Funksjonalismen Av Elise, Lett2

Funksjonalismen Av Elise Bakken og Mona Kimberly Smerud Funksjonalismen

Innholdsliste Side 3. Funksjonalismen, ønsket om “ingen stil” Side 4. Opphavet til funksjonalismen Side 5. Bauhaus (1919-1933) Side 6. Funksjonalismens kjennetegn Side 7. Arkitektur Side 8. Le Corbusier Side 9. Interiør Side 10. Noen av de mest kjente møblene fra Funksjonalismen Side 11. Funksjonalismen i Norge Side 12. Stoloppgave 2. Funksjonalismen Funksjonalismen

Funksjonalismen Ønsket om “ingen stil” Hovedtanken bak omgrepet funksjonalismen er at man ikke skulle ha noen stil. Mange yngre og moderne innstilte mennesker var lei av omgrepet stil og ville ha arkitektur og ting som fant sin form ut fra funksjonelle krav, tidhøvelige materialer og maskinelle framstillings- metoder. En ting var vakker bare vist den var funksjonell. Den som bygde eller laget noe, skulle ikke være knyttet av bestemte måter å gjøre det på. Man skulle være fri til å utføre det man laget, slik at det ble funksjonelt. Funksjonalismen skulle ikke være en “ny stil”, men et ide- grunnlag man kunne lage ting etter. Funksjonalistene ønsket både i arkitektur og møbler å ta utgangspunkt i målene og behovene til vanlige mennesker. Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu- lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker, dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut- stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning. Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med mennesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore- ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form- giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere funkis med litt dekor og hyggelige farger. Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle ønsket seg. Funksjonalismen

Opphavet til funksjonalismen Allerede Morris og Van de Velde hadde hatt tanker som innvarslet funk- sjonalimsen. Den ene la vekt på at man måtte bruke ordentlig materialer, og den andre godtok at man måtte bruke maskiner. I 20-årene var det mange arkitekter og formgivere som ikke likte formgivingen til art deco- kunstnerene og synes den var overdekorert. Mellom disse kritikerne var den franske arkitekten Le Corbuiser. I Nederland oppstod det en gruppe formgivere og arkitekter som kalte seg De Stijl (Stijl= stil). Det mest kjente medlemmet av gruppen heter Gerrit Rietveld. Han tegna hus og møbler som var basert på rene, enkle former og fargeflater. På samme måte med art deco ble formspråket til funksjonalismen påvirket av målerkunsten, kubisme og nonfigurativ kunst. Gerrit Rietveld Funksjonalismen

Bauhaus (1919-1933) Det lande som var først ute med tanker om enkel form og funksjon tilpas- set maskinell framstilling, var Tyskland. I 1907 ble det stifta et forbund i Munchen av kunstnere, formgivere og forretningsmenn som fikk navnet Deutsches Werkblund. Et av hovedmåla med dette forbundet var å kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne industriframstilling. Forbundet kom til å spille en viktig rolle i utformingen av moderne formgiving, og flere kunstnere tegnet for industrien. I 1919 skiftet kunsthåndverksskolen i Weimar, der van de Velde hadde arbeidet, navn til “Staatliches Bauhaus im Weimar”, seinere omtalt som “Bauhaus”. En Arkitekt med navn Walter Gropius (1883-1969), ble utvalgt til leder for skolen. I åpningstalen sin sa Gropius at skolen skulle være et sted der skillet mellom kunstnere og håndverkere skulle fjernes, slik at arkitektur, møblering og utsmykking skulle danne en helhet (Ge- samtkunstverk). En rekke kunstnere og kunsthåndverkere kom gjennom årene til å være knyttet til skolen, malere (Paul Klee, Johannes Itten, Vasilij Kandinskij), snikkere, bokbindere osv. I undervisning ble det lagt stor vekt på eksperimentering. Alt som ble laget, ble evaulert både rent kunstnerlig og håndverksmessig. I 1925 flyttet Bauhaus fra Weimar til Bauhaus-skolen Dessau. han laget stålrørsstoler. En stor utstilling med internasjonal deltakelse i Ved Bauhaus-skolen arbeidet de for å komme bort fra det personlige Stuttgart i 1927 var med og gjorde ideene fra Bauhaus kjente. utrykket som da var preget mye av formgivingen. Bauhau-skolen ville Bauhaus ble stengt av nazistene i 1933. Mange av de mest kjente arkitek- finne fram til en mer allmenn form. Det rene konstruktive som De Stijl- tene og kunstnere som var knyttet til Bauhaus, måtte i naziperioden flykte gruppen i Nederland var opptatt av, ble brukt som forbilde. Man eksperi- til USA, der de fikk høye stillinger og kom til å føre ideene fra Bauhaus menterte med ferdiglaget (prefabrikkerte) bygningsdeler og med mate- videre. Av disse var Gropius og Mies van der Rohe mellom de mest rialer som stål, finer og industriglass. På ei utstilling i 1923 presenterte kjente. arkitekter fra Bauhaus et hus som var bygd med prefabrikkerte element, og som ble en modell for senere bygg laget på samme måte. Mange la Den viktigste rollen til Bauhaus var kanskje at skolen var et møtested for spesielt merke til det moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget. mange flinke formgivere med nye ideer om kunst, arkitektur og formgiv- Alle som besøkte utstillingen, synes dette kjøkkenet var veldig moderne ing. Innvirkningen fra Bauhaus har vart helt fram til i dag og har hatt mye med sammenhengende benkeplater og overskap, praktisk og lettstelt. En å si for Skandinavia og Norge. arkitekt med navn Marcel Breuer, hadde tegnet alle møblene i dette huset og til kjøkkenet. Breuer arbeidet med formgiving og ferdigkjøkken, og Funksjonalismen

