«Fra asken til ilden»
Klimaendringen er alt i gangKlimaendringene er i ferd med å forandre levekå-        q Den globale gjennomsnittstemperature...
Det forventes stadig mer uforutsigbare nedbørsmøn-stre i tropiske områder. Dette vil føre til tørke og                    ...
Knappe marginer for å overleveStore deler av befolkningen i utviklingslandene har         skjebne for bare 150-200 år side...
sårbar. Eksempler på dette er Kina og India. India          som dekker befolkningens behov vil være sværthar en forholdsvi...
Vann – en knapp ressursDen naturgitte vanntilgangen i verdens utviklings-      for vanningsprosjekter har ødelagt halvpart...
dårlige kår for jordbruket. Siden jordbruket er denviktigste næringsveien i de fleste utviklingsland, vilproblemer i jordb...
Tørke – også naturligStore områder på jorda er naturlig tørre, med lite        utnytte uregelmessig nedbør. Mange ettårige...
ve takket være dype røtter. Men det blir vanskelig           Afrika og Pakistan i Sør-Asia. Jordbruket her erfor unge plan...
Hva kan gjøres?Klimaendringene kan gjøre situasjonen for de fatti-     ten av investeringene i utviklingslandenes jordbruk...
enten billige nok til at bøndene kan betale dem               Hovedforskjellen mellom SRI og konvensjonelleselv, eller få ...
Bedre forvaltning av vannet                                            jordbruk og industri. Mange steder skjer det et alt...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Fra asken til ilden

427
-1

Published on

FIVAS og ForUM, 2007. Les om klimaendringenes påvirkning av utviklingslandene, spesielt tilgangen på vann, og om hvordan problemene kan møtes. Heftet er laget i samarbeid med ForUM for utvikling og miljø.

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
427
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Fra asken til ilden

  1. 1. «Fra asken til ilden»
  2. 2. Klimaendringen er alt i gangKlimaendringene er i ferd med å forandre levekå- q Den globale gjennomsnittstemperaturen forset-rene til millioner av mennesker i utviklingslandene. ter å øke. 11 av de 12 siste årene (1995 – 2006)Det som før bare var en teoretisk mulighet, er i dag er blant de 12 varmeste årene siden målingeneen realitet. Klimaendringer forsterker alvorlige pro- startet i 1850.blemer som utviklingslandene allerede sliter med. q Hyppigheten av kraftig nedbør har økt over deKlimaendringene truer liv og helse, spesielt for de fleste landområder. Hyppigheten har økt i taktfattigste. På denne måten kan en si at utviklingslan- med oppvarmingen og observert økning avdene går fra asken og inn i ilden. En allerede van- vanndamp i atmosfæren.skelig situasjon blir mye verre for mange fattige i q Det er meget sannsynlig at menneskets utslipputviklingslandene i sør på grunn av klimaendring- av klimagasser har forårsaket mesteparten avene. den observerte globale temperaturøkningen FN`s internasjonale klimapanel – IPCC – la i siden midten av 1900-tallet.2007 nylig fram sin fjerde hovedrapport om klima- q Det er sannsynlig at menneskelige årsaker harendringene. Noen av hovedfunnene i rapporten er medvirket til endringer i sirkulasjonsmønsteret ifølgende: atmosfæren, med innvirkning på stormer, vind og temperatur, inkludert ekstreme temperaturer.Mennesker trosser flomstore elver – Øst-Afrika
  3. 3. Det forventes stadig mer uforutsigbare nedbørsmøn-stre i tropiske områder. Dette vil føre til tørke og KLIMAENDRINGER –flomkatastrofer. Tørke- og flomkatastrofen i Øst-Afri-ka i 2005/2006 bærer bud om hva framtiden kan ET MENNESKESKAPT PROBLEMinnebære. Her var 11 millioner mennesker truet avsult på grunn av en langvarig tørke. Denne tørken ble FNs internasjonale panel av klimaeksperter –avløst av en voldsom flom, som gjorde mennesker IPCC – slår fast at klimaendringene som er ihjemløse og enda mindre i stand til å klare seg selv. gang i overveiende grad er skapt av mennes-Tre fjerdedeler av utviklingslandenes fattige bor på kelig aktivitet. Oppvarmingen skyldes utslipplandsbygda. Mange bor i tørre områder, hvor de er av klimagasser, der den viktigste er CO2 –avhengig av regnet for å kunne dyrka jorda. Dette karbonsdioksid. Når vi forbrenner fossilegjør dem spesielt sårbare for klimaendringene. brensel som kull, olje og gass, slippes storeAndre steder er trusselen enda større fra kraftig mengder karbondioksid ut i atmosfæren. Der-nedbør, oversvømmelser og stadig hyppigere natur- med øker den