Livet på marginen
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share
  • 755 views

FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier) 2004. Temarapporten om utvikling og marginalisering i Bengal ble produsert i forbindelse med Ann-Elin Wangs utstilling av bilder fra kystområdene i ...

FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier) 2004. Temarapporten om utvikling og marginalisering i Bengal ble produsert i forbindelse med Ann-Elin Wangs utstilling av bilder fra kystområdene i Bangladesh. Her tvinges mange mennesker lenger og lenger ut på marginen. De lever på ytterkanten av både elvedeltaet og samfunnet, og må konkurrere om stadig færre ressurser. Rapporten kan bestilles fra FIVAS.

Statistics

Views

Total Views
755
Views on SlideShare
752
Embed Views
3

Actions

Likes
0
Downloads
1
Comments
0

1 Embed 3

http://www.sundaune.no 3

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Livet på marginen Document Transcript

  • 1. Svein Erik Stave og Ann-Elin WangLivet på marginen Om utvikling og marginalisering i Bengal 1
  • 2. Innledning 4Om marginalisering 5Om Bengal 6Om ”marginen” i Bengal 8Livet på marginen 10Folk og røvere i mangroveskogen 10Vinterfiske på Dublar Char 13Kystfiskere på dypt vann 19Veien til fiskemarkedet 20Sigøynerliv 26Lykken er et stykke jord 31Yngel og kongereker 33Buddhister i fremmed terreng 34Utvikling og marginalisering 37Utvikling for hvem? 37Illusjon og virkelighet 38Utvikling uten marginalisering? 38Bibliografi 39Forsidebilde: Landskap fra Kawar Char, sett mot Bengal-buktaTrykk: Oslo ForlagstrykkeriOsterhausgate 270183 OSLOTelefon: 22 98 93 25Faks: 22 98 93 01E-post: fivas@fivas.orgwww.fivas.org 2
  • 3. ForordEn studie av samfunnsforhold og komplekse sammenhenger i et ukjent område erumulig for utenforstående uten god hjelp av mennesker som kan fungere som etbindeledd mellom “vår verden” og det vi prøver å forstå og beskrive. Dennerapporten hadde derfor ikke blitt til uten hjelp og veiledning fra en rekke personermed kunnskap om temaet marginalisering i Bengal og ikke minst om lokale forholdog livet på grasrota.Vi vil først og fremst takke Raziur Rahman-Shamim som organiserte all reising,fungerte som oversetter og kontaktskaper, og som med sin gode kunnskap omsamfunnet i Bengal var en uvurderlig veileder under hele oppholdet. Vi vil også takkeresten av familien Rahman i Barisal, hvor vi hadde vår “base” under turen. I tilleggvil vi spesielt takke Farooq Chowdury i organisasjonen Shammanay og Atiur Rahmani Bangladesh Institute of Development Studies (BIDS) for verdifull informasjon oginteressante samtaler. Vi vil også takke de mange enkeltpersoner og familier som vi“plaget” med timelange intervjuer og samtaler, og spesielt familiene rundtfiskemottaket i Koakata og alle medlemmene av rakhain (buddhist)-samfunnet isamme område for deres unike gjestfrihet under det lange oppholdet vi hadde der.Oslo, januar 2004, Svein Erik Stave og Ann-Elin Wang 3
  • 4. InnledningDa fisken forsvant fra BagerhatFiskerne MohuddinSargdar ogMohammad Abdulhar lagt båten til rofor natten ved enav skogvesenetshytter iSundarbans,verdens størstegjenværendemangroveskog.Sammen med ettitalls andre båterkommer de hit tilelvebredden hverkveld for å kunneføle seg trygge tilneste morgen. Denbengalske tigerener en beryktet Mohuddin under det buede basttaket i båten.menneskeeter, menførst og fremst er de bekymret for pirater som kommet til Sundarbans for første gang i år. Alleikke skyr noen midler i jakten på de minimale disse har måttet gi opp fisket hjemme etter ateiendelene småfiskerne i skogen frakter med det for et par år siden ble bygd flere diker iseg. området for å beskytte jordbruksland mot flom og for å utvikle jordbruket. Dikene førte til atMohuddin og Mohammad er i trettiårene og elvene ble fylt med slam og til at elveslettenefisker i Sundarbans for første gang. De kommer forble tørre til langt ut på sommeren. Ingenopprinnelig fra Bagerhat like nord for fortalte fiskerne noe på forhånd om verkenmangroveskogen, hvor familiene deres bygging av diker eller om konsekvensene dettefremdeles bor. Mohuddin og Mohammad har ville få for fisket i området. Over to tredeler avplanlagt å fiske i mangroveskogen i hele alle fiskerne i Bagerhat har i år gitt opp fisketvintersesongen fra november til slutten av der og bestemt seg for å dra utover i deltaetapril, mens de vil dra hjem for å fiske i elvene hvor det fremdeles er god tilgang til fisk.rundt Bagerhat når regnet kommer i mai. Mohuddin og Mohammad regner med at flere vil4000 andre fiskere fra Bagerhat-området har følge etter neste år.også sammen med Mohuddin og Mohammad 4
  • 5. Historien om de 4000 fiskerne fra Bagerhat er som var avhengig av den. Fisk som fanges i åpent vannlangt fra enestående, verken i Bengal (se kart og tekst er mange steder en fellesressurs uten privat eierskap,på side 6-8) eller andre steder. At allerede svake grupper og den delen av fangsten som konsumeres direkte elleri samfunnet har blitt ytterligere svekket i forbindelse omsettes utenom markedet, går derfor vanligvis ikkemed utviklingsprosjekter, er et av de fenomenene inn i verken prosjektregnskaper eller i deFIVAS (Foreningen for Internasjonale Vann- og nasjonaløkonomiske regnskapene som ligger til grunnSkogstudier) har støtt på oftest i sitt arbeid med for mange av utviklingsprosjektene.miljømessige og sosiale konsekvenser av vannkraft ogvassdragsinngrep i Sør. Slike effekter er i strid med Denne rapporten setter fokus på to sentraleintensjonene bak utviklingsprosjekter, selv om svake forhold som ofte fører til at svake grupper i samfunnetgrupper i samfunnet ikke alltid er den direkte blir ytterligere svekket i forbindelse medmålgruppen. Videre er det i uoverensstemmelse med utviklingsprosjekter. Det ene er uformelle maktstrukturerden oppfatningen de fleste har om at hensikten med og avhengighetsforhold mellom ulike mennesker og grupperbistands- og utviklingsprosjekter er å hjelpe dem som i samfunnet. Det andre er betydningen og avhengigheten avtrenger det mest. økologiske fellesressurser, spesielt for de fattigste. Målet er å bidra til innsikt og bevisstgjøring omkring forhold Grunnene til at slike negative effekter oppstår er som har betydning for fordeling av ”kostnader” ogsammensatte, men generelt kan de knyttes til at man ”inntekter” mellom ulike samfunnsgrupper iikke har klart å forutse alle faktorene i samfunnet som forbindelse med bistands- og utviklingsprosjekter. Slikinnvirker på prosjektet fra det planlegges og settes ut i innsikt er en forutsetning for å kunne styrkelivet, til den ønskede virkningen når frem til livsvilkårene til de svakeste og hindre uønskede effektermålgruppene. Ofte er tiltaket utviklet og utprøvd i en av prosjektene. Rapporten har også som mål å belysehelt annen kontekst enn det settes inn i. For eksempel noen typiske samfunnstrekk som setter rammer forhar en demning bygd for vannkraft en helt annen generell utvikling og spesielt for utviklingsmulighetenevirkning i Norge, hvor vi har et velfungerende lokalt til de svakeste gruppene i mange utviklingsland.og statlig demokrati og et godt lovverk, enn i et landmed et svakt demokrati og en stor del fattige mennesker. For å sette fokus på alt dette, har vi valgt å beskriveDer er mange helt avhengige av fisken i elva som livssituasjonen og synspunktene til representanter fordemmes ned, og de kan ikke stole på et fungerende såkalte marginaliserte grupper gjennom deres egnelovverk som tar vare på deres rettigheter. Samtidig går fortellinger, og gjennom fotografiske beskrivelser avenergien fra kraftverket til dem som allerede er deres livssituasjon og livsmiljø. Informasjonen somvelstående og kan betale. presenteres er samlet inn gjennom inter vjuer, observasjon og fotografering under en to måneders Den samme prosessen kan gjenkjennes fra reise i de ytre delene av Bengal-deltaet i Bangladesh ihistorien om de 4000 fiskerne fra Bagerhat (se boks på desember 2002 og januar 2003.motstående side). Et velmenende utviklingsprosjektsom går ut på å øke avkastningen fra jordbruket iBagerhat, kan føre til at de svakeste gruppene i området Om marginaliseringmister sitt levebrød og må dra andre steder for å kunneoverleve. Ser man i ettertid på den totale avkastningen Begrepet ”marginalisering” beskriver genereltmålt i penger fra dette området, finner man muligens forholdene for mennesker som er satt på sidelinjen iat den har økt. Dette er imidlertid ikke ensbetydende forhold til å kunne påvirke sin egen livssituasjon ogmed at det har skjedd en utvikling. For det første vil sitt eget livsmiljø. Det vil i praksis si at livet deresman kunne finne at det er de allerede velstående kontrolleres på ulike måter av andre mennesker ellerbøndene som har fått det bedre, ved at de har kunnet samfunnssystemer. Marginalisering kan sees både i etinvestere i nye produksjonsmidler for å utnytte de nye politisk, økonomisk og sosio-kulturelt perspektiv.mulighetene som har blitt skapt ved en mer stabil og Politisk marginalisering kan brukes om grupper i etforutsigbar vanntilførsel. For det andre kan man finne samfunn som ikke har rett eller mulighet til å velgeat småbøndene i området har solgt de mindre sine representanter i styrende organer, eller omjordstykkene sine fordi de ikke har hatt kapital til å mennesker som ikke har mulighet til å legge fram sittutnytte de nye mulighetene, samtidig som de har mistet syn og bli tatt hensyn til i saker som berører derestilgangen til en del ressurser som tidligere har vært livssituasjon, oftest på lokalt nivå. Politiskgratis, for eksempel irrigasjonsvann. For det tredje har marginalisering har også en klar sammenheng medman kanskje ikke regnet med effektene på fisk, og graden av utdannelse og opplysning i samfunnet. For ådermed heller ikke forutsett skjebnen til alle fiskerne kunne benytte seg av politiske systemer er det en klar 5
