Uploaded on

 

  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Be the first to comment
    Be the first to like this
No Downloads

Views

Total Views
974
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1

Actions

Shares
Downloads
2
Comments
0
Likes
0

Embeds 0

No embeds

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
    No notes for slide

Transcript

  • 1. Vi gir lokale ideer globale muligheter Nr. 1 2011 ✎ utgiver: innovasjon norge tema: klynger K�NSKAp � K�Ngerleder: Norge: verdens mest innovative land KroniKK: Framtidens innovasjonspolitikknorges nye råvare: Innbygger 2.0 bedrift: Hold øye med barna sKaperKraft: Vi hedrer vinnerne
  • 2. 2 Nr. 1 2011 INNhold TEMA ARTIKLER TUSEN hODER TENKER INNbyGGER 2.0 { s. 22 } bEDRE ENN TI innen 2020 må annenhver Geniale fadeser og kunnskap og klynger nyutdannede i norge arbeide fatale suksesser er viktige stikkord for innen helse. Camilla Tepfers morgendagens norge. i inFuture har muligens en les om hvordan bedrifter løsning på utfordringen. ho to kp og institusjoner har slått { s.4–6 } : iS to c to hodene sammen og dannet Fo næringsklynger med stor suksess. hOLD øyE MED bARNA { s.8–17 } Bipper gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk – tjenesteinnovasjon i praksis. INTERvjU { s.7 } TRIvES I UROLIG vÆR { s. 7 og 18 } innovasjon norges nye PÅ SKAPERKRAFT divisjonsdirektør for strategi hEDRES vINNERE Årets gründerkvinne og kommunikasjon, vincent Hva har en reparatør av Wego Fleischer, har store solceller, en global Tv-aktør, et ambisjoner. drømmehotell i vill natur og en { s. 20–21 } lokal bakermester til felles? De er alle vinnere av innovasjon norges priser på skaperkraft. { s. 24–25 } KRONIKK { s. 4–6} Innbygger 2.0 INNOvASjONS- Å vÆRE SEG SELv { s. 8–17 } Tusen hoder tenker bedre enn ti POLITIKKEN MÅ høyERE Philip lote oppsummerer PÅ DAGSORDENEN verdensutstillingen i olav r. spilling. shanghai etter seks måneder { s. 26–27 } og 3,4 millioner besøkende på norges paviljong. { s. 23 } { s. 18–19 } Småstoff FASTE SPALTER SMÅSTOFF GENIALE FADESER OG les om blant annet hvem FATALE SUKSESSER som er kåret til Årets sprayboksen er en norsk gründerkvinne 2011 og hva oppfinnelse. som er Årets godbit. { s. 22 } { s.18–19 } { s. 24–25 } De beste blant oss INNSATS ansvarlig utgiver: Innovasjon Norge redaKtØr: Kjetil Svorkmo Bergmann { et magasin fra Innovasjon Norge } redaKsjonen: Astrid Mathisen, Anders Hauge dy. og Kari Hoel design: Creuna Innovasjon Norge bidrar til nyskaping layout og forsideillustrasjon: Fete typer i næringslivet, utvikling i distriktene og opplag: 10 000 tryKK: RK Grafisk konkurransedyktige norske bedrifter. issn: 1891-9421
  • 3. ledeR Nr. 1 2011 3LEDER: gunn ovesen MorTen BrUn Min drøm er at Norge en dag har en innovasjonspolitikk i rolls royce-klassen. VerDeNS MeST INNOVATIVe LAND Rolls Royce MaRine as i Ulstein- hver eneste dag møter vi i Innovasjon Gjennom tett samarbeid styrkes egen vik er best i verden på design av skip. Norge bedrifter over hele kloden. Vi innovasjonsevne og bedriftene står ster- de omsetter for ti milliarder kroner i snakker med dem som allerede har ver- kere i den internasjonale konkurransen. året, og har en av verdens mest kjente den som marked, og med dem som er Jeg tror at vi i Norge kan bli verdens- merkevarer. Vi som vil bli best på inno- på vei ut. Vi vet hvilke utfordringer og mestere i innovasjon. Nei. Jeg vet at vi vasjon, bør se til Ulsteinvik. muligheter de står overfor. Vi skal bruke kan det – hvis vi virkelig vil. Som regjeringens viktigste innova- det vi har sett og hørt til å gi myndighe- Rolls Royce kan du lese mer om sjonspolitiske rådgiver, skal vi i Innova- tene gode råd, som igjen bidrar til at vi lengre ute i magasinet. Min drøm er at sjon Norge jobbe for å utvikle verdens når målet om å bli verdens mest inno- Norge en dag har en innovasjonspoli- beste innovasjonspolitikk. den må vi vative land gjennom å skape verdens tikk i Rolls Royce-klassen. ha, dersom norsk næringsliv skal lykkes beste innovasjonspolitikk. i årene som kommer. I dette nummeret