såkalte drivhuseffekten. Driv-katastrofer. Titalls millioner mennesker vil sannsyn- huseffekten innebærer at varmen som jordaligvis bli hjemløse, og ute av stand til å dyrke mat mottar fra sola ikke slipper ut igjen fra atmo-eller livnære sine familier. sfæren. Atmosfæren kan sammenliknes med EU sier nå at klimaendringer ikke lenger er et glasset i et drivhus, derav navnet «drivhusef-rent miljøproblem. Det er også et utviklingsproblem fekten». Atmosfærens evne til å holde på var-fordi skadene i overveiende grad rammer fattige men øker når innholdet av klimagasser øker.land. Da stiger også gjennomsnittstemperaturen på Budskapet er så nedstemmende at det er lett å jorda. Selv om vi hadde stoppet alle utslipp tillukke øynene for problemene. Det er likevel håp. atmosfæren i dag, så vil temperaturen påMye kan gjøres for å bøte på problemene. Vi kan jorda fortsette å øke en tid. Dette skyldes kli-bidra til å skape en positiv utvikling for de fattigste, magassene som allerede er sluppet ut i atmo-til tross for klimaendringer og andre problemer. sfæren og som fortsetter å virke. Men om vi reduserer utslippene, vil temperaturøkningenKlimaendringer jorda rundt gå langsommere. Temperaturen vil også nå et lavere maksimum hvis vi reduserer utslip-Om ingenting gjøres for å redusere de globale kli- pene. Da kan vi unngå de verste virkningenemagassutslippene, vil dette kunne få store utslag i av den globale klimaendringen som vi stården globale gjennomsnittstemperaturen. En økning oppe i.av en globale gjennomsnittstemperaturen vil ikkeslå likt ut over hele jorden. Variasjonene mellomregioner og verdensdeler vil være betydelig. Nord-Asia (Sentral-Asia, Kina, Mongolia med Mellom-Amerika (mellom USA og Colombia) vil mer) kan få en temperaturøkning på 5 til 6,5 graderfå tørrere klima, og vil bli rammet av kraftigere stor- fram til 2099. Klimaet blir fuktigere og skaper mermer som treffer land med større hastighet og derfor nedbør, mellom 5 og 20 % nedbørøkning.større potensialer for skader på bygninger, skog Sør-Asia (Midt-Østen, Pakistan, India), og Sør-osv. Øst-Asia (Indonesia, Vietnam med flere) vil rammes Sør-Amerika ser ut til å slippe forholdsvis billig av stigende havnivå. Flest mennesker vil bli rammetunna temperaturendringene og nedbørsendringer. i lavliggende Bangladesh. Landarealene blir mindre, Nord-Afrika vil kunne få enda hetere og tørrere og krever at folk bosetter seg tettere. Når flere ogklima enn i dag. Temperaturen kan øke med 5,5 kraftigere stormer rammer land, vil også flere men-grader fram til 2099. nesker rammes. Afrika sør for Sahara kan få opptil 20 % reduk- De små øystatene i det Indiske hav og Stillehavetsjon i nedbøren. Temperaturen kan øke opptil 5,5 som ligger på lavtliggende korallatoller risikerer ågrader fram til 2099. bli helt utslettet av et stigende havnivå.
  4. 4. Knappe marginer for å overleveStore deler av befolkningen i utviklingslandene har skjebne for bare 150-200 år siden i Norge. Småbøn-lite økonomiske ressurser i bakhånd for å møte kri- der og nomader i utviklingsland kan likevel ha tra-ser. Mange lever fortsatt fra avling til avling: slår den disjonelle overlevelsesstrategier som de har brukt ifeil, er krisen et faktum. Uten avlinger, har de få århundrer. Metodene kan fortsatt brukes for å møteeller ingen andre reserver å leve av mens de venter klimaendringene.på neste innhøsting. Ofte vil flom eller hungersnød Selv i utviklingsland med rask økonomisk vekstpå grunn av tørke også føre til at de taper såkorn, er den fattige delen av befolkningen fortsatt sværtredskap og trekkdyr som er nødvendig for å planteen ny avling. Dette var også våre egne forfedres Nomadekvinne i Øst-Afrika
  5. 5. sårbar. Eksempler på dette er Kina og India. India som dekker befolkningens behov vil være sværthar en forholdsvis velstående middelklasse på rundt kostbar. Dette har ført til forsøk på privatisering av200 millioner mennesker. Likevel lever de resteren- vannforsyningen, med private investorer. Erfaring-de 800 millionene fortsatt på sultegrensen. Hvis den ene så langt har imidlertid ikke vært oppmuntrende.