  • 6. fordel å kunne kommunisere, tilegne seg informasjon, ytterligere marginalisering i forhold til dem som liggerog kjenne de politiske spillereglene. De som ikke over den økonomiske likevektsgrensen og kan skapebehersker dette, kan lett bli kontrollert av dem som “gode sirkler” ved å investere et overskudd i nyegjør det. inntektsbringende tiltak. Et generelt problem er også at selv om det i mange land finnes lover og regler som Økonomisk marginalisering erfares av mennesker skal hindre forskjellsbehandling, er klasseinndelingersom ikke har tilgang til økonomiske goder på like vilkår og holdninger som skaper marginalisering så inngroddsom andre, eller som ikke har økonomiske muligheter i kultur og samfunn at de eksisterer i beste velgåendetil å kunne utnytte nye tilbud og utviklingsmuligheter i ved siden av formelle lover og regler.samfunnet på linje med andre. Dette er en prosess somofte fører til at de fattige blir fattigere og de rike rikere. I tillegg til politisk, økonomisk og sosio-kulturellBehovet for å ta opp lån for å dekke daglige marginalisering brukes av og til begrepet geografiskprimærbehov er en god indikator på hvem som kan eller økologisk marginalisering. Økologiskregnes som økonomisk marginaliserte. En konstant marginalisering beskriver grupper av mennesker sommangel på kapital i forhold til å kunne dekke sine må flytte som følge av naturlige eller menneskeskapteprimære behov betyr at man ikke har noe spillerom for økologiske endringer, vanligvis til mindre fruktbare ogutvikling, og fører til en total avhengighet av støtte fra attraktive områder. Mennesker som allerede erandre. Heldigvis er slike situasjoner sjeldne og marginaliserte og lever i økologisk ustabile områder,kortvarige for de fleste mennesker, men mange er mest utsatt for ytterligere marginalisering som følgemennesker i utviklingsland opplever problemet i kortere av naturlige miljøendringer. De fleste som regnes someller lengre perioder årlig. At man i noen årstider har økologisk marginaliserte har allikevel blitt dette påbehov for å ta opp lån for å dekke sine primærbehov, grunn av fysiske, menneskeskapte inngrep, som byggingfører i mange tilfeller til økonomiske av diker, dammer og annen fysisk infrastruktur, samtavhengighetsforhold, som kan bli et hinder for utvikling. forurensning fra industri og landbruk. Slike inngrepI tillegg kan avhengigheten utnyttes politisk og har endret de økologiske forholdene i mange områdermaktmessig av utlånerne, som i altfor få tilfeller og ført til at tilgangen på ulike naturressurser menneskerrepresenterer formelle og “rettferdige” har vært avhengige av, har blitt redusert eller forsvunnetkredittinstitusjoner. helt. En annen vanlig årsak til geografisk marginalisering er privatisering av landområder som Sosio-kulturell marginalisering kan forstås som tidligere har vært åpne for allmenn utnyttelse.undertrykkelse basert på kjønn, kaste, etnisitet, religion,sosial status, seksuell legning osv., i forhold til å kunne Alle disse formene for marginalisering kanpåvirke sin egen livssituasjon og sitt eget livsmiljø. Dette gjenkjennes i portrettene og beskrivelsene i dennehar en klar sammenheng med politisk marginalisering. rapporten. Tittelen “Livet på marginen” henspeiler bådeVanlige eksempler på sosio-kulturell marginalisering på de sosiale formene for marginalisering og på en rener kvinners mangel på medbestemmelse, eller geografisk marginalisering. Menneskene som beskrives,undertrykkelse av religiøse og etniske minoriteter. lever på de ytterste og mest ustabile områdene avKastesystemet og lignende systemer som er basert på verdens mest aktive elvedelta. Valget av studieområdenedarvet inndeling av befolkningen i ulike grupper med er derfor ikke tilfeldig, men allikevel ikke unikt i noenulik status og funksjon, er også et vanlig eksempel på sammenheng. De samme typene marginalisering ogsosio-kulturell marginalisering. Dette eksisterer mange bakenforliggende samfunnsforhold som vi finner isteder i dag til tross for myndigheters forsøk på å få til Bengal, kan gjenkjennes i en rekke andre land ogen endring. samfunn. Felles for alle typer marginalisering er at de skaper“onde sirkler” som klart hindrer noen gruppers Om Bengalutvikling. Mennesker som er utelatt fra politiske forafår ikke uttrykt sine behov. Dermed tilpasses rammene Navnet Bengal har en eksotisk klang for mange.i samfunnet andre enn dem selv, og de blir satt enda Området forbindes kanskje først og fremst med de dypemer på sidelinjen. Mangel på kapital fører til at man skogene i Fantomets verden. Selv om Fantomets Ben-ikke kan investere i tiltak og muligheter som kan gi gal er satt sammen av elementer fra ulike kontinenter,høyere inntekt i fremtiden, eller til at man i perioder som pygmeer fra Afrika og skurker fra Sør-Amerika,må selge det man har til lave priser på kjøpers premisser er det ikke tilfeldig at Bengal ble valgt som navn påog ta opp lån til renter som stjeler alt eventuelt denne eksotiske drømmeverdenen. Færre er kanskjeoverskudd fra gode perioder. Alt dette fører til klar over at Bengal var stedet Rudyard Kipling hentet 6
  • 7. sin inspirasjon fra da hanskrev jungelboken påslutten av 1800-tallet. Dengang var det meste avBengal dekket av frodigjungel. Fruktbare BANGLADESHelvesletter gav grunnlagfor et rikt jordbruk, elvenegav liv til et av verdensrikeste innlandsfiskerierog befolkningen i områdetlevde under gode kår. INDIA I dag, bare hundre år Sundarbanssenere, er Bengal bedrekjent under navn somKalkutta og Bangladesh, Kawar Char Tengagiri Char Koakataog forbundet med Dublar Charbunnløs fattigdom, Hiron Pointkatastrofale flommer ogoverbefolkning. Samtidig “Marginen” - kystområdene i Bengal.har jungelen blitt fortrengttil et lite område ytterst på Ganges-Brahmaputra-deltaet, Over tre firedeler av befolkningen i Bangladeshsom dekker det aller meste av Bengals landområder. bor på landsbygda. Blant annet på grunn av den skjeveBengal omfatter i dag Bangladesh samt den indiske fordelingen av eierskap til land, er svært mange avstaten Vest-Bengal, hvor Kalkutta er hovedstad. På menneskene avhengig av andre ressurser og flereKiplings tid var Bengal en del av det britiske imperiet inntektskilder enn jordbruket. Dette gjelder ikke barei India. Da britene forlot India i 1947, ble den østlige dem som verken eier eller dyrker jord, men også dedelen av Bengal innlemmet i den nyopprettede mange småbøndene og alle ”leilendingene” som dyrkermuslimske staten Pakistan, og kalt Øst-Pakistan. Denne andres jord og som normalt må avstå halvparten avnoe kunstige konstellasjonen med en todelt stat adskilt avlingen til jordeierne. For disse menneskene, sommed over to tusen kilometer, holdt helt til 1971, da utgjør flertallet på landsbygda, er tilgang til såkaltestaten Bangladesh ble opprettet etter en blodig økologiske fellesressurser, som trær, planter, fisk ogborgerkrig mellom Øst- og Vest-Pakistan. andre våtmarksressurser, av fundamental betydning for å kunne livnære seg gjennom året. Spesielt spiller I Bangladesh, et land på størrelse med Sør-Norge, tilgangen til fisk i de mange elvene og innsjøene pålever det i dag om lag 140 millioner mennesker. deltaet en viktig rolle for de svakeste gruppene påHalvparten av disse lever under fattigdomsgrensen satt landsbygda.av FN (2122 kalorier per dag per person). En like storandel av befolkningen eier ikke noe jord, mens mindre Innlandsfisket i Bengal er blant de aller rikeste ienn 20 prosent av befolkningen eier over 70 prosent verden, og til tross for hard beskatning og en kraftigav alt dyrkbart land. Eierskap og tilgang til land er en nedgang i fiskeressursene de siste tiårene, er fremdelessvært viktig del av livet i Bangladesh, hvor jordbruk er over 100 millioner mennesker i Bangladesh involvert iden klart viktigste næringen. Det er kanskje ikke så fiske til eget forbruk. Fisk står for om lag 80 prosentrart i et land som ligger på et av verdens største deltaer av proteininntaket til befolkningen på landsbygda imed rikelig tilgang til jord og vann. Et betydelig prob- Bangladesh og for mer enn 60 prosent av kaloriinntaket.lem for å drive helårlig jordbruk i Bangladesh er derimot Av dette utgjør ferskvannsfisk tre firedeler. Tradisjoneltmangelen på stabil vanntilførsel. I monsun-perioden er det lavkaste-hinduer som har vært profesjonellemellom mai og september dekkes opptil to tredeler av innlandsfiskere i hele Bengal, men i dag er de flestelandet av vann, mens det i tørkeperioden mellom fiskerne i Bangladesh landløse muslimer. Generelt erdesember og mai knapt faller en dråpe regn. I tillegg er det ulike marginaliserte grupper som landløse,selve jordbrukslandet fysisk ustabilt ved at de mange småbønder, religiøse minoriteter, fattige, kvinner ogelvene som går på kryss og tvers oppe på deltaet, stadig barn som har drevet fiske til eget forbruk i Bengal, ogskifter retning og tar med seg jord og jordstykker på slik sett er det bekymringsfullt at antallet menneskersin vei ut mot kysten. som er involvert i slikt fiske stadig øker samtidig som 7
  • 8. tilgangen til åpne fiskeområder og fiskeressurser avtar dette området, er spesielt attraktive. Her i de mestkraftig. ustabile delene av Bengal, utsatt for både sykloner og kraftige flommer, er det fremdeles god tilgang på fisk Nedgangen i fisk og åpne fiskeområder har flere og andre naturressurser, i tillegg til arbeidsplasserårsaker, men en av de aller viktigste er den storstilte knyttet til utnyttelsen av disse ressursene. Mange sombyggingen av diker og demninger som har foregått siden kommer hit er enten tvunget vekk av1950-tallet, for å beskytte jordbruksland mot flom. jordbruksprosjekter, forurensning eller privatisering iByggingen av diker for flombeskyttelse og utvikling områdene de kommer fra, eller de er lokket hit av nyeav moderne jordbruk har hovedsakelig hatt tre typer næringsmuligheter som arbeid i rekeoppdrett og spesieltnegative effekter på innlandsfisket i Bangladesh og av den nye, store næringen i kystområdene – fangst avresten av Bengal. For det første har det blitt færre rekeyngel for oppdrett.områder å drive fiske på ettersom vann har blitt stengtute fra områder som tidligere var oversvømt over lengre Selv om kystområdene i Bengal fremdelestid. For det andre har dikene og demningene sperret av inneholder mange økologiske ressurser, er bådemigrasjonsruter, gyteplasser og beiteområder for fisk, landområdene og ressursene i dag kommersialiserte ognoe som har ført til at fisken har forsvunnet helt fra ikke fritt tilgjengelige og utnyttbare for fiskere og andremange områder. For det tredje har drenering av som lever her. De aller fleste som jobber med å hentevåtmarker og stabilisering av naturmiljø og vanntilgang ut økologiske ressurser i kystområdene, jobber i dagpå elveslettene ført til økt privat kontroll og eierskap i på oppdrag fra mellommenn som igjen er knyttet til etområder som tidligere var åpne for allmennheten i lite antall mennesker som sitter med stor makt og kapitalkortere eller lengre perioder av året. I tillegg har på toppen av handelskjedene. Systemet med slike kjedermoderne jordbruk gjennom bruk av kjemikalier og av mellommenn fra de som tar ut ressursene til de somkunstgjødsel, sammen med økt industrialisering, ført har kontroll over dem, strekker seg helt tilbake til 1200-til en betydelig forurensning av vannkilder og til tallet, da kystområdene i Bengal bestod av tettytterligere reduksjon av fiskeressursene. mangroveskog. Redusert tilgang til fisk på elveslettene har vært Under de tyrkiske og mogulske makthaverne ien av de viktigste årsakene til at fattige har måttet flytte Bengal fra 1200-tallet fram til den britiske kolonitidentil andre steder for å livnære seg. Mange har flyttet inn som startet i 1757, ble mangroveskogen forsøkttil storbyene i jakt på jobb, men enda flere har forsøkt kolonisert ved at landrettigheter ble gitt avå flytte til andre områder hvor de kan drive samme styresmaktene til personer, familier og religiøse gruppertype aktiviteter som de er vant til og som de føler de som var villige og i stand til å organisere skogryddingbehersker. Det samme fenomenet opplevde vi i Norge og starte jordbruk. Makthavernes motivasjon bak dettepå 1800-tallet, da mange fiskere og bønder dro til USA var i første rekke å kunne kreve inn skatter fra jordbrukhvor det var tilgang på nytt land, i stedet for å dra til og utleie av jorda, noe som ikke var mulig så lengeOslo og andre større byer hvor den industrielle skogen kun ble brukt til å ta ut økologiske ressurserrevolusjonen hadde skapt nye jobbmuligheter i for selvberging. Kolonialiseringen var også med på åindustrien. I tillegg til redusert tilgang til fisk på sikre politisk kontroll samt å islamisere områdene, ogelveslettene inne i landet, har innføringen av moderne dette var også et viktig mål for de muslimskejordbruk som gjør kommersielle innsatsfaktorer makthaverne.nødvendige, slik som hurtigvoksende frø, kunstgjødsel,plantevernmidler og grunnvann, ført til at mange fattige De som fikk rettigheter av staten til å rydde ogsmåbønder har måttet gi opp jordbruket. Grunnen er dyrke opp land i mangroveskogen, finansierte entenmangel på kapital til å investere i slike innsatsfaktorer selv arbeidet eller måtte låne kapital av pengeutlånere.som de tidligere fikk tilført gratis av naturen. Rettighetshaverne, titulert taluqdarer og senere zamindarer, verken ryddet eller dyrket landet selv, på grunn av sin kastestatus. Til å rydde land ansatte deOm ”marginen” i Bengal stammefolk fra etniske minoriteter helt fra Burma, som ble sett på som spesielt egnet til arbeidet. Når arbeiderne Reisemålet til svært mange fiskere og andre som hadde gjort sin jobb, ble områdene leid ut til bønder,er avhengige av tilgang til økologiske ressurser, og som stort sett muslimer, som dyrket opp jorda og drev denenten har mistet livsgrunnlaget der de kommer fra eller videre. Bøndene som havnet nederst i kjeden avleter etter nye og bedre muligheter, er kystområdene avhengighetsforhold, kunne knapt leve av det jorda gavytterst i Bengal-deltaet. Arealene i og rundt restene av etter at de hadde betalt leien som skulle fordeles mellomden store mangroveskogen som en gang dekket hele alle ledd opp til staten i siste instans. Forskjellen mellom 8
