• Share
  • Email
  • Embed
  • Like
  • Save
  • Private Content
Krafttak for verdens fattige
 

Krafttak for verdens fattige

on

  • 952 views

Denne informasjonsbrosjyren fra FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier) gir deg en innføring i konsekvensene av store vannprosjekter i Sør. Ved siden av å gi et innblikk i de negative ...

Denne informasjonsbrosjyren fra FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier) gir deg en innføring i konsekvensene av store vannprosjekter i Sør. Ved siden av å gi et innblikk i de negative innvirkningene som store utbygginger har på naturen, forsøker brosjyren å gi et bilde av de omfattende sosiale konsekvensene, blant annet når det gjelder tvangsflytting og økt fattigdom.

Statistics

Views

Total Views
952
Views on SlideShare
948
Embed Views
4

Actions

Likes
0
Downloads
3
Comments
0

1 Embed 4

http://www.sundaune.no 4

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Krafttak for verdens fattige Krafttak for verdens fattige Document Transcript

    • Krafttak forverdens fattige? Vannkraft og vannbruk i utviklingsland
    • Norge bygger stort i utlandet Tiden for store vannkra�utbygginger er over i Norge. Mange land i Sør har et stort behov for vann og elektrisitet, og store vannkra�verk og magasiner bygges for å tilfredsstille disse behovene. O�e tas det for gi� at de�e vil redusere fa�igdommen og skape utvikling. I virke- ligheten er det o�e de fa�igste som rammes negativt av utbyggingene og de miljøødeleggelsene de fører med seg. Norge er et av verdens ledende land utvikling med forsyning av vann og innen vannkra�, som nå dekker strøm, men o�e til en altfor høy og nesten hele vårt elektrisitetsbehov. uakseptabel pris. Et sted mellom 40 Våre enorme vannkra�ressurser og og 80 millioner mennesker har ifølge overflod av rent vann er utny�et til Damkommisjonen bli� tvangsfly�et å bygge opp den rike velferdsstaten på grunn av slike utbygginger. De vi kjenner i dag. Det er få men- fleste har mistet det de lever av uten å nesker som må fly�e eller som mister få tilstrekkelig kompensasjon. Samti- levegrunnlaget si� på grunn av dig er o�e både miljøkonsekvensene vannkra�utbyggingene her til lands, og de økonomiske kostnadene ved og sammenlignet med kra�utbyg- utbyggingen undervurdert. ginger i utviklingsland har de sosiale konsekvensene vært beskjedne. Vi Vannkra�prosjekter og damanlegg Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no forventer dessuten at vannkra�indus- møtes o�e med sterk motstand lokalt, trien følger strenge retningslinjer for fordi de fratar folk ressurser de er å skåne naturen så mye som mulig. avhengige av. De�e føyer seg inn i en Denne informasjonsbrosjyren lang rekke konflikter forårsaket av fra FIVAS gir deg et lite inn- Vannkra�industrien tar ikke uten bruken og fordelingen av vann, blant blikk i utfordringer knyttet videre med seg etiske, miljømessige annet mellomstatlige strider om delte til vann i land i Sør og hvilke og sosiale standarder når de går inn i vannressurser. I dag ser vi også at konsekvenser store vannpros- prosjekter i utviklingsland. I år 2000 private aktører i stadig sterkere grad jekter kan ha. Ved siden av kom Verdens Damkommisjon med kjøper og selger vanntjenester. Fra å å presentere de negative den første samlede vurderingen av være betraktet som en felles ressurs innvirkningene som store verdens demninger. Kommisjonen og et sosialt gode, blir vann en han- utbygginger har på naturen, kom fram til at store demninger har delsvare og en strategisk ressurs. forsøker vi å gi et bilde av vært et viktig bidrag til menneskers de omfattende sosiale kon- sekvensene, blant annet når det gjelder tvangsflytting og FIVAS følger med på norske bedrifter eller institusjoner som er økt fattigdom. Motstanden med i utforming, finansiering eller gjennomføring av mot slike prosjekter kan være vannrelaterte prosjekter i utviklingsland, også i prosjekter hvor sterk, og vi vil fortelle deg bistandskroner bidrar. Vi forsøker å påvirke norske aktører slik at hvorfor lokalbefolkningen og prosjektene ikke får store negative konsekvenser for mennesker andre grupper protesterer, og miljø. Vi følger med på beslutningsprosesser og forsøker å nå og hvordan de ulike inter- frem med informasjon om konsekvensene. essene får igjennom sine prosjekter. Det finnes ofte FIVAS samarbeider med grupper i Sør som blir berørt av disse andre og bedre løsninger for prosjektene, og med andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner å tilfredsstille menneskenes i Norge og internasjonalt. Vi forsøker å bidra til at informasjon behov for energi og vann! fra berørte grupper når fram til norske beslutningstakere. Det er behov for et mer nyansert bilde av fordeler og ulemper når det gjelder vannkraft og andre store vannprosjekter. Altfor ofte viser det seg at slike prosjekter overkjører det lokale miljøet og samfunnet, samtidig som det tilsidesetter andre og bedre alter-2 nativer.
    • FIVAS Kvinner protesterer mot utbyggingen av Narmada-dalen i India Foto: NBA.Denne brosjyren er utgitt av FIVAS(Foreningen for InternasjonaleVannstudier), med støtte fra Norad.Oktober 2006 FIVAS vil fortelle deg om:Redaktør:Anne Kjersti Narmo Verdens store vannprosjekter.........................................s. 4Forsidefoto: Stockexpert.com Kampen om vannet.........................................................s. 6Baksidefoto: Ann-Elin Wang Mesterverk og motstand.................................................s. 8Trykk: Flisa Trykkeri Vannkonflikter..................................................................s. 10Opplag: 2000 Er vannkra� miljøvennlig?.............................................s. 12Papir: Svanemerket 130 gram Gir vannkra� og dammer mindre fa�igdom?.............s. 14Adresse: Narmada i India...............................................................s. 16FIVAS Aktører i vannkra�bransjen...........................................s. 17Osterhausgate 270183 Oslo Verdens Damkommisjon.................................................s. 19E-post: fivas@fivas.org Vann som vare...................................................................s. 20Hjemmeside: www.fivas.org Vann og strøm til folket - men hvordan?.......................s. 22Takk til styret og medarbeidere iFIVAS. 3
    • Mexicos hovedstad Vannprosjektertørker utMexico City, med over 20 millionerinnbyggere og minimal tilgang tiloverflatevann, har et av de mest al-vorlige vannforvaltningsproblemenei verden. Grunnvannsreservenetømmes og byen synker noen steder40 cm i året. Mexico City WaterProject har satt i gang gjenbruk avavløpsvann, vannsparing og forbed-ring av ledningsnettet, likevel måstore deler av nasjonalbudsjettet gåtil å frakte vann fra lavereliggendeområder opp til hovedstaden påhøylandsplatået.Brasil: vannkraft medklimakonsekvenserI Amazonas er det påvist at utslip-pene fra vannreservoaret til Balbina-demningen er 26 ganger høyere ennet tilsvarende stort kullkraftverk! Iden senere tid har forskere avdekketat kunstige vannmagasiner kan giutslipp av klimagasser som kar-bondioksid og metan. Dette skjernår skog og annen vegetasjon bliroversvømmet under neddemming, ogplantematerialet sakte brytes ned.Kongos ”Grand Inga” Vannprivatisering iVerdens største kraftverk, på Afrikas Mosambik: eksport til Sør-Afrikatredje største elv, er under planleg- Vannprivatisering har vært en av deging. Prosjektet har en prislapp på 50 rik nabo heteste sakene på den politiske dag-milliarder dollar og innebærer en I 1975 ble Cahora Bassa-demningen sordenen i Sør-Afrika. Kommunaleoppgradering av to eksisterende ferdigstilt. Utbyggingen hadde store offentlige tjenester som vannforsyn-vannkraftverk og bygging av et negative konsekvenser for miljø og ing og strøm er flere steder satt bortnytt stort kraftverk. Samlet kapa- mennesker langs hele Zambezi-elven til private selskaper. I Johannesburgsitet kan bli på over 40 000 MW. der den renner gjennom Mosam- har det store franske vannselskapetIfølge det sør-afrikanske selskapet bik. Nå planlegges en ny demning. Suez innført “vannautomater”, hvorEskom er prosjektet både gjennom- Mepanda Unkua-prosjektet blir hver husstand får 200 liter vannførbart og miljøvennlig fordi det er kritisert fra flere hold for ikke å ha en tilmålt daglig. Overskytende forbrukelvekraftverk og ikke en tradisjonell fattigdomsorientering. Det meste av må betales på forhånd. Konflikter ogdemning. Erfaringen viser likevel energien skal eksporteres til Sør-Af- problemer i bydelen Soweto vokserat elvekraftverk kan ha betydelige rika, og vil derfor i liten grad komme ettersom den fattige befolkningennegative konsekvenser for miljøet. den fattige delen av befolkningen til ikke kan betale for sitt forbruk og gode. vannet stenges av.