årlige regntiden uteblir, rammes en stor del av den Mange av problemene som her er nevnt erindiske jordbruksbefolkningen temmelig umiddel- utbredt i mange utviklingsland. Men de ser ut til åbart. hope seg opp i Afrika sør for Sahara. Dette har ført Situasjonen for de fattige i alle verdens utvik- til at store deler av befolkningen i disse landene harlingsland er forholdsvis lik Indias, eller verre. I India fått sine levekår gradvis forverret de siste tiårene.finnes det et voksende økonomisk overskudd å for-dele mellom innbyggerne. I dag er det klassefor-skjeller, sosiale barrierer og til dels korrupsjon som MILLENIUMSMÅLENEhindrer en rettferdig fordeling av ressursene. Menmange utviklingsland mangler ressursene å fordele. Milleniumsmålene ble vedtatt av FN`s 189 Alle disse faktorene påvirker utviklingslandenes medlemsland i 2000. De åtte målene tar sikteegen evne til å skape økonomisk vekst og løse sine på å drastisk minske fattigdom, sult, dårligegne problemer. For å gjøre vondt verre, klarer de helse, analfabetisme, miljøødeleggelser ogfattigste landene heller ikke å tiltrekke seg uten- diskriminering av kvinner. De to målene somlandsk privat kapital for investeringer. Rammevilkå- er tettest knyttet til forvaltning av vann errene er for usikre, og fortjenestemarginene ofte for «utrydde ekstrem fattigdom og sult» og «sikresmå til at næringslivet i mange utviklingsland er fris- en miljømessig bærekraftig utvikling». Ande-tende investeringsobjekter. De fleste afrikanske lan- len av mennesker som lever på mindre enn endene er i denne situasjonen. dollar per dag skal halveres innen 2015. Mange utviklingsland har en stor utenlandsk Andelen mennesker som mangler tilgang pågjeld. Renter og avdrag på lån er en hemsko på lan- drikkevann og sanitære forhold skal halveresdenes økonomi. Evnen til å selv sette i gang nye i det samme tidsrommet. Også de øvrige Mil-prosjekter med egne ressurser blir dermed redusert. leniumsmålene, spesielt for likestilling og En del utviklingsland har rike naturressurser som helse, er direkte knyttet til forbedret tilgang påolje, gass, malmer og diamanter. Utnyttingen av vann. Utdanning er et annet viktig mål som vildisse ressursene har ikke ført til mer velferd for den være lettere å oppnå for kvinner og barn, hvisstore majoriteten av befolkningen. Oljerike land de slipper å bruke mye av tiden til vannhen-som for eksempel Nigeria herjes av konflikter. Deler ting. Mange av de fattige kvinnene og ungeav befolkningen som bare har sett ulempene i form jentene i utviklingslandene bruker mye av sinav ødelagt land, forgiftet luft og vann krever sin del tid til å skaffe vann til husholdningen. Hvisav inntektene. En liten elite sitter igjen med inntek- disse byrdene ble redusert, ville det lettetene, og deler ikke med resten. Dette har ført til deres hverdag betydelig, bedre helsen deresvæpnet konflikt. og frigjøre arbeidskraft til og mer produktive Den raske befolkningsveksten i utviklingslan- formål. De unge jentene vil få bedre anledningdenes byer forsterker problemene med utilstrekke- til å gå på skole og skaffe seg utdanning.lig infrastruktur. Vann- og kloakkledninger har forliten kapasitet til å dekke behovene. En utbygging
  6. 6. Vann – en knapp ressursDen naturgitte vanntilgangen i verdens utviklings- for vanningsprosjekter har ødelagt halvparten avland varierer mye. Selv i områder med tilstrekkelig verdens våtmarker. Dette er vanligvis blant de mestnedbør for jordbruk faller den ofte uregelmessig og produktive områdene i naturen, og viktige for detutforutsigbart. Det kan være vanskelig å ta vare på livsmangfoldet også rundt våtmarkene. Inngrepene ivannet for jordbruksformål. Lite nedbør er en vassdragene har også bidratt til spredning av vann-begrensning for jordbruk og beitedyr i seg selv. bårne sykdommer som malaria og bilharzia. Til sam-Uforutsigbarheten er enda verre for bøndenes og men har alle inngrepene ført til at det er flere utryd-husdyrbrukernes tilpasningsmuligheter. Klimaen- ningstruede arter i økosystemene i ferskvann enndringene kommer til å forsterke både uforutsigbar- andre steder. I de tidligere Sovjetrepublikkene i Sen-heten i nedbøren og øke bøndenes sårbarhet. tral-Asia har vanning ført til ødeleggelse av jords- Lagring av vann som grunnvann, i lokale dam- monnet gjennom opphoping av salt i overflaten.mer eller fra større vanningssystem med flerårslag-ring av vann, kan beskytte mot naturlige variasjo-ner i naturlig nedbør. Fattiges tilgang på vann Jordbruk med kunstig vanning gjennom store Utfordringene er store. Mer enn en milliard men-dammer, irrigasjonskanaler og andre store struktu- nesker har ikke tilgang på rent drikkevann. Hvert årrer utgjør 20 % av det totale jordbruksarealet i