Finanskriseutvalget og statsbudsjettet

702 views

Published on

Presentasjon ved høring om statsbudsjettet 2012 i Stortingetes finanskomte

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
702
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
69
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Finanskriseutvalget og statsbudsjettet

  1. 1. Finanskomiteens høring 17. oktober 2011om statsbudsjettet<br />Synspunkter fra Finansnæringens Fellesorganisasjon knyttet til Finanskriseutvalgets rapport og nasjonalbudsjettet for 2012<br />
  2. 2. Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012<br />Finanskriseutvalget foreslo i sin rapport at en aktivitetsskatt utredes nærmere.<br />I prp. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012, pkt. 4.2.4 Utredning av en aktivitetsskatt for finansiell sektor beskriver Finansdepartementet alternative utforminger av en aktivitetsskatt.<br />Departementets foreløpige vurderinger:<br /> (..) En aktivitetsskatt vil gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre vridende skatter og avgifter. Innføring av en skatt på merverdien i finansiell sektor vil dessuten bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet (..)<br />
  3. 3. Generelt om Finanskriseutvalgets rapport - årsaker<br /><ul><li>God beskrivelse av bakgrunn for krisen, kriseforløpet internasjonalt og nå pågående internasjonale arbeider med tiltak
  4. 4. Mangelfull beskrivelse av norske årsaksforhold. Synes å legge årsakene i andre land til grunn for forslag om norske tiltak</li></ul>USA – (og flere land i Europa)<br />Norge<br />Utbredt svikt i reguleringer og tilsyn<br />Dramatisk svikt i ledelse og risikostyring i viktige institusjoner<br />Overdreven opplåning og risikofylte investeringer<br />Dårlig forberedte myndigheter og ukoordinerte myndighetstiltak<br />Systematisk sammenbrudd i ansvar og etikk<br />Sammenbrudd i standarder for boliglån og sikkerhetsstillelse<br />Ingen regulerings- eller tilsynssvikt <br />Begrenset risikotaking - moderat økning i tap på utlån.<br />Ingen eksponering mot ”sub-prime” <br />Relativt moderat avlønning<br />Ikke behov for statsgaranti for bankene<br />Godt forberedte og gjennomførte myndighetstiltak<br />Soliditet var ikke problemet for norske banker<br />17.10.2011<br />3<br />
  5. 5. Avhengigheten av utlandet utgjør den største risikoen for finansiell ustabilitet i Norge<br />Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*)<br />De store spareoverskuddene plasseres i utlandet<br />Lite obligasjonsmarked i Norge<br />Ufonderte pensjonsforpliktelser<br />Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank<br />Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig<br />*Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner<br />
  6. 6. Generelt om utredningen – ”lærdommer” <br />”Finanskrisen og tiltakene for å motvirke denne har medført store statsfinansielle og samfunnsøkonomiske kostnader. Kostnadene og fordelingen av disse aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle finanssektoren bør ha i fremtiden, hvilke aktiviteter økonomien som helhet er tjent med at sektoren bedriver og hvem som skal bære kostnadene når sektoren får problemer.<br />Sektoren kan bli for stor og det kan bli tatt for høy risiko.<br />Det er viktig at et bredt sett av virkemidler benyttes for å sikre en robust og formålstjenelig finanssektor i Norge. Sektoren er underbeskattet. Skatter og avgifter bør supplere regulering og tilsyn på en nyttig måte. <br />Myndighetene bør bedre forutsetningene for virksom konkurranse i det norske finansmarkene bl.a. ved å legge til rette for flere konkurrerende aktører.”<br />
  7. 7. BanknæringeniNorgeerikkestorForvaltningskapital* i % av BNP. Konsern. 2010<br />Kilder: Sveriges Riksbank/ECB, SSB , årsrapporter<br />*Tallene inkl. landets bankkonserns filialer/døtre utenfor hjemlandet, men ikke utenlandske banker virksomhet i landet. <br />Tall for Sveits er for 2009. <br />
  8. 8. Har skattebetalerne tatt regningen?<br />Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen<br />De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen<br />Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen<br />I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler<br />
  9. 9. En betydelig skatteyter<br />Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2001-2009. Millioner kroner<br />Kilde: SSB <br />*Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.<br />
  10. 10. Økt skattelegging av finansiell sektor<br />Forslag fra utvalget:<br />Norske finansinstitusjoner bør ilegges en stabilitetsavgift, som reflekterer verdien av en antatt ”implisitt statsgaranti”.<br />FNO:<br />EU-kommisjonen har foreslått at det innføres felles regler for slike avgifter. Ikke behov for særnorske løsninger på dette området, eller førtidig innføring.<br />Norske finansinstitusjoner nyter ikke i større grad enn finansinstitusjoner i andre land godt av en implisitt statsgaranti, jf. håndtering av bankkrisen på 1990-tallet. <br />Den pris bankene må betale for innlån i markedet bestemmes primært av bankenes soliditet og lånets likviditet. <br />Ikke høy risikotakning i norske finansinstitusjoner - lave tap både før, gjennom og i etterkant av finanskrisen.<br />17.10.2011<br />9<br />
  11. 11. Økt skattelegging av finansiell sektor<br />Forslag fra utvalget (fulgt opp i Nasjonalbudsjettet):<br />Norske myndigheter bør utrede grunnlaget for en aktivitetsskatt (en skatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger) for å korrigere for unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester”.<br />FNO:<br />Finansbedriftene betaler under dagens regime inngående mva på alle innkjøp. Betalt mva representerer derfor en ekstra beskatning på næringen.<br />Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene. <br /><ul><li>Personkunder tjener på mva-fritaket.
  12. 12. Nettovirkningen av ”feilprisingen ”er uklar.</li></ul>17.10.2011<br />10<br />
  13. 13. Ekstraordinær lønnsomhet?<br />Egenkapitalavkastning banker og <br />ikke-finansielleaksjeselskap<br />Månedslønn – utvalgtenæringer 2010 (1.sept/1.okt)<br />Kilde: SSB<br />Kilde: SSB<br />
  14. 14. Høyeffektivitet og sterkkonkurranse!<br />BNP per timeverk, faste 2010 priser, millioner kroner<br />Bankenesrentemargin. Prosentenheter. <br />1990-2011<br />17.10.2011<br />12<br />Kilde: SSB<br />Kilde: SSB<br />Kilde: SSB<br />Kilde: SSB<br />
  15. 15. Andre høringssvar til Finanskriseutvalgets rapport<br />
  16. 16. Andre høringssvar II<br />

×