    • Vannkonflikt iverden over Midtøsten Knappe vannressurser er en av årsakene til konflikten mellom Israel og Palestina. En kilde til misnøye blant palestinerne er at 80 prosent av vannet på Vestbredden tas ut av Israel og sine bosetninger til deres formål. Reservoarene klarer ikke å fylle seg opp igjen. I Gaza har over- forbruket ført til at sjøvann trenger inn for å erstatte det tapte grunnvan- net. Forsaltning er et stort problem i Midtøsten, både i grunnvannet og for matjorda. Kina: utbygging på Nu-elva Nu-elva eller Salween-elva renner gjennom Kina, Burma og grenser til Thailand. Nu-elva danner en del av ”Three Rivers World Heritage Site”, som er kjent for å være en av de økologisk rikeste tempererte regionene i verden. 25 prosent av verdens dyrearter finnes her. I tillegg lever 13 ulike etniske grupper her. Burma, Thailand og ikke minst Kina har planer om å bygge flere dammer som til sammen vil generere mer elektrisitet enn Tre Kløfter-prosjektet i Kina. Utbyggingene vil sannsyn- ligvis gi store miljøkonsekvenser. Dessuten må over 50 000 men- neskene tvangsflyttes. Transport av vann Tanken om å hente vann der det Regnvannshøsting finnes og føre det dit det trengs, har Vann- og kraftkrise i Regnvannshøsting er en gammel en tilsynelatende enkelhet ved seg. Uganda tradisjon som tas mer og mer i bruk Flere land iverksatte storstilte vann- Ugandas kraftproduksjon er basert igjen. Ved å samle opp eller bremse transportprosjekter i løpet av 1990- på vannkraft fra vannkraftverkene regnvannet lokalt før det renner tallet. Imidlertid er slik overførsel av på den hvite Nilen, i utløpet fra bort, klarer en å utnytte en verdifull ressurser fra et sted til et annet ikke Victoriasjøen. Disse kraftverkene er ressurs uten å måtte investere i dyre uten videre uproblematisk: det in- en av grunnene til at vannstanden demninger, kanaler og rørledninger. nehar en sterk politisk dimensjon og i Victoriasjøen har sunket. Likevel Byenes store vannforbruk legger et store miljømessige konsekvenser. vil ugandiske myndigheter bygge et enormt press på grunnvann, elver I Kina bygges nå et nettverk av stort vannkraftverk i nærheten av de og innsjøer i de bynære strøkene, kanaler (The North South Water gamle. Bare 3-5 prosent av landets samtidig som store regnskyll fører til Diversion) fra vannrike områder i befolkning er forsynt med strøm. flom. I stedet for å betrakte regnvan- sør til tørrere områder i nord, bl. a. Mange mener at småskala og desen- net som et problem, har enkelte byer Beijing. Kanalene vil koste 50 mrd traliserte produksjonsanlegg vil være verden rundt begynt å ta i bruk denne euro. Landet har også planer om å en bedre løsning enn store kraftverk. vannressursen. lede vann fra Tibet.
    • Kampen om vannet Vann er en knapp ressurs i mange områder av verden, samtidig som e�erspørselen og konkurransen mellom ulike brukere bare øker. Ut- ny�elsen av mange vassdrag er i tillegg preget av en lite bærekra�ig utvikling. Vannbaserte økosystemer er de mest ødelagte på jorda – som følge av dambygging, drenering av våtmarksområder, u�ak av vann til industri, jordbruk og husholdninger, og forurensing fra disse kildene. Hver eneste dag har verdens be- økonomi, forvaltningsorganer eller folkning et forbruk av ferskvann ekspertise til å sørge for velfunge- som tilsvarer det dobbelte av hva rende sanitærsystemer. Paradoksalt som til enhver tid finnes i alle nok omfa�er vannkrisen også om- elvene på jorda. Forbruket av vann råder hvor det er overflod av vann, øker raskere enn befolkningsvek- på grunn av uforsvarlige men- sten. Mens verdens innbyggertall neskelige inngrep i naturen. Flere ble tredoblet i forrige århundre, land har i dag store vannproblemer steg vannforbruket med det seks- som truer helse og økonomi. Den dobbelte. Til tross for det enorme eksplosive befolkningsøkningen i vannforbruket vi har i dag, savner verden, særlig i storbyene, utgjør så mange som én av fem men- en stor trussel for vannets kretsløp. nesker trygt drikkevann. Av den grunn kan vi snakke om en global Tørste byer vannkrise. Den globale vannkrisen Halve jordas befolkning bor i byer er egentlig et se� av lokale vannkri- – i Europa, USA og Latin-Amerika ser som brer seg og øker i omfang. så mye som 70 prosent Urbanise- Vi finner forurensning, forsaltning ringen skjer raskt, og befolknings- og vannknapphet som følge av veksten vil først og fremst skje i overu�ak av ferskvannsressursene byer. Da menneskene begynte å danne permanente bosetninger i overgangen fra jeger- og sanker- samfunnet til et jordbrukssam- funn, var stabil vanntilgang en av de viktigste forutsetningene for byutviklingen. I dag bestemmer teknologi, økonomiske, sosiale og politiske forhold i større grad enn ressurstilgangen hvor folk bose�er seg. Man har utny�et det tilgjenge- lige vannet ved hjelp av nye tek- nologiske framskri� og utbygging av infrastruktur. Men på veien har vi “glemt” at grunnvannet ikke er en uutømmelig ressurs. Et annet problem er at det er liten sammen- heng mellom hvor folk bor og hvor nedbøren faller. Truer jordbruk og økonomisk vekst Midtøsten er en region med lite nedbør og en stor befolkning. HerForbruk av vann per innbygger i ulike er grunnvann den viktigste vann-land. De røde områdene indikerer størst eller forringelse av økosystemene kilden. I blant annet Jordandalen“fotavtrykk”, dvs. belastning på vann- i alle land. Problemet blir spesielt er forbruket av grunnvann så høytressursene. Kilde: FN alvorlig i fa�ige land som ikke har at flere og flere brønner tørrleg-
    • VANNPROBLEMATIKKges. Også i USA, Russland, Kina bruksvanning. Nesten halvparten kevann forvandles til udrikkeligog India har grunnvannsstanden av verdens matproduksjon kom- brakkvann.i enkelte landsdeler sunket med mer fra slikt jordbruk. Mange land10-20 meter eller mer. Offentlig gir tilskudd til vanning, noe som Forurensning og klimavannforsyning blir dermed en fører til at bøndene ikke investerer Trusselen mot ferskvannet i Euro-utfordrende oppgave, mens land- i dryppvanning eller andre vann- pa er først og fremst forurensning.bruksproduksjonen blir vanskelig besparende systemer. Graden av forurensing i de indus-å oppre�holde. trialiserte landene er i ferd med å Salt i såret gå dramatisk ned, mens den er iKnapphet på vann er også en trus- Ved siden av overforbruket, har ferd med å øke i utviklingsland.sel for voksende økonomier i blant kunstig vanning mange steder førtannet Kina, India og Indonesia. til betydelige problemer for mat- Klimaendringer er en annen alvor-Uten vann er grunnlaget for all jorda. Fordi fordampningen blir lig trussel mot vannressursene påvekst borte. Selv om landbruket er kunstig høy, hoper salt seg opp i jorda. Økte temperaturer vil føreden absolu� største vannforbruke- det øvre jordlaget. Forsaltning har til økt fordampning og endringerren, kan industrien også bidra til å i dag begrenset bruksverdien for i nedbørsregimene. Det er ingentappe områder tomme for vannres- omtrent en femtedel av verdens ir- tvil om at omfanget blir dramatisk,surser, noe som skjer blant annet i rigerte landområder, for det meste men hvordan klimaendringene vilSør-Spania, California og deler av i de tørre, tropiske regionene, hvor slå ut lokalt, er vanskelig å forutsi.Australia. omfanget av fa�igdom og sult fra før av er alvorlig. I kystområderLandbruket tapper vann fra grunn- kan overu�ak av grunnvann førevannsreservoarer, elver og innsjø- til at sjøvann trenger inn i grun-er. Vannet brukes hovedsakelig til nen. Rundt Middelhavet er de�eirrigasjon, det vil si kunstig land- et stort problem, hvor godt drik-Tørke i Mexico CityFor innbyggerne i Mexico by er grunn- og enda lavere – i 2000 meters høyde drikkevann utenom det offentligevannsreservoarene under byen den under byen for å pumpe opp vann nettet. I dag slår bygningene og infra-opp-rinnelige og eneste nære vannk- fra Cutzamala-elva. Den økonomiske strukturen i byen sprekker (inkludertilden. Forbruket til 24 millioner men- belastningen for landet er skyhøy, og vannrør!). Befolkningsveksten har førtnesker er formidabelt og fører til at mange av hovedstadens innbyggere er byen på gyngende grunn og til en ut-grunnvannsstanden synker gjennom- vikling somsnittlig én meter årlig. Bakkenivået bokstaveligi enkelte deler av hovedstaden har talt ikkeogså sunket med så mye som ni me- holderter. Byen ble anlagt på bunnen av en vann.innsjø, som de spanske conquistado-rene drenerte vekk i et forsøk på å taknekken på aztekerne. Den opprinnel-ige vannkilden til byen er derfor forlengst forsvunnet.I dag står ca 12 000 pumpestasjonerog pumper opp 45 000 liter grunnvanni sekundet. Likevel er ikke dettepå langt nær nok. I 1982 begyntemyndighetene å pumpe vann frakilder som ligger 100 kilometer unna Akvedukt fraog 1000 meter lavere. I 1990 måtte nødt Azteker-tidenman gå enda lenger – 200 kilometer - til å kjøpe i Mexico by 7
