Your SlideShare is downloading. ×
Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Rentekommentar 20.juni 2012 figurer og bakgrunn

490
views

Published on


0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
490
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • PPR 1/12: Årslønnsvekst på 3,75%. Kan synes som om den faktiske veksten blir på godt over 4%.
  • Nå er det antall nye husholdninger som er mest relevant når en ser på boligbehovet, men befolkningsveksten gir et bilde på situasjonen
  • I løpet av de siste 10-12 årene har boligverdien til husholdningene steget med om lag samme takt som bruttogjelden.
  • I tillegg kan andre forhold spille inn Flere påpeker at spiral-mekanismer påvirker boligmarkedet på flere måter Gjeld-pris-spiral Psykologi: Ønske om kapitalgevinst
  • Transcript

    • 1. RENTEKOMMENTAR 20.JUNI 2012Figurer og bakgrunnOslo, 20.06.12
    • 2. Rentebeslutningen Norges Bank holder renten uendret på 1,5%20.06.12 2
    • 3. Norge: BNP og arbeidsmarked 1. kvartal BNP vekst 1.1% mot  AKU-ledigheten ned fra 3,3% til Norges Banks anslag på 0.8% 3% i mars. Norges Banks anslo 3,25% i mars Kilde: Thomson Reuters Kilde: Thomson Reuters20.06.12 3
    • 4. Norge: Inflasjon og kredittvekst KPI og KPI-JAE hhv. 0.5% og  Noe dempet kredittvekst i april. K2 1.4% y/y i mai. Norges Banks husholdninger ned fra 7.1% til anslag for året er hhv. 1% og 6.8% y/y. K2 bedrifter ned fra 1.25% 6,6% til 6,4% y/y. Kilde: Reuters EcoWin20.06.12 4
    • 5. Norge: Todeling og kronekurs Norges Banks Regionale nettverk: Sterkest  Kronen har svekket seg noe siden vekst i oljeleverandørnæringen og bygg- og anlegg, men noe avtagende siden forrige mai, men har styrket seg i det runde siste. I-44 ligger noe svakere enn Svakere vekst i eksportindustrien, men Norges Banks anslag på 87,25 oppjusterte utsikter de neste 6 mnd. Norway, Import-Weighted Krone Exchange Rate Index - 44 Countries, NOK 98 Norway, Local Indices, Import-Weighted Krone Exchange Rate Index - 44 Countries, NOK 87,36 97 96 95 Importveid valutakurs (I-44) 94 93 92 In d e x 91 90 89 88 87 86 85 mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai 09 10 11 12 Source: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank20.06.12 5
    • 6. TEMA: BOLIGMARKEDET I NORGEBoligpriser og underliggende forhold 20.06.12 6
    • 7. TEMA: Boligmarkedet Utviklingen sammenlignet mot andre indekser  Konsumpriser  Leiepriser  Inntekter  Byggekostnader Befolkningsvekst Husholdningenes gjeld og boligverdi Boble? Dempende tiltak20.06.12 7
    • 8. Boligprisene øker mer enn andre priser Boligprisen, korrigert for den generelle prisstigningen, er over 2,5 ganger høyere i dag enn i 1985, og nesten 3 ganger høyere enn på tidlig 1990-tallet Også dersom en korrigerer for byggekostnader, lønninger, leiepriser, inntekter etc. er trenden tydelig Fra etter finanskrisen i 2008 til 2011 har prisene korrigert for KPI- utviklingen steget med om lag 14% Kilde: Norges Bank20.06.12 8
    • 9. Befolknigsvekst og nye boliger Befolkingsveksten har gradvis tatt seg opp fra 1980-tallet Skyldes i hovedsak nettoinvandring, da fødselsoverskuddet har holdt seg rimelig stabilt Fra 2005 og utover ser befolkningsveksten og fullførte boliger ut til å bevege seg i motsatt retning En av flere årsaker til presset i boligmarkedet Kilde: SSB20.06.12 9
    • 10. Misforhold mellom nye boliger og nyehusholdninger Kilde: SSB20.06.12 10