ver- dør over 2 millioner barn på grunn av forurensetden. Men det aller meste av verdens jordbruksarea- vann og manglende tilgang til trygge sanitære tje-ler er fortsatt avhengig av nedbør og lokal, småska- nester. Moderne vanningssystemer bidrar til rundtla vannhøsting. en tredel av verdens vannforsyning, men de fleste FNs klimapanel anslår at mellom 200 og 300 mil- av verdens fattige nyter ikke godt av moderne vann-lioner mennesker over hele verden er avhengig av forsyning, verken til vanning eller drikkevann.vann fra breer og snø. Mye av vannet anvendes til Hvert år bruker myndigheter og finansinstitusjo-kunstvanning. Disse menneskene er sårbare for de ner 130 milliarder kroner på store dammer. De harlangsiktige klimaendringene som er i gang, fordi vært bra for næringslivet og byene i utviklingslan-breene er i ferd med å smelte og trekke seg tilbake. dene, men lite av disse investeringene kommer deDe vil dermed få mindre vann til vanning, og det vil fattige til gode. Kostnadene ved å satse på høytek-kunne komme til andre tider. Dermed må dyrkings- nologiske løsninger er samtidig mye større ennmetoder og tidspunkt for dyrking også endres. kostnaden ved å ta i bruk en rekke utprøvde, gjennomførbare og rimelige lavteknologiløsningerDammer og vanning ødelegger økosystemer for å gi fattige tilgang på vann. Disse enkle teknologiene kan skaffe vann tilSterk konkurranse om vannressursene gjør at flere dyrking, rent drikkevann og gode sanitære løsning-store elver ikke lenger når havet. Andre er blitt er for de fattigste på landsbygda og byene. Tekno-redusert til en brøkdel av sin opprinnelige vann- logiene kan dermed bidra til å oppfylle FNs Millen-mengde. Kinas største elv Chang Jiang (også kjent niumsmål på en rekke områder.som Yangtze) er et eksempel, Rio Grande på gren-sen mellom Mexico og USA et annet. Dammer og uttak av elvevann til vanningsformål Klimaflyktningerhar merkbart eller kraftig forandret 60 % av vann- En forverring av vannsituasjonen kan mangedoblestrømmen i verdens største elver. Avledning av vann antall klimaflyktinger i verden. Mangel på vann gir
  7. 7. dårlige kår for jordbruket. Siden jordbruket er denviktigste næringsveien i de fleste utviklingsland, vilproblemer i jordbruket forplante seg til alle deler avsamfunnet. Uten framtidsutsikter på hjemstedet set-ter mange sitt håp til et bedre liv et annet sted. Mil-lioner av mennesker fra utviklingsland har søkt segtil de rike industrilandene allerede. Mennesker fraAfrika gir seg ut seg ut på lange og ofte livsfarligevandringer til Europa. Bare i 2006 døde nærmere6000 mennesker i forsøk på å ta seg med båt tilKanariøyene fra Afrika. Tragedier som dette kanbare vokse i takt med antall klimaflyktninger somklimaendringene kan føre med seg, om ikke noegjøres.Barrierer for en løsningTilgang på kapital, tilpasset teknologi og utdanninger nødvendig for at utviklingslandene skal kunneskaffe seg blant annet tilstrekkelig tilgang på vann.Befolkningens egne ressurser er så små at selv en Nomader henter vannliten svikt i avlingene er kritisk for overlevelsen.Egen evne til å betale for bedre vannforsyning,utdanning og helse er tilsvarende liten. Mange land,til tross for langvarig utviklingshjelp, er like fattige HELSEPROBLEMEReller fattigere enn før. Befolkningen i landene sør OG VANNTILGANGfor Sahara har til og med fått sin levestandard redu-sert det siste tiåret. Det meste av vestlige private Mangel på vann og spesielt på rent vann erinvesteringer i utviklingsland de senere årene har årsak til store helseproblemer. Diaré og infek-gått til de sterke vekstøkonomiene i Sørøst-Asia, sjoner på grunn av urent vann dreper hver dagsvært lite har gått til Afrika. Noen ganger har utvik- 6000 barn, 2,2 millioner hvert år. Selv om syk-lingshjelp og investeringer gått til eksportnæringer, dommene ikke direkte dreper de som rammes,uten at lokalbefolkning eller lokale myndigheter har så blir mange invalidisert. Enda flere får ned-fått del i overskuddet. satt arbeidsevne på grunn av sykdommer som malaria.Rent vann – en livsbetingelse Mange sykdommer er direkte eller indirekte knyttet til vann. En rekke sykdommer som mala- ria og bilharzia spres gjennom stillestående og urent vann. Andre sykdommer får bedre spred- ningsvilkår på grunn av dårlig hygiene, som igjen henger sammen med mangel på rent vann. Kostnaden ved å løse problemet med til- fredsstillende sanitære forhold og rent drikke- vann til verdens fattige er kalkulert til mellom 80-100 milliarder dollar. Nytten av å løse pro- blemet er samtidig kalkulert til mellom 400-500 milliarder dollar. (Vatten för vår velfärd)
