Your SlideShare is downloading. ×
Presentasjon gevinstrealisering 121010_bjørn sund
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Presentasjon gevinstrealisering 121010_bjørn sund

1,271

Published on

Published in: Business
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,271
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
16
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Din virksomhet er også en opera-en dirigents bekjennelser Bjørn Sund
  • 2. Advansia-etablert 2001 •Ble etablert for å utnytte sin tunge kompetanse på store, komplekse prosjekter •Har dokumentert gjennomføringskraft og leveringskultur •Har medarbeidere/nettverk som har hatt hovedroller i bygging av OL,Flyplass,Telenor m.m. •Jobber nå med nye, store prosjekter som sykehuset Nye Ahus ,Bjørvika Utvikling i Oslo, Østlandsterminalen Posten, Munchmuseet/Deichman, Utvidelse av Oslo Lufthavn Gardemoen, m.m.
  • 3. Lillehammer O L •Totalt O L budsjett 7 milliarder kr. •Bygge og investeringsbudsjett 3 milliarder •Ferdig til rett tid med rett kvalitet •Levert under budsjett •Etablert som konsern med morselskap og tre datterselskap: arrangement, utbygging og etterbruk •Egne selskap for alpinsentre i Kvitfjell og Hafjell, Olympiaparken i Lillehammer, Vikingskip og OL – amfi i Hamar, samt fjellhallen i Gjøvik •Etterbruksfond på ca. 600 mill. kr. 1994
  • 4. Lillehammer O L •Etterbruksselskapene deltok i planlegging, prosjektering og bygging, og fikk påvirke innholdselementer •Anleggene fikk ved dette investeringer som innenfor rimelighetens grenser var tilpasset etterbruksperiode •Hotellene ble gitt ansvarlige lån for å øke sin kapasitet •Overnattingskapasitet ut over fremtidig kommersiell ramme ble leid inn/etablert midlertidig
  • 5. Lillehammer O L •Mange etterbruksselskaper og ”lokal konkurranse” mellom kommunene har redusert mulighetene for et innlandsløft •Turistnæringen har heller ikke greid å samle seg, eller utnytte markedsførings- effekten av Lillehammer O L •Lillehammer er ikke alene- få O L- byer har greid å få til varige effekter •Et unntak er Barcelona- sommer O L i 1992
  • 6. Oslo Lufthavn AS 1993-1998 •Budsjett 11 milliarder kr. •Levert rett-tidig, under budsjett og med angitt kvalitet •Klart til drift 8.10.1998 •Undertegnede hadde et totalansvar og var adm.dir. både for utbyggingsprosjektet og for driftsorganisasjonen på flyplassene
  • 7. OSL Vitale mål Reguleringsområde; 13 km2 Rullebaner; 2.950 og 3.600 meter Avstand mellom rullebanene; 2.100 meter Terminal; 137.000 m2 Kontrolltårn; ca. 90 meter Driftsbygg OSL ; 18.000 m2 Samlede næringsarealer; 2.700 dekar OSL Presentasjon 11/96
  • 8. OSL God adkomst 19 minutter fra Oslo med høyhastighetstog Direkte intercity- og fjerntog- forbindelser Godt fjernbusstilbud Fire- og seksfelts motorvei fra Oslo Tofelts motorvei fra Mjøsregionen Ny tverrforbindelse fra Hadeland, åpnet i 2004 OSL Presentasjon 11/96
  • 9. OSL Suksesskriterier – sikkerhet − miljøtilpasning lønnsomhet – effektivitet − – brukervennlighet OSL Presentasjon 05/97