Funksjonalismens kjennetegn I funksjonalismen ønsket man å finne fram til et formspråk som var enkelt og funksjonelt. Det som ikke hadde noe med funksjonen å gjøre, droppa man. Dekor var unødvendig. I formgiving bruker man geometriske former som kuber, halvbuer og sirkler. Det ble brukt moderne, rimelige materialer som kunne behandles maskinelt, betong, glass (ildfast glass ble populært), stål (rustfritt stål kom i 30-årene). Man ville ha luftige og lyse interiør, og derfor var det vanlig med mange vinduer. Det ble lagt vekt på at bostader og møbler skulle være lettstelte, og derfor valgte mange glatte flater og materialer som var lett å vaske og holde ved like. Fargebruken varierer, men det som man gjerne tenker på med funksjonalismen, er rene, ensfarget flater, lyse farger, sterke kon- traster og bruk av rene primærfarger (svart, tomatrød, eplegrønt, sure gulfarger). Bildene viser en kombinasjon av ultra moderne design og funksjonalisme. Funksjonalismen

Arkitektur Når man går omkring i gamle byer i Europa, er bygninger i funskjonalismen lette å Den amerikanske arkitekten Frank Loyd Wright hadde kjenne igjen. De er kasseformet med flate tak, udekorerte vegger, og vinduer uten skapt en ny måte å utforme interiør på som blir omtalt sprosser. De skiller seg ut fra resten av bygningene. Funkishus er utformet etter som “åpne romløsninger”. Han gikk bort fra den gamle byggeklossprinsippet med kuber av forskjellige måter. Noen ganger bruker arkitekten tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad et- halvbueformer eller sirkelformer. Som byggemateriale er det ofte brukt betong. Veg- ter hverandre. Han la de åpne og varierte mot hverandre gene er glatte og ensfarget. Etter det funksjonalistene mente, skulle det indre av huset og noen ganger på forskjellige plan. Frank Loyd ble et avgjøre hvordan fasaden skulle se ut. For å slippe lys inn på interiøret ble formene på eksempel for andre arkitekter. vinduene og plasseringen av de bestemt etter hvordan rommene lå i bygningen. Vin- Det ble bygd mange uvanlige fine privathus og duene kunne stå i grupper, eller enkeltvis som firkantet rette opninger. Likedan ble villaer i denne stilen, men man må skille mellom rik- det brukt hjørnevinduer og veggparti som ble bært av søyler slik at man kunne sette mannsvillaer og hus som vanlige mennesker bodde i; de inn store vindusruter (curtain walls) var som regel mye enklere utformet. Når arkitektene skulle bygge boligblokker for vanlige folk, holdt de seg til det de mente var sunn for- nuft. Folk skulle ha en grei plass å bo med lys og luft. Inne skulle boligstørrelsen tilpasses behovet, ikke mer og ikke mindre. Takhøyden ble senket i forhold til hvordan det var i førkrigshus. Da kunne man få flere leiligheter inn i huset. Vegger, dører og møbler skulle ha rene og glatte flater. Vinduene skulle være lette å pusse og hadde derfor ikke sprosser. Boligblokker i denne stilen er mye større enn de andre boligene omkring. Arkitektene brøt med den gamle måten å bygge på. De plasserte funkisblokkene enkeltvis eller i lameller (frittliggende parallelle huslengder). At bygningene ligger fritt, og at de er så høye, betyr at alle som bor der, har nok sol, luft og utsikt. Som regel er det store, flate grasplener rundt bygningene. Tilplantet areal er sparsomt med noen trær her og der. Det er god plass til parkering, lekeområde osv. Funksjonalismen