  8. 8. Tørke – også naturligStore områder på jorda er naturlig tørre, med lite utnytte uregelmessig nedbør. Mange ettårige blom-nedbør. Det finnes områder som både er varme og sterplanter har frø som ligger i jorda i mange årtier.tørre, og høyfjellsørkener som er kalde og tørre. I Etter ett av de sjeldne og kortvarige regnskyllenevarme områder må vekster og dyr tilpasse seg ujevn kan frøene spire, vokse opp til nye planter og settenedbør og høy temperatur. Plante- og dyreliv er frø i løpet av svært kort tid. Tilsynelatende livløsenaturlig tilpasset disse forholdene. ørkener kan våkne til liv og dekkes av et hav av Nedbøren i varme og tørre strøk kommer oftest i blomster. Blomstringen varer kort, så visner plan-form av kortvarige og intense regnskyll. Fordi det tene og dør. Men de gir næring til insekter, fugler ogallerede er lite planter og trær, så vil regnet ikke så dyr både i levende og død tilstand. Insekter, fuglerlett bli absorbert i jordsmonnet. I stedet renner van- og dyr opplever en tilsvarende kortvarig opp-net raskt bort på overflaten etter regnvær. blomstring, før næringsgrunnlaget forsvinner. De som kan, flytter seg til neste område med godNaturlige tilpasninger til tørke næringstilgang, resten dør. Men de etterlater seg frø, pupper og larver i jorda, der de venter på nesteVegetasjon og dyreliv i tørre strøk er tilpasset store regnskyll. Da begynner en ny, eksplosjonsartetsvingninger i nedbøren på ulike måter. Noen trær blomstring og vekst.og planter har dype røtter for å nå ned til grunnvan- Andre områder kan gjennomgå mer langvarigenet. Trær og busker kan også felle bladene i tørre nedbørssykluser, og en mer langvarig oppblomst-perioder for redusere vanntapet. Da kan de overle- ring av vegetasjon over flere år. Når nedbøren min-ve mangel på regn i lengre tid. Samtidig kan de sker, vil voksne individer av trær og busker overle-
  9. 9. ve takket være dype røtter. Men det blir vanskelig Afrika og Pakistan i Sør-Asia. Jordbruket her erfor unge planter å få rotfeste, og tilveksten blir dårlig. basert på kunstig vanning fra elver med opprinnelse i andre, mer nedbørrike områder. Beitepresset ogMenneskelig påvirkning annen bruk i områdene rundt kan bli så stort at vegetasjonen forsvinner. Jordsmonnets evne til åreduserer tørketåligheten holde på regnvannet bli redusert og vannet renner bort på overflaten.Plantelivets evne til å tåle tørke – tørketåligheten - I mer nedbørrike, gressbevokste savanner og ikan skades av menneskelige aktiviteter. De fleste tropiske, våte skoger kan også beiting, oppdyrkingørkener og halvtørre områder i verden har fått redu- og nedhogging av opprinnelig skog redusere ned-sert plantedekke av jordbruk, beiting og annen børen. Trær og planter skaper sin egen nedbørmenneskelig aktivitet. Der vegetasjonsdekket er gjennom fordampning, som blir til regn. I tidligereblitt borte, vil jordsmonnets evne til å lagre nedbø- skogdekte områder i Amazonas i Brasil er det forren bli mindre. eksempel blitt mindre nedbør. Jordas evne til å Noen av jordas ørkenområder har høy befolk- holde på regnvannet blir også her redusert når sko-ningstetthet. Eksempler på dette er Nildalen i Nord- gen forsvinner. DE FØRSTE KLIMAOFRENE Jesse Mugambi er vannekspert ved universitetet i Nairobi, og oppvokst ved foten av Mount Kenya i Mohammad Ali er geite- og kvegbonde i Sør-Somalia høylandet. Da han var barn, var elvene og bekkene i Afrika. Våren 2006 hadde han levd gjennom sitt tre- fulle av vann og ørret. Nå er det verken vann eller dje år med sviktende regn på rad. Selv om han og fiske igjen. Årsaken er at iskappen på toppen av hans folk er vant til tørke, har det aldri vært så ille fjellet som ga vann til elvene er i ferd med å for- før. Han hadde bare 2 dyr igjen av flokken sin. svinne. Det samme skjer i de andre høye fjellparti- Resten er døde av tørken. Barna er underernærte og ene, Kilimanjaro og Rwenzori i Uganda. Hvis isen syke. De trenger mat, vann og medisiner. Moren forsvinner helt, kan Øst-Afrika etter hvert likne mer døde i barsel. Siden da har den åtte år gamle datte- og mer på Sahara-ørkenen. I dag er høylandet tett ren Fatuma hatt ansvar for to yngre søsken. Når befolket av småbønder som dyrker mat til eget Mohammad