    • Vann – en kilde til konflikt og en nøkkel til samarbeid Vann er nødvendig for vårt liv og virke. Vann er en begrenset og truet ressurs og er det er ikke uten grunn at vann er kilde til mange konflik- ter. Vannkonfliktene vil det bli mer av i takt med at rent og trygt vann blir mer og mer sjeldent og dermed dyrebart. E�er at Pakistan og India skilte lag i På denne måten skaper Libya stor mis- 1948, gjorde India inngrep i strømret- nøye blant sine naboer. ningen til to elver, slik at de ikke lenger rant inn i Pakistan. Sikhenes kamp for Vannkra� er arealkrevende selvstyre i India innebærer derfor en Store vannkra�utbygginger eller ned- kamp om å få vannet tilbake. På det demminger av områder er også kilder indiske subkontinentet er det store til bitre konflikter O�e er det svakeres- problemer med å få til en god naturfor- tilte grupper som organiserer motstand valtning. Hugging av skog i �ellsider mot styresmaktene eller mot mektige og dalfører skaper store erosjons- og industriselskaper. Indianerne i Brasil flomproblemer som får følger for flere har i lengre tid kjempet en kamp mot land. Mangelen på en samordnet for- den latinamerikanske elitens planer om valtning har tilla� stater å bygge dem- å utny�e Amazonas y�erligere. For å ninger som er til skade for land lenger bygge Chixoy-demningen i Guatemala nede i elveløpet. Et eksempel på de�e terroriserte regjeringen landets innbyg- er Farakka-demningen på Ganges-flo- gere og drepte 378 mennesker, fordi de den i India. Denne demningen har re- ikke frivillig ville fly�e fra landsbyen dusert vanntilgangen og dermed leve- Rio Negro, som ville bli oversvømt. I grunnlaget for 40 millioner mennesker Malaysia har også etniske minoriteter, nedstrøms. I praksis er det nabolandet som Penan-folket, kjempet for å overta- Bangladesh som blir rammet, siden le sine styresmakter om å stoppe plane- demningen ligger på grensen mellom ne om den gigantiske Bakun-demnin- landene. gen i regnskogen i Sarawak. Ved siden av FIVAS dannet flere andre norske Verdens lengste elv organisasjoner en protestaksjon for å få På samme måte som India i stor grad de norske selskapene til å trekke seg ut påberoper seg kontrollen over van- av prosjektet. net på det indiske subkontinentet, har Egypt i lang tid ha� stor innflytelse I Afrika har kjempereservoarer ført over vannet i Nilen. De�e til tross for at til at store folkegrupper er bli� revet Nilen stammer hovedsakelig fra Sudan opp med rø�ene: Kariba-demningen og Uganda. Alle de ni landene i Nilen- (Zimbabwe) på Zambezi-elven førte til bassenget har omfa�ende problemer tvangsfly�ing av hele Tonga-folket på med vannmangel og strides om van- 50 000 mennesker, Akosombo-dammen net. I dag finnes det en mellomstatlig i Volta i Ghana førte til forfly�ing av 80 avtale, det såkalte Nilen-initiativet som 000 innbyggere. I Kina fører byggingen forsøker å oppnå samarbeid og unngå av den kjempemessige Tre Klø�er- konflikter. dammen til fly�ing av mellom 1,3 og 1,8 millioner mennesker. Det er ikke bare overflatevannet det strides om. I utkanten av Nil-områ- Kamp om Tigris og Eufrat det driver Libya en mer underjordisk En elv med stor historisk betydning for virksomhet. Landet tapper ut vann fra utviklingen av et tidlig organisert jord- grunnvannsårene, som danner et ne�- brukssamfunn, Eufrat i det tidligere8 verk gjennom Tsjad, Egypt og Sudan. Mesopotamia, er nå i ferd med å bli
    • VANNKONFLIKTERredusert til en tiendedel ved utløpet, Forvaltning av delte vannressurser er mange land kny�er det seg konflikterpå grunn av demningene som Tyrkia svært utfordrende siden landene vil til utny�elsen av vannet, for eksempelog Syria har bygget på elva. Ilisu er ha overlappende, det vil si konkur- mellom befolkningsgrupper på lands-del av Southeast Anatolia Project, et rerende interesser. Felles for mange av bygda som utny�er elvene til jordbrukgigantisk vannkra�- og irrigasjonspro- dagens vannkonflikter er at de bærer og fiske, og næringsinteresser i byenesjekt på Eufrat og Tigris i den kurdiske preg av ”den sterkestes re�”. Re�ighe- som trenger store mengder vann tildelen av Tyrkia, som, når og hvis det tene til vann er o�e svakt formalisert, industriproduksjon.blir ferdig, er forventet å skulle produ- og det er derfor mer eller mindre fri�sere 27 300 GWh per år, og gi kunstig fram for sterke interesser med øko- For nasjonalstaten ligger grunnlagetvanning til et stort landbruksområde. nomisk, politisk og teknologisk makt for all økonomisk aktivitet i rikeligProsjektet skal e�er planen omfa�e til å utny�e ressursene. Kontrollen av tilgang på vann, og elektrisitet er helt22 dammer og 19 kra�verk, og kost- vannet er o�e oppspli�et og underlagt nødvendig i moderne utvikling. Man-nadene beløper seg til 32 milliarder uklare, uu�alte eller selvmotsigende ge hevder derfor at vannet - og ikkedollar. Syria og Irak er svært kritiske juridiske prinsipper. Derfor klager oljen - er i ferd med å bli den viktigstetil prosjektet, fordi det vil gi Tyrkia naboene nedstrøms på landene lenger og mest strategiske ressursen. Mangelstor kontroll over Eufrat og Tigris, oppe i elveløpet, slik Syria klager på på trygt vann betyr svakere velferd forvannressurser som Syria og Irak også Tyrkia, Pakistan klager på India og innbyggerne. Derfor må man på lik er svært avhengige av. Egypt klager på Etiopia. linje med nasjonal matvaresikkerhet, e�erstrebe en nasjonal ferskvannssik-Re�en til vannet Dersom ferskvannsressursene for- kerhet. Faktum er at vann noen gangerPå jorda finnes 245 elver som deles valtes forsvarlig er det nok vann på er en av de få mulighetene som finnesmellom to eller flere land. Elver snor jorda til å dekke behovet til verdens for dialog i ellers opphetede konflikterseg gjennom land og kontinenter, og befolkning. Problemet er ikke en glo- mellom to land. Vann kan bidra til åmange innsjøer og hav grenser til flere bal mangel på vann, men en rekke bygge opp tillit, utvikle samarbeid ogland. Ferskvann er en knapp ressurs lokale vannkriser - kriser som skyldes unngå konflikter selv i spesielt om-og kan derfor le� bli en kilde til kon- overutny�else av vannet, politiske stridte områder.flikt. De fleste stater er avhengig av å konflikter eller helt enkelt dårlig for-dele vannet i elvene med sine naboer. valting av vannressursene. Internt i 9
    • Mesterverk og motstand Byggingen av moderne store demninger og kra�verk kom for alvor i gang fra slu�en av 1800-tallet. Den gang var demninger nærmest udiskutable symboler på framgang og status. I dag er disse byggverkene gjenstand for deba� og motstand på grunn av både økonomiske, sosiale og miljømessige betraktninger. Da de første kra�verkene ble bygget, elvene har godt over halvparten store var det mange som betraktet dem som demninger. Fra begynnelsen av 1950- teknologiske mesterverk som bidro til årene og fram til midten av 1970-tallet velstand og utvikling ved å gi elektri- ble nærmere 1000 demninger ferdig- sitet, drikkevann og jordbruksvanning. stilt hvert eneste år. Demninger har lenge vært beundret fordi de har temmet flommer, gjort I Norge har vi de siste årene se� en ørkener til oaser og garantert for den storstilt satsing på mikro-, mini- og nasjonale uavhengighet til land som småkra�verk, og det er grunn til å ville klare seg selv. anta at disse energikildene vil få økt oppmerksomhet også i andre deler avKraftverkenes Hvorfor bygges demninger? verden. O�e tjener en demning flere formål,meritter: men kra�produksjon og vannforsy- Økt motstand mot utbygging ning til jordbruket (irrigasjon) er de to En rekke problemer kny�et til store viktigste formålene med demninger. demninger og vannkra�anlegg har Halvparten av verdens demninger skapt deba�en og motstanden. Debat-USA: er bygget for irrigasjon. Under den ten rundt slike utbygginger har værtI 1882 var det første grønne revolusjonen fra 1960-årene stor siden 1980-tallet.vannkraftverket bygd i økte presset på grunnvannet betyde-den amerikanske delstaten lig, fordi nye plantesorter krevde mer Spørsmålene vi må stille er om nega-Wisconsin. intensiv vanning. Parallelt med denne tive konsekvenser kan begrenses eller utviklingen ble store vannreservoarer, forhindres, eller om enkelte utbyggin-Kina: o�est i tilknytning til vannkra�an- ger bør stoppes. Er demninger alltidLandet med flest demninger legg, viktige for utviklingen i den nye den beste måten å møte behovene?over 15 m; 22 000 demninger. formen for landbruket. O�e inngår vannforsyning til landbruksformål fordi utbyggingsinteressene le�ere fårNurek, Tadsjikistan: kontrakter på såkalte “flerbruksdem-Verdens høyeste demning, ninger”.høyde 300 m. I dag bygges færre, men større dem-Owen Falls, Uganda: ninger. Siden år 1900 er det i gjennom-Bruker Victoriasjøen som sni� bygget en ny stor demning (dvs.reservoar. Kapasitet: 2 700 høyere enn 15 meter) hver eneste dag.milliarder m3 vann. Rundt om i verden finnes flere enn 45 000 store demninger. Av de 227 størsteItaipu, Brasil/Paraguay:Verdens største kraftstasjon,kapasitet 12 600 MW.Kongo (DRC):Det eneste landet i verdenhvor vannkraft står for 100 %av elektrisitetsproduksjonen.