av Innsats retter Norske bedrifter må bli bedre på å vi blikket mot to områder som er blant orientere seg mot markedene, altså å de viktigste for vår innovasjonsevne: finne ut hva kundene vil ha, og hva de Å etablere gode innovasjonsmiljøer og {Administrerende direktør i Innovasjon Norge} vil betale nok for. Vi kan ikke bare leve av tjenesteinnovasjon. å produsere mer av det vi allerede har. Innovative tjenester gir flere Hva Mener du? Jeg mener at mange norske bedrifter arbeidsplasser i nye næringer, samtidig Nøl ikke med å ta del i diskusjonene. jobber for lite målrettet med å lytte til som de øker produktiviteten i allerede Si din mening i våre diskusjonsfora på nettet. markedene og å jobbe internasjonalt. eksisterende bransjer. facebook.com/innovasjonnorge de må begynne å utvikle varer og tje- Innovasjonsmiljøer er viktige fordi → discussions nester som markedet faktisk vil ha. de fleste norske bedrifter er så små. twitter.com/innovasjonnorge
  • 4. 4 Nr. 1 2011 INNByGGeR 2.0 NORGES NyE RÅvAREINNBYgger 2.0innen 2020 må annenhver nyutdannede i norge arbeide innen helse, dersom den voldsomme veksten i sektoren fortsetter i samme takt som nå. Det sier seg selv at det ikke går. løsningen på problemet kan være tjenesteinnovasjon, mener Camilla Tepfers i inFuture. aslaUg oleTTe klaUsen facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge Hva Mener du? Hvilke samfunnsutfordringer står øverst på din agenda? Hvilke utfordringer vil du engasjere deg i? Camilla Tepfers er partner og gründer Hvorfor bør norge satse på Hva gjør at norge kan vise i teknologirådgivningsselskapet tjenesteinnovasjon? til innbygger 2.0? inFuture. Vi har snakket med henne om Når oljeinntektene synker i framtiden, I Norge har vi en kravstor befolkning. Hva er tjenesteinnovasjon, og hva det inne- innbygger 2.0? trenger Norge andre vekstplattformer, Kravstore brukere er gode innovasjons- bærer av nye muligheter og utfordrin- Innbygger 2.0 er avle- i tillegg til at vi må bygge videre på partnere. Vi er også meget nettmodne, det av begrepet Web ger for Norge. 2.0 som er en populær dem vi allerede har: energi, skipsfart med 95 prosent av befolkningen på nett. Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye betegnelse for de nye og fisk. Alle disse er skapt av kombina- Målt i antall unike ip-adresser er Norge generasjonene delta- eller forbedrede tjenestekonsepter. det sjonen naturgitte fordeler og utviklin- verdens mest nettmodne nasjon. I tillegg gerdrevne, interaktive gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å og sosiale internett- gen av verdensledende kompetanse. har vi fordelen av å ha en liten, homogen tjenestene. Grunntan- sammenstille eksisterende løsninger på Nå har vi en mulighet for en fjerde befolkning, som gjør det gjennomførbart ken er å ta i bruk kol- en ny måte, slik at det gir ny verdi. lektiv intelligens, i den vekstplattform, gjennom den «natur- å lage infrastruktur for hele landet. Produktinnovasjon er noe konkret, forstand at brukerne gitte» fordelen vi har av en teknologisk For eksempel har vi et av verdens jobber sammen. som for eksempel en ny vare du kan kompetent befolkning. Innbyggerne, mest avanserte banksystemer, gjennom holde i hendene. den er noe du kan se, ta eller rettere, «Innbygger 2.0», blir der- utviklingen av en nasjonal betalings- og føle på. Tjenesteinnovasjon derimot med en råvare som vi gjennom frem- infrastruktur og bruk av BankId. Vi er nå er ikke noe materielt. det er blant annet ragende kompetanse kan omsette i ny i starten av en ny æra på Innbygger 2.0, hvordan man opptrer overfor kunder verdiskaping. slik vi var da vi fant olje på 1960-tallet. eller kollegaer, sier Camilla Tepfers.Foto: inFuture Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter. Det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi. CaMilla tepfers {gründer inFuture}
  • 5. Illustrasjonsfoto: Link Image/Sesse Lind 5INNByGGeR 2.0 Nr. 1 2011