Ali må gå til fots den 15 kilometer lange behov og noe for salg. Hvis vannet blir borte, er lett veien til nærmeste vannkilde, er det datteren som å tenke seg hvilken katastrofe dette kan bli for har ansvaret for søsknene. Tidligere hadde Moham- befolkningen. Mugambi mener det trengs handling mad et esel til å frakte vann. Tørken tok det også. så fort som mulig for å unngå at dette skal skje. Det første samfunnet som kan bli utryddet av kli- Boring av brønner er kostbart, men effektivt på maendringene er nomadene i nabolandet Kenya. I kort sikt. Lokal, småskala vannhøsting som for Nord-Kenya utgjør dette en gruppe på 3 millioner eksempel bygging av dammer som fylles i regnvær, mennesker, og de har levd som nomader i minst er en mer bærekraftig løsning på sikt. Slike små og 1000 år. Dr. David Kemenye er husdyrekspert, og enkle dammer bremser vannet slik at det kan sive han har funnet ut at i en av provinsene i Nord-Kenya, inn i bakken og øke grunnvannsnivået. Dette er en med en befolkning på 1,5 millioner nomader, så har svært billig og bærekraftig måte å sikre lokalsam- en tredjedel av nomadene måttet gi opp nomadeli- funn vann på. Det er også vann med høy kvalitet, vet. Årsaken er at tørkeperiodene er blitt firedoblet i sier Odd Evjen, som er Kirkens Nødhjelps lokale de siste 25 årene. Under den siste, lange tørken har representant i Kenya. Han og KN har samlet mye så mange av kyrne, kamelene og geitene dødd at 60 dokumentasjon av ulike tradisjonelle måter å høste % av familiene ikke lenger har nok dyr til å kunne liv- regnvann. nære seg. Derfor henger også framtiden til resten av nomadene også i en tynn tråd. Kilde: Gøril Trondsen Booth.Nomadekvinne i Øst-Afrika – en av mange som rammes av tørken
  10. 10. Hva kan gjøres?Klimaendringene kan gjøre situasjonen for de fatti- ten av investeringene i utviklingslandenes jordbrukge i utviklingslandene verre enn de er i dag. Vann- har hovedsakelig gått til store vanningsprosjekter.tilgangen kan bli enda mer usikker og uforutsigbar. Likevel produseres 60-70 % av verdens matvarer avDette rammer de fattige ekstra hardt. Flesteparten åkrer som ikke har kunstvanning.av jordas fattige er småbønder som dyrker jorda En beregning viser at det vil koste omtrent 20uten kunstig vanning. For å øke deres avkastning milliarder dollar om å løfte 100 millioner småbru-kreves billig teknikk for å ta vare på regnvannet og kerfamilier ut av deres ekstreme fattigdom. Detteutnytte det bedre med mindre tap. Eksempler på innebærer i hovedsak investeringer i billig vann-moderne, billig teknologi er utstyr for dråpevanning ingsteknikk over en tiårs periode. Det er under 10%av avlinger og pumper til å pumpe vannet opp fra av hva utviklingslandene har investert i store dam-brønner og reservoarer. Det må innføres dyrkings- mer mellom 1990 og 2000. Den økonomiske nyttenmetoder som minsker vannbehovet til plantene som av småskala anlegg for vanning er beregnet tildyrkes, på samme tid som avkastningen øker. Riktig mellom 300 og 600 milliarder dollar.hjelp utenfra kan snu utviklingen, men utviklings- Bønder som dyrker jord på de tropiske savanne-hjelpen fra rike land i Nord har ikke vært noen udelt ne trenger ikke vann året rundt fra vanningskanaler.suksess. Ofte har den vært konsentrert om bygging De trenger hjelpemidler for å samle inn vann når detav storskala anlegg med store dammer og irriga- regner på jordene deres, for å fylle på grunnvannetsjonskanaler. og for å pumpe det opp når det trengs. De trenger Kostnader, vanntilgang og topografi begrenser hjelpemidler til øke jordsmonnets evne til å holdeverdien av storskala infrastruktur for vann (dammer på fuktighet, og til å øke effektiviteten i de småska-og kanaler) til visse begrensede områder. Småskala la vanningsmetodene som de allerede bruker.teknikker kan derimot anvendes overalt. Mestepar- Mange områder som dyrkes er ikke så tørre som en skulle tro. Dessuten er dyrkingsmetoder og plan-Bygging av dam for å ta vare på regnvann temateriale tilpasset de eksisterende nedbørsmøn- strene, slik at det for eksempel sås når det er mest tilgjengelig vann. Det er mange enkle teknologier som også er for- holdsvis billige å ta i bruk. Disse kan bidra til å løfte hundrevis av millioner mennesker ut av ekstrem fat- tigdom, sette en stopp for hungersnød og minske de daglige arbeidsbyrdene for kvinner og barn med vannhenting. Det er ikke mangelen på formålstjenlig teknolo- gi som er problemet. Utfordringen ligger i å mobili- sere politisk vilje og institusjonell kapasitet for å vir- keliggjøre mulighetene. Småskala regnvannshøsting Småskala regnvannshøsting skjer ved hjelp av flere forholdsvis enkle og rimelige teknologier. De er