Le Corbusier En av de mest kjente personlighetene innenfor funksjonalismen var den I 1925 utarbeidet han en plan for fornying av Paris. Han ønsket at folk sveitsisk-franske måleren og arkitekten Le Corbusier. Han tegnet både skulle bo lyst og luftig med store grøntareal i rundt seg. Derfor foreslo hus og møbler. Stort han at store deler av den gamle byen skulle rives, og så skulle man bygge sett bodde han i Paris. høyblokker på søyler. Han var veldig nøye med at husene han tegnet, Han ble tidlig opptatt skulle være praktiske. Mange synes likevel at han gikk litt for langt i be- av ideer om form og geistringen sin for funksjonalismen når han foreslo å rive halve Paris for funksjon. Et av for- å bygge høyblokker. Det er nok mange i dag som er glade for at han ikke bildene hans var hvit fikk viljen sin. Siden det endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950- og 60 murerarkitektur på årene både et kloster og ei kirke (Ronchamps 1954). Der gikk han bort øyene i Middelhavet. fra den enkle kasseformen og brukte et mer variert formspråk. Han ble først kjent for noen villaer han tegna. De ble bygd over kuber i betong og glass, og helt uten dekor. En av de mest kjente villaene han tegna var Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vinduer i striper og fritt komponert fasade. Le Corbusier var veldig flink til å skrive og tale for synsmåtene sine, og for mange arkitekter i nyere tid var han et stort ideal. Le Corbusier besøkte også Norge og holdt foredrag for norske arkitekter (1933). Av andre kjente funksjonalistarkitekter har vi alleredet nevnet Walter Gropius og Mies van der Rohe. Den mest kjente arkitekten og møbel- formgiveren i Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976). Ut fra ideene i funksjonalismen arbeidet han i et personlig formspråk og brukte mye tre, laminert og bøyd, i arkitektur og møbler. Funksjonalismen

Interiør Interiør i gjennomførte funkishus virker enkle og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale rette linjer, horisontalt utformet vindusformer og lave møbler. De klare formene og fargene i rommene blir framhevet av alt lyset fra de store vinduene. Glassvegger gir godt utsyn til naturen utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene smale uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i forniklet i metall og svart kunststoff. I funkishus er det ikke så mange møbler. Det heng mellom annet sammen med at garderobeskap, skap på soverommet og skapene på kjøkkenet nå er innebygde. Ovner og radiatorer er og ofte bygd inn i vegger osv. Det som finnes av møbler, er plassert i grupper og innordnet i arkitekturen. Finnes det en blomstervase der, er den nøye plassert slik at den ikke forstyrrer den stramme ordningen. Noen arkitekter plasserte kaktuser i vinduskarmen. Tulipaner var det og mange av funksjonalistene som likte, tulipaner har en stram og ryddig form. I 1936 tegna Alvar Aalto en glassvase med svinget form som passer veldig godt til tulipaner. Denne vasen har blitt en klassiker som fremdeles blir produsert. Gjennomførte funkisinteriør i privathus er noe man sjelden opplever. Vanlig folk brydde seg mindre om stil og orden, men de broderte puter til sofaen og hengte opp familiebilder for å skape litt kos i stua. Funksjonalismen