  • 9. da og nå er imidlertid at bøndene og andre som jobbet Nederst i disse nettverkene av avhengighets-i skogen den gang hadde tilgang til alle skogens forhold finnes fiskere, skogsarbeidere, småbønder,økologiske ressurser for å dekke sine egne behov for kvinner og andre som lever på marginen i bådemat, byggematerialer, medisin osv. Sånn sett eksisterte økonomisk og geografisk forstand. Menneskene pådet to forskjellige forvaltningssystemer samtidig i marginen har minimal innvirkning på hvordankystområdene fram til 1800-tallet. Det ene var ressursene de er avhengige av forvaltes, de har ingenkommersielt basert og knyttet til jordbruket, mens det direkte tilgang til markedet, de har gjeld til mellommennandre var knyttet til skogens øvrige ressurser og basert som de står i sterke avhengighetsforhold til, og de erpå lokalsamfunnenes egne reguleringer av tilgangen til fattigere enn gjennomsnittet i resten av Bengal. Endisse. tredel lever under den nedre fattigdomsgrensen satt av FN på 1805 kalorier per person per dag. I tillegg lever Under britene på 1800-tallet ble imidlertid også mange flere på vippen til å havne under denne grensen,de økologiske fellesressursene kommersialiserte, drevet og da kan for eksempel en sykdomsperiode være altfram av nye behov for blant annet byggematerialer som skal til for å havne i et alvorlig uføre.knyttet til utviklingen av byer som Kalkutta og Dhaka,og til utbyggingen av jernbane og industri.Rettighetshaverne til skogsområdene,taluqdarene og zamindarene, begynte nå å tabetalt for alt uttak av ressurser fra skogen,også av dem som bodde der og som tidligerefritt kunne ta ut det de trengte. Ved og andreprodukter kunne ikke lenger tas ut til egetforbruk, men måtte selges videre tilrettighetshaverne, for langt under markedspris.Disse solgte så produktene videre med storfortjeneste. Rettigheter for uttak ble også solgtvidere til kommersielle interesser utenifra. Detsamme systemet gjaldt etter kort tid alle andreressurser fra mangroveskogen: Fisk, reker,muslinger, planter, honning osv. Utover på1800-tallet ble alle ressursene i kystområdenekommersialiserte og kontrollert av nærings-interesser langt utenfor selve området. I dag er alle som utnytter økologiskeressurser i kystområdene i praksis underlagtandre som enten kontrollerer områdene deutnytter eller finansierer aktivitetene deres vedulike former for lån. Dette systemet er bygdopp som et hierarki med mektige investorerpå toppen, flere lag av handelsmenn ogpengeutlånere under disse, og de som tar utressursene nederst. Fiskere og andre har ipraksis ingen direkte tilgang til markeder, menmå selge sine produkter videre tilmellommenn for langt under markedspris.Mellommennene selger varene videre til andre,som igjen finansierer og står bak deresvirksomhet. På toppen av kjedene finnes”fiskebaroner” fra Chittagong,næringsinteresser fra Dhaka og utenlandskeinvestorer i rekeoppdrett. Mellom de somdriver forvaltning i praksis og kapitalhavernefinnes det også ledd på ledd av Fisk er kilden til både mat og penger for store deler av Bengalskorrupsjonsmuligheter. befolkning. 9
  • 10. Livet på marginen Befolkningen i kystområdene i Bengal består av Sundarbans. Over to tredeler av det nær 600 000 hektaren rekke ulike grupper, både med hensyn til hva de store skogområdet ligger i dagens Bangladesh, mensjobber med, hvordan de utnytter ressursgrunnlaget og resten går over grensen til Vest-Bengal i India.hvilke etniske, religiøse og sosiale grupper de tilhører. Foruten å tilby en unik ressursbase som kanEnkelte grupper har levd her i generasjoner, mens utnyttes av oss mennesker, har mangroveskogen viktigeandre, som Mohuddin og Mohammad fra innlednings- miljømessige funksjoner, blant annet som en bufferkapitlet (se boks på side 4), nylig har kommet hit på mot sykloner og flom og ved å resirkulereleting etter nytt levebrød og et bedre liv. I denne delen næringsstoffer. Den er i praksis et enormt, naturligav rapporten beskrives livssituasjonen til en del av de renseanlegg for avløpsvann og andre forurensinger.ulike gruppene som lever på ”marginen”, med fokuspå hvordan de livnærer seg og utnytter de økologiske Over tre og en halv million mennesker er direkteressursene i området. Beskrivelsene legger også vekt avhengige av aktiviteter knyttet til utnyttelsen avpå å vise lokalbefokningens syn på omgivelsene med Sundarbans. De aller fleste av disse bor innenfor etspesielt fokus på sosiale avhengighetsforhold og andre belte på 20 kilometer fra skoggrensen, hvor sosialemarginaliseringsfaktorer som har vært diskutert foran. tilbud som blant annet skole, helsevesen og vannforsyning er betydelig dårligere enn i det øvrige Bengal. I tillegg er flere hundre tusen menneskerFolk og røvere i mangroveskogen involvert i utnyttelsen av skogen i perioder av året, og et ukjent antall mennesker er involvert i kjøp og salg Til tross for at det meste av mangrovene som en av produktene fra skogen, både i og utenfor Bengal.gang dekket hele kystområdene av Bengal er borte, Ingen kan i utgangspunktet oppholde seg iutgjør restene fremdeles verdens største mangroveskog; mangroveskogen eller utnytte ressursene der uten tillatelse fra myndighetene representert ved skogvesenet. Det finnes imidlertid en god del smutthull i dette regelverket, både med og uten skogvesenet som medspiller. Med unntak av fangst av reke- og fiskeyngel til den voksende oppdrettsnæringen, utnyttes de samme ressursene i mangroveskogen i dag som det alltid har blitt gjort, bare i en helt annen skala og etter helt andre prinsipper enn tidligere. Skogen har blitt betydelig tynnet ut de siste tiårene, i første rekke på grunn av overuttak av vegetasjonen. Det vakre sundari-treet, som mangroveskogen ”Sundarbans” har fått sitt navn fra, er ettertraktet som møbelmateriale, og store mengder tas ut ulovlig. Det fortelles av flere som bor i skogkanten at det hver dag kommer hundrevis av båter ut av skogen med tømmer som er hogd ulovlig. Skogvesenets representanter lar disse passere mot en passende ”avgift”. Om noen nekter å betale det som blir forlangt, blir det foretatt arrestasjoner, og skogvesenet bruker situasjonen til å bevise at noe blir gjort for å begrense den ulovlige hogsten. Foruten hykleriet, er problemet at det er de fattige tømmerhog gerne som får Mangrovetreet Sundari, med luftrøtter stikkende vanskeligheter, mens bakmennene kan fortsette sin opp av jorda, har gitt navn virksomhet som normalt. til verdens største gjenværende Tømmerhog gerne, eller bawalier som de mangroveskog - Sundarbans - i Bengal. tradisjonelt blir kalt i Bengal, hugger ikke bare tømmer, 10
  • 11. Nirupom – 18 år som fisker i Sundarbans Båten Nirupom fisker med, kostet 3300 taka (400 kroner). Pengene lånte han av en utlåner,Nirupom er 38 år og har fisket krabber i og han har fortsatt 800 taka å betale av lånetSundarbans i 18 av dem. Familien bor i en før båten er hans egen. For en måned siden blelandsby like utenfor skoggrensen. Han har en han kidnappet sammen med fire andre fiskere.kone og to døtre og to sønner fra to til tolv år. Kidnapperne ville ha penger og holdt fiskerneTre barn er i skolealder, og de går alle på skole, som gisler i en uke. De var aggressive, mennoe Nirupom er stolt av. Han reiser hjem til verken Nirupom eller noen av de andre blefamilien om lag hver tiende dag, og da selger fysisk skadet. For seks år siden ble han ogsåhan også krabbene til sin kontakt på markedet. kidnappet og holdt som gissel en hel måned.I mellomtiden lever han i elvebåten, med Den gangen ble han skutt i foten avkrabbene under dørken som eneste selskap, og kidnapperne.med ved fra skogen som varmekilde.Nirupom kan få opptil 50 krabber om dagen,men fangsten varierer sterkt.Krabbefisket gir en inntekt påmellom 1000 og 4000 taka imåneden (120-480 kroner). Ominntekten er stor nok, har hanikke tenkt så mye på. Han haruansett ingen alternativ levevei.Fangsten var mye større deførste årene han fisket imangroveskogen, og Nirupommener nedgangen skyldes denstore økningen i antall fiskere.Han vil allikevel ikke at det skallegges restriksjoner på fisket, dahan er redd for å miste sitteneste levebrød. Nirupom fisker krabber med pilk utenfor Hiron Point.men sanker også bladene til det palmelignende golpata- og selv om bawaliene er klar over utnyttingen de blirtreet og golan-gress som begge brukes til takmaterialer. utsatt for, er de ikke i stand til å gjøre noe medKamp om de beste hogst- og sankeområdene fører situasjonen. De har hver måned et underskudd somimidlertid til at bawaliene og deres bakmenn betaler må dekkes for å overleve. Av de omlag 40 000 takalangt over den fastsatte standardavgiften, til stor glede (4800 kroner) en tømmerhoggerfamilie tjener i året,for skogvesenets ansatte. Selv om ekstra avgifter er går 24 000 taka til mahajanen, det meste i form avbetalt, opplever mange bawalier å bli trakassert av rente. Som om ikke skogvesenets ansatte og mahajanereskogvesenet ved stadig å bli avkrevd flere penger for er nok å slite med, er bawalier ofte utsatt for piraterbrudd på de underligste lover og regler. som finner sitt levebrød i og rundt mangroveskogen. Tigere og andre rovdyr i området oppfattes av bawalier Bawalier er, i likhet med andre som jobber med som ubetydelige problem i forhold til de tre ovennevnteuttak av naturressurser på marginen, avhengige av lån gruppene: Skogvesenet, pengeutlånere og pirater.fra mahajanere (se boks på side 20). I en tilfeldig landsbylike utenfor skoggrensen tok 92 prosent av innbyggerne Mahajanere står også som første ledd bak dagensimot lån fra mahajanere. En tredel av innbyggerne var honningsankere og jaktfolk i Sundarbans. Honning erinvolvert i aktiviteter i Sundarbans. Mahajanere krever en tradisjonell ressurs fra mangroveskogen, og tas utnormalt 10 prosent renter per måned på det de låner ut, av såkalte mowalier (honningsankere). Honningen fra 11