  11. 11. enten billige nok til at bøndene kan betale dem Hovedforskjellen mellom SRI og konvensjonelleselv, eller få dem som hjelp utenfra. Noen kan også dyrkingsmetoder er at stiklingene – de små risplan-bygges av dem selv. tene – plantes ut tidligere og med større mellom- Regnvann kan tas vare på gjennom små dem- rom. Jorda holdes fuktig, men ikke oversvømt somninger som bygges i bekkefar og forsenkninger som i vanlig dyrking. Metoden er på rask frammarsjer vannfylte deler av året. En annen måte er å ta vare både på Madagaskar og i Nepal. SRI krever ogsåpå vann fra tak og andre flater i tanker eller krukker. mer arbeid, spesielt mer luking ettersom jorda ikkeI mange områder er det viktigste formålet å fylle på er dekket av vann. Men, det kreves i motsetning tilgrunnvannet. Det skjer ved å bremse hastigheten av konvensjonelle metoder for å øke avlingene ikkeavrenningen etter regnvær. Dermed får det mulighet kjøp av nytt såkorn, eller bruk av kunstgjødsel ogtil å sive ned i bakken. Vann som lagres, enten som ugressmidler. Dette gjør SRI populært blant små-grunnvann eller i tanker og dammer over bakken, bøndene, som har lite eller ingen kapital til såfrø,kan gi verdifull tilleggsvanning under tørkeperio- kunstgjødsel eller ugressmidler.dene. Vannet er også lett tilgjengelig for husbehov. SRI er omstridt. Noen eksperter mener at økningArbeidsbyrdene til barn og kvinner reduseres tilsva- i avlinger ikke er tilstrekkelig dokumentert. Redu-rende. sert vannforbruk ved samme avling vil likevel være Anlegg for oppsamling og lagring av vann kan et framsteg, og spesielt i lys av klimaendringene vivanligvis bygges og vedlikeholdes av bøndene og står overfor. Om en samtidig trenger lite eller ingenhusholdningene selv. Kostnaden per familie eller bruk av kunstgjødsel og ugressmidler for å oppnåhektar jord er en brøkdel av et stort vanningspro- samme avling med mindre vannforbruk, så er det ensjekt. ekstrabonus. Småskala høsting av regnvann er spesielt gunstigom det kan kombineres med billige teknikker somreduseres vanntapet ved vanning. Ved bruk av kon- Småskala versus storskala vanningsanleggvensjonelle spredere eller leding av vann utover Et vanlig argument er at selv om småskala vannhøs-markene går mye tapt ved fordampning, uten å tings- og vanningsmetoder kan føre til økte avlingerkomme plantene til gode. Eksempel på vannspa- i marginale områder, så kan tiltak som gir tilstrekke-rende vanningsteknologi er enkel utrustning for lig storskala nytteeffekter bare skapes gjennom stor-dryppvanning av et lite jordstykke, som koster 20 skala infrastruktur for å lagre vann. På motsatt sidekroner. Da føres vannet direkte til planterøttene, hevdes det at mulighetene for å utvide de store sys-med minimalt tap på grunn av fordampning eller temene med dammer og kanaler er sterkt begrensetavrenning som ikke kommer plantene til gode. En på grunn av høye kostnader, mangel på tilgjengeligannen teknologi er trampepumper til 160 kroner overflatevann og av topografiske årsaker. I hoved-stykket, drevet av mennesker. Forsøk i Burkina sak er denne løsningen bare anvendbar på store,Faso, Kenya og Sudan har vist 3-4 dobling av avling- flate sedimentsletter som omgir store elver. I Afrikaene ved kombinert bruk av fotpumper og drypp- og Asia er det få steder igjen hvor nye storskalavanning. vanningssystemer kan bygges. Småskala teknikker kan derimot brukes på alleRisrevolusjonen verdens åkermarker. Om avkastningen fra verdens 500 millioner småbruk kunne økes, ville det gi bety-En stor del av jordens befolking lever av ris som de delige økonomiske effekter på både nasjonalt ogselv dyrker. Tradisjonell risdyrking kan være svært globalt nivå.vannkrevende. System for Rice Intensification (SRI) «Hver milliard som investeres i dammer kunne ier en nyvinning fra Madagaskar som kan øke stedet ha løftet 5 millioner bondefamilier ut av fat-avlingen av ris 50–100 %, samtidig som dyrkingen tigdommen ved hjelp av fotpumper, dryppvanningbare krever 50-75 % av vannmengden og 10–15 % og innsamling av regnvann.» Paul Polak, Internatio-av såkornet sammenliknet med konvensjonelle nal Development Enterprises.metoder.