  • 10. Oslo Lufthavn AS •Har siden åpningen vært blant de beste flyplassene i Europa mht. regularitet •Har hatt god og stabil trafikkvekst fra ca. 10 mill. pax i 1998 til 18 mill. pax i 2010 •Har hatt god økonomi, gitt god avkastning på investert kapital og muliggjort store løpende årlige utbytter til eier, Avinor AS
  • 11. Oslo Lufthavn AS-utvidelse 2010-2016 •Advansia er gitt oppdraget med prosjekt/byggeledelse med en utvidelse •Kapasiteten skal heves fra ca. 20 mill. pax. pr. år til 30 mill. pax. pr. år •Utvidelsen skal skje med minimale drifts- og service-forstyrrelser •Safety og security skal opprettholdes på dagens høye nivå i gjennomføringsperioden
  • 12. Telenor Fornebu 1999-2003 •Nytt hovedkvarter for Telenor på Fornebu •Levert på tid, til avtalt kvalitet og 10% lavere enn budsjett (4,4 milliarder kr.) •Tilfredse og trygge brukere med ny avansert teknologi
  • 13. Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet
  • 14. Viktige mål for prosjektet • Bygget skal stimulere til nytenking og innovasjon • Respektere den enkelte arbeidstakers individualitet og integritet • Funksjonell fleksibilitet • Økt avkastning på selskapets intellektuelle kapital • Reduserte driftskostnader • Miljøansvar • Høy estetisk kvalitet
  • 15. Grunnpilarene i visjonen • Teknologiplattform/IKT – Mobilitet i IT og taleløsninger (eRAF) – eDok dokumentstyring og arkivsanering • Arbeidsplassen – Åpne løsninger hvor det er gøy å jobbe, lett å lære og lett å dele informasjon – Fleksible fysiske rammer – Mange valgmuligheter • Organisasjonsutvikling – Brukermedvirkning og forankring – Pilotprosjekter – Nye arbeidsformer/mer mobilitet – Få faste plasser
  • 16. Sammenhenger Teknologi Arbeidsformer Fysisk arbeidsplassutforming
  • 17. Fremtidens arbeidsplass • WWW = work whereever whenever • Arbeid og fritid flyter over i hverandre • Innovasjon og nytenking • Kunnskaps- og informasjonsdeling • Idéutveksling • Møteplasser
  • 18. Nye arbeidsformer og arbeidsmåter • Mobilitet • Fleksibilitet • Kunnskapsdeling
  • 19. Pilotprosjekter Arbeids- plassen • Sammenhengen mellom arbeidsformer, arbeidsplassutforming og teknologi Arbeid • Uttrykke bedriftens identitet gjennom arbeidsplassutforming Individet Verktøyet • Fysiske og psykiske HMS-faktorer • Arealbruk • Bygningstekniske løsninger, materialvalg, møbler osv. • Hvordan gjennomføre brukermedvirkning og motivere medarbeidere for nye arbeidsplassløsninger • Samarbeid mellom ulike aktører (IARK, IDT, TE m.fl.)
  • 20. Piloter i Fornebuprosjektet • Prøve ut ulike arbeidsplassløsninger i ulike Telenormiljø i praksis • Ledelsesmiljø i Telenor Bedrift AS • Salgsmiljø i Gule sider i Telenor Media AS • Utviklingsmiljø i Telenor Mobil AS Telenor Bedrift Telenor Media Telenor Mobil
  • 21. Brukermedvirkning • Faggrupper • Brukergrupper • Overordnet brukerforum (ledelsesnivå) • Tillitsvalgte • PUB-prosjektet
  • 22. PUB •Prosjekt Utvikling og Brukermedvirkning ved utforming av arbeidsplasser på Fornebu •Prosjektet var forankret i linjen og prosjektleder rapporterte til linjeledelse (ledergruppe i hvert FO) •Telenor brukte ekstern hjelp i prosessering og gjennomføring av programmene •Regelmessig rapportering og oppfølging av avvik