  • 12. Sundarbans er populær langt utenfor skogens grenser, avgifter per kilo fangst. På grunn av det store antalletog dette har i dag intensivert uttaket til det uforsvarlige. båter, veies ikke fangsten. Vekten fastsettes på øyemålTusenvis av bikuber ødelegges årlig i kampen om å av skogvesenets ansatte, noe som utnyttes av disse ogprodusere mest mulig honning og bivoks på kortest sjelden går i fiskernes favør. Protester fører bare tilmulig tid. Hjort og villsvin har blitt ettertraktet vilt for møysommelig veiing og trakassering fra de sommange velstående i Dhaka og andre byer i Bengal, og fastsetter mengden. Fiskerne foretrekker derfor hellerpå markedet gir et kilo hjortekjøtt opptil 200 taka. Bare å betale det som forlanges.rundt en liten landsby i skoggrensen blir det dagligskutt 10-12 hjortedyr, kan innbyggerne fortelle. De som Fiskerne i Sundarbans kommer fra ulike deler avjakter, selger for omlag 10 prosent av markedsverdien Bengal. Om vinteren trekker mange innlandsfiskere uttil sin mahajan, som har opsjon på kjøp av dyrene fra til mangroveskogen, da det på denne tiden er lite vanndem han låner ut penger til. og fisk i elver og innsjøer inne på deltaet. Tradisjonelt, og enda i dag, kommer et stort antall fiskere fra De fleste menneskene som jobber i og rundt Chittagong-traktene på grensen til Burma for å fiske iSundarbans er avhengige av fiske. Det finnes om lag Sundarbans om høsten og vinteren. Disse er finansiert120 fiskearter i mangroveskogen, i tillegg til flere arter av mektige ”fiskebaroner” fra det samme området, somreker og krabber. Skogvesenet gir årlig om lag 60 000 også kontrollerer store deler av den havgåendebåter tillatelse til å fiske innenfor skogens grenser, noe fiskeflåten i Bangladesh, og som står bak mange av desom gir store inntekter i form av både faste avgifter og andre småfiskerne i og rundt Sundarbans.Mohammad – 60 år som fisker De seks månedene Mohammad tilbringeri Sundarbans hjemme i landsbyen jobber han som jordarbeider på andres land.Mohammad Muktar Ali har fisket i mangrove-skogen siden britene kontrollerte Bengal i tiden Mohammad kan tjene opp til 200 taka (24før 1947. Mohammad er i dag over 70 år kroner) dagen i mangroveskogen. Fangstengammel, men fisker fremdeles reker i selger han til mellommenn på en av de mangeSundarbans tre måneder om vinteren og tre midlertidige mottaksplassene som opprettes i måneder om Sundarbans i de to fiskesesongene. sommeren. Skogvesenet tar 120 taka (15 kroner) i uka for Den lille tillatelse til å fiske i skogen. De seks månedene båten Mohammad tilbringer i Sundarbans gir en total Mohammad inntekt på om lag 12000 taka (1440 kroner). eier fungerer som arbeids- Familien til Mohammad har vært fiskere så plass og lenge han kjenner til. Han er ikke fornøyd med bosted i de livet som fisker i dag, men har ingen annen seks måte å livnære seg på. Livet i mangroveskogen månedene var bedre før, da skogen var større og rikere og han jobber på det var færre fiskere og mer fisk. Også tidevanns- inntekten fra fisket i Sundarbans var bedre kanalene. tidligere. Når vi spør om de verste Kona, fem opplevelsene Mohammad har hatt i sønner og en Sundarbans, får vi vite at han har holdt på å datter bor i drukne hele elleve ganger siden han begynte å Bagerhat, fiske der. Den aller verste opplevelsen var da hvor de har en ti meter høy flodbølge slo inn over skogen i sitt bosted, det muslimske år 1364 (1986). Da vi spør om men ikke noe de beste opplevelsene, blir han bare stille ogMohammad i båten med med-hjelperen Makh Sigdar (bak). jord å dyrke. spør etter hvert: “Er dette lykke?”. 12
  • 13. Vinterfiske på Dublar Char Ytterst i Sundarbans finner vi øya Dublar Char. for de flere tusen fiskerne som hver vinter bosetter seg”Char” er det bengalske navnet på sedimentøyer som der fra november til april. Fiskerne kommer i hovedsakavsettes i elvekanaler og i kystområdene der Bengals fra Chittagong-området, men også en rekke småfiskeremange elver renner ut i Bengal-bukta. Slike øyer dukker fra områder nærmere mangroveskogen trekker ut tilfra tid til annen opp av havet når nok sedimenter har Dublar Char i forbindelse med vinterfisket. Fiskerieneblitt avsatt i et område utenfor kysten. I følge loven er organisert og finansieres av mahajanere, somtilfaller slikt nytt land staten. I praksis okkuperes øyene sysselsetter fiskere, mottakere og foredlere. Sammenraskt av ”fiskebaroner” og andre mektige som med fiskehandlerne omdanner de Dublar Char til etkontrollerer fiskere og andre som benytter seg av det sydende fiskemarked i vintermånedene. Mahajanernenye landet. I mange tilfeller får disse ”fiskebaronene” kjøper opp den ferdigforedlede fisken som en del avleiekontrakter med staten etter en tid. fiskearbeidernes tilbakebetaling av gjeld, og selger den videre til markeder i Bengal og i utlandet. Dublar Char er en gammel og stabil char, og harbåde vegetasjon og et rikt dyreliv. Øya er mest kjent Samshul soltørker småfisk på en tørkebenk utenfor hytta si på Dublar Char.Samshul fra Chittagong kjøper familien også fisk fra andre fiskere. Denne tørker de og selger videre til sin fasteSamshul Alam er 55 år og har kommet til mahajan som finansierer oppholdet deres påDublar Char de siste ti vintrene når det er lite Dublar Char. Selv om prisen Samshul får fra sinarbeid for jordarbeidere i Chittagong, der han mahajan er langt under det han kunne fått omog familien bor. Han har med seg to av sine han solgte fisken direkte til markedet, ogsønner til øya, og hjemme har han enda to skogvesenet tar avgift både for fiske ogsønner og en datter. Samshul og de to sønnene tørking, tjener Samshul omtrent like mye itørker fisk på stranda rett foran hytta de har perioden på Dublar Char som han gjør restensatt opp for vinteren. Fisken fanges med garn av året som jordarbeider i Chittagong.som settes på grunt vann uten båt. Av og til 13
  • 14. Fiskerfamilien Biswas Pirater er også sentrale når vi spør Sohadew om hans verste opplevelser i Sundarbans. ForDe tre brødrene Sunil (40), Bishwanat (45) og endel år siden ble han kidnappet av fire piraterSohadew (60) Biswas møter vi på Dublar Char i som tok alt han hadde, inkludert båten. Deslutten av januar. De har vært her siden holdt ham fanget i en hel uke og tvang ham tilbegynnelsen av oktober og drar hjem til resten å låne 8000 taka (960 kroner) som han måtteav familien i hindu-landsbyen Bowalia ved gi til dem. En annen gang, for 12 år siden,Khulna om en måned. De tre brødrene har holdt han og to av sønnene på å drukne ifisket her fra de var små, og vet de ikke hva de Bengal-bukta da de ble overrasket av storm ogskulle ha gjort dersom de ikke hadde kunnet båten sank.komme hit for å fiske. Det ville bli som en evigfaste, mener Bishwanat.Fisken og krabbene selges tilstørre båter på Dublar Char. Tilsammen tjener de 20-30000taka (2400-3600 kroner) iløpet av den tiden de tilbringerpå Dublar Char. Resten av årethar de en inntekt på bare 3-4000 taka hver fra fiske rundtlandsbyen i Khulna. Sove gjørde i båten, og mat skaffer deblant annet ved å tørke fisk. Debetaler 100 taka (12 kroner) iuka til skogvesenet for å få lovtil å fiske i Sundarbans. For enstund siden ble de ranet av syvpirater, som tok fra dem 600taka og hele fangsten avkrabber.Pirater er et stort problem forde mange småfiskerne iSundarbans. Brødrene fortellerat de gjerne skulle tatt medfamiliene sine til festivalen somer på Dublar Char i novembertil ære for hindu-gudene NeelKamal og Ganga, men de tørikke på grunn av alle dekriminelle som også samlesrundt festivalen. Ved sistefestival kom to store tråleremed 40 pirater. BrødreneBiswas og en gjeng andrefestivaldeltakere ble holdtfanget i en hel uke, og flere Fisker og trubadur Sohadew synger selvlagde sanger.kvinner ble voldtatt. 14
  • 15. En langt hyggeligere opplevelse hadde han for Alle brødrene Biswas er glade i å synge. 25 år siden da han og 200 andre fiskere Sohadew lager i tillegg egne tekster og bestemte seg for å selge den samlede fangsten melodier som han synger for å glede folk. Vi for å holde en fest. Sohadew husker ennå i ber ham synge et par av sine egne sanger for detalj hva de kjøpte for de 1600 taka (192 oss, men han mener at musikk er nødvendig kroner) de fikk for fangsten, og som de holdt for å få den rette følelsen. Vi rekker ham lokket en stor fest for. til plastkannen vår, og det løser hele problemet: Sohadews sang om livet til småfiskerne: “Jeg bærer mine fiskegarn langs elvebredden tidlig om morgenen Jeg drar opp garn, og drar opp garn Jeg kan ikke lengre Med hele mitt hjerte ønsker jeg å kjøpe flere garn Slik kan jeg betale tilbake alle mine lån Slik vil jeg kunne leve et fredelig liv Gjennomvåte klær og garn i mine hender, min kropp skjelver av kulde Nyfødte gråtende barn sitter i leire og vann I knedypt grumsete vann synker og stiger jeg Min søster går til midjen i vann, og har det vondt Våtmarkene fylles av sjøvann, og ødelegger håpet om en ny avling De rike kan bygge hus på landryggene, men se hvordan våre kyr og geiter lider, og hvordan våre hus ser ut”Sohadews sang om fiskene på tidevannsletta:“En gruppe fiskere setter garn i elva en dag i måneden bhadra*Ruhi, katla, vetkie og vagan har alle dratt sin vei med tidevannetDet samme har rekha, chuchro, ditane og dholaBele-fisken sier: “Jeg er en blodfattig fisk. Jeg er uten kraft, vær så snill, forlat meg ikke”Fre-fisken sier: “Jeg vil gjemme meg i bunnleira, og med min skarpe ryggfinne vil jeg kutte dine fiskegarn”Vetkien sier: “Med et hopp mot ditt ansikt vil jeg gi deg en på tygga, du vet jeg er smart”Gallaen sier: “For en forferdelig situasjon, jeg falt ned og fikk et slag i hodet”Reka på tidevannssletta streverHummeren har krøpet inn i sivet for å gjemme segChang-fisken ler av hilshaen som prøver å svømmePut-fisken flyter på vannet med oppblåst mageMenu-fisken sier: “Hør på meg chenu-fisk, veshalisene* har omringet tidevannskanalen og vil fange oss,nå er det fare på ferde”Flyndra og gozal-fisken er lei seg fordi tidevannssletta har blitt tørr,og det er også grunnen til at valturen gråterOg moolle-fisken ler mens han svelger kroken”Bhadra: Fra midten av august til midten av septemberVeshalisene: Kvinner som plukker fisk med fingrene på den tørre tidevannssletten 15
  • 16. 16