Noen av de mest kjente møblene fra funksjonalismen Flere arkitekter tegnet sine egne møbler. Noen av de møblene som ble tegnet av arkitekter i 1920- og 30 årene, har blitt veldig berømte og kopiert i et stort tall. Det gjelder spesielt noen møbler av Marcel Breuer, Mies van der Rohe, Le Corbusier og Alvar Aalto. De møblene som skilte seg ekstra ut var møblene til Gerrit Rietveld fra Nederland. Møblene hans er laget i farge- lagte, rektangulære former som er satt sammen uten noen form for overganger. Disse møblene var noe helt nytt, og er tydelig påvirket av konstruktivismen i målerkunsten. Bahaus-arkitektene var mindre eksklusive og øn- sket å lage møbler som kunne brukes og masseproduseres. Møbler av jern eller andre metall laget de gamle etruskerne Le Corbusier, liggestol og romerne. For funksjonalistene var metall et godt materiale for møbler, lett å forme og sterkt. Vasilij-stolen Marcell Breuer var en av de første som laget stoler i bøyde forkrommet stålrør med sete i lerret eller noe annet material. En av de mest kjente stålrørsstolene hans fikk navnet “Vasilij-stolen”. Mies van der Rohe laget noen møbler som er blitt selve symbolet på moderne møbelformgiving. Spesielt berømt er den stolen som har fått navnet Barcelona-stolen. Han hadde fått i oppdrag å tegne det tyske utstillingshuset til verdsutstillingen i Barcelona i 1929, og han tegnet også stoler til det. Barcelona-stolen er laget i fornikla metall og med stoppa sete og rygge med svart skinntrekk. Stolen er elegant, men er slett ikke et møbel som kan masseproduseres. Tvært imot må den lages for hånd. Le Corbusier har også tegnet noen møbler som er blitt Barcelona-stolen Den stolen rød-blåe stolen stående som hovedarbeid i funksjonalismen. En stilbar liggestol i stålrør trekt i kuskinn er en kjent stol. Funksjonalismen

Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind tekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved Funksjonalismen i Norge Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl. NTH, en alternativ formulering av det funksjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av profes- strukturlike. via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt sor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som Disse formuleringen er mer i pakt med re- dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn nettopp tar for seg sammenhengen mellom form alitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt omkring 1940. rekkefølge Stilen preges av et forenklet formspråk; altså fra funksjon store flater, rette linjer og geometriske former. til form, en erkjennelse Det første funksjonalistiske bygget i Norge var av at også Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, det estetiske bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som kan være ett av de bestemmende aller første for bruken. I funksjonalis- denne syns- tiske bygg i vinkel blir Le Norden. Ove Corbusiers Bang ble Notre-Dame- en av våre du-Haut aller fremste solid plassert funksjonalis- innenfor den tiske arkitek- funksjonalis- ter. Arkitekt tiske tradis- Arne Kor- jonen. smo fikk var En indikasjon viktig for på at dette utviklingen og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og prinsippet gjelder all formgiving finnes i det gjennom sine hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode lett observerbare fenomen at jo større avstand funksjonal- selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med der er mellom form og funksjon, jo kortere blir istiske bygg som brakte estetiske, funksjonalis- utbytte leses av alle. objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem tiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: form eller dårlige bruksegenskaper medfører at Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) Form følger funksjon – hvilket er en mistolkn- objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens fikk han stor betydning gjennom utdanning av ing av hans utsagn om at form og funksjon interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere de unge arkitekter. skulle være ett og det samme, satt sammen i et virke fremmedartet, rart og utdatert. åndelig hele. Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridt- På midten av 60-tallet lanserte professor arki- jof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og Funksjonalismen

Stol fra 1960-tallet Designer: Edvin Helset Den er produsert på ”Stange bruk”. Den sto under produksjon rundt 60 tallet. Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produksjon. Enkel skisse Funksjonalismen

Funksjonalismen

http://briskny.blogspot.com	118
http://www.slideshare.net	6
http://www.briskny.blogspot.com	1

Funksjonalismen Av Elise, Lett2

by Hamar Katedralskole on Nov 10, 2009

Accessibility

Categories

Upload Details

Usage Rights

3 Embeds 125

Statistics

Funksjonalismen Av Elise, Lett2 — Presentation Transcript