  • 23. PUBs oppgaver • Motivere til nytenkning • Sikre vellykket arealinnplassering av enhetene • Arbeidsplassutforming • Sikre spesialtilpasninger der det er nødvendig
  • 24. PUB faser • Fase 1: – Forprosjekt innplassering – Teknisk forprosjekt • Fase 2: – Arbeidsplassutforming • Fase 3: – Læring,motivasjon og forankring • Fase 4: – Logistikk, implementering og innflytting • Fase 5 – Drift, etterakst, videreutvikling
  • 25. Nytt sykehus – Universitetssykehuset i Akershus 2004-2009 •Totalt investerings-budsjett 8,8 milliarder kr. •Byggestart 1.3.2004 •Ferdig 1.10.2008 •Leveres med avansert ny teknologi og logistikk •Tett samarbeid med brukerne •Levert 1 år tidligere enn planlagt og 0,6 milliarder lavere enn investeringsbudsjett
  • 26. Målhierarki Sam funnsperspektiv - Sam funnsm ål Prosjekteiers m ål Bruker- perspektiv Effektm ål Prosjekt - perspektiv Resultatm ål Resultatm ål Resultatm ål Suksessfaktor Suksessfaktor Suksessfaktor
  • 27. Samfunnsmål • Sikre spesialisthelsetjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet til den delen av befolkningen som sykehuset er gitt ansvaret for • Tilrettelegge for et behandlingstilbud og en driftsform som muliggjør en klar dreining av tjenestetilbudet mot behandling som ikke krever innleggelse • Gi vesentlig lavere behandlingskostnader sammenliknet med dagens nivå • Produsere og formidle ny kunnskap innen forebyggende, diagnostisk og terapeutisk medisin, slik at den sikrer kvaliteten på helsetjenestene i eget sykehus og bidrar til å øke kunnskapsnivået om helse i befolkningen • Være et universitetssykehus som bidrar til et attraktivt fagmiljø, og godt rekrutteringsgrunnlag i helseregionen
  • 28. Effektmål •Levere tjenester av ønsket art, kvalitet og mengde til 340.000 mennesker som lokal- og sentralsykehus •Ikke ha korridorpasienter og det skal ikke være ventetid som påfører pasienten unødig smerte, lidelse eller forverrer sykdomstilstanden •Være det mest driftseffektive universitetssykehus i Norge og ett av de tre mest driftseffektive sentralsykehusene. Målestokken er ”Kostnadsindeks for norske sykehus” i SINTEF Unimeds SAMDATA-rapporter •Fremstå som ett av de mest pasientorienterte sykehus i landet, kjennetegnet av service, kvalitet og god behandling i et nært samarbeid med primærhelsetjenesten
  • 29. Resultatmål • Resultatmål ytelse / funksjonalitet: Prosjektet skal leveres i henhold til ytelse, HMS-krav og funksjonalitet definert i godkjent forprosjekt med senere godkjente endringer. • Resultatmål fremdrift er gitt i kapitel 12 Gjennomføring av prosjektet (opprinnelig 1.10.2009, endret til 1.10.2008) • Resultatmål økonomi er gitt i kapitel 14 Investeringsanalyse (P50,økonomisk styringsmål for utførerorganisasjon, 8,3 milliarder 2009-kr., P85,total kostnadsramme for eier Helse Sør-øst, 8,9 milliarder 2009-kr.) • Resultatmål helse, miljø og sikkerhet (HMS): Utbyggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres uten alvorlige ulykker, skader, eller tap på person, materiell eller miljø.( H= 2,0 eller bedre) • Utbyggingen skal skje med den nødvendige aktsomhet i forhold til den løpende sykehusdrift ved nåværende Ahus og på en slik måte at pasientbehandlingen kan skje uavkortet og uten forringet kvalitet.