    • Myter om vannkraft og demninger”Vannkraft er billig” ”Demninger kontrollerer flom”Vannkraft kan være billig å produsere når Demninger kan regulere de sesongmessigevannkraftverket først er på plass. Men flommene, men klarer oftest ikke å holdekostnadene ved bygging er ofte enorme. igjen vannmassene ved unormale flomtopper.Verdens Damkommisjon har beregnet at Regulerte vassdrag gir ofte falsk trygghet,verdens demninger i gjennomsnitt har med følgene at flomsletter blir bygget ut.kostet mer enn det dobbelte av det som Klimaendringer forventes å øke omfanget avvar planlagt. I tillegg er det ofte slik at større flommer, noe som også vil gå ut overingeniører og byggherrer overestimerer sikkerheten til demningene. Samtidig spillerkapasiteten til kraftverkene for å få større flomsletter og våtmarksområder viktige rolleraksept for utbyggingen. ved å drenere vekk vannet.”Vannkraften er ren” ”Irrigasjonsmagasiner reduserer sult”Vi kan nok hevde at mange vannkraftverk i Utbyttet av de store vannmagasinene forNorge er forholdsvis snille mot miljøet. Men landbruksvanning har i stor grad vært over-situasjonen i andre land, spesielt i tropiske drevet. Slike anlegg er ofte vandrevet ogområder, byr på helt andre miljøutfordinger. sløser bort mye vann. Tidligere fruktbartDe fleste vannkraftverk og demninger har jordbruksland legges under vann samtidigalvorlige sosiale og økologiske konsekvenser. som kunstig vanning mange steder gjør atOfte blir et stort antall mennesker saltholdigheten i jorda øker og øker. Storeberørt, mennesker som gjerne lever av vanningsprosjekter har fortrengt det tradi-naturressursene. Utslipp av drivhusgasser sjonelle småbruket og banet veien for deter ofte enorme når landområder i tropene intensive landbruket.oversvømmes, på grunn av råtnende organiskmateriale.
    • Er vannkra� miljøvennlig? Nordmenn oppfatter gjerne vannkraft som en ”ren” energikilde - fordi drivkraften er rent vann, og fordi driften ikke åpenbart fører til utslipp, verken i form av gasser eller miljøgifter. En rekke andre forhold gjør at vannkraft i mange tilfeller ikke kan kalles spesielt miljøvennlig. Alle demninger og kunstige vannre- Gode lokaliteter for kra�stasjoner er servoarer medfører betydelige land- ikke ubegrensede. Dessuten blir vann- skapsmessige endringer, og dermed kra�verkene foreldet og magasinene konsekvenser for miljøet. En demning fylles opp med slam. Når elva renner er en fysisk barriere som i alle tilfeller inn i et reservoar, reduseres hastighe- vil forandre den naturlige vannførin- ten og sedimentene synker til bunnen. gen, skape erosjon og hindre artsvand- Dermed er det bare et tidsspørsmål før ringer, blant annet av fisk. Et se� reservoaret vil bli fylt opp. Levetiden av demninger på en elv kan således for mange vannmagasiner og dem- utsle�e økologiske funksjoner til hele ninger er derfor relativt kort, spesielt i elva, hvor e�er hvert et ny�, mindre tropiske områder hvor elvene frakter komplekst, men mer sårbart økosys- mer sedimenter. Turbinene i kra�sta- tem ersta�er det gamle. sjonene slites også raskere på grunn av sandpartiklene. Sedimentene har I vannreservoaret kan vannkvaliteten dessuten en god evne til å lagre gi�ige bli forandret, både når det gjelder kjemikalier som tungmetaller. temperatur, oksygen og næringssalter. Vannet blir o�e ubrukelig som drik- Miljøpåvirkninger undervurderes kevann der ny� land oversvømmes, bevisst som følge av forråtnelse og erosjon. Miljøkonsekvensene av en planlagt De�e vannet skaper problemer for fisk demning er vanskelig å forutsi, og blir og annet liv i elva når det slippes gjen- derfor vanligvis kartlagt i en miljøkon- nom slusene. Den stadig varierende sekvensutredning. En slik utredning vannstanden i regulerte vann skaper i bør gjøres av uavhengige konsulenter. tillegg en unaturlig stressfaktor for ar- Men o�e er det slik at utbyggingsinte- ter i elva nedstrøms og de artene som ressene selv står for kartleggingen av lever i strandsonen. miljøkonsekvensene. Manglende pen- ger og ekspertise i mange utviklings- Fornybar energi? land er også skyld i at konsekvensut- redninger o�e blir ta� alt for le� på. Konsulentfirmaene har dessuten en sterk egeninteresse av å ”være snille” i forhold til oppdragsgiver, slik at de er sikret videre oppdrag, også av andre. Øverst: Karuma-fallene. Til venstre: Bujagali-strykene. Uganda vil bygge vannkra�verk på begge disse stedene på den hvite Nilen, som renner ut av Victoriasjøen.
    • MILJØVannkraftindustrien har alltid vært avhengig av subsidier.Forkjemperne for store demninger og vannkraft profilerer nå isterkere grad enn før sine prosjekter som “klimavennlige” - iet forsøk på å oppnå karbonfinansiering som Kyotoprotokollenåpner for. Men nå viser det seg at vannmagasiner er betydeligekilder til drivhusgasser som karbondioksid og metan.Vannkra� har tradisjonelt bli� oppfat- kra�verk drevet på fossile brensler. klimaforandringer kan få store utslagtet som en utslippsfri eller “ren” ener- på størrelsen av flommer. Klimaend-gikilde. Kjøp og salg av CO2-kvoter Dersom store demninger blir vurdert ringer kan føre til mer nedbør i Norge,som Kyotoprotokollen tilre�elegger som miljøvennlige og får karbonk- som kan gi økt kra�produksjon. Landfor, har gi� ny optimisme i vannkra�- redi�er, kan satsing på ny, fornybar med degraderte økosystemer er ven-bransjen, fordi vannkra� kan gi kar- energi bli svekket. tet å bli svært sårbare overfor klima-bonkredi�er. endringer. Omfa�ende fa�igdom gjør Klima i forandring det vanskeligere å tilpasse seg endrin-Vannkra�bransjen øyner en nisje blant E�er den industrielle revolusjonen fra gene somkommer. De�e gjør det endaannet i Kyotoprotokollens Grønne 1750 og utover, har konsentrasjonen mer risikabelt å basere elektrisitetspro-Utviklingsmekanisme (CDM), som av karbondioksid, metan og nitrogen- duksjon på vannkra�, eller å investereskal gi rike land mulighet til å opp- oksidgasser i atmosfæren økt kra�ig. i nye, store vannkra�prosjekter.re�holde sine høye klimautslipp mot Økningen skyldes menneskeskapteå bygge ut klimavennlig energi i Sør. utslipp, og har gi� en forsterket driv- Vannsystemer som vi i dag planleggerMen spørsmålet om vannkra�produk- huseffekt. I følge FNs klimapanel har og investerer i, må være sikre og ef-sjonen er utslippsfri og miljøvennlig de�e ført til en økt global gjennom- fektive under fremtidige hydrologiskeer omstridt. Verdens Damkommi- sni�stemperatur. Bare i løpet av 1990- forhold. Det er en utfordring fordisjon har sa� søkelys på at utslipp fra årene økte temperaturen med 0,6 °C. det er vanskelig å forutsi framtidensvannreservoarer kan være betydelige. klimascenarier. Men det vi vet, er atSærlig i tropiske strøk viser det seg at Et globalt klimaski�e kan gi lite ned- flom og tørke utgjør en stadig størrevannreservoarer slipper ut metan og bør til områder som før har vært ned- del av naturkatastrofene, hyppighetenandre klimagasser i et omfang som i børsrike, og mye nedbør i områder av dem øker, og det er de fa�ige i utvi-de verste tilfellene er på høyde med et som tidligere har vært tørre. Selv små klingsland som vil være mest sårbare.Vannkraftverkets konsekvenser VANNRESERVOARET • Oversvømmer o�e skog, landbruksjord og våtmarker • Vannstanden blir variabel som følge av vannreguleringer. Fragmenterer leveområder for planter og dyr • Øker tilfellene av vannrelaterte sykdommer, som malaria og bilharzia • Kan påvirke aktiviteten i jordskorpen • Kan inneholde råtnende vegetasjon som gir utslipp av klimagasser og reduserer vannkvaliteten DEMNINGEN ELVA NEDSTRØMS økologiske betingelsene. • Befolkningen noen steder vil • Forstyrrer vannføring og • Forstyrret vannføring og oppleve dårligere vannkvalitet, sedimentstrøm i vassdraget sedimentstrøm reduserer lavere landbruksproduksjon og • Blokkerer fiskens vandringer biomangfoldet og øker erosjon reduserte fiskebestander • Vinterstid kan temperaturen i elva • Gamle konstruksjoner er variere med utslipp og forandre de potensiell fare for sikkerheten 13
