Kraftforsyningen i møre og romsdal, ved svein rødal kds møre og romsdal

  • 502 views
Uploaded on

Kraftforsyningen i Møre og Romsdal ved Svein Rødal KDS Møre og Romsdal. 13.01.12.

Kraftforsyningen i Møre og Romsdal ved Svein Rødal KDS Møre og Romsdal. 13.01.12.

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
502
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
12
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Kraftforsyningen i Møre og Romsdal ”Dagmar, Juleorkanen 2011” Svein Rødal , KDS Møre og Romsdal
  • 2. Ca. 104000 kunder (nesten 200.000 personer) i Møre og Romsdal varberørt av strømstanser under orkanen 25- 26.12.2012• . • Sykkylven Energi: 4.500 • Sandøy Energi: 1000 • Stranda Energi: 3025 • Svorka Energi: 6000 • Sunndal Energi: 900 • Istad Nett: 9000 • Neas: 2000 • Ørskog Energi; 4650 • Nordvestnett: 8700 • Tussa Nett: 27000 • NessetKraft: 2200 • Tafjord Kraftnett: 32000 • Rauma Energi: 3500 •
  • 3. Sentralnettfeil skapte problem for nettkundene påSunnmøre Hele Sunnmøre var strømløs i flere timer søndag kveld ( 1. juledag)og natt til mandag pga feil på sentralnettet inn til Ørskog/Giskemo og Haugen. Strømbruddet berørte 140.000 mennesker i 19 kommuner. 420 kV ledning Ørskog- Sogndal ville kanskje bidratt at dette ikke hadde skjedd.
  • 4. Utfall av regionalnett i Tussa 26-27.1210000 kunder på Søre Sunnmøre varstrømløse i ca. 15 timer fra 26.12 –27.12 pga utfall av regionalnettledningi Tussa.132 kV «Sulafjordforbindelsen» villeha hindret dette, men den ledningener flere år forsinket pga svært langankebehandling i OED !
  • 5. Omfang av strømbrudd13 nettselskap i fylket: 1 hadde strøm til alle kunder mandag (1 døgn) 3 hadde strøm til alle kunder tirsdag (2 døgn) 8 hadde strøm til alle kunder onsdag (3 døgn) 1 hadde strøm til alle kunder fredag (5 døgn) 96 % av kundene hadde strømmen tilbake etter et døgn 99.5 % av kundene hadde strømmen tilbake etter 3 døgn 91 % av kundene i Tussaområdet hadde strømmen tilbake etter et døgn 98,7 % av kundene i Tussaområdet hadde strømmen tilbake etter 3 døgn
  • 6. Akseptkriterier varighet av strømbrudd avhengig av levert effekt
  • 7. x x xVurdering av juleorkanen i Møre og Romsdal
  • 8. Spesielle forhold som har gjort det akutte gjenopprettingsarbeidetvanskelig. Mobilnettet til tider borte og ellers ustabilt Fasttelefonettet var mange plasser borte. Sterk vind ( målt opp til 56,3 m/s) hindra båttrafikk mellom øyene, Å få oversikt over alle rotvelter Sentralnett borte lenge i startfasen Svært mange feilsteder Samband/fjernstyring borte (telenor) Stort behov for ekstern hjelp. Det tok noe tid å skaffe ekstern hjelp, både montører og skogryddere Mye arbeid med fjerning av veltet skog før man kom fram til linjetraseene og kunne starte feilretting
  • 9. Ev. problemstillinger som må håndteres i tiden fremover Enkelte gir uttrykk for uro for eventuelle følgeskader det neste halvåret ( en del slike skader som har medført nye avbrudd har allerede kommet) Veldig mye etterarbeid i de ulike selskaper (provisoriske anlegg på bakken, tre som heller mot ledninger, rydding i traseer), noe som vil gå utover ellers planlagt vedlikeholds- og fornyingsarbeid Det er fortsatt en del arbeid som må gjøres før normal leveringssikkerhet er etablert i flere selskaper
  • 10. Vurdering av beredskapen (1)• At over 95 % av kundene i M&R har fått tilbake strømmen i løpet av 24 timer må være akseptabelt. Det samme gjelder når bare 0,5 % av kundene er uten strøm etter 3 døgn.• Godt samarbeid mellom Fylkesmann og nettselskapene, og mellom fylkesmann og kommunene gjorde at det ikke oppstod kritiske situasjoner der folk var uten strøm• Totalt ca 585 personer har deltatt i feilretting, feilregistrering, driftssentraler, arbeidsplanlegging, skogrydding, kundeservice/s entralbordtjeneste, hvorav ca 160 personer innleid fra eksterne inkl. heimevernet. Det betyr at de aller fleste ansatte i fylkets nettselskaper har bidratt i arbeidet på tross av helg/ferie, og dette sier mye om lojalitet og holdning til nettkundenes ve og vel-• Alt arbeid er så lang gjennomført uten personskader og andre uhell