  • 30. IKT plan 2008 Ahus Nye Ahus Eksisterende: Nye systemer: Nye IKT løsn: Tekniske: MTU: - Elektronisk - Økonomi og - Pasient portal - Adgangskontroll - Operasjonsutst. pasientjournal forsyningssyst. - Pasient term - AGV - Anestesi og - Lønn og Pers. - Digital diktering - Telefoni - Heiser pasient overvåk. - Avdelings vise - Turnus/arb.plan - Pasient signal - Automasjon - Infusjonsutstyr spes. og fag- - LAB rekv & svar - TV/radio distr. - Brannvarsling - Analyse instr. systemer - Bildearkiver - AV-anlegg - Rørpost - Utstyr for billed- - Saks- / arkiv - EPJ nye moduler - IKT drift - Sugeanlegg diagnostikk - Ekstern komm. - m.fl - Talegjenkj. - m.fl - Ultralyd - m.fl - Integrasjon - m.fl 6751 IKT-Infrastruktur (datanett, IKT sikkerhetsarkitektur, katalogtjenester, fil, print, e-post m.m.) 6752 IKT-kabling
  • 31. én IKT leverandør - gir homogene IKT løsninger Tiltransporterte Pasientportal kontrakter AV-anlegg Pasientsignal TV distribusjon 6781 Rammeavtaler Katalog 6753 IKT systemer IdM/SSO Professor -SAN løsning Student -MA/logistikk system -Bildetjenester/arkivsystem Lege -Andre systemer Meldingstjener ent Admin 6752 IKT kabling P asi medarbeider Andre IKT systemer: • PAS/EPJ Syke- • RIS/PACS IP Telefoni pleier Bio-Ing. • Saksbehandling Fast/trådløs • Arbeidsplansystem Hjelpe • Nytt Økonomi system pleier • OpenView • WAN Driftssystemer/ • Terminalservere Norsk • SAN/ Backup Verktøy Helsenett • Fil / e-post • diverse systemer Eksterne Nettverk UIO/DMF enheter Fast/trådløs
  • 32. IKT-Infrastruktur består av • Datanett med trådløst • Infrastrukturintegrasjon nett og nettverkssikkerhet (dvs sørge for at felles-løsninger • Telefoni (IP basert og trådløs) benyttes tverrgående) • Meldingstjener og pasientsignal • Driftsplattform og -løsninger • Audiovisuelle løsninger • Katalogtjenester e-post • Program (TV) distribusjon og fil- / print- håndtering • Utarbeidelse av • Grensesnitt migreringsplan med opsjon • Prosjektgjennomføring på gjennomføring • Pasientportal • Drift ut 2008 (programvaren for pasientterminalen)
  • 33. Pasientportal • Inn og utgående telefoni basert på programvare (IP softphone) med mulighet for bildeoverføring • Pasientportalen skal ha funksjonalitet for pålogging / avlogging for å sikre tilordning og ”medflytting” av telefonnummer når pasienten flytter til nytt rom. • Portalen skal for klinisk personell gi tilgang til sykehusapplikasjoner ved bruk av smartkort innlogging til sykehusets terminalserver. • Slå på/av lys på rommet via web –tjeneste fra SD-anlegget / romkontrollanlegget • Generell internett bruk • Tilgang til Ahus Informasjonssider for pasienter • TV- og Radioprogrammer • Programvare for CD- og DVD-avspilling
  • 34. Fast billeddannende utstyr- Brilliance CT
  • 35. ”Europas mest moderne laboratorium” - Kvalitetssikker prøvehåndtering - Raskere (utnyttelsesgrad ↑) og større tilgjengelighet på forskjellige prøver - Konsoliderer tidligere atskilte lab.disipliner - Personellbesparende - automatisering av manuelle prosesser !” - HMS på laboratoriet
  • 36. Rørpost - vitalt for sykehusets distribusjon av livsviktig medisin • Endosene fraktes via rørpost ut til pasienten. • Et av Europas største. • Dekker hele sykehusområdet og kravet til pålitelighet er 99,6%. • Bringer prøver fra postene og frem til det sentrale prøvemottaket i laboratoriet. • Alle typer smågods med vekt inntil 5 kilo som passer inn i rørpostpatronen. • 4 km rør, 5 m/s, 100 stasjoner, 450 patroner, • 1.300 transporter i døgnet
  • 37. AGV - Automatic Guided Vehicles • AGV-ene finner veien selv, tar heisen alene, stopper og ber deg høflig om å flytte deg om du står i veien for den. • Varer, sengetøy, gasbind, latexhansker, kanyler og utallige andre artikler og mat. • 20 stk vogner • Kan transportere 500 kg. • 700 transporter pr. døgn • ca 10 – 15 min, avhengig av adresse
  • 38. Talegjenkjenning – sykehus uten skrivestuer • Talegjenkjenning skjer ved at diktering ved sykehuset gjenkjennes automatisk til tekst og som overføres til journalsystemet. • Talegjenkjenning gir: – Mindre totaltid, raskere oppdatering og ajourhold av elektronisk pasientjournal medfører kortere epikrisetid og raskere elektronisk svarsendelse. – Frigjøring av ressurser for skrivetjenesten og derav mindre arealbehov. – Høyere kvalitet fordi journal ferdigstilles med en gang. – Minimaliserer behov for egen skrivetjeneste og dermed ressurser for og areal for dette.