    • Gir vannkra� og dammer mindreHistorien har vist at noen vannkra�prosjekter har store konsekvenserfor lokalsamfunn. Tanken bak prosjektene er utvikling for alle. Imi-dlertid har mellom 40 og 80 millioner mennesker bli� tvunget bortfra jorda si for å bane vei for vann-magasiner, kra�verk og tilhørendeinfrastruktur.Noen vil mene at noen få mennesker fastslå� av myndighetene, og kan være Filippinnene ser man det samme – detmå ofre noe for samfunnsutviklin- langt mindre enn det jorda egentlig er er ne�opp i de områdene hvor detgen. Men hva slags offer er det snakk verdt. lever urfolk, at de store demningeneom? De fleste tvangsfly�ede er fat- blir planlagt.tige mennesker som er avhengige Mennesker som har bli� forvist til etav naturressursene for si� levebrød. ny� område, vil o�e legge et press Det kan virke le�ere å iverkse�e pros-Når de tvangsfly�es, blir de o�e enda på naturressursene og andre knappe jekter i distrikter hvor befolkningen erfa�igere, selv om de har bli� lovet ressurser der de bose�er seg. En større fa�ig og har lite å stille opp med over-kompensasjon av myndighetene eller befolkning vil o�e oppleve at rent for myndighetene. Utbyggingspros-utbyggerne. Millioner av mennesker vann, fiske, vilt, beiteland, mat- og jekter har i tillegg gjerne større nega-nedstrøms demninger har ofret leve- ny�eplanter, tømmer og brensel er tive innvirkninger på urfolk, fordi debrødet si�, for eksempel ved at de vanskeligere å få tak i enn før. I tillegg gjennom fly�ing fra sine opprinneligehar mistet de sesongmessige overs- til en lite bærekra�ig utvikling gir slike levesteder mister levebrød, kultur ogvømmelsene de var avhengige av for situasjoner grobunn for konflikter. åndelige verdier, for eksempel gravst-dyrkingsjorda, samtidig som fisken i eder. I mange tilfeller går den sosialeelva har bli� borte. Verdens Damkommisjon (se side 21) strukturen i oppløsning. Flere urfolk har funnet at kjønnsforskjeller o�e bor i dag i områder som de betrakterEndring i levekår forsterkes hos tvangsfly�ede familier. som deres siste mulige leveområde, ogFly�ing vil medføre en forandring i Det er fordi kvinnene i større grad får mange har det vanskelig på grunn avmenneskers levekår. Mange fly�er en tyngre hverdag samtidig som de i tidligere tvangsfly�inger, utny�else ogtil byene for å skaffe ny� arbeid, noe større grad blir diskriminert når inn- marginalisering.som krever en tilpasning til kapi- tekter eller annet skal fordeles.taløkonomi med faste inntekter. De�e Re�ferdig utvikling?skjer o�e fordi det ikke er noen god Urfolk rammes mest Formålet med et vannprosjekt mådyrkingsjord å få som erstatning for Statistikken viser at urfolk er overrep- være at det skal gagne samfunnet i sinden man må�e fly�e fra. De færreste resentert i forhold til andre befolkn- helhet. De menneskene som blir berørtbønder i utviklingsland har doku- ingsgrupper når det gjelder tvangsflyt- negativt, må få en re�ferdig erstatning.mentert eiendomsre�. De står derfor i ting. I følge regjeringen i India er 40 Selv om et vannkra�prosjekt kanen vanskelig posisjon for å gjøre krav prosent av den tvangsfly�ede befolk- skape store inntekter til staten og leggepå ny jord eller en erstatningssum. ningen adivasier, et stammefolk i India. grunnlaget for blant annet industriut-Når det gis pengeerstatning for en Likevel utgjør denne gruppen bare 6 vikling, betyr det ikke at godene au-tapt eiendom, er denne o�e en sum prosent av innbyggerne i landet. På tomatisk tilfaller de fa�ige i distriktene
    • fa�igdom?eller i byene. Mange land som satserstort på vannkra�, har et lite demok-ratisk eller re�ferdig statsapparat.Pengene fra utbygging tilfaller o�e derike, som gjerne er et fåtalls personer– og de samme personene som sto bak Kampen mot utbyggingutbyggingen.FIVAS mener ikke at alle vannkra�-prosjekter og demninger er dårligeutviklingstiltak, men spørsmålet erhvordan beslutningsprossessene tas. Motstanden mot store vannkra�utbygginger har de siste årene øktSlike prosjekter må veies opp mot over hele verden. Motstanderne er lokalbefolkning, miljøbevegelse ogalternativene og må ses i sammenhengmed større samfunnsøkonomiske grasrotorganisasjoner. Det er folk som føler at deres stemme ikke blirhensyn, da de så o�e viser at kost- hørt av myndighetene og utbyggerne.nadene ikke veier opp for gevinstene.Motsetningene i en prosjektert vann-kra�- eller damutbygging går o�emellom folk i lokalsamfunnene som Dårlig gjennomtenkte utviklingsplan- jonene må respektere urfolks re� tilmå fly�e, eller på annen måte blir er, tvangsfly�inger og nye bose�inger selvbestemmelse. I følge FNs men-påvirket av utbygging, og interessene uten gode stønadsordninger kan neskere�ighetserklæring har urfolkfra storsamfunnet om å utny�e van- skape konflikter og true menneskers re� til å si nei mot utbyggingspros-nressursene. Norge har bli� bygget på sikkerhet, selvbestemmelse, levebrød jekter som berører deres leveområdervannkra�, så man kan tro at dersom og livsgrunnlag. O�e finnes det ingen negativt.vi hjelper andre land med å bygge ut mekanisme som gjør det mulig forvannkra� og demninger, vil vi hjelpe de berørte menneskene å klage eller FIVAS si� arbeid er basert på samar-disse landenes næringsutvikling på en forhandle om bistand. Vannkra�in- beid med de lokale motstandsbev-lignende måte. Imidlertid er det store dustrien på sin side framholder gjerne egelsene. Vi se�er søkelys på norskforskjeller på vannkra� her i landet og at de som kritiserer demninger eller deltakelse i prosjekter som rammeri land i Sør, både når det gjelder natur- motse�er seg å fly�e for å rydde plass lokalbefolkningen på en negativ måte,forhold, befolkningsforhold, nasjonal til å bygge dem, er i mot utvikling og fordi vi her som en norsk organisasjonøkonomi og interessene som står bak. ikke vil landets beste. Ved å påvise de har størst ansvar og mulighet til å øve mange tilfellene der lokalsamfunnets innflytelse. Dersom viklarer å påvirke re�igheter og ressursene er bli� for norske selskaper og finansieringsinsti- dårlig kartlagt, har de skadelidende tusjoner slik at de ikke involverer seg lokalsamfunnene gå� foran i kam- i de mest kontroversielle prosjektene, pen mot det de mener er svake eller har vi likevel en jobb å gjøre videre. feilaktige beslutningsgrunnlag for Andre land vil stå parat for å overta å bygge ut. De har også krevd at andeler i prosjektene, og det vil ikke institusjonene må stå til regnskap for nødvendigvis gi noe bedre utfall. skadene. Lokalbefolkningens kamp Derfor er det viktig for FIVAS å jobbe handler ikke bare om økonomisk bredt innenfor det internasjonale kompensasjon, men om menings- ne�verket som følger med på store ut- fulle mo�iltak. Myndighetene må ha bygginger. Men noe av det viktigste vi folkets frie og informerte forhånds- gjør er å fremme andre muligheter for godkjennelse før finansieringen blir kra�produksjon og vannforsyning, al- godkjent og byggingen kan ta til. ternativer som ikke innebærer så store Lokalbefolkningen krever å bli ta� kostnader for miljø og samfunn. med når vitenskapelige vurderinger og utbyggingsplaner blir utarbeidet, og myndighetene og finansinstitus- 15
    • Narmada i India - symbolet på motstand India kalles o�e “verdens største demokrati”, men når det gjelder dambygging, har landet et stort ”demokratisk underskudd”. Utbyggingen av den store Narmada-dalen har bli� stående som et symbol på prestisjeprosjekter der hensynet til demokrati, menneskere�igheter og miljø overkjøres.NARMADA-PROSJEKTET ...Historien om Redd Narmada-bevegelsen...Formål: Irrigasjon og Medha Patkar var en 30 år gammel solidaritets- lende forflytning og erstatning for de som villevannforsyning hovedsake- aktivist og forsker da hun for første gang kom få hjemmene sine ødelagt, gikk bevegelsen nålig til delstaten Gujarat. til Narmada-dalen i India i 1985. Hun skulle over til å kjempe imot hele prosjektet. Grunn-Utbyggerne sier hovedfor- jobbe i forskjellige landsbyer i den nær 200 leggende i bevegelsen er bruk av utelukkendemålet er å skaffe vann til kilometer lange dalen. Felles for alle landsby- ikkevoldelige midler, i tråd med Gandhis ånd.tørkeutsatte områder i de ene var at de snart ville bli lagt under vann. Verdensbanken var hovedfinansør av Sardarmest fjerntliggende områ- Myndighetene og Verdensbanken planla to Sarovar-utbyggingen. Etter hvert fikk Narma-dene i Gujarat. Kritikerne store demninger og en rekke mindre demnin- da-bevegelsen kontakter som la press på Ver-mener det hovedsakelig er ger nedover Narmada-elven, i den hensikt å gi densbanken, samtidig som internasjonal presseindustri og mer velstående bedre vanningsmuligheter for landbruket og satte søkelys på motstandskampen.bønder langs den første produsere strøm. Området går over tre delsta-delen av kanalen som vil ter hvor befolkningen snakker