  • 17. Flere hundre barn mellom fem og 15 år er tvunget til slavearbeid i fiskeindustrien som Barneslaver på Dublar Char foregår på Dublar Char og andre steder i Sundarbans i vintermånedene. Barna blir lurt Kystvakten i Mongla har reddet 10 gutter mellom eller kidnappet av organiserte gjenger, kalt 12 og 16 år fra Alorkol på Dublar Char i Bengal- bahatdarer, og fraktet til Sundarbans. bukta, der fiskehandlere har holdt dem som Bahatdarer begynner ”innsamlingen” av barn slaver i tre måneder for å jobbe med fiske og fire-fem måneder før fiskesesongen på Dublar fiskeforedling. Char starter. I Kutubdia og Banshkhali blir barna overlevert til båtmenn kalt majhier for om lag De ble utlevert til politiet fredag morgen og 1500 taka (180 kroner) per barn, og fraktet ut sendt hjem om ettermiddagen med til Dublar Char og andre øyer for å jobbe med spesialtransport. Kystvakten dekket utgiftene fiske og fiskeforedling for fiskehandlerne som for hjemreisen. styrer forretningene på øyene i vintermånedene. I følge kystvakten ble guttene brakt til Dublar Barna gjør det meste av det fysiske arbeidet Char av en bahatdar* som hadde lovt dem som utføres i forbindelse med vinterfisket. De lukrative jobber på øya. Da de kom fram, ble de bygger hus, sorterer fisk, rengjør garn og båter, tvunget til å utføre tunge jobber som fiske og lager mat, samler ved og transporterer fisk og foredling. utstyr. Det påstås at mange av barna utnyttes seksuelt av ”arbeidsgiverne” og arbeiderne som Guttene hevder at de fikk halve dagsrasjoner lever sammen med dem. Barna får så å si ikke av mat, at de ble torturert når de sa at de ikke noen lønn for arbeidet de utfører, og når klarte de tunge jobbene, og at de ikke fikk lønn. fiskesesongen er over, holdes de fanget i De hevdet også at vaktene hadde utnyttet dem landsbyer på Dublar Char eller andre isolerte seksuelt. steder i Sundarbans. I følge landsbybefolkningen får syke barn ikke noen form for behandling eller Kystvakten har satt i gang en operasjon på medisin, og når noen av barna dør, noe som ikke Dublar Char for å avsløre flere slike tilfeller som er uvanlig, blir likene enten kastet på havet eller utføres av fiskehandlerne på øya. begravd i skogen. Bahatdar: Organisert menneskehandler Mohammad Shahidul Islam, nå 15 år, ble bortført fra Mongla for fem år siden og fraktet til (Kilde: The Daily Star, 14. desember 2003) Dublar Char. Faren, Mohammad Ishak, lette etter ham i lang tid uten hell. For en kort stund siden ble Shahidul funnet av en egen militær politienhet som bekjemper kriminalitet i Bangladesh, og brakt hjem. Han hadde i fem år desperat prøvd å rømme fra Dublar Char, men oppnådde ikke annet enn å bli torturert for forsøkene. I den samme operasjonen som frigjorde Shahidul, ble også 300 andre barn reddet fra slavearbeid på Dublar Char. Barna bar merker av tortur og ble funnet sterkt underernærte.Både voksne og barn sorterer fangst på Dublar Char. (Kilde: The Daily Star, 15. desember 2002) 17
  • 18. Fiskebåten ”Kalpuna” fisker i ett strekk til de har fylt opp båten.Fiskebåten Kalpuna losser dagens fangst på Utenom fiskesesongen driver mannskapet ulikeDublar Char. På 24 timer har mannskapet på aktiviteter hjemme i Chittagong. Noen bøter18 klart å fiske nesten to tonn. Mannskapet fiskegarn, noen har egne småbåter og fisker iombord, som er både hinduer og muslimer fra elver og kanaler, noen er jordarbeidere påChittagong-traktene, er ansatt for fire måneder andres land og noen kjører rickshawunder vinterfisket, og tjener 10 - 20 000 taka (sykkeldrosje). Eieren av Kalpuna hjelper(1200-2400 kroner) i denne perioden. De drar mannskapet med lån i perioden utenomvanligvis tre timer utover i Bengalbukta og fiskesesongen, når inntekten er lav og ustabil.Fiskebåten Kalpuna losser fangstenpå Dublar Char etter en tur i Bengal-bukta.Mangroverøtter i forgrunnen (luftrøtter fra Sundri-treet). 18
  • 19. Kystfiskere på dypt vann Rundt ti millioner mennesker i Bangladesh er formelle kredittinstitusjoner, og er fullstendig avhengigeprofesjonelle fiskere. De fleste, og stadig flere, bor langs av private pengeutlånere.kysten av Bengal-bukta. Egne fiskersamfunn hareksistert i kystområdene av Bengal så lenge kildene Fiskerne i landsbyene langs kysten kan deles innkan fortelle, og er i dag som tidligere organisert i små i tre grupper: Småfiskere med egne umotoriserte båter,og tette landsbyer kalt paras. Opprinnelig var de aller lønnede fiskere som jobber på større motoriserte ogfleste kystfiskerne hinduer, og fiskersamfunnene er ofte havgående båter, og fiskebåtredere, eller bahaddarerfremdeles sterkt preget av hinduistisk kultur, selv om (se boks på side 20) som eier de større motorisertehinduene utgjør minoriteten i dag. Blant annet er båtene og er de lønnede fiskernes arbeidsgivere. samfunnene preget av et Fiskerne med tradisjonelle båter som fisker i elver og gammelt kastesystem, kanaler langs kysten, blir stadig færre fordi de som forøvrig også preger utkonkurreres av de større og mer effektive båtene. de muslimske og Mange fra denne gruppen går derfor over til å bli buddhistiske fisker- lønnede fiskere på de motoriserte havgående båtene. samfunnene. Hindu- Vinnerne i denne prosessen er fiskebåtrederne, som fiskerne har alltid tilhørt blir en stadig mektigere gruppe i fiskersamfunnene, og den laveste kasten, sudra, som gjennom dette også har fått en sterkere rolle som og fremdeles giftes pengeutlånere. jentene i disse samfunnene bort i Bahaddarer organiserer fiskeflåter og mannskap tenårene, og kun til menn som er ute på fiske i opptil 3 år av gangen. Som en del fra sin egen kaste. av avtalen med fiskerne, tar bahaddarer seg av fiskernes familier mens de er borte, ved å gi lån som betales Fiskersamfun-nene tilbake gjennom arbeidet på havet. I tillegg er ved kysten er forholdsvis fiskerfamiliene avhengige av lån fra bahaddarer i isolerte enheter som perioden utenom den viktigste fiskesesongen fra ifølge de fleste september til februar. Vanlig praksis hvis en av definisjoner er marginal- mannskapet ombord i fiskebåtene dør mens de er ute iserte. Landsbyene ligger på fiske, er at bahaddarene rapporterer fiskeren som enten på statlig eid land ”savnet på havet”. Bahaddarene slipper dermed å gi (khas), eller på land som noen form for kompensasjon og underhold til familiene er leid av zamindarer som sitter igjen. (store landeiere) og hvor folk kun har lov å Situasjonen for kystfiskerne har blitt stadig verre oppholde seg så lenge de de siste årene. Flere fiskere fra elveslettene inne i landet er ”gode” leietakere. har kommet til kysten, og konkurransen om Utdanning er lite fiskeplassene har i mange tilfeller resultert i vold. prioritert for barna i Samtidig påstår fiskerne at de i dag kun får 20 prosent fiskerlandsbyene, da av fangsten sammen-lignet med hva de fikk for 30 år mange av fiskerne mener siden, noe som også er bekreftet av statistiske under- at det som læres på skolen søkelser. Årsakene til nedgangen i fisket er i hovedsak har liten relevans for dem overfiske av mange og effektive trålere, kombinert med i hverdagen. I tillegg er garn og trål med for liten maskevidde. I tillegg har skolegang et økonomisk yngelfangst blitt utbredt langs kysten, noe som går ut spørsmål. Fiskerne har få over tilveksten av voksen fisk. De største taperne har alternative leveveier, både til nå vært de tradisjonelle småfiskerne, men også på grunn av mangel på arbeiderne på de større havgående fiskebåtene merker utdannelse, tradisjon og at nettet er i ferd med å stramme seg for fiskerinæringen sterk tilhørighet til sine i Bengal som helhet. egne samfunn. Fiskerne har heller ingen tilgang til 19
  • 20. Veien til fiskemarkedet Stranda på Koakata er berømt, i alle fall i Bangladesh, fordi man kan se både soloppgang og solnedgang fra samme sted. Her finner man også ett av Bengals mest aktive steder for fiskeforedling. Både småfiskere og større havfiskebåter kommer inn til stranda for å levere fangsten til oppkjøpere som foredler fisken og selger den videre til markedet. Fisk henger til tørk på hjeller langs hele stranda, og sprer en ganske særegen lukt når vinden står inn mot land. Dette har blitt en kime til konflikt mellom turistmyndigheter, som legger opp til at flere vilTuristmyndighetene i Bangladesh vil lokke flere til komme og se solen stå opp og gå ned, og fiske-stranda i Koakata. I dag er det langt mellomturistene. foredlere og deres arbeidere, som gjerne vil beholde næringen på stedet.Mellommennene i fiskemarkedet til nasjonale eller internasjonale markeder. I tillegg finnes en rekke andre fiskemeglere ogBahaddarer er det lokale navnet på spekulanter som deltar i markedet på ulikefiskebåtredere som eier større motoriserte nivåer, og som tar ut større eller mindrefiskebåter og som hyrer inn mannskap til fortjenester på veien fra fisker til forbruker.disse. Rederne fungerer som lokalepengeutlånere, og låner normalt ut pengertil fiskerne og deres familier i tider på åretda inntektene er lavere enn ifiskesesongen. Fiskerne tilbakebetalerlånet i form av arbeidskraft og det de ermed på å tjene inn under fisket.Bahaddarer bringer fisk og fiskeprodukterfra det lokale markedet til markeder pådistriktsnivå.Dadandarer er pengeutlånere som tartilbakebetaling i form av fangst, som denormalt betaler 50 prosent av markedsprisfor. Av og til tar de også imot kontanter,men da med en rente på opptil 100prosent. Aratdarer er engroshandlere, oglåner ut penger med samme betingelsersom dadandarer. Mahajanere er regnet somrene pengeutlånere, men er også involverti kjøp og salg av fangst, og kan dessutenlåne ut penger på samme betingelser somdadandarer og aratdarer.Dadandarer, aratdarer og mahajanere eralle kjøpere av fisk fra lokale småfiskere,og av bahaddarer på distriktsnivå. Deselger så fisken og fiskeproduktene videre Fiskeoppkjøper i Barisal. 20
  • 21. Første stopp på shapla-fiskens vei til middagsbord og veske-forhandlere er stranden i Koakata. Fiskeforedlerne som jobber på Koakata-stranda haravtaler med sine faste fiskere som sørger for en jevn tilgangav råstoff. Mohammad Delwar Hossain, en av oppkjøperne,sier at butikken går bedre nå enn for noen år siden på grunnav at det har blitt langt flere fiskere. Mohammad betalerfiskerne 32 taka (4 kroner) per kilo for hai og 30 taka formindre fisk. Om vinteren er det flest havgående båter somleverer fisk, mens om sommeren er det nasjonalfisken hilshafra elvene som dominerer leveransene. I vintersesongen kanMohammad tjene rundt 50 000 taka (6000 kroner). Fisken som leveres til foredling kuttes først opp avbarn og voksne arbeidere på stranda. En av de vanligstefiskene under vinterfisket er en rokkeliknende fisk kalt shapla.Arbeiderne på stranda forteller at alle delene av fisken brukestil et eller annet. Til og med innvollene blir spist av rakhain-folket (se side 34) som bor i en landsby like ved fiskemottaket.Fiskekjøttet strimles og henges til tørk, og skinnet flås av ogbrukes senere til produksjon av vesker og lignende. Småfiskensom tas imot på stranda, saltes og tørkes hel. Haien kokesfor å få ut haiolje til såpeproduksjon. Alle disse produkteneselges så videre til oppkjøpere fra Chittagong som igjeneksporterer dem til utlandet. Shapla-skinnet soltørkes før det sendes videre til Chittagong og veskefabrikker i Sørøst-Asia. 21
  • 22. Garnbøteren Manura ved Koakata for sytten år siden, da jordstykket de leide av en større landeier i Amtoli, en milLike utenfor mottaksområdet på Koakata sitter lengre inn i landet, gav for liten avkastning.Manura og bøter garn i en liten klynge av Arbeidet i Amtoli var hardt og landeieren tokleirhytter. Hun er i begynnelsen av trettiårene, halvparten av avlingen som leie for jorda. Ier gift og har to små barn, en sønn og en liten tillegg til å dyrke ris, tok mannen til Manura dedatter. Manura jobber hele året med å bøte jobbene som bød seg, som å grave ut jord tilgarn, mens mannen hennes er dagsarbeider på veier, diker og fiskedammer. Rundt tusenrismarkene i nærheten. De flyttet til stranda personer var i samme situasjon som Manura og familien på den tiden, og måtte flytte fra jordstykkene sine og ut til kysten hvor det var mer plass, bedre tilgang på fisk og muligheter for jobb. Da de flyttet tjente Manura og mannen til sammen rundt 60 taka dagen (7 kroner). I dag tjener Manura alene 100 taka (12 kroner) for å bøte et 65 meter langt garn. Hun makter i gjennomsnitt to garn dagen. Økningen i inntekt er likevel ikke den viktigste grunnen til at Manura og mannen trives bedre her ute ved kysten. I tillegg til arbeidet på rismarkene drar mannen ut klokka fire om morgenen for å fiske. På tre timer har han fisket en bastkurv med tangra- fisk som sønnen selger for 80 taka på fiskebasaren i Koakata. I tillegg har han med seg fersk fisk hjem til familien fem dager i uka. De eneste mat-utgiftene familien har, er til grønnsaker, krydder og av og til litt kjøtt når de synes de må ha avveksling fra all fisken.Manura tjener mer på å bøte garn ved Koakata strand enn hun gjordeved å dyrke jord. 22