  • 6. 6 Nr. 1 2011 INNByGGeR 2.0Foto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge delingskultur: på reisetips.visitnorway.no kan alle legge inn egne reisetips. Hvordan kan innbygger 2.0 gjøre nettet en gang i uken eller oftere. Viljen utvikle tjenesten, mens det offentlige helsesektoren bærekraftig? til å delta er dermed tilstede allerede. kan kvalitetssikre og godkjenne den. Innovasjon basert på Innbygger 2.0 er dette fungerer som en gaveøkonomi, brukerdrevet tjenesteinnovasjon. Prakti- etter modell av det man ser i de sosiale Kan dette også brukes på andre serende pasienter vil kunne være fram- medier. driveren for deltakelse er tildels områder enn helse? tiden her. det handler om pasientenes personlig merkevarebygging. Veksten i en slik modell vil kunne brukes i store evne og vilje til å være aktive i egen og sosiale media er ett uttrykk for at folk deler av den offentlige forvaltning. Sær- andres sykdomsbekjempelse. Kroniske motiveres av dette, mener Tepfers. Per- lig gjelder dette reiseliv der det allerede sykdommer er den viktigste årsaken til sonlige merkevarer bygges ved en hold- er en utstrakt delingskultur på internett, sykdom og uførhet i vår del av verden, ning om at det er lov, og endog ønske- for eksempel på reiseblogger og gjennom og står i dag for 75 prosent av de glo- lig, å være ulik de andre. tjenester som Tripadvisor. I tillegg vil bale helseutgiftene. da trenger vi økt en enkeltpersons mulighet til å den være egnet for skolen, der elevene samhandling, ikke bare innad i helse- skape seg et navn hos en tilstrekkelig gjennom gruppearbeider kan ekspe- vesenet, men også med pasientene. stor gruppe er langt større i Internettets rimentere seg frem til nye løsninger. Pasientene kan bli bedre til å hånd- globale verden, hvor selv de med den Innen helse er vi imidlertid uansett nødt tere egen sykdom, og på den måten både smaleste interesse vil finne sine likesin- til å skape et kreativt mylder, avslutter få et bedre liv og avlaste helsevesenet. nede. Vi ønsker alle å være gode på noe, Camilla Tepfers. det kan skje gjennom utvikling av og få anerkjennelse for det. helseapper, eller opprettelse av ressurs- grupper. et eksempel er Joint Care for Hvordan skjer denne HVA er TJeNeSTeINNOVASJON? hofteopererte på diakonhjemmet Syke- deltakelsen i praksis? hus. Pasientene deles i mindre grupper Ved å etablere en åpen innovasjonsarena der alle opereres samme dag, og er aktive der det offentlige, næringslivet og befolk- ☑ En av de ☑ Tjenesteinnovasjon handler om å sti- enkleste og mulere norsk næringsliv til å innovere medspillere både før og etter operasjo- ningen blir invitert til å delta. dette kan mest intuitive på andre områder enn «kun» varer og nen. det blir dermed en glidende over- ta form av en internettbasert tjeneste, definisjonene produkter, og øke sin konkurranse- av tjenester er kraft gjennom å utvikle nye tjenester, gang mellom pasient og helsearbeider. ikke ulik Apples App Store der alle kan fra tidsskriftet prosesser, organisering, forretnings- tilby applikasjoner, som Apple deretter The Econo- modeller eller markeder. Innovasjon mist: «Services Norge støtter ulike typer tjenesteinno- Hva tror du skal til for at kvalitetssikrer og godkjenner. Resultatet are anything vasjoner, for eksempel har Point Car- tjenesteinnovasjon skal være blir en åpen arena innenfor en lukket that cannot bon, som blant annet leverer analyser attraktivt for innbygger 2.0? sirkel, noe som gjør arbeidsdelingen mel- be dropped on av energi-, gass-, og karbonmarkeder, your foot.»  mottatt tilskudd og lån. Allerede finner, og deler, en tredjedel lom innovatør og infrastruktur enklere. av befolkningen helseinformasjon på Innovatøren kan konsentrere seg om å