fem forskjellige Medha Patkar fikk tale foran Verdensbankensnyte godt av prosjektet. språk, og over halvparten av innbyggerne er medlemmer - og opplevde forståelse for sin stammefolk (adivasier). sak. Så, i 1993, fikk Folkebevegelsen Redd Nar-Tvangsflytting: Titu- mada-elven, med 250 ikke-statlige organisa-senvis av husholdninger Ved hjelp av sine gode taleevner og organisa- sjoner fra hele verden i ryggen, for første ganghar mistet hus og land på toriske evner fikk Patkar tillit hos innbyggerne i historien Verdensbanken til å trekke seg ut avgrunn av reservoaret og i dalen. Aktivister med ulike interesser innen et damprosjekt.kanalen, og 35 000 flere menneskerettigheter, miljø, religion eller land-familier kommer til å bli bruk sluttet seg etter hvert til hennes gryende Sardar Sarovar-utbyggingen satte søkelys påberørt av prosjektets nes- bevegelse. Felles for dem alle var at de fryktet prosesser innen utviklingsprosjekter og para-te fase. Det er mangel på for framtiden. digmet som ”utvikling” i seg selv er. Den langeerstatningsjord og forhol- og intense kampen mot utbygging både i Indiadene i områder som folk I Narmada-dalen ble det dannet allianser på og i resten av verden har svertet ryktet til Ver-blir flyttet til, er langt tvers av kaster og klasser, særlig blant adiva- densbanken og vannkraftindustrien.dårligere enn i Narmada- siene. I 1989 fikk nettverket formelt navnetdalen. Mange har nektet å Narmada Bachao Andolan (Redd Narmada- Fra P. McCully; Silenced Rivers. The Ecology andflytte. elven). Fra å jobbe med å sikre en tilfredsstil- Politics of Large Dams, 2001.Finansiering: Verdens-banken finansierte startenav utbyggingen, men etterseks år med stadige doku-mentasjoner av sosiale ogmiljømessige ødeleggelser,stilte Verdensbanken kravsom gjorde at India i 1993sa opp det resterende lå-net.I dag: Den over tjue årlange kampen mot destorstilte utbyggingenefortsetter. India har ogsåen rekke andre dammerunder planlegging,utredning eller bygging.
    • Aktører i vannkra�bransjenNorge i utlandet skeptiske til vannkra�prosjekter, fordi Skepsisen blant private selskaper erE�er hvert som utbyggingen av el- kostnadene er store og risikoen høy. en av grunnene til at Verdensbankenvene i Norge har avta�, har norske nå har u�rykt at de igjen skal øke sat-bedri�er i vannbransjen engasjert seg Risiki er konstruksjonsfeil, budsjet- singen på infrastruktursektoren, bådestadig mer i andre lands utbyggings- toverskridelser, forsinkelser, uante med direkte prosjektfinansiering ogprosjekter. Norske bedri�er er tungt miljøkonsekvenser (lovbrudd) og der- som garantister for prosjekter i regiinne i Sørøst-Asia, Kina, det sørlige og til erstatningskrav. Regjeringsski�er av privat sektor.østlige Afrika og i Sør-Amerika. Minst kan bety store endringer i politiske200 vannkra�prosjekter verden over prioriteringer, og fluktuerende olje- Nam Theun 2-kra�verket i Laos (sehar bli� realisert med bidrag fra nor- priser kan bety endrede behov for neste side) er et omstridt prosjektske bistandspenger, konsulenter, ut- vannkra�. I utviklingsland hvor det er med en garantiordning på 140 mil-styrsprodusenter eller entreprenører. et stort behov for utenlandsk eksper- lioner dollar. Som garantist kan Ver-Norsk vannkra�industri har dermed tise og utstyr, reduseres gevinsten ved densbanken bidra til at prosjektet fåren ledende rolle på det internasjonale å bygge ut betraktelig. Levetiden for den nødvendige kapital, uten å blimarkedet. demninger i mange tropiske områder stående som direkte ansvarlig dersom er dessuten mye kortere enn vi er vant problemene begynner å melde seg.Finansiering er avgjørende til i Norge. I mange tilfeller er leveti- Kontrakten er en såkalt BOT-modellI dag kommer 20 prosent av den den ikke mer enn 30-40 år. (se boks), som grovt se� går ut på atglobale elektrisitetsproduksjonen fra et privat selskap har inngå� en avtalevannkra�. Det naturgi�e potensialet Betingelsene endres med regjeringen om å stå for utvik-for vannkra� er mye større. For utbyg- Det faktum at betingelsene alltid vil ling, eierskap og dri� av kra�verketgerne er finansene gjerne det svakeste være i forandring, og det at motstan- over en viss periode. Når vannkra�-leddet. Vannkra� er høyrisikoprosjek- den kan øke e�er hvert som prosjektet prosjekter får privat finansiering, kanter som innebærer enorme investerin- blir kjent, kan medvirke på lønnsom- målet om å oppfylle BOT-modellenger, og derfor spiller o�e finansinsti- heten og den politiske viljen til gjen- medføre dårlig eller varierende kva-tusjonene en avgjørende rolle når det nomføring. Noen ganger kan hele litet på forarbeidet, spesielt gjelderskal bestemmes om en demning skal grunnlaget for å bygge en demning, de�e miljøkonsekvensutredninger.bygges eller ikke. De fleste demninger falle sammen. I Narmada-dalen i India FIVAS frykter derfor at kravet ompå den nordlige halvkule er bygget gikk Verdensbanken ut av prosjektene økonomisk fortjeneste i enda størremed statlige midler. Land i Sør, deri- e�er omfa�ende press fra motstandere grad vil overskygge hensynet til miljømot, sper på sine slukne statskasser og fordi India til slu� ikke ville ikke ta og samfunn.med store lån fra utviklingsbanker og imot lån (se side 16).bistandsinstitusjoner. Verdensbanken, Garantierden største av de offentlige låneinsti- Verdensbanken har anslå� at deres De fleste vannkra�- og damprosjektertusjonene, er ivrig på å gi lån fordi det finansierte prosjekter har ha� en gjen- er fortsa� avhengige av statlig del-gir store kontrakter. Land i Sør vil på nomsni�lig kostnadsoverskridelse på takelse i en eller annen form. Privatesin side gjerne ha lånene fordi det vil 30 prosent. Verdens Damkommisjon finansinstitusjoner er o�e uvillige til ågi tilførsel av store pengesummer i (se side 19) har funnet at tidssprek- gå inn i store infrastrukturprosjekterderes retning. ker innen vannkra�- og dambygging i lavinntektsland uten å få statlige ligger på 14-280 prosent. På kostnads- garantier.Pengebinger eller pengesluk? siden er overskridelsene langt større,På ni�itallet ble økt privat deltakelse i med et gjennomsni� på 342 prosent. Ved siden av Verdensbanken ogvannkra�prosjekter (”public-private- Mange demninger hadde nok aldri regionale utviklingsbanker, har ek-partnerships”) fremmet av Verdens- bli� bygd, dersom man på forhånd sportkredi�byråer bli� en av de stør-banken som et vidundermiddel for kjente til alle kostnadene, både øko- ste kildene til finansiering av storeå finansiere infrastrukturprosjekter i nomiske, humanitære og økologiske demninger. Eksportkredi�byråeneslavinntektsland hvor det ikke finnes kostnader. oppgave er å fremme egne lands ek-tilstrekkelige offentlige midler. Men sport og investeringer. Disse garante-mange private selskaper er 17
    • Nam Theun 2rer o�e for risiko og dekker normalt klingsbankene, men åpner i tillegg Nam Theun 2 er et 1070 MW kraftverkekspropriasjon, krig og boiko�. For for at et eksportkredi�byrå kan under utbygging på en sideelv til Mekong.at eksportkredi�institusjonene skal bruke lavere standarder dersom de Utbyggingen vil føre til at 450 kvadratkilo-gi garantier til private prosjekter, ”finner det nødvendig.” meter tropisk skog blir lagt under vann, ogkreves o�e såkalte motgarantier fra mer enn 6000 mennesker (urfolk) må for-vertslandene. Tidligere har den intense konkur- flyttes. Imidlertid er det ikke innbyggerne ransen mellom eksportkredi�by- i Laos som vil få bedre strømforsyning.Motgarantien omfa�er blant annet råer ført til et kappkjør som driver Nesten all kraften er ment å bli eksportertkompensasjon for forsinkelser el- miljø og sosiale standarder nedover. til Thailand.ler avbrudd i dri�en som følge av Et klassisk eksempel på de�e var Ifølge de som står bak prosjektet, vilendrede forhold i vertslandet, for finansieringen av de gigantiske Tre inntekter fra Nam Theun 2 brukes til fat-eksempel et regjeringsski�e. Regje- Klø�er-demningene i Kina. Selv om tigdomsbekjempelse. Det er imidlertidringer kan forplikte seg til å kjøpe Verdensbanken og det amerikanske stor usikkerhet om inntektsprognosene, ogkra� til en gi� pris i et visst antall Export Import Bank valgte å ikke Verdensbanken har selv vært svært kritiskår framover, eller garantere mot stø�e prosjektet på grunn av de til landets institusjonelle kapasitet. Detøkonomisk tap som følge av valuta- omfa�ende miljømessige og sosiale finnes ingen garanti