  • 39. Arbeidsprosesser og funksjonalitet Diktering: Talegjenkjenning
  • 40. Ekstern forsyning med EFS Ordre/ Ordre Leverandører etter- EFS Helseforetak fylling VAREMOTTAK SENTRALLAGER AVD/POST Leverandør-1 Etterfylling HF-1 HF-1 HF-1 HF-1 Varemottak HF-1 Grovlager HF-2 Leverandør-2 Sterillager Ordrehåndtering (AHUS) HF-2 Pukking, pakking HF-1 transport HF-1 Leverandør-3 HF-3 Terminal / Skaffe Leverandør-n varer Crossdocking HF-n HF-n skaffevarer Direkte pakker/ hasteleveranser Ordre
  • 41. Gevinstmuligheter med felles, ekstern forsyningsstruktur • Bedre pris/betingelser fra leverandør – Større volum på hver artikkel gir større markedsmakt – Større volum fra hver leverandør – Enklere ordre-/leveringsfunksjon for leverandør, færre bestillere og færre leveringssteder • Stort gevinstpotensial med ekstern forsyningsstruktur: – Kostnadsreduksjon på leverandørpriser: 10-30 % – Kostnadspåslag for EFS-tjenesten. • Fremtvinger bedre struktur og systematikk internt i innkjøp – Færre leverandører å forholde seg til – Standardisering av varesortiment, felles varekatalog – Større utvalg av lagervarer, mindre bruk av skaffevarer – Fullmaktshierarki – E-handel for alle varer – Bedre statistikk og styringsdata – Direkte import mulig for enkelte varer i fremtiden
  • 42. Organisasjonsutvikling og IKT Forbedringer gjennom: • Omorganisering - ny Bygg arbeidsflyt • Omstilling - nye rutiner • Nytt bygg, ny logistikk og nye IKT løsninger • Effektivisering og kvalitetsforbedring IKT både for ansatte og OU pasienter
  • 43. Dagens utfordringer ved MTU-systemer Prosess (undersøkelse): Generelle utfordringer Registrering a. Dobbelregistreringer av b. Svært dårlig datakvalitet undersøkelse Pasient c. Tidkrevende og manuelle prosesser i DIPS ankomst Registrering for registrering av pasient pasient demografiskedata demografiske Prosedyre d. Mangelende automatisering data utføring Eksaminasjon e. Manglende samhandling Rapport f. Problem ift forskrifter / lover utarbeidelse (personvern og opplysninger) Rapport registrering i DIPS
  • 44. Løsning • Identifisere gevinstområder 1. Pasient demografiskedata hentes fra EPJ eller folkeregister 2. ”Work list” innføres for egnede MTU- systemer 3. Undersøkelse/svar rapporten fra hvert enkelt MTU-system legges i EPJ • Etablere en integrasjons- og standardiseringsstrategi • Kartlegging av ”alle” MTU-system i forhold til leverandør, integrasjon nivå, og prioritering • Valg av plattform/verktøy for integrasjonen • Implementering plan & strategi
  • 45. Målarkitektur (integrasjon MTU- systemer) DIPS (Pasientjournal) MTU-sytemer INTEGRASJONSPLATTFORM HL7 DICOM Andre broker broker Adapters MTU MTU SYSTEM SYSTEM #1 #n