  • 7. BIPPeR Nr. 1 2011 7 MObILLøSNING «bIPPER»HOLD øYeMeD BArNABipper, en internettbasert mobilløsning som gjør det mulig forforeldre å følge med på barnas mobilbruk, er et eksempel påtjenesteinnovasjon i praksis. aslaUg oleTTe klaUsen nils MevaTne BiPPer.no i arbeidet. I 2007 vant hun Venture Cup, som i etterkant både ga henne en men- tor, og en viktig kontakt i Innovasjon Norge. I tillegg kom Tele2 inn tidlig i pro- sessen, og har bidratt som medutvikler. det har gjort at det nå finnes to ulike silje vallestad utgaver av Bipper: den norske, lansert {Daglig leder og av Tele2 der teknologien er direkte gründer} implementert på mobilens simkort, og Silje Vallestad har en en applikasjonsbasert løsning som vil bred kompetanse, med to masterut- benyttes av Motorola når Bipper om kort danninger. Privat er tid lanseres internasjonalt. den praktiske hun også trebarns- mamma. Det var anvendelsen av tjenesten, der foreldrene dette som lå til grunn gjør innstillingene på Bippers nettside, er for ideen bak Bipper. Det har blitt en stor imidlertid lik for begge løsningene. suksess, og vant i 2010 pris på verdensBak nyvinningen står Silje Vallestad, sjonsside på internett kan definere hvem tRyggHet i oveRvåKing. Bipper største mobilmesse i Barcelona.Årets gründerkvinne. Ideen til tjenes- barna skal kunne ringe, når på døgnet og har imidlertid møtt noe motbør i for- Se også side 18.ten kom da hun så at barn ned i seks hvor mye mobilen kan brukes. I tillegg er bindelse med lanseringen. Særlig data-års alder fikk egen mobil, og etter egne det mulighet for en trygghetsalarm, og tilsynet har uttrykt skepsis i og med atundersøkelser fant ut at her var det et lokalisering av barnet via telefonen. tjenesten innebærer en mulighet for atmarked for en tjeneste som enkelt regu- foreldrene kan overvåke barna.lerer barns mobilbruk. KoMpliseRt teKnologi, enKel Silje Vallestad imøtegår dette med å – I utgangspunktet var ideen en bRuK hun sier videre at det for henne påpeke at denne funksjonen er knyttetegen telefon for barn. Imidlertid er har vært viktig å tenke bruker og ikke til trygghetsalarmen, der foreldrene fårdette veldig kostbart, og da finanskri- teknologi i utviklingen. tekstmelding om hvor barnet befinnersen kom ble vi tvunget til å tenke nytt. – Brukergrensesnittet må være lett seg ved utløst alarm. For øvrig vil barnetVia nettverk kom vi så i kontakt med å håndtere, og teknologien må kunne få beskjed hver gang foreldrene ellersBulgarias største software-selskap, som anvendes på alle typer telefoner. dette er benytter seg av lokasjonsøk.under norsk ledelse utviklet teknologi- kun mulig ved en åpen løsning, som igjen – Vi har markedets strengeste ret-plattformen, forteller Vallestad. gir mulighet for videreutvikling. ningslinjer for overvåking, sier Valle- Resultatet er blitt en teknisk løsning og selv om Silje Vallestad er gründeren stad, som for øvrig ser denne debattender foreldre gjennom en administra- bak prosjektet, har hun ikke vært alene som et noe særnorsk fenomen.
  • 8. 8 Nr. 1 2011 TUSeN hodeR TeNKeR BedRe eNN TI TEMA: KLyNGER TUSeN HODer TeNKer BeDre eNN TI når de siste oljedråpene krystes ut av norsk sokkel er det for sent å tenke på hva vi skal finne på nå. kunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens norge, og mange bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner har allerede slått sine kloke hoder sammen og dannet næringsklynger. slikt blir det både spennende skip, software og nye kreftmedisiner av. ellen sTai facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge Hva Mener du? Hvilken nytte tror du bedriftene i din region har av å samarbeide med andre?
  • 9. KlyNGeR Nr. 1 2011 KlyNGeR № 9erik pavels petersen i medlemsbedriften pavelsinnovation as kan være idéskaperens entreprenøreller industridesignerens samarbeidspartner.foto: Morten brun
  • 10. 10 Nr. 1 2011 TUSeN hodeR TeNKeR BedRe eNN TIen suksesshistorie Foto: Morten Brunsom vokser segstørre for hvert år da den tradisjonsrike papirfa- gene til de nedlagte industrikjempene i brikken Union i Skien stanset Grenland, sier administrerende direktør maskinene for godt i juni Paul Chaffey i Abelia, Nhos forening for2006 etter en opprivende dødskamp, kunnskaps- og teknologibedrifter.så folk i hele Grenlandsregionen mørkt – Men for at en klynge skal komme ipå framtiden. Men når Vårherre sten- siget trengs det smøremidler, og da kanger en dør pleier han som kjent å åpne myndighetene bidra, understreker han.et vindu. I skyggen av Union var det IKT Grenland fikk starthjelp