    • 11. Boligverdi og bruttogjeld Fallende forholdstall frem til starten av 1980-tallet Gjeldsveksten økte mer enn boligverdiene fram til begynnelsen av 1990-tallet Motsatt bilde i etterkant av bankkrisen Stabil utvikling siden 2000-tallet, dvs. at boligverdien har steget i samme takt som gjelden Og forholdstallet er fremdeles mindre enn på begynnelsen av 1990-tallet Kilde: Jansen, 2011, SSB20.06.12 11
    • 12. Gjeldsbelastningen er riktignok høy Husholdningenes bruttogjeld som andel av disponibel inntekt har økt over tid I 2012 har husholdningene i underkant av dobbelt så stor gjeld som årlig disponibel inntekt Boligverdien har også steget nesten 3 ganger mer enn disponibel inntekt For gjennomsnittshusholdningen er gjeldsgraden neppe en umiddelbar trussel Men en kombinasjon av et plutselig rentehopp og lite likvide finansielle fordringer kan gi særlig utsatte husholdninger utfordringer Kilde: Norges Bank20.06.12 12
    • 13. Boble? Priser utover fundamentale forhold som realrente, inntekter, tilbud, etterpørsel etc. Figuren viser faktisk utvikling og likevekstpriser ved bruk av SSBs tallfestede makro-sammenhenger Dersom man kun ser på inntekter ligger faktisk pris noe over likevekt Tar man hensyn til lav boligbygging og husholdningsvekst er man nesten spot-on de siste par årene Bringer man inn rentenivået synes boligprisene i modellen å være under likevekt Kilde: Jansen, 2011, SSB20.06.12 13
    • 14. Tiltak Finanstilsynet lanserte nye retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis i desember Vanskelig å si noe om effekten på prisene Kredittveksten til husholdningene var riktignok noe mindre i mars og april Politiske tiltak direkte rettet mot etterpørselen kan være mer ”rettferdige” og kanskje mer effektive Boligeier subsidieres kraftig i forhold til boligleier  Fratrekk for renteutgifter  Gunstig skattemessig vurdering av bolig av likningsmyndighetene Pengepolitikken er svært bundet mtp. kronekurs og eksportindustri20.06.12 14
    • 15. TEMA: EUROPAProblemer i spansk banksektor og valget i HellasOslo, 20.06.12
    • 16. TEMA: Bakgrunn for problemene iSpania Spania gikk med budsjettoverskudd og hadde en relativt lav statsgjeld som andel av BNP før finanskrisen i 2008 Boligmarkedet var svært hett og boligbyggingen svært høy på grunn av lave renter Spanske cajas, sparebankene, stod for store deler av utlånene Da boligmarkedet snudde i 2007/2008 satt sparebankene igjen med store mengder råtne lån Latente tap på bankenes bøker ble skjøvet frem i tid, men problemene har nå innhentet banksektoren Myndighetene valgte å delvis nasjonalisere Bankia, landets 4. største bank, i slutten av mai Kilde: Thomson Reuters20.06.12 16
    • 17. Staten inn i Bankia Per 2012 var Bankia Spanias 3. største bank målt i utlån I 2010 etablerte syv sparebanker holdingselskapet BFA som skulle eie de syv sammenslåtte bankene De dårligste eiendelene ble samtidig overført til eierselskapet hvor staten gikk inn med 4,5 milliarder i lån I mai 2012 konverterte staten sine lån og fikk kontroll over banken Samtidig ble flere spanske banker nedgradert til ”junk” inkl. Bankia Innskytere trakk ut midler En ytterligere redningspakke ble forhandelt frem og staten gikk inn med nye 19 milliarder euro i slutten av mai. Samtidig ble årsresultatet revidert ned fra et overskudd på 300 millioner til et tap på 4,3 milliarder20.06.12 17