  • 46. Revidert Prosess (undersøkelse) Dagens situasjon Morgendagens situasjon Registrering Registrering av av undersøkelse Pasient undersøkelse Pasient status i DIPS ankomst i DIPS i WL Registrering Pasient pasient demografiske demografiske data ligger i Prosedyre Prosedyre data work list utføring utføring Eksaminasjon Eksaminasjon Rapport Rapport utarbeidelse utarbeidelse Rapport Rapport registrering registrering i DIPS i DIPS
  • 47. Gevinster 1. Forbedret datakvalitet (pasient data) 1. Tilgjengelighet 2. Pålitelighet 3. Integritet 4. Sikkerhet 2. Tidsbesparelse i mange ledd 3. Økt produksjon ved klinikkene 4. Positiv opplevelse for pasienten 5. Tilrettelegger samhandling eksternt/ internt 6. Motiverende for brukere
  • 48. Brukermedvirkning • Faggrupper • Brukergrupper • Overordnet brukerforum (ledelsesnivå) • Tillitsvalgte
  • 49. Ledelsesinvolvering (1) • Felles integrasjonsprosjekt utb.prosjekt/sykehus • Samlet plan for avsluttende utbygging/tekniske leveranse og forberedelse og idriftssettelse • Felles suksesskriterier • Over 30 store OU-prosjekter • Detaljerte eierskifteprosesser fra utbygging til drift • Innarbeidelse av gevinstuttak i arbeidsprosesser, planer og budsjetter
  • 50. Ledelsesinvolvering (2) • Sterke grep mht. omorganisering • Annen disponering av resurser- multibruk • Opplæring og treningsløp mot driftsstart • Driftsstart i 4 trinn • ”Big bang” ved trinn 4 ble vanskelig
  • 51. Erfaringer fra Ahus • Brukerrepresentanter, superbrukere, faddere, m.m. kjempemotiverte og dyktige (utgjør 10%) • Den ”passive” 90% andelen må aktiviseres, motiveres og erklære seg/bli erklært stridsdyktige • Ledere som ikke holder avtaler må skiftes ut / fjernes • Profesjonskamp er vanskelig å unngå på sykehus • Det er problematisk å legge mer IKT/adm.innsats på legene selv om det gir bedre kvalitet, totaleffektivitet og økonomi
  • 52. Oppsummering/råd (1) • Definer mål og gevinstuttak så klart som mulig (kvantitet, kvalitet) • Etabler planer for gevinstuttak med fremdrift og effekter, følg opp og korriger avvik i forhold til planene • Gevinstuttak skal være en del av daglig drift, og ansvaret for oppfølging og resulter ligger i linjen • Løpende rapportering til adm.enhets ansvarlige leder min. en gang pr. måned. Videre rapportering agreggeres til høyeste nivå i organisasjonen • En person i ledergruppen bør ha et særskilt ansvar for å følge opp
  • 53. Oppsummering/råd (2) • Det bør etableres et utvalg som passer på de valgte konsepters fysiske og tekniske innhold • Det skal være ”vanskelig” å gjøre tilpasninger/endringer det første året før innarbeiding og tilvenning har funnet sted • Slik akklimatisering tar ofte lenger tid enn planlagt, særlig i en bedrift med mye deltidsinnsats og skift- ordninger • Fadderordninger og superbrukerinnsats må vare lenge nok til at alle er trygge mht. nye omgivelser/teknisk utstyr og roller

×