for at inntekter brukessvingninger, ved å avtale pris i ame- konsekvensene, var blant andre til fattigdomsreduksjon. Siden Laos er enrikanske dollar i stedet for landets de kanadiske, franske og nordiske ettpartistat med manglende ytringsfri- het, har innbyggerne heller ikke hatt reellegen valuta. Dermed overføres det eksportkredi�byråene villige til å mulighet til å uttrykke sine bekymringermeste av risikoen fra garantisten til finansiere prosjektet. rundt prosjektet. Til tross for prosjektetsvertslandet. Hvis regjeringen i verts- høyrisikoprofil – både miljømessig, sosi-landet ikke lever opp til sin del av alt og økonomisk - har Verdensbanken,avtalen, vil eksportkredi�byråene herunder Norge som medlemsland, ikkedekke de�e beløpet og regjeringen foretatt en helhetlig vurdering av andrevil stå i gjeld. alternativer.Det finnes ingen juridisk bindende Prosjektet har en total kostnad på 1,25 milliarder dollar. I tillegg til Verdensban-retningslinjer på hvordan eksport- ken, er 15 kommersielle banker, en rekkekredi�byråer skal ta hensyn til utviklingsbanker og fire eksportkredittin-miljømessige og sosiale aspekter i stitutter, inkl. norske GIEK, en del av fi-sine prosjekter. De såkalte ”Com- nansieringspakken. Nam Theun 2 faller innmon Approaches” (retningslinjer under ”public-private partnership” model-for miljø) som OECD-land bruker, len (PPP) med et konsortium som bestårre�er seg e�er standardene til Ver- av det franske elektrisitetsselskapet EdF,densbanken og de regionale utvi- to thailandske selskaper samt den laotiske regjeringen. BOT: BUILD - OPERATE - TRANSFERBuild: Et privat selskap eller konsortium Transfer: Etter konsesjonsperioden over- BUT: til syvende og sist er det skattebe-inngår en avtale med regjeringen om å in- føres eierskapet fra den private aktøren talerne (både i Sør og i Nord), staten ellervestere i et offentlig infrastrukturprosjekt til regjeringen eller en annen offentlig kundene som må betale i form av avgifter,og sikrer egen finansiering til utbyggingen. instans. På begynnelsen av nittitallet ble økte priser på varer/tjenester eller økt BOT-prosjektene fremmet som et vidun- offentlig gjeld. Det har vist seg at de fær-Operate: Den private aktøren eier, ved- dermiddel for å finansiere infrastruktur- reste BOT-prosjektene faktisk har fullførtlikeholder og administrerer prosjektet prosjekter i lavinntektsland hvor det ikke alle stadiene uten at det private selskapetfor en avtalt konsesjonsperiode (vanligvis finnes tilstrekkelige offentlige midler. bryter avtalen. Befolkningen har få mulig-mellom 20 og 30 år) og tjener inn kostna- heter til å stille BOT-operatøren til ansvar,dene gjennom toll og avgifter. når de får oppleve de sosiale og miljømes- sige konsekvenser.
    • Verdens Damkommisjon med retnings-linjer for vannkra�utbyggingerEn uavhengig kommisjon har evaluert verdens demninger og vannkraft, med tanke påhvor effektive slike prosjekter har vært i forhold til utvikling. Demninger og vannkrafthar gitt viktige bidrag til samfunnsutviklingen, og utbyttet fra dem er store, men ialtfor mange tilfeller har kostnadene for å sikre disse gevinstene vært uakseptabeltog ofte unødvendig høye. Damkommisjonen har foreslått et sett med retningslinjer ogstandarder for utviklingsprosjekter.Verdens Damkommisjon (World Rapporten gir utførlige eksemplerCommission on Dams) ble nedsa� på at store demninger har mislyktessom en uavhengig kommisjon i å gi så mye kra�, vannforsyningav Verdensbanken og World og flomsikring som tilhengerneConservation Union (IUCN) i 1998. av utbyggingsprosjektene lovet.Kommisjonen lanserte slu�rapporten Spesielt gjelder de�e tvangsfly�ingi 2000. Rapporten avslu�et to og et av mennesker og konsekvenserhalvt års forskning og konsultasjon, for mennesker nedstrøms, fornoe som gjør Verdens Damkommisjon ska�ebetalere og for naturen.til den mest omfa�ende globale og Rapporten foreslår retningslinjer tiluavhengige evalueringen av konkrete framtidige utbyggingsprosjekter.utviklingsprosjekter noensinne. World Commission on Dams fant at:� over halvparten av demningene de skulle � gevinstene har i hovedsak gåttleverer mindre kraft enn lovet � noen demninger som var ment til rike, mens fattige har båret� én av fire demninger irrigerer å skulle gi økt flomsikring har i kostnadenemindre enn 35 % av ordbruksland av stedet gjort samfunn langs elva mer � av de 40-80 millioner menneskerdet de var ment å gjøre sårbare for flom. Folk har bosatt seg som er rammet av damutbygginger,� kostnadsoverskridelsene for bygging i områder som før var regnet som utgjør urfolk en uforholdsmessig storer gjennomsnittlig 56 % flomutsatte, og bygging av demninger andel.� ¼ av verdens demninger leverer har gitt dem falske forsikringer om atmindre enn halvparten av det vannet det er trygt å bosette seg langs elva World Commission on Dams anbefaler:Damkommisjonen konkluderer med at Det har lenge vært slik at politikere, Kommisjonen har anbefalt blantdet vil være uakseptabelt å fortsette myndigheter, vannkraftbransjen annet at avtaler mellom land ogplanleggingen og byggingen som før. og utviklingsbanker har favorisert berørte parter må foreligge før enIstedet anbefales en ny tilnærming til utbygging av vannkraft og demninger. hver utbygging. Internasjonale finanbeslutningsprosesser, basert på fem Slik utbygging har muliggjort sieringsinstitusjoner må ikke gå innhovedprinsipper: korrupsjon og har skjøvet avgjørelser i prosjekter med manglende avtaler, bort fra rimeligere og mer effektive for eksempel med land som ligger� likhet muligheter. Et vannkraftprosjekt har enger nede i elva.� effektivitet større muligheter til å bli politisk� deltakende beslutning akseptert av alle parter (også den� bærekraftighet berørte befolkningen) dersom� ansvarlighet alternativer har blitt utredet på forhånd. 19
    • Vann som vare Folk rundt om i verden opplever vann som en stadig mer begrenset ressurs. Vann behandles dermed mer og mer som en økonomisk vare. I Kina, med verdens største befolkning, er halveres innen 2015. Én av tre men- det anslå� at landets vannressurser bare er nesker har heller ikke tilfredsstillende nok for 650 millioner mennesker. Det vil si sanitære forhold, og Tusenårsmålene at halvparten av kineserne lever i områder innbefa�er også en halvering av denne som går en alvorlig vannmangel i møte. andelen. Myndighetene i mange fa�i- Kina har allerede bygget 22 000 demnin- ge land får nå tilbud av private firmaer ger, som i tillegg til elektrisitetsproduksjon innenfor vann- og sanitærbransjen. bidrar til vannforsyning og irrigasjon for Med en slunken statskasse, eller sky- jordbruket. Likevel er ikke de�e nok, og høy utenlandsgjeld, kan det være fris- Foto: Sigurd Jorde eksplosjonen i Kinas økonomi vil bryte tende å se�e bort den dyre vann- og sammen uten tilgang på vann. Det er avløpssektoren til utenforstående. spådd at vannmangel i tiden framover vil bli Kinas og mange andre lands mareri�. Store vannselskaper Private interesser som ser på vann Fra felles til privat ressurs? som en verdifull vare som bør re- Den grunnleggende posisjon vann har guleres av markedet, legger i dag et for mennesker og samfunn, gjør at betydelig press på fa�ige land for å forsyning og administrasjon av vann kommersialisere sin vannforsyning og tradisjonelt har vært en offentlig opp- vannforvaltning. En rekke store mul- gave. Staten har innkrevd avgi�er for tinasjonale selskaper har spesialisert å dekke ledningsne�, pumping, rens- seg på vanntjenester, sanitærtjenester ning, osv. Vann, som en grunnleggende og kra�produksjon. De lobber overfor re�ighet, har bli� se� på som en av egne myndigheter og internasjonale fellesgodene som bør bli styrt av of- institusjoner for å bedre investerings- fentlige instanser. mulighetene og rammevilkårene. Private finansieringsinstitusjoner se�er Kommersialisering av vannressurser større krav til effektivitet og lønnsom- har siden nyliberalismens inntog på het. De som hevder at privatisering vil 1980-tallet sku� fart, og statens rolle styrke vannforsyningen og bedre sani- som eier og forvalter av vannet har tærforholdene i lavinntektsland, legger bli� utfordret av aktører på det private til grunn at privat dri� vil være mer markedet. Vannets rolle som en øko- kostnadseffektivt. Private bedri�er har nomisk ressurs er i dag gjenstand for gjerne mulighet til å mobilisere kapital mange politiske beslutninger som kan raskere og mer effektivt enn offentlige være av stor betydning for hvem som beslutningsorganer. Politikere finner at skal bruke, eie og forvalte vannet i ti- valgene mellom private eller offentlige den fremover. løsninger kan bli vanskelige. FNs Tusenårsmål Vann er makt Det store spørsmålet er om vannfor- Det store dilemmaet er at de som eier syningen vil bli mer effektiv hvis den eller kontrollerer en så grunnleggende kommer på private hender, og om den og strategisk ressurs som vann, vil si�e vil nå ut til flere, inkludert den fa�ige på mye makt. Et demokratisk utbygd befolkningen. I følge FNs Tusenårsmål og fungerende stats- og re�sapparat skal folketallet uten rent drikkevann betraktes i de fleste industrialiserte20
