Forskning som grunnlag for klinisk praksis. Mai 2007. Øystein Eiring

  • 667 views
Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
667
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0

Actions

Shares
Downloads
0
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Hvordan kan fagråd og prosjektgrupper fremme kunnskapsbasert praksis? Øystein Eiring Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Redaktør Helsebiblioteket Psykisk helse Overlege, spesialist i psykiatri DPS Hamar
  • 2. Utgangspunktet
    • Strategisk fokus for Sykehuset Innlandet 2007:
      • Det skal legges til rette for bedre kunnskapsh ån d tering og mer kunnskapsbasert praksis.
    • Fagrådenes mandat:
    • Fagrådenes arbeid skal fokusere på kunnskapsbasert praksis og andre faglige problemstillinger.
  • 3. Meny
    • Forskning som grunnlag for klinisk praksis
    • Kliniske retningslinjer og lokale prosedyrer
    • Hvis tid: Implementering av lokale prosedyrer
  • 4. 1. Forskning som grunnlag for klinisk praksis
  • 5. Meny
    • Hva er kunnskapsbasert praksis og hvorfor
    • Problemet med forskning -og en bedre løsning
    • Hvor fins oppsummert forskning?
    • Problemet med oppsummert forskning -og en slags løsning
  • 6. Hva er kunnskapsbasert praksis
    • Mest brukte definisjon:
    • ” E vidence-based practice is the integration of best research evidence with clinical expertise and patient values ”.
    • Sackett DL, Strauss SE, Richardson WS,et al. Evidence-based medicine: how to practice and teach EBM. London: Churchill-Livingstone, 2000.
    • American Psychological Association 2003
  • 7. Gapet mellom kunnskap og praksis 1
    • 30-45 prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon
      • 50 prosent får anbefalt, forebyggende behandling
      • 70 prosent får anbefalt akuttbehandling
      • 30 prosent får kontraindisert akuttbehandling
      • 60 prosent får anbefalt behandling for kronisk sykdom
      • 20 prosent får kontraindisert behandling for kronisk sykdom
    • Milbank Q. 1998;76(4):517-63, 509. Gjennomsnitt av flere studier.
  • 8. Gapet mellom kunnskap og praksis 2
    • 54,9 prosent får anbefalt behandling
      • Kroniske tilstander: 56,1 prosent
      • Screening: 53,5 prosent
      • Oppfølging: 58,5 prosent
      • N Engl J Med. 2003 Jun 26;348(26):2635-45.
  • 9. Gapet mellom kunnskap og praksis 3
    • 61.9 prosent får anbefalt farmakologisk behandling
    • Med Care. 2006 Oct;44(10):936-45
    • 20-25 prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig
    • Grol R. 2001
  • 10. En mulig årsak
    • 99 prosent av helsefaglig forskning går til å forstå sykdom og utvikle terapier
    • 1 prosent går til forskning om hvordan lære og bruke kunnskapen i forhold til pasienter
    • Pronovost, Rinke, Emery, Dennison, Blackledge, & Berenholtz (2004)
  • 11. Økende krav til dokumentert behandling
    • Juridisk
      • Ansvar for å drive i pakt med beste praksis
    • Kulturelt
      • Krav om eksplisitte og transparente beslutninger
    • Økonomisk
      • Innsparinger og kost-nytte-betraktninger
    • Sosialt
      • Mer myndig pasientrolle
  • 12.  
  • 13. Hvilken forskning skal vi ta i bruk?
    • Problem 1: Omfang
      • Over 20 000 helsefaglige tidsskrifter
      • Helsebiblioteket tilbyr 1500 tidsskrifter i fulltekst
    • Problem 2: Kvalitet -ingen garanti selv om:
      • Fagfellevurdert
      • Høy impact factor
      • Tilgjengelig i fulltekst
      • Anvendelig og brukervennlig
    • The PLoS Medicine Editors (2006) The Impact Factor Game. PLoS Med 3(6): e291
  • 14. De fleste forskningsfunn er feil
    • ” Claimed research findings may often be simply accurate measures of the prevailing bias”
    • Sjans for å holde stikk ofte mindre enn é n av fire.
