dollar, IMF
  • 4. De største over- og underskuddsland Anslag 2008, milliarder dollar, IMF
  • 5. Finanskrisens årsaker <ul><li>Det er historiske dimensjoner over krisen vi nå opplever </li></ul><ul><li>Tre kategorier av årsaker: </li></ul><ul><li>Makroøkonomiske ubalanser, lave renter, aktivabobler </li></ul><ul><li>Jakt på kortsiktig lønnsomhet, stor finansiell kreativitet. Markedets tillit ble satt over styr </li></ul><ul><li>Tilsyns- og reguleringssvikt. Forsterket svingningene i markedet </li></ul><ul><li>Dersom krisen håndteres riktig kan verdensøkonomien og finansmarkedene komme styrket ut i den andre enden </li></ul>
  • 6. Virkningene for norsk økonomi <ul><li>Norge blant de land som blir minst berørt </li></ul>
  • 7. Sysselsetting i bygg og anlegg (1000 personer)
  • 8. Virkningene for norsk økonomi <ul><li>Norge blant de land som blir minst berørt </li></ul><ul><li>Budsjettstimulansen blant de sterkeste i OECD </li></ul><ul><li>Betydelig stimulans gjennom pengepolitikken </li></ul><ul><li>Lave renter kan på sikt utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet </li></ul><ul><li>Lånetakerne bør legge til grunn at rentene normalt vil ligge høyere enn dagens nivå. </li></ul><ul><li>Bankene må også ta dette med ved kredittvurderingen </li></ul>
  • 9. Situasjonen for finansbedriftene <ul><li>Virkningene av finanskrisen mer begrenset i Norge enn ellers i Europa </li></ul><ul><li>Norske finansbedrifter har gjennomgående god soliditet </li></ul><ul><li>Bytteordningen et målrettet og godt dimensjonert tiltak </li></ul><ul><li>Bankene betaler markedsmessige kostnader for likviditeten </li></ul><ul><li>I kredittpakken er formålet ikke å støtte bankene, men å bidra til normal utlånsvirksomhet </li></ul><ul><li>Vilkårene knyttet til lønn og bonus ikke vil skape problemer for utnyttelsen av pakken </li></ul>
  • 10. Situasjonen for finansbedriftene – forts. <ul><li>Statens finansfond – tilbud bare til sunne og solide banker </li></ul><ul><li>Bankene må på forretningsmessig rasjonelt grunnlag velge å benytte tilbudet </li></ul><ul><li>Statens obligasjonsfond - godt mottatt i finansnæringen </li></ul><ul><li>Et bedre fungerende obligasjonsmarked i Norge ville ha dempet virkningene av finanskrisen for norske låntakere </li></ul><ul><li>Statens obligasjonsfond kan være en stimulans til en videre utvikling av det norske obligasjonsmarkedet. </li></ul>
  • 11. Lærdommer fra finanskrisen <ul><li>Behov for endringer innenfor tre områder: </li></ul><ul><li>Tiltak for å styrke internasjonal finansiell stabilitet </li></ul><ul><li>Tiltak for å styrke og utvide tilsynet med finansinstitusjoner og finansmarkeder </li></ul><ul><li>Forbedring av regelverk og rammevilkår for finansbedriftene – herunder motvirke regler som forsterker konjuntursvingningene </li></ul><ul><li>Norges syn må komme klart til uttrykk </li></ul><ul><li>Tilpasningen til nye regler må skje lojalt og raskt </li></ul>
  • 12. Behovet for reformer i Norge <ul><li>Positivt at regjeringen vil nedsette en finanskommisjon </li></ul><ul><li>Behov for strukturelle reformer: </li></ul><ul><li>Utvikle et dypere og mer likvid obligasjonsmarked </li></ul><ul><li>Utvikle et kronebasert interbankmarked i Norge </li></ul>
  • 13. Norges nettofordringer på utlandet Fordelt på sektorer, millioner kroner, kilde SSB Kredittinstitusjoner
  • 14. Behovet for reformer i Norge <ul><li>Positivt at regjeringen vil nedsette en finanskommisjon </li></ul><ul><li>Behov for strukturelle reformer: </li></ul><ul><li>Utvikle et dypere og mer likvid obligasjonsmarked </li></ul><ul><li>Utvikle et kronebasert interbankmarked i Norge </li></ul><ul><li>Staten bør plassere mer av sin sparing i Norge – for eksempel ved å fondere Statens pensjonskasse </li></ul><ul><li>Staten bør holde sin daglige likviditet i norske banker </li></ul>
  • 15. Behovet for reformer i Norge – forts. <ul><li>Også behov for å se på enkelte særnorske reguleringer </li></ul><ul><li>Reguleringen av livsforsikring peker seg ut – kan bidra motsyklisk </li></ul><ul><li>Regelverket for oppbygging av bufferkapital og hvordan den anvendes </li></ul><ul><li>Regelverket for den årlige rentegarantien, som gjør kapitalforvaltningen medsyklisk </li></ul><ul><li>Regelverket for forsikringsselskapenes kapitalforvaltning </li></ul><ul><li>- Et langvarig lavrentescenario kan bli krevende i forhold til rentegarantiene som er avgitt </li></ul><ul><li>- Behov for større andel investeringer i fast eiendom og infrastruktur for å sikre tilstrekkelig høy avkastning på pensjonsmidlene </li></ul>
  • 16. Finansiell rådgivning <ul><li>Mye oppmerksomhet om strukturerte spareprodukter </li></ul><ul><li>Saker vil trolig avgjøres i retten </li></ul><ul><li>Produktene har i seg selv mange gode egenskaper, men lånefinansieringen har vært et problem </li></ul><ul><li>Finansiell rådgivning er blitt mer krevende enn tidligere </li></ul><ul><li>Finansnæringen har opprettet en autorisasjonsordning </li></ul><ul><li>Mer enn 5 000 personer vil i løpet av dette og neste år få autorisasjon som finansielle rådgivere i privatmarkedet </li></ul>
  • 17. Veien ut av krisen <ul><li>Kolossale midler satt inn over hele verden </li></ul><ul><li>Behovet for reformer av økonomien er ikke blitt mindre </li></ul><ul><li>Et makroøkonomisk problem at velferdstiltakene er blitt for kostbare </li></ul>
  • 18. Utgifter til ulike velferdsordninger (1990 – 2009, millioner kr.)
  • 19. Veien ut av krisen <ul><li>Kolossale midler satt inn over hele verden </li></ul><ul><li>Behovet for reformer av økonomien er ikke blitt mindre </li></ul><ul><li>Et makroøkonomisk problem at velferdstiltakene er blitt for kostbare </li></ul><ul><li>Målet med reformene bør være å oppnå en best mulig utnyttelse av arbeidskraften, som er vår viktigste ressurs. </li></ul>
  • 20.  
  • 21. Veien ut av krisen – forts. <ul><li>Finansbedriftenes rolle, samfunnsansvar og omdømme </li></ul><ul><li>Finanskrisen har økt behovet for å arbeide målrettet med disse tema, for å gjenskape den tillit som er gått tapt </li></ul><ul><li>I Norge har vi de beste forutsetninger for å lykkes med å finne gode løsninger </li></ul><ul><li>Finanskrisen har demonstrert det gode og tillitsfulle samarbeidet finansnæringen har med myndighetene på våre områder. </li></ul><ul><li>Takk for oppmerksomheten </li></ul>

×