    • land som en garanti mot de mest ne- Behov for reguleringergative effektene av privatisering og et Det er behov for offentlige regulerin-fri� marked, og ikke engang i disse ger for å sikre at vannforsyningen nårlandene har det bli� vanlig å betrakte ut til alle, og for å sikre at prisen påvann som en ren markedsressurs. I vannet ikke overstiger betalingsev-de fleste utviklingsland hvor de de- nen for de fa�ige. De mest a�raktivemokratiske kontrollmekanismene er områdene å investere i, vil være vel-mangelfulle, og hvor det fra før av stående, urbane strøk. For å oppnå eto�e eksisterer skjeve sosiale makt- politisk mål om trygt og tilstrekkeligstrukturer, blir derfor privatisering drikkevann også til de fa�ige, er detav vann og andre naturressurser en nødvendig med strenge føringer gjen-direkte trussel mot allerede marginali- nom konsesjonsvilkår til det selskapetserte grupper som har liten kjøpekra�. som driver vannforsyningen. I landDe økonomiske fordelene går bare til med svak offentlig sektor og dårligen liten, innenlandsk elite og til de styrese� kan vi se at de�e er en utfor-multinasjonale selskapene, mens lo- dring.kalbefolkningen må bære en rekkesosiale, helsemessige og økologiske Vannforsyning, i kra� av sin natur, erbyrder. Den fa�ige delen av befolk- en bransje som i utgangspunktet ikkeningen må på sin side bruke en større innbyr til konkurranse, men derimotandel av det de har på en ressurs som til monopolisering. Markedsoriente-de fleste betrakter som et felles gode. ring garanterer ikke for effektivisering av sektoren. Derfor er det viktig atI land eller områder hvor innbyggerne en langsiktig og helhetlig forvaltninghar innført private vannforsynings- styres av valgte fellesorganer.systemer, er det ikke uvanlig at vannetblir stengt av ved manglende betalingeller konkurser hos vannselskapet.Det er verdt å merke seg at noe sliktikke vil skje i Norge, hvor vi har reglersom besky�er husstandene mot å fåavstengt vannet. SENTRALE SPØRSMÅL OM VANNPRIVATISERING: Foto: Sigurd Jorde • Er vann en felles ressurs, et sosialt gode eller en menneskerettighet? • Er vi villige til å betale dyrt for vann til private selskaper? • Er vannkraft og store vannmagasiner løsninger på vann- og energikrisen? • Er privat sektor mer egnet enn offentlig sektor i å sikre befolkningen vann? 21
    • Vann og strøm til folket Samtidig som det er nødvendig å endre rimelige, lavteknologiske vanningssys- måten vi produserer og forbruker energi temer. Dryppvanning, pedaldrevne for å redusere de negative konsekven- pumper og regnvannshøsting er bare sene, er det utfordrende i seg selv å noen av de løsningene som finnes. skaffe verdens økende befolkning både vann og strøm. Regnvannshøsting - en eldgammel metode Vannforbruket Regnvannshøsting er egentlig en metode I stedet for flere store utbygginger kan som menneskene har brukt i uminnelige man hente mye på å forbedre effek- tider, siden essensen i den er enkel. Ved tiviteten til eksisterende vannforsyn- å høste og utny�e vannet så nært som ingssystemer. Det er mye å tjene på å mulig der det faller, og konsentrere van- redusere vannlekkasjer, oppgradere net fra et større område mot et mindre, systemer, og dessuten å gjøre noe med for eksempel et dyrket område, en tank, vannforbruket. en dam eller liknende, kan hver familie eller landsby ved hjelp av forholdsvis Mest å hente på effektivisering av vann- enkle og rimelige teknikker selv ta ans-Alternativer bruken finner vi hos den største kon- var for vannforsyningen.Desentraliserte løsninger sumenten: landbruket. Hele 70 prosentSmåskala kraftverk av verdens ferskvann går til jordbruk- Byenes store vannforbruk legger etOppgradering av eksister- sproduksjon. Av de�e forsvinner ca 60 enormt press på grunnvann, elver ogende verk og nett prosent gjennom lekkasjer og fordampn- innsjøer i de bynære strøkene, ved å ing. Dryppvanningsanlegg i India, Israel, påvirke både mengden og fordelingen,Andre energikilder Jordan, Spania og California har redusert samt kvaliteten på vannet. I stedet for åVindkraft vannforbruket betraktelig, samtidig som betrakte regnvannet som et problem, harBølgekraft avlingene er bli� større. enkelte byer, som Tokyo og Singapore,Jordvarme også begynt å ta i bruk regnsvannshøst- Jordbruket kan legge om til mindre ing. Behovet for drenering blir mindre,Solenergi vannkrevende matplanter, og bønder samtidig som presset på vannkildeneBrenselceller som bruker irrigasjon kan få opplæring i reduseres i og rundt byene. InnbyggerneBiomasse bedre, vannsparende metoder. Samtidig blir dessuten mindre avhengige av sen- finnes det over 500 millioner familier i traliserte forsyningssystemer.Forvaltning av vannres- verden som driver småskala jordbruk ogsurser ikke har bli� nådd av den høy- Siden det er mange ulike tiltak somBedre styring teknologiske tilnærmingen til vannfor- må se�es inn for å bedre tilgangen påMer effektiv vannbruk syningen som representeres av store vann og redusere forurensningen, erRegnvannshøsting dammer, kanaler og vanningssystemer. samarbeid mellom offentlige beslutning-Endrede jordbruksteknikker Disse trenger stø�e til desentralisert stakere, industri og lokalsamfunn viktig lagring av vann, til bærekra�ig bruk for å oppnå resultater.Gjenbruk av avløpsvann av grunnvann og til utviklingen avOpplysningsarbeid
    • – men hvordan?EnergiforbruketKina opplever nå en enorm vekst.Samtidig bruker landet energien sinsvært ineffektivt. Energiforbruket se� i Her kan du lese mer:forhold til BNP er 3,8 ganger større enn Foreningen for Internasjonale Vannstudiergjennomsni�et for verden, og 11 ganger (FIVAS) www.fivas.orgstørre enn for Japan. International Rivers Network (IRN)Som ved vann er det å spare på strøm- www.irn.orgforbuket kanskje det enkleste og mestøkonomiske tiltaket. De�e kan gjøresved bruk av mer effektive elektriske World Commission on Dams (WCD)installasjoner og ved at hver enkelt www.dams.orgreduserer si� forbruk. I Uganda kan såmye som 50 prosent av strømmen bli UN Water www.unwater.orgborte på veien fra kra�produsenten tilforbrukeren, fordi strømne�et er lite The World’s Water www.worldwater.orgeffektivt. Blue Planet Project www.blueplanetproject.netMen i Uganda, som i mange andre landi Sør, er det mindre enn 10 prosent av Freshwater Action Network (FAN)innbyggerne som har tilgang på strøm.Sentraliserte løsninger har ikke nådd www.freshwateraction.netde som trenger det mest - de fa�ige pålandsbygda som ikke er tilkny�et strøm- World Conservation Union (IUCN)ne�et. Utbygging av desentrale produk- www.iucn.orgsjonsanlegg og lokale distribusjonsne�vil da være den mest aktuelle løsningen. Citizens United for Renewable Energy andValg av fornybare energiløsninger som Sustainability www.cures-network.orgvind- og solenergi (se boks) gir de besteforutsetningene for å få de�e til. Worldwatch Institute www.worldwatch.org
    • Er DU interessert i:� Rettferdig fordeling og bruk av naturressurser?� Nord-Sør-spørsmål?� Norsk næringslivs virksomheter i Sør?� Bærekraftige energiløsninger?� En bedre ivaretakelse av natur og menneskeliv?Denne informasjonsbrosjyren fra FIVAS gir deg en innføring ikonsekvensene av store vannprosjekter i Sør. Ved siden av å giet innblikk i de negative innvirkningene som store utbyggingerhar på naturen, forsøker vi å gi et bilde av de omfattende sosialekonsekvensene, blant annet når det gjelder tvangsflytting og øktfattigdom. Motstanden mot slike prosjekter kan være sterk, og vi vilfortelle deg hvorfor lokalbefolkningen og andre grupper protesterer,og hvordan de ulike interessene bak får igjennom sine prosjekter. Detfinnes ofte andre og bedre løsninger for å tilfredsstille menneskenesbehov for energi og vann!