    • 18. Krisehjelp til Spania 10.juni ba Spania EU om midler til å oppkapitalisere banksektoren Lån fra ESFS eller ESM, anslått til ca. 100 milliarder euro, skal styrke banksektoren tilstrekkelig , men endelig beløp er ikke fastsatt Gis videre til det spanske bankrestruktureringsfondet som skal fordele pengene og oppkapitalisere de enkelte bankene etter behov Siden beløpet i sin helhet til slutt ender opp direkte i banksektoren slipper Spania å bli underlagt stedlig kontroll og oppfølging fra IMF, ECB og EU, slik andre land tidligere har blitt. En av årsakene er at Spania allerede har gjennomført reformer og tiltak som har bedret konkurranseevnen og styrket handelsbalansen noe20.06.12 18
    • 19. Reaksjoner Usikkerhet om hvor støtten Government Benchmarks, Bid, 10 Year, Yield, Close, EUR 7,25 kommer fra, ESFS eller det nye 7,00 6,75 ESM som trer i kraft fra 1. juli i år 6,50 ESM har prioritet foran alle andre 6,25 P ercent 6,00 långivere (bortsett fra IMF) 5,75 Videre øker statsgjelden som 5,50 andel av BNP med ytterligere 10 5,25 5,00 prosentpoeng 4,75 6 13 20 27 3 10 17 24 2 9 16 23 30 6 13 20 27 4 11 18 25 1 8 15 Spanske statsrenter ligger nå i jan-12 Spain Italy feb-12 mar-12 apr-12 mai-12 jun-12 Source: Reuters EcoWin overkant av hva som er 2,75 Government Benchmarks, Bid, 10 Year, Yield, Close bærekraftig på sikt 2,50 Og trygg-havn-renter trekker noe 2,25 opp Percent 2,00 1,75 1,50 1,25 1,00 6 13 20 27 3 10 17 24 2 9 16 23 30 6 13 20 27 4 11 18 25 1 8 15 jan-12 feb-12 mar-12 apr-12 mai-12 jun-12 Germany, EUR United States, USD Norway, NOK Source: Reuters EcoWin20.06.12 19
    • 20. Byggeindustrien som andel av BNP Kraftig overinvestering i boligbygging i Spania og Irland førte til bobler i begge markeder Boliger er varige og likevekt nås derfor ved å krympe bygg- og anleggsektoren til under gjennomsnittet I Irland har tilpasningen kommet lenger enn i Spania I Spania er fremdeles sektoren på størrelse med gjennomsnittet de siste 30 årene Rød linje representerer gjennomsnittet fra 1970-2000 Kilde: Europakommisjonen20.06.12 20
    • 21. Driftsblansen og utenlandsgjeld Boblen i Spania er finansiert med utenlandsk kapital, hvor driftsbalansen har vært negativ i mange år Justering ved å vri arbeidskraft til mer eksportrettede næringer og redusere driftsunderskuddet mot utlandet Krever styrket konkurransekraft feks. lønnstilpasning, men arbeidsmarkedet synes å være svært rigid noe som har bremset tilpasningen Kilde: Gros & Aldici, 201220.06.12 21
    • 22. TEMA:Valg i Hellas Konservative Nytt Demokrati fikk størst oppslutning (29,7%) og vant med det 50 ekstra seter i parlamentet, totalt 129/300 seter Sannsynlige koallisjonspartnere er sosialdemokratiske PASOK og Demokratisk Venstre med hhv. 33 og 17 seter, og til sammen er pro-bailout- partiene i flertall Anti-bailout og venstreradikale Syriza gjorde også et godt valg med 27% oppslutning (71 seter) Nytt Demokrati fremforhandlet den forrige avtalen med Troikaen hvor Hellas fikk 240 milliarder euro i krisehjelp mot at kraftige sparetiltak og økonomiske reformer ble gjennomført, og gikk til valg på å videreføre denne linjen Siste lånetransje i denne avtalen ble ikke utbetalt ved siste valg grunnet den uavklarte styringssituasjonen Både den tyske finansministeren og utenriksministeren har uttrykt glede over valgresultatet og har indikert at de er villige til å se på enkelte aspekter ved avtalen, men at hovedpunktene er udiskutable20.06.12 22

    ×