    • Why Most Published Research Findings Are False. PLoS Med Aug 2005
  • 15. Et spørsmål om størrelse
    • ” The smaller the studies conducted in a scientific field, the less likely the research findings are to be true”
    • ” The smaller the effect sizes in a scientific field, the less likely the research findings are to be true”.
    • ” The greater the financial and other interests and prejudices in a scientific field, the less likely the research findings are to be true”.
  • 16. Noen eksempler fra Cochrane.org
  • 17. Enkeltstudier bør vurderes kritisk
    • I en systematisk oversikt blir originalstudier
      • identifisert
      • kritisk vurdert
        • mange blir kastet
      • brukt i meta-analyse om mulig
  • 18.  
  • 19.  
  • 20.  
  • 21.
    • Det er satt inn sidetall, dato, og headertekst nederst p å sidene, men den kan du jo klikke av og p å (og endre teksten der hvor det st år Helsebiblioteket) ved å g å inn p å HeaderFooter p å View (eller Vis)
  • 22.
    • Det er satt inn sidetall, dato, og headertekst nederst p å sidene, men den kan du jo klikke av og p å (og endre teksten der hvor det st år Helsebiblioteket) ved å g å inn p å HeaderFooter p å View (eller Vis)
  • 23.  
  • 24.  
  • 25.  
  • 26.
    • Det er satt inn sidetall, dato, og headertekst nederst p å sidene, men den kan du jo klikke av og p å (og endre teksten der hvor det st år Helsebiblioteket) ved å g å inn p å HeaderFooter p å View (eller Vis)
  • 27.
    • Det er satt inn sidetall, dato, og headertekst nederst p å sidene, men den kan du jo klikke av og p å (og endre teksten der hvor det st år Helsebiblioteket) ved å g å inn p å HeaderFooter p å View (eller Vis)
  • 28.
    • Det er satt inn sidetall, dato, og headertekst nederst p å sidene, men den kan du jo klikke av og p å (og endre teksten der hvor det st år Helsebiblioteket) ved å g å inn p å HeaderFooter p å View (eller Vis)
  • 29.  
  • 30.  
  • 31.  
  • 32.  
  • 33. Systematiske oversikter er mer pålitelige enn enkeltstudier
    • Men ingen magi:
      • Virker for grupper, enkeltpasienter er noe annet.
      • Manglende dokumentasjon betyr ikke manglende effekt
      • Kan være uinteressant (irrelevant, utdatert, gammelt nytt)
      • Kan være feil
  • 34. Sannhet er en flyktig størrelse
    • Ideelt sett bør også systematiske oversikter vurderes kritisk - eks. clinicalevidence.org
    • På tross av begrensningene, er de det beste vi har. Derfor:
    • Alle klinikere bør kjenne de systematiske oversiktene på sitt felt
    • Systematiske oversikter kan også lære oss noe om hvordan vi tar i bruk kunnskap: hva vi skal ta i bruk og hvordan.
  • 35. Alternativ 1
    • Trene opp klinikere til
      • å identifisere gode spørsmål
      • lære seg ferdigheter for å søke fram oppsummert forskning og RCTer som kan besvare spørsmålene
      • evaluere studiene kritisk og
      • relatere de til egne, idiosynkratiske pasienter
    • Viktig som del av grunnutdanningen
    • Kan brukes så ofte tiden tillater det i klinisk praksis
  • 36. Alternativ 2
    • Kjenne konklusjonene fra de systematiske oversiktene på sitt felt som et minimum
      • Overkommelig oppgave - fri nasjonal tilgang
      • Oppleves som regel ikke avgjørende nyttig i klinisk praksis.
        • (irrelevant, utdatert, ”mer forskning er nødvendig”, allerede godt kjent osv).
  • 37. Alternativ 3
    • Kompetente miljøer utfører nitidige kunnskapssøk etter systematiske oversikter, RCT og andre studier, og graderer i evidens-nivåer
    • Utformer så, med hensyn til pasienters verdier, klinikeres erfaringer, kulturelle forhold mv. - gode retningslinjer
    • Retningslinjene kvalitetsvurderes og tilpasses lokale forhold
    • ...og implementeres