  12. 12. Bedre forvaltning av vannet jordbruk og industri. Mange steder skjer det et alt for stort uttak av vann fra disse ressursene, og det erMetodene for lokal vannhøsting kan forbedre livet ikke bærekraftig på sikt. Løsningen på deres pro-til millioner av mennesker som i dag ikke har vann blemer er bedre forvaltning av de eksisterende res-fra store dammer, kanaler og vanningssystemer. sursene. Dette er nødvendig både for å sikre denAndre er avhengig av store vassdrag og underjor- langsiktige forsyningen, for å skape en mer rettfer-diske, vannførende lag for å skaffe vann. Disse er i dig fordeling og for å minske potensialet for volde-en stadig vanskeligere situasjon mange steder og lige konflikter.klimaendringene kommer til å gjøre det verre. Konflikter om vannressursene er allerede sterke Ineffektiv bruk av vannressursene skjer mange mange steder, og kan utvikle seg til det verre medsteder, og bidrar til problemet. Dette skyldes både klimaendringene. Bedre vannforvaltning er derfordyrking av svært vannkrevende vekster (for eksem- også fredsarbeid, et bidrag til å skape fred mellompel bomull), og lite effektiv bruk av vann i både folkegrupper og mellom nasjoner. LOKAL TILPASSING TIL TØRKE Sannsynligheten er høy for at Sahelområdet vil opp- leve mer ekstreme og langvarige tørkeperioder i Småbønder i tørre strøk har ulike tilpassingsstra- framtiden som følge av klimaendringer. Da er blant tegier som gjør at de også kan overleve perioder annet ny jordbrukspraksis avgjørende for hvordan med lite nedbør: høsting av ville matplanter som de skal takle problemene. I Niger begynte bøndene erstatning for dyrking, økt planting av tørketålende å la spirende trær på sine jorder stå i fred, og pløy- arter osv. Nomadene kan ta med seg dyreflokkene de rundt dem i stedet for å fjerne dem. Resultatet og flytte til bedre beiteområder, så lenge noma- er at landet har fått millioner av nye trær, og er dene kan bevege seg fritt over store områder. Når langt grønnere i dag enn for 30 år siden. Røttene så nedbøren igjen øker, kan nomadene flytte tilba- holder på jorda så den ikke blåser vekk, sørger for ke til områdene som de forlot. Jordbrukerne kan at regnvannet holdes tilbake og filtrerer gjennom gå tilbake til å dyrke mer krevende arter, og redu- jorda ned til grunnvannet. Tidligere hadde regnet sere høsting av ville planter. Det er likevel grenser en tendens til å renne vekk på overflaten. for økosystemenes evne til å gjenskape seg selv Suksessen tyder på at skadene fra avskoging i etter en tørkeperiode. I noen tilfelle er skadene Sahel ikke er permanent, men et midlertidig tap av kanskje også forverret på grunn av økt press på fruktbarhet. Eksemplet viser at relativt sett små den gjenværende vegetasjonen fra en fattig, og sta- forandringer i menneskenes handlinger skaper dig mer desperat befolkning. store forandringer. På den måten kan et helt regio- Sahel, det vil si randområdet sør for Saharaør- nalt økosystem forandres, og få tilbake sin biodi- kenen i Afrika er et eksempel på et slikt område. versitet og produktivitet.Mer informasjon kan du finne på disse websidene: Kirkens Nødhjelp: www.nca.noForum for utvikling og miljø: www.forumfor.no International Rivers Network: www.irn.orgFIVAS: www.fivas.org Christian Aid: www.christianaid.co.uk/ ForUM FORUM FOR UTVIKLING OG MILJØ Tekst: Tore Brænd | Redaksjon: Andrew Preston, Tore Brænd | Alle foto: Hege Opseth, Kirkens Nødhjelp Grafisk utforming: ES-Trykk as, Oslo | Trykk: Døvigen | Papir: 100 gr Hipporetur

×