fra pro-nærmest umerkelig vokst frem et livs- sjektet Vekst i Grenland, og de tre sistekraftig IT-miljø i tvillingbyene Skien årene har klyngen fått støtte gjennomog Porsgrunn. Aktørene der begynte å Arena-programmet, en felles satsingbygge nettverk allerede i 2002, og da mellom Norges forskningsråd, SIVAfabrikklokalene ble ledige fikk nettver- og Innovasjon Norge. Men det unikeket plassen de trengte for å samloka- ved IKT Grenland er at prosjektet blelisere og danne næringsklyngen IKT drevet frem av unge, sultne gründereGrenland, en suksesshistorie som vok- som var villige til å gå nye veier og leggeser seg større for hvert år. over hundre ned tusenvis av gratis arbeidstimer for tor-arne belliKa (til høyre) jobber som klyngeutvikler i iKt grenland. Han er ansatt i medlemsbedriften innovation performance as og brennermedlemsbedrifter sørger for en årlig å bygge en felles kulturell plattform, for innovativ bruk av iKt for å skape vekst og lønnsomhet. til venstre påvekst i sysselsettingen på rundt førti som i dag er IKT Grenlands aller største bildet er daglig leder torkild follaug i iKt grenland.prosent, og eksporten av programvare styrke. Felles feiring av suksess, histo-innen områder som prosessindustri og riefortelling og blogging er blant virke-helsevesen er raskt økende. I dag syder midlene som har bidratt til dette.det av nytt og framtidsrettet liv i de – Ikke minst har vi vært flinke til ågamle fabrikklokalene på Klosterøya,som er blitt Grenlands svar på Silicon framsnakke hverandre. Våre medlems- bedrifter er så små at vi er nødt til å FAKTAValley. være best, men det klarer vi ikke alene, sier Tor-Arne Bellika, klyngeutvikler i arena-prograMMetunge og sultne – den positive IKT Grenland. Arena gir støtte til regionale næringsklynger og næringsmiljøer som er i en tidlig fase i utvikling av samarbeidet, eller der ressurs-utviklingen i Grenland er et godt grunnlaget og vekstpotensialet så langt kan være mer moderat.eksempel på hva som kan oppstå HvoRfoR Klynge seg saMMen? Formålet er å forsterke samspillet og samarbeidet i klyngen, omnedenfra. Ingen politikere har tatt I en stadig tøffere verden er det rett og kunnskapsutvikling, innovasjon og markedsutvikling. For tiden er Arena engasjert i 19 klynger. Siden starten i 2002 har programmetinitiativet. Selv om arbeiderne fra den slett mer effektivt å være på lag enn å bidratt til å utvikle ytterligere 25 klynger. Dette er klynger medgamle papirfabrikken ikke nå jobber drive solospill. derfor slår konkurren- forskjellig utgangspunkt og utfordringer, lokalisert i alle deler av landet, og innenfor et stort spekter av næringer. Arena har værtmed IT, har IKT Grenland stimulert til ter seg sammen og hjelper hverandre, og er involvert i bl.a utvikling av reiseliv og nye kreative næringer,optimisme og vekst i hele regionen, omtrent som når våre beste skiskyttere fornybar energi, olje og gass, medisinsk teknologi, så vel som mer tradisjonell industri.noe som har vært medvirkende årsak til veksler om å dra hverandre gjennomat de fleste fra Union har funnet nytt løypa. Men på oppløpsiden er klynge- Arena gir finansiell og faglig støtte i tre år, i spesielle tilfeller i fem år. Også Arena-programmet gjennomføres i et samarbeid mellomarbeid. Flere av bedriftene i IKT Gren- bedriftene like egoistiske og nådeløse Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA.land springer dessuten ut av IT-avdelin- som ole einar Bjørndalen. BI-professor
  • 11. KlyNGeR Nr. 1 2011 11 I dag syder det av nytt og fremtidsrettet liv i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya, som er blitt grenlands svar på Silicon Valley. Torger Reve har lenge forsket på klyn- er det innenfor offshore, olje og gass, Foto: Morten Brun ger. han peker på at en klynge må ha et marine virksomheter og sjømatnærin- stort antall bedrifter i alle deler av ver- gen vi har de mest levedyktige og fram-i europatoppenHøsten 2009 ble dikjeden, en såkalt kritisk masse, som tidsrettede klyngene, påpeker han.IKT Grenland kåret ligger geografisk nær hverandre. disse Men for at vi skