Finansmarkedet 2013 hva kan vi vente oss

  • 525 views
Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
525
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3

Actions

Shares
Downloads
3
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. FINANSMARKEDET I 2013 – HVA KAN VI VENTE OSS?Citykonferansen 2013Adm. direktør Idar Kreutzer Oslo, 13. februar 2013
  • 2. Hovedpunkter  Usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi – variert vekstbilde  Annerledeslandet Norge  Boligpris- og gjeldsvekst  Virkninger av regulatoriske krav14.02.2013 2
  • 3. USA, Europa og Kina  Usikkerhet rundt finanspolitikken  Svært stimulerende pengepolitikk USA – men får veksten fotfeste?  Tegn til bedring i boligmarkedet  Ekstraordinære tiltak fra sentralbanken Eurosonen  Avtagende uro i finansmarkedene  Svake realøkonomiske utsikter og høy arbeidsledighet  Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Kina  Rebalansering av økonomien  Økte investeringer i infrastruktur14.02.2013 3
  • 4. Varierende vekstbilde internasjonalt BNP, volum, 1. kv. 2007 = 100  Norge115  Høy aktivitet grunnet høy oljepris  Todeling i industrien110  USA  Kvantitative lettelser105  Konsolidering av gjeld i husholdningssektoren100  Tegn til bedring i boligmarkedet  UK 95  Påvirkes av utviklingen i eurosonen  Svak lønns- og forbruksvekst 90  Europa  Nedgangskonjunktur 85  Svært høy arbeidsledighet 80  Japan  Strukturelle problemer med en 2007Q1 2007Q2 2007Q3 2007Q4 2008Q1 2008Q2 2008Q3 2008Q4 2009Q1 2009Q2 2009Q3 2009Q4 2010Q1 2010Q2 2010Q3 2010Q4 2011Q1 2011Q2 2011Q3 2011Q4 2012Q1 2012Q2 2012Q3 aldrene befolkning  Deflasjon Fastlands-Norge USA UK Eurosonen JapanKilde: Eurostat14.02.2013 4
  • 5. Avtagende uro i finansmarkedene 10 år statsobligasjon GIPS, Tyskland og skandinaviske land 45 40 35 Tyskland 30 Spania UK 25Prosent Hellas Italia 20 Norge Portugal 15 Danmark Sverige 10 5 0 02/01/2007 02/01/2008 02/01/2009 02/01/2010 02/01/2011 02/01/2012 02/01/2013 Kilde: Reuters EcoWin14.02.2013 5
  • 6. God vekst i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge, volumendring i prosent, sesongjustert. 1. kv. 2007 - 3. kv. 2012  Høy oljepris og høy aktivitet på 8 norsk sokkel  Høy aktivitet i byggenæringen og i 6 næringer som leverer varer og tjenester til 4 petroleumsvirksomheten 2  Tegn til todelig: andre deler av industrien påvirkes negativt av 0 svak utenlandsk etterspørsel og høye kostnader-2  God lønnsvekst, lav ledighet,-4 moderat forbruksvekst, økt sparing-6  Sterk kronekurs, lav inflasjon 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 k/k å/å Kilde: SSB14.02.2013 6
  • 7. Ekspansiv penge- og finanspolitikk Styringsrenten og Norges Banks anslag, januar 7.00 2004 - desember 2015 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2013 6.00 5.00 4.00Prosent 3.00 2.00 Finansdepartementet om 2009-budsjettet: ‟Dette er den sterkeste ekspansive impulsen 1.00 på over 30 år. Oljepengebruken er med dette kommet opp på et meget høyt nivå” 0.00 Sigbjørn Johnsen om 2013-budsjettet: ‟ Nå er det ikke tid for å tråkke på gasspedalen. Vi legger vekt på at budsjettet for 2013 ikke må Styringsrenten Norges Banks anslag bidra til pressproblemer i norsk økonomi” Kilde: Reuters EcoWin 14.02.2013 7
  • 8. En modell for boligpriser14.02.2013 8
  • 9. Myndighetenes bekymring Husholdningenes gjeldsbelastning*. Prosent. 1.kv 1988 - 4.kv 2011250  Markert vekst i samlet gjeldsbelastning på 2000-200 tallet  I 2000, gjeldsbelastning ≈ 125150 prosent, i 2011 ≈ 200 prosent100  Gjeld ≈ 2 ganger disponibel inntekt ikke veldig høyt for 50 gjennomsnittshusholdningen  Bekymringen knytter seg til 0 høy gjeldsbelastning i en del 01/03/1988 01/02/1989 01/01/1990 01/12/1990 01/11/1991 01/10/1992 01/09/1993 01/08/1994 01/07/1995 01/06/1996 01/05/1997 01/04/1998 01/03/1999 01/02/2000 01/01/2001 01/12/2001 01/11/2002 01/10/2003 01/09/2004 01/08/2005 01/07/2006 01/06/2007 01/05/2008 01/04/2009 01/03/2010 01/02/2011 husholdningsgrupper *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank14.02.2013 9
  • 10. Gjeldsbelastning og gjeldsvekstfordelt på inntektsgrupper Inntektsgruppenes andel av samlet gjeld i husholdningene, 201080.0 % Kilde: SSB70.0 %60.0 %50.0 % Desil 1-340.0 % Desil 4-6 Desil 7-1030.0 %20.0 %10.0 % 0.0 % Desil 1-3 Desil 4-6 Desil 7-1014.02.2013 10
  • 11. Regulatoriske utfordringer Kilde: EU-kommisjonen14.02.2013 11
  • 12. Banklån vs. obligasjonslån Utlån fra banker og kredittforetak til ikke-finansielle foretak og ikke-finansielle foretaks verdipapirgjeld, årlig vekst i prosent. Kredittpraksis og låneetterspørsel fra Norges Banks utlånsundersøkelse, indeks 15.0 % 40 30 10.0 % 20Vekst i utlån, å/å % 5.0 % 10 0.0 % 0 -10 -5.0 % -20 -10.0 % -30 -15.0 % -40 Låneetterspørsel fra ikke-finansielle foretak (h.a) Samlet endring i kredittpraksis (h.a.) Kapitaldekning - Bidrag til kredittpraksis (h.a) Utlån fra banker og kredittforetak til ikke-finansielle foretak, vekst å/å, % (v.a.) Obligasjons- og sertifikatgjeld til ikke-finansielle foretak, vekst å/å, % (v.a.)Kilder: SSB, Norges Bank14.02.2013 12
  • 13. Eksponering og utlånspraksisoverfor næringseiendom Utlån fra banker og kredittforetak etter næring. Norges Banks utlånsundersøkelse: Nov. 2012. Mill. kroner Utlånspraksis til næringseiendom 1. kv. 2010 - 4. kv. 2012Omsetning og drift av fast eiendom 20.0 Tjenesteyting 10.0 Utenriks sjøfart og rørtransport 0.0 Bygg- og anlegg, prosjektutvikling -10.0 Jordbruk, skogbruk og fiske mv Varehandel, reparasjon av -20.0 motorvogner Industri og skipsbygging -30.0 Transport ellers og lagring -40.0 Forsyning -50.0 Andre Utvinning av råolje og naturgass, oljeservice og… Kilde: Norges Bank 0 200,000 400,000 600,000 Kilde: SSB14.02.2013 13
  • 14. Oppsummering  Svak utvikling i euroområdet, Storbritannia og Japan. Moderat vekst i USA. Noe høyere aktivitet i Kina  God vekst i norsk økonomi, lav arbeidsledighet og kapasitetsutnyttelse over normalnivået  Kraftige stimulanser fra en ekspansiv penge- og finanspolitikk  Lav rente og god inntektsvekst gir høyere boligpriser og økt gjeld  Nye regulatoriske krav øker bankenes finansieringskostnader, og gir derfor høyere utlånsrenter og strammere utlånspraksis overfor næringslivet14.02.2013 14
  • 15. Takk for oppmerksomheten!