  • 11. Vurdering av beredskapen (2) Reparasjonsarbeid etter orkanskader er omfattende og foregår ofte i ulendt terreng og det arbeides under svært vanskelige værforhold Det er svært mange feilsteder, og feilretting må ofte foregå i en bestem rekkefølge Arbeidet skal gjennomføres etter driftsforskrifter og HMS –regelverk og det stilles store krav både til personsikkerhet og til de personene som skal gjennomføre arbeidet. Løsningen er derfor å sette på så mye kvalifisert personell som praktisk mulig for at reparasjonsarbeidet skal forgå så effektivt og sikkert som mulig. Derfor må reparasjonsarbeid i slike situasjoner nødvendigvis ta mye tid.
  • 12. Konklusjon vedr. beredskap• Min konklusjoner at nettselskapene i Møre og Romsdal taklet juleorkanen 2011på en meget akseptabel og god måte som bransjen og de ansatte kan være stolt av. Det er viktig å ta med erfaringer og gjøre forbedringer slik at det gjøres en enda bedre jobb meste gang ekstremorkanen kommer.• Nettselskapene bygger og driver nettet etter gjeldene lover og forskrifter, og leveringskvaliteten har vært jevnt økende de siste årene. Foreliggende investeringsplaner for bransjen i årene fremover tyder på et denne utviklingen fortsetter, herunder også hva angår beredskap. I dag er det det KILE-ordningen og Kompensasjonsordningen for lange avbrudd som er styringssignalet som regulerer sammenhengen mellom akseptabel forsyningssikkerhet og samfunnskostnader.• Med utgangspunkt i alle utsagn i media om at beredskapen i kraftnettet er for dårlig er det viktig at myndighetene kommer på banen og definerer hva som er akseptabel forsyningssikkerhet/beredskap i samfunnsmessig betydning og da også med tilhørende endring i reguleringsmekanismer/lover og forskrifter for at dette kan gjennomføres.
  • 13. Tiltak for å stå bedre rustet til neste ekstremvær Svein Rødal KDS Møre og Romsdal
  • 14. Tiltak for å stå bedre rustet til neste ekstremvær (1) Nettselskapene i Møre og Romsdal har gjort en innsats som det står respekt ifm å gjenopprette strømforsyningen etter Dagmars ferd gjennom fylket. Gjenopprettingstiden ligger innenfor det som er akseptable akseptkriterier Dersom bransjen skal ta klimasignalene på alvor, må bransjen være forberedt på at slike ekstremværsituasjoner skjer oftere enn tidligere og kanskje også er mer ekstreme. Det krever samarbeid mellom bransjen og myndighetene for å definere hva som er samfunnsøkonomisk riktig forsyningssikkerhet/beredskap ved ekstremværsituasjoner dersom myndighetene mener bransjen ikke taklet juleorkanen 2011 godt nok. Dagens inntektsregime har ikke insentiver for selskapsvise tiltak for å bedre beredskapen /redusere skadeomfang .
  • 15. Tiltak for å stå bedre rustet til neste ekstremvær (2)• Kabling av alt distribusjonsnett/Utvide linjegatene til 30-50 meters bredde er ikke tiltak på kort/mellomlang sikt  Svært kostbart og umulig å gjennomføre på kort tid  Dårlig samfunnsøkonomi/ usikker nytteverdi  Vil ta svært lang til dersom ikke myndigheten stiller konkrete krav og tidsfrister til bransjen  Krever en helt annen inntektsrammemodell enn i dag Fortsette arbeidet med i hovedsak å kable i distribusjonsnettet ved nyanlegg og fornyelse, samt målrettet arbeid med å rydde skog med spesiell fokus på områder med utsatt terreng og mest utsatte vindretting. Dette vil bedre beredskapen, men det vil ta lang tid å oppnå en vesentlig forbedring ift i dag
  • 16. Viktigste enkelttiltak for å bedre beredskapen før nesteekstremværsituasjon Fokusere på den enkelte kundes eget ansvar for å ha egenforsyning dersom han er helt avhengig av strøm  Infokampanje mot private og offentlige virksomheter og bransjer om fremtidig risiko for langvarige strømbrudd ved ekstremvær som vil komme oftere og oftere  Hovedbudskap må være den enkelte kundes ansvar for selv å ha etablert reserveforsyning dersom kunden ikke kan være strømløs ut over noen få timer fordi det vil ta lang tid før beredskapen i kraftforsyningen er god nok til å dekke slike kunders behov  Myndighetene må vurdere å etablere en ordning for investeringsstøtte til f. eks nødaggregater til slike kunder som et tiltak for å bede beredskapen på kort sikt