  • 23. ShimaShima er 12 år og jobber medå kutte opp fisk påfiskemottaket i Koakatasammen med moren Shananazog faren Habibullah. For endags arbeid på stranda fårShima 30 taka (4 kroner),mens foreldrene tjener 100taka hver. I tillegg kjøperfaren til Shima opp noe fisksom han tørker selv og selgervidere. Sammen medforeldrene og tre søsken borShima i et enkelt hus i enhusklynge 200 meter frastrandkanten hvor de jobber.Husene er nylig satt opp medstøtte fra EU, og familien tilShima fikk ett av disse for etengangsbeløp på 2000 taka(350 kroner). De har det brader, mye bedre enn i skuret debodde i på samme stedtidligere, men de varopprinnelig lovt enda bedrefasiliteter enn de har i dag.Både vaskerommet ogbyggematerialene (mur ogblikk) er langt dårligere enndet som ble lovt da folk frastyresmaktene tildelte husenefor litt over et år siden. Ingen Shima klargjør fisk til tørking på stativet i bakgrunnen. En avi området er i tvil om hva som fiskeoppkjøperne følger med på arbeidet.har skjedd. De ansvarlige hosstyresmaktene har i samarbeid med hilshaen helt ut til kysten, og det er godekontraktørene brukt billigere materialer og penger å tjene. I tillegg tar faren til Shimaredusert standarden på blant annet strøjobber for å spe på inntekten. Både Shimavaskerommene for dermed å sitte igjen med og søsknene, med unntak av lillesøsterenlitt penger for seg selv, en ikke helt uvanlig Hafiza, går på skole i syklonhuset som heldigvisform for underslag verken i Bangladesh eller ikke brukes for ofte til det det er bygd for:andre steder. Tilflukt fra sykloner. Jenter slipper å betale for skolegangen, mens gutter må betale en mindreShima og foreldrene jobber hele vinterhalvåret avgift. Shima trives veldig godt med livet påpå fiskemottaket. Om sommeren fisker de selv stranda i Koakata, og håper at verken utviklingmed garn langs stranda og ved utløpet av av turisme eller andre planer for områdetelvene i nærheten. På den tiden av året går tvinger henne og familien vekk derifra. 23
  • 24. Med fisk som renter og avdragNazir er en av flere småfiskere som levererfangsten til sin faste oppkjøper påfiskemarkedet i Barisal. Å fiske er enuforutsigbar aktivitet. Enkelte dager får haningen fangst, mens andre dager kan han tjeneopptil 500 taka (60 kroner). I gjennomsnitt harhan en inntekt på rundt 200 taka dagen ivintersesongen, da han fisker de verdifullekongerekene. Det aller meste av fangstenselger han til sin lokale oppkjøper, som på sinside gir Nazir lån i perioder med lite fangst ogtil kjøp av fiskeutstyr. Tilbakebetalingen skjer iform av reker og fisk, til en fast pris som liggeret godt stykke under det Nazir kunne fått omhan solgte direkte til kunder på markedet.Nazir eier ikke noe jord, men har et bosted ilandsbyen Kolar Doniar, 12 timers rotur framarkedet i Barisal. Der bor kona med datterenderes. På grunn av den lange reisen mellomlandsbyen og Barisal, bor Nazir det meste avtiden i båten utenfor markedet i Barisal. Hanreiser hjem til familien et par ganger imåneden. Av og til har han råd til å ta buss,som bare tar en og en halv time, men de flestegangene ror han de tolv timene hjem. 24
  • 25. Nazir i båten på elva utenfor Barisal. Han fisker med line, som vist på det lille bildet. 25
  • 26. Sigøynerliv Ulike grupper sigøynere har levd i Bengal så langt Elvesigøynerne lever generelt lengre inn på deltaet ogman kan spore historien tilbake. I kystområdene fisker i elver, mens sjøsigøynerne fisker i elveutløpenedominerer sjø- og elvesigøynere som primært lever av langs kysten og rundt Sundarbans. De fleste sjø- ogfiske. Sigøynere er ikke knyttet til en spesiell religion, elvesigøynerne i Bengal bor i fiskebåtene de eier, ogmen sjø- og elvesigøynerne i Bangladesh er alle lever sammen i egne samfunn bestående av 50-100muslimer. båter. Skillet mellom sjø- og elvesigøynere er vagt og En annen gruppe sigøynere som holder til i Ben-kun basert på hvor langt ut mot kysten de holder til. gal er omreisende slangetemmere. Denne gruppenSardarens konerMohammad Sobahan Sardar er leder forelvesigøynerne som lever rundt Barisal by. Hanhar tre koner. Den ene har flyttet, de to andrebor sammen med ham i to små båter. Sammenmed sin første kone, Niru, har Mohammad tresønner, og med den andre kona, Sree, har hanto døtre og en sønn. Blant elvesigøynerne erdet vanlig at mannen har flere koner.Spørsmålet vårt om det noen ganger eromvendt blir ikke uventet møtt med latter, menNiru kan faktisk komme på et eksempel. En avmennene som lever i havna reiste fra sin førstekone for noen år siden. Da han ikke komtilbake giftet kona seg på nytt. For en litenstund siden kom mannen tilbake og krevdeekteskapet opprettholdt. De lever nå sammenigjen, men den andre mannen er visstnok ikkehelt ute av bildet. Avsløringen fører til en heftigdiskusjon mellom Niru og Sree.Til tross for uenigheten virker Niru og Sree åvære gode og nære venner. De synes allikevelikke at det er helt optimalt å dele mann. De måinnrømme at de krangler til stadighet, mest iforbindelse med at ungene sloss medhverandre, men også av og til på grunn avsjalusi. De to konene kjente hverandre før deble gift med Mohammad. Niru var 15 år da hunble gift. Hun er i dag 25 år, men ser sommange andre elvesigøynere eldre ut enn hun er.På spørsmål om hvorfor de fleste mennene harflere koner, svarer de at det vanligste er atmennene blir forelsket på nytt, at kvinnenebehøver penger og underhold, eller at de rettog slett har behov for “selskap”. 26
  • 27. livnærer seg av å fange slanger som de bruker i og lever og reiser rundt i isolerte grupper. Fåforestillinger rundt om i landet, som et omreisende sigøynerbarn går på skole, hovedsaklig fordi mange ersirkus. I tillegg tar de ulike jobber på ferden gjennom omreisende, og at familiene har dårlig økonomi. Denlandet, og mange skaffer seg ekstrainntekt ved å omflakkende tilværelsen gjør også at sigøynerne harfremstille og selge tradisjonell urtemedisin. dårligere tilgang til helsevesen og andre sosiale tjenester enn resten av befolkningen. Mangel på utdannelse og Sigøynerne lever på mange måter på siden av et sterkt kulturelt samhold gjør at få sigøynere ser andresamfunnet i Bengal. De har en særegen kultur og et levemåter som en mulighet, selv om de klart sereget språk der mange av ordene er forskjellig fra bengali, begrensninger i det livet de fleste lever i dag. Sardarens (sjefens) koner Niru og Sree med hver sin sønn. 27
  • 28. Amela frakter mennesker og varer mens hun passer de to barna sine.Å ro mens du ammer og mannen har ingen familie, så Amela må ha med sønnen både når hun er ute og fisker ellerAmela Begum tar oss med en tur ut på elva har andre ærender med båten. Den særegnesammen med sønnen som ble født ombord i teknikken sigøynerkvinnene har når de ror medbåten kort tid tilbake. Hun og mannen bor i en den ene foten er tydeligvis utviklet for at deav de små båtene ved elvesigøynernes kan ha to frie hender til både å kunne amme ogtilholdssted utenfor Balu Char i Barisal. Amela til å sysle med andre nødvendige gjøremål. 28
  • 29. Reisende i slanger Sardar Akkel Ali er leder for 40 omreisende slangetemmere som har gjort et stopp utenfor Barisal by. Han forteller at de har om lag 100 slanger som de bruker i show. Inntekten fra disse showene varierer sterkt, fra ingenting til 200 taka (24 kroner). Slangene fanger de selv i regnperioden. Av og til selger de slanger til kinesere i Dhaka for å tjene litt ekstra. For en kobra kan de få opptil 5000 taka. Sardar Akkel påstår at de ikke tapper giften fra kobraslangen, med unntak av når de blir tilbudt penger for giften. Selv har Akri blitt bitt fem ganger, men han kurerte seg selv ved å suge ut giften. De fleste som blir bitt, snører bittstedet sammen med en snor og drar til sykehuset. Gruppen med slangetemmere kommer opprinnelig fra Dhaka, men reiser rundt i Bangladesh hele året. Til å forflytte seg selv og vognene de har med, leier de elvebåter, og deAkkel Alis kone Bibi og deres yngste barnebarn Popi oppholder seg kun en uke eller to påleker med en kobra. samme sted før de drar videre. 29
  • 30. Til tross for sterke minner fra ødeleggende sykloner, er det solskinnsdagene som dominerer på KawarChar, ytterst mot Bengal-bukta. 30
  • 31. Samsul (foran) og Moghbul (til høyre) trives godt på Kawar Char med et halvt hektar land, frisk luft og tilgang til fersk fisk.Lykken er et stykke jord For 15-20 år siden fikk landløse leilendings- mer land ikke hadde vært å forakte, men i forhold tilfamilier rundt Koakata tilbud fra staten om et eget leilendingstilværelsen er dette alt de ønsker seg. Dejordstykke ved kysten, i et område kalt Kawar Char. peker spesielt på frisk luft, flotte soloppganger ogMot selv å rydde skogen som den gang dekket hele solnedganger, tilgang på gratis fiske fra stranda, og detområdet, fikk de tildelt en halv hektar land, som de lille jordstykket som gir både ris og grønnsaker til egetbetalte staten 67 taka (i dag 8 kroner) for. I fint vær forbruk i tillegg til litt overskudd for salg. I tillegg fårkan landskapet på Kawar Char minne om et dansk de gratis ved fra skogen i nærheten, og kumøkk somferieparadis med lange strender og små sanddyner som bøndene i området lar dem få, blir tørket til brensel ogbeskytter den dyrkbare marka bakenfor. Kanskje ikke brukt som gjødsel.tilfeldig at danskenes offentlige bistandsorganisasjonDanida har vært spesielt aktiv her. Befolkningen på Kawar Char har gravd en åpen brønn som gir drikkevann til hele landsbyen. De dyrker Med beliggenhet helt ut mot Bengal-bukta er ris, vannmelon og ulike grønnsaker, men siden de bareimidlertid Kawar Char svært utsatt for sykloner og bruker regnvann til irrigasjon, kan de sjelden dyrke noeflodbølgene som følger disse. Moghbul Hossain (75), i tørkeperioden. Rishalmen som er igjen etter tresking,en av landeierne på Kawar, kan fortelle at det ikke har benytter de som brensel om vinteren.vært alvorlige flodbølger de siste årene, men at densiste store syklonen i 1991 medførte store ødeleggelser Selv om det er mer land å ta av på Kawar Charpå Kawar Char og i områdene rundt. Flodbølgen som og i området rundt, er det i dag ingen som får tildeltfulgte syklonen gikk 15 kilometer inn i landet. Moghbul nytt land. På stranda utenfor Gangamati-skogen, sommistet moren, sønnen sin og en av brødrene. Tårene er nærmeste nabo, har fiskere satt opp en klynge enklepresser på når han tenker tilbake på dette. En annen av hytter. Området er ekspropriert av den statligebeboerne, Samsul Huq Kasi, mistet syv av sine ti søsken turistorganisasjonen Parjatan, som har planer om bådei samme syklon. De fleste av dem som døde den gangen økoturisme og flyplass her. Fiskerne som bruker strandavar kvinner og små barn. Moghbul mener at dårlige som base når de flytter ut hit i vintersesongen. Restensvømmeferdigheter og kvinnenes sarier (stort tøystykke av året jobber de som landarbeidere et stykke inn frasom surres rundt kroppen) hadde noe av skylden. kysten hvor de har sine faste bopeler. Dårligere tider for landarbeidere, kombinert med gode priser på fisk, Selv om 70 ganger 70 meter jordbruksland ikke har ført til at de har tatt opp lån fra en mahajan for åer så mye, er alle vi snakker med på Kawar Char kjøpe båter og det utstyret de behøver.fornøyde med tilværelsen. De fleste er enige om at litt 31
  • 32. Landløse fiskere preger ennå den idylliske stranda utenfor Gangamati-skogen.Om noen år er det kanskje øko-turistene som tar over? Kriminelle leieinnkrevere Under Ershad-regimet for 16 år siden fikk familien Hossain tildelt 20 mål statseid land på en sedimentøy i Mehgna-deltaet. Det samme fikk om lag 100 andre familier, som i dag livnærer seg som småbønder og fiskere på øya. Selv om øya er såpass avsidesliggende at ingen av barna der går på skole, plages familien Hossain og de andre familiene av kriminelle bander som forlanger leie for jorda de har fått tildelt. Normalt dukker disse bandene opp en gang i året og forlanger leie for hele året. Alle familiene vet at bandene er i stand til å gjennomføre alle truslene de kommer med, og punger ut med det som kreves for å få fred et år til. Livet hos familien Hossain på det nye tildelte landet er fredelig så lenge kriminelle ikke kommer og krever leie. 32
  • 33. Yngel og kongereker I 1985 mottok Bangladesh et lån fra Et like stort problem for lokalbefolkningen somVerdensbanken på ca 210 millioner kroner for utvikling tapet av store landarealer og ressurser, er at rekeoppdrettav rekeoppdrettsnæringen. Fangsten av ville reker, som krever minimalt med arbeidskraft i forhold tilvar dominerende i Bengal tidligere, ble for kostbar og jordbruket som ble drevet tidligere. Landløse og andrelite konkurransedyktig i forhold til oppdrett av reker i fattige som tidligere var avhengige av økologiskeblant annet Sørøst-Asia. I dag er 140 000 hektar av fellesressurser og arbeid på rismarkene, sitter i dag igjenkystområdene i Bangladesh brukt til rekeoppdrett. Dette som de store taperne i forbindelse med rekeindustrientilsvarer 13 prosent av alt land som brukes til oppdrett i kystområdene. Den lille arbeidskraften som behøvesav reker på verdensbasis. Oppdrettsnæringen gir hvert i oppdrettsnæringen blir i tillegg normalt bragt innår Bangladesh millioner av dollar i valutainntekter. utenifra av oppdretterne. Rekeoppdrett krever 7-8 måneder med En alternativ levevei for landløse og andre fattigestagnerende brakkvann, og deltaområdene ved kysten grupper, har blitt å fange yngel til oppdrettsnæringen.i Bengal er som skapt til formålet. I og rundt Langs hele kysten i Bengal møter man mennesker sommangroveskogen Sundarbans finnes i utgangspunktet sleper et håvlignenede redskap etter seg langsverdens største naturlige produksjon av reker. elvekanaler og strandkanter. Flertallet av disse erOppdrettsnæringen har imidlertid ikke bare vært positiv kvinner og barn fra fattige husholdninger. Bakfor befolkningen i kystområdene. Store landområder yngelsamlernes aktivitet står det mektige pengeutlånerehar blitt kjøpt opp av forretningsmenn fra ulike deler som finansierer aktivitetene og som kjøper opp fangstenav landet, i mange tilfeller i samarbeid med utenlandske til avtalte priser for å selge den videre tilinvestorer. Innflytelsesrike oppdrettere har også tatt over oppdrettsnæringen.statlig eid land som tidligere var tilgjengelig forlokalbefolkningen. Fangst av yngel er vanskelig å regulere, samtidig som inntekten er sårt tiltrengt for mange. Dette fører Både tidligere fellesområder, jordbruksland og blant annet til at det fanges så mye at det er en trusselfiskedammer har blitt fylt med saltvann for å drive for den naturlige tilveksten av reker. Yngelfangst påoppdrett. Da oppdrettsnæringen i Bengal startet opp, dagens nivå er svært kortsiktig med tanke på fremtidigeble også store arealer mangroveskog hogd ned for å gi ressurser. I tillegg fører den til at enda mer makt ogplass til rekepoldere. Når disse områdene fylles med rikdom kommer på færre hender ved at den tidligeresaltvann, endres den økologiske balansen i lang tid fellesressursen rekeyngel, overføres fra økosystemer alleframover. Jordsmonnet i tidligere risdyrkingsområder har tilgang på til lukkede systemer kontrollert av noenhar blitt for salt til å kunne benyttes til risdyrking i tiår få.framover, selv om rekeoppdrettet skulle opphøre i dag. 33
  • 34. Buddhister i fremmed terreng I områdene mellomKoakata og Pathuakali bor detrundt 2000 buddhister, bedrekjent som rakhain-folket.Denne folkegruppen har sitteget språk, lever i egnelandsbyer med en særegenarkitektur, spiser svinekjøtt ogbryg ger sin egenalkoholholdige drikk. Kortsagt er det en gruppemennesker med lite til fellesmed sine muslimskeomgivelser. Rakhain-folket erblant de fattigste i området.Over halvparten av dem erlandløse, og bare et fåtall eierjordbruksland av betydning.En del landløse rakhainere er De tradisjonelle burmesiske lungiene veves for hånd av rakhain-kvinnene.fiskere, mens de fleste er De er svært ettertraktet, også blant de muslimske bangladesherne.dagsarbeidere som tar dejobbene som byr seg. Lungiene, et skjørtlignende klede Bengal i 1947. Ny landregistrering og nyesom brukes både av kvinner og menn, veves av rakhain- eiendomsskatter ble innført og mye land rundt Koakatakvinnene på tradisjonelle vever, og er svært populære. ble tildelt muslimer som kom til Øst-Pakistan etterDe gir en god ekstrainntekt til mange familier, det delingen av India. I forbindelse med nyregistreringensamme gjør den alkoholholdige drikken ”duchua” som av land, måtte rakhainerne rundt Koakata dra tilrakhain-folket har egen tillatelse til å brygge. I tillegg nærmeste provinshovedstad, Patuhakali, der dejakter mange av de landløse på villsvin og fugl med opplevde å bli diskriminert blant annet ved å bli nektetfeller og våpen. For et villsvin får de om lag 3000 taka hotellrom og mat på restauranter. Betydelige deler av(360 kroner) av mahajanere som organiserer jakten og deres tidligere jordbruksområder ble også overtatt medselger kjøttet videre til kunder i de større byene. makt av nyinnflyttere. Rakhain-folket er opprinnelig flyktninger fra Diskrimineringen og presset på rakhain-folketArakan-provinsen i Burma. De første drev i land i rundt Koakata pågår enda i dag. Mange opplever atKoakata i 1784, etter å ha flyktet med båter fra de fremmede en dag har startet å dyrke jorda de eier, ellerburmesiske okkupantene i Arakan. Tilsammen slo at avlingen er stjålet. Av de opprinnelig 50 000rundt 50 000 rakhainere seg ned i Koakata-området på Rakhainene som levde rundt Koakata er det i dagslutten av 1700-tallet. knappe 2000 igjen, mye på grunn av diskriminering og press. De aller fleste har dratt tilbake til Burma etter Rakhain-folket ble sett på som gode landryddere 1947. Om forholdene var vanskelige etter at briteneog ble brukt av britene i Bengal til å rydde jungel i dro fra området, ble de ikke noe enklere i forbindelsekystområdene. Som mottytelse lot britene rakhainerne med opprettelsen av staten Bangladesh i 1971.få bosette seg i områdene de ryddet rundt Koakata. Opptøyene i forkant av frigjøringen gikk hardt ut overUlik kultur og levemåte gjorde imidlertid rakhain-folket minoritetsgrupper generelt, og tiden etterpå har værtupopulære blant sine muslimske og hinduistiske naboer. preget av et økende press fra en stadig voksendePresset fra disse ble etterhvert så stort at britene lagde muslimsk befolkning, i de siste årene også med innslagegne lover som både gav rakhain-folket klare av religiøs fundamentalisme. Mange av de gjenværendelandrettigheter og beskyttelse. rakhainene rundt Koakata vurderer å flytte tilbake til Burma, hvor de fleste av dem har slektninger og sterke Beskyttelsen og landrettighetene rakhain-folket kulturelle bånd.og andre buddhistiske grupper fikk av britene, forsvantimidlertid raskt etter at britene trakk seg ut av India og 34
  • 35. Begravelse av en munk som inkluderer områdene rundt Koakata hvor rakhain-folket fra Burma opprinnelig slo segFor to måneder siden, i begynnelsen av ned for over 200 år siden. Moathero begravesnovember, døde en av de eldste og mest på tradisjonelt vis for en munk med hanstilbedte buddhistmunkene i Bangladesh, Uchona status, en seremoni som kan gå over flereMoathero, 76 år gammel. Moathero var måneder alt etter når på året dødsfalletbuddhistenes leder i det sørlige Bangladesh, inntreffer. I to måneder har Moathero ligget inntyllet i 50 kilo tobakksblader og rishalm som er trukket inn med oljer. Slik har han ligget til i dag, da et råd av munker, og de fleste av hans tilbedere både fra Bangladesh og fra utlandet, har kommet sammen for å bestemme den videre prosessen og datoen for bisettelsen. Han flyttes over til en mer staselig kiste enn den provisoriske av bambus og plast som han har ligget i til nå. Bisettelsen skal skje etter at risen er tatt inn om våren. Kisten blir da plassert ute på rismarken og en brennende rakett skytes inn i skrinet hvor den avdøde ligger, en ganske spektakulær form for kremasjon, blir det sagt. Uchona Moathero flyttes fra den provisoriske kista han har ligget i til en mer staselig kiste av (litt for) mange medhjelpere. I forgrunnen spiller et tradisjonelt rakhain- orkester. 35
  • 36. Hyttene på Tengagiri Char brukes kun av fiskere i vintersesongen.Tengagiri Char Tilflytterne til den nye øya er folk fra steder såpass langt unna som Satkhira, Khulna ogTengagiri Char er ei flat, mangrovedekt øy Bagerhat. De aller fleste mangler kapital og harmellom Koakata og dagens Sundarbans. tatt opp lån fra mahajanere for å finansiereRakhain-folket var de første som bosatte seg aktivitetene sine. Priyanath kommer fraher på slutten av 1700-tallet, men øya ble i Satkhira. Sammen med fire andre fiskere tokmotsetning til områdene lengre øst aldri ryddet han opp et lån på 80 000 taka (9 600 kroner)for skog. I dag er rakhain-folket borte fra fra en mahajan før han kom hit. ”Vi gir en fastTengagiri, og øya regnes som en del av andel av fangsten til vår mahajan”, fortellerSundarbans skogreservat. Til tross for at Priyanath, ”og på slutten av året sitter viTengagiri er beskyttet som reservat, er det et sammen med han og gjør opp status på lånet.stort press på både skogen og andre ressurser Vi føler oss lurt hver gang. Pengeutlånerne girfra den tette befolkningen rundt. Rakhainere oss veldig dårlig pris for fisken, og det gjør atjakter villsvin og fugl, og mange drar inn i tilbakebetalingen av lånet går veldig tregt”.skogen for å sanke ved. Sahahjhan Mia, en av de andre fiskerne påOm vintrene kommer om lag 1000 fiskere ut til Tengagiri, tviler på om han noen gang blir kvittstrendene ved Tengagiri. Dette er stort sett gjelden han har til sin mahajan. En kaldfiskere fra litt lengre inn i landet, som bruker vinternatt ble han overfalt av pirater mens hanøya som base for sine aktiviteter fra november lå og fisket. Piratene bandt ham og dem hantil april, da det er lite fisk i elvene der de fisket sammen med og kastet dem ut i detholder til. Like ved siden av Tengagiri Char har iskalde vannet. Han drev i land etter å hadet dukket opp en ny char hvor 8-10 000 ligget i vannet i timevis, men båten hans varfiskere, foredlere og handelsmenn har slått seg forsvunnet. Han måtte ta opp mer lån for åtil ro. På selve Tengagiri behøves tillatelse fra erstatte båten og alt utstyret. Sahjhahan fiskerskogvesenet for å drive vinterfiske, men på den fremdeles, men det meste av fangsten går til ånye øya er det ingen restriksjoner. Et problem betjene det store lånet. ”Piratene har knuster at alle disse menneskene trenger mine drømmer”, sukker han.byggematerialer og ved, og legger et enormtpress på den vernede skogen et steinkast unna. (Kilde: Rahman et.al. 2001) 36
  • 37. Utvikling ogmarginalisering Selv om de ytterste delene av Bengal-deltaet er Utvikling for hvem?befolket av en rekke ulike grupper som utnytterressursene på ulike måter, finnes det flere klare Paradoksalt nok har mange bistandsprosjekter ogfellestrekk i deres livssitusjonen som indikerer noen andre utviklingsprosjekter ført til økt marginalisering,generelle utviklingstrekk i området. både i Bengal og andre steder. Utvikling er et relativt begrep, og kan måles på ulike måter. I forhold til På deltaet blir i dag flere og flere mennesker utnyttelse av naturressurser kan man se på utvikling ifattige, og de allerede fattige blir stadig ytterligere to dimensjoner: 1) Den totale økningen avsvekket. Årsakene til denne negative utviklingen er produksjonen eller verdien av en naturressurs, og 2)mange og sammensatte. Vi har forklart hvordan fordelingen av produktet eller verdien av ressursenmennesker kan bli utsatt for økonomisk, politisk, sosio- mellom medlemmene i samfunnet. Mangekulturell og økologisk marginalisering, og historiene i utviklingsprosjekter fokuserer hovedsaklig på den førstedenne boken har vist at disse faktorene ofte henger dimensjonen, mens de tar for lite hensyn til den andre.nøye sammen. Vi har også sett på betydningen avøkologiske fellesressurser for de fattige menneskene Det finnes utallige eksempler på utviklings-på landsbygda i Bengal, og vist at spesielt tilgang til prosjekter som har vært myntet på fattigdoms-fisk har dekket mange primære behov for disse. Ved å bekjempelse, men som kun har vært utformet for åvære selvforsynt med fisk, samt å ha direkte tilgang til øke effektiviteten og den økonomiske veksten imarkedet, trenger man ikke i like stor grad lån til å forbindelse med en næring. Ser man for eksempel pådekke økonomiske underskudd eller større utgifter, og de enkle, tradisjonelle båtene som fisker ved kysten iman unngår å bli avhengige av lånehaier som vet å ta Bengal-bukta, kan det ”utenifra” synes fornuftig åseg saftig betalt for tjenestene sine. effektivisere fiskeriene ved å tilby mer moderne teknologi og større båter. Selv om den totale fangsten Historiene i rapporten peker også på skjeve sosiale trolig ville øke, ville det sannsynligvis føre til at de sommaktstrukturer som et alvorlig problem for en mer hadde kapital og kunnskap til å ta i bruk den nyerettferdig fordeling av goder, og på manglende kapital teknologien ville tjene på prosjektet, mens de som drevog utdannelse som et hinder for å kunne bryte ut av fiske med tradisjonelt utstyr vil bli utkonkurrert ogfattigdomsspiralen. Nettopp på grunn av manglende dermed miste ressursgrunnlaget. I tillegg fører mangeloppspart kapital må langsiktige investeringer, som mer på effektivt lovverk og reguleringer til enutdannelse eller avanserte fiskeredskaper, ofres for å overbeskatning av fiskeressursene som helhet.dekke daglige behov. Generelt vil tiltak som kun går ut på å skape I sterk kontrast til de mange som blir sugd inn i generell vekst føre til at utbyttet fordeles i henhold tilfattigdomsspiralen, står de som er i stand til å sette i hvordan ressursene i et land eller område er fordelt igang en velstandsspiral med utgangspunkt i et utgangspunktet. Er fordelingen skjev vil gapetøkonomisk overskudd som gjør dem i stand til å sannsynligvis øke dersom man ikke har god innsikt iinvestere. Mange av disse, for eksempel fiskebåtrederne fordelingsmekanismene i samfunnet, mekanismer somfra Chittagong, skaffer seg større inntekter gjennom å ofte er komplekse og godt skjulte.gi lån til de fattige med skyhøye renter. Det skjeveforholdet mellom småfiskere og fiskebåtredereforsterkes ved at den motoriserte fiskeflåten harutkonkurrert de tradisjonelle kystfiskerne og dermedgjort dem enda mer avhengige av betalt jobb og kreditt. 37
  • 38. Illusjon og virkelighet Selv om det finnes utviklingsprosjekter som i Ved å beskytte rismarkene mot flom kan manutgangspunktet er ment å ta hensyn til sosial fordeling, utvikle et moderne og mer effektivt jordbruk. For åer de dessverre ofte basert på forutinntatte antagelser. omstille jordbruket må man imidlertid ha kapital åEt prosjekt som har vist seg suksessfullt et sted kan få investere i nødvendige innsatsfaktorer somhelt andre følger dersom det prøves i en annen kontekst. hurtigvoksende rissorter, kunstgjødsel,Faktorer som ytringsfrihet, et veldefinert og plantevernmidler og bruk av grunnvann til irrigasjon.velfungerende lovverk, rettbeskyttelse, et jevnt godt Ressurser som tidligere var gratis har gjennomopplysningsnivå, individuell selvbestemmelse og prosjekter som foreslått i Flood Action Plan, blittregulert økonomisk aktivitet, er dessverre unntaket kommersialiserte, samtidig som de rike fiskeressurseneframfor regelen i mange utviklingsland - spesielt for har blitt sterkt redusert. Flood Action Plan har senerede svakeste gruppene. blitt justert på grunn av sterk kritikk og på grunn av negative erfaringer med lignende prosjekter i Selv i land vi regner som demokratier er den Bangladesh, som har vist at småbønder, landløse ogpolitiske maktstrukturen ofte en sammenblanding av fiskere blir ytterligere svekket.demokrati etter vestlig modell og tradisjonelle systemerder det er gruppen og ikke individet eller statsfelles-skapet som står i sentrum. Det har i denne rapporten Utvikling uten marginalisering?blitt vist hvordan et samfunnssystem basert på kjederav avhengighetsforhold står sentralt i Bengal. På grunn Det er naturlig å spørre seg hvordan man kanav disse lenkene kan de som står i gjeld blant annet skape utvikling uten å utsette noen mennesker for”overtales” til å stemme det som kreditoren mener er marginalisering. Fokus og kunnskap om forholdenebest. Innflytelsesrike mennesker, ofte selv involvert i som bestemmer fordeling av goder i et samfunn erpolitikk, har slik i praksis hundrevis av stemmer å allerede nevnt som grunnleggende. Dette innebærerbenytte i et valg, mens de som står i gjeld til dem ikke god innsikt i uformelle maktstrukturer og i uformellhar noen stemme. Sammenblandingen av tradisjonelle økonomisk aktivitet, en betydelig faktor som er litemaktstrukturer og moderne demokratiske systemer gjør reflektert i offisiell økonomisk og annen statistikk.det ofte vanskelig å forstå fordelingsmekanismene i etbestemt samfunn, men det er et godt utgangspunkt I utviklingsprosjekter som går ut på å skapebare å være klar over at slike forhold kan eksistere. generell vekst uten tanke på noen spesielle sosiale målgrupper, er det viktig på forhånd å undersøke de Et annet klassisk eksempel på hvordan utviklings- sannsynlige, fordelingsmessige konsekvensene så manprosjekter styres av forutinntatthet, er starten på tidenes kan inkludere tiltak som forebyg ger eventuellstørste utviklingsprosjekt i Bangladesh: Flood Action marginalisering. Fokus på å avdekke mekanismer somPlan (nå kalt National Water Management Plan). Kona er beskrevet i denne rapporten bør stå sentralt i dettetil den tidligere franske presidenten, Francois Mitterand, arbeidet. Den kanskje viktigste utfordringen forvar på besøk i Dhaka under flomperioden i 1988. I bistands- og utviklingsarbeid, er å jobbe for at detlikhet med året før var den årlige flommen ekstra kraftig samfunnsmessige grunnlaget for marginaliseringdette året, og vannet kom for første gang helt inn til reduseres, som blant annet å hindre at mennesker måambassadestrøket der fru Mitterand holdt til. Kort tid opprette avhengighetsforhold til uformelle kreditoreretter hennes retur til Paris la de franske styresmaktene for å dekke nødvendige utgifter og økonomiskepå bordet en plan for å bekjempe flommen i Bangladesh underskudd. Foruten å bli sikret basisbehov må deen gang for alle. Planen gikk ut på å bygge diker og fattigste gis muligheter til å styrke sin fremtidigevoller langs de største elvene og på de flomutsatte deltakelse i næringsliv, politikk og andre samfunnsfora.elveslettene i hele landet for å hindre flommen i å bre Opplysning og utdannelse bør, kanskje ikkeseg utover jordbruksland og å ødelegge infrastruktur. overraskende, stå sentralt i dette arbeidet. Samtidig bør det jobbes for å utvikle, og ikke minst håndheve, Flom har riktignok ført til mange ødeleggelser i rettighetene til de svakeste gruppene i samfunnet. IBangladesh, men det er flodbølgene fra syklonene i tillegg bør prosjekter rettet direkte mot de svakesteBengalbukta, og ikke den årlige elveflommen, som har gruppene være prioritert. For å lykkes med dette er detforårsaket de fleste tapene av menneskeliv. Den normale viktig å kartlegge de ulike gruppene av marginaliserteelveflommen har derimot lagt grunnlaget for det rike mennesker samt å foreta undersøkelser av dissejordbruket og fiskeriene i Bangladesh, ved blant annet gruppenes behov separat, da behovene kan variereå skaffe til veie fruktbart slam og rikelig med vann. sterkt. 38
  • 39. BibliografiBertocci P. J, 1987: Notes Toward an Ethnosociology of the Bengal Sundarbans,Sundarbans Workshop, 20-21 november, Washington, D.C. Upublisert artikkel.The Daily Star, 2002: A roving correspondent, Dhaka 15.12.2002.The Daily Star, 2003: Coastguard rescues 10 boys from Dublar Char, Dhaka 14.12.2003.ECOFILE, Vol. IV No. 4 January-March 2001: The Sundarbans: a dismal picture,Shamunnay, Dhaka.Mitra M., 2000: The Sundarbans: A Riparian Commons in Search of Management.Artikkel presentert på “Constituting the Commons: Crafting Sustainable Commons in the NewMillennium”, the Eighth Conference of the International Association for the Study of CommonProperty, Bloomington, Indiana, USA, 31. mai-4. juni.Rahman A., Asharaf Ali M. og Chowdury F., 2001: People’s report on Bangladesh Environment2001, University Press Ltd og Unnayan Shamannay, Dhaka.Shafiqur Rhaman M. Md., Chowdhury F., Giasuddin Khan Md., Dastidar R. og Sengupta P., 1997:Report on Participatory Rural Appraisal in two coastal fishing villages, Studie av UnnayanShamunnay og CODEC på oppdrag fra FAO, Dhaka. 39
  • 40. Denne rapporten er utarbeidet for FIVAS (Foreningen for InternasjonaleVann- og Skogstudier) av Svein Erik Stave (tekst) og Ann-Elin Wang (foto).FIVAS er en frivillig organisasjon som jobber for å fremme envannforvaltning i Sør uten negative konsekvenser for mennesker og miljø.Organisasjonen følger særlig med på vannkraftutbygginger der norskeinteresser er involvert.Svein Erik Stave er geograf med spesielt god kjennskap til Bangladesh ogSør-Asia. Han er tidligere medarbeider og styreleder i FIVAS, og jobber nåsom koordinator for Kirkens Nødhjelps vannprogram i Afghanistan.Ann-Elin Wang (aewnepal@hotmail.com) er frilansfotograf med utdannelsefra Paris. Hun bodde og arbeidet i Paris igjennom hele 90-tallet. De sistefire årene har hun jobbet frilans med reportasje- og portrettfotograferingfor ulike magasiner, aviser, forlag, fagblad og bistandsorganisasjoner, og harvært med på en rekke reportasjereiser i Europa, Asia og Afrika. Wang erfast fotograf i filosofimagasinet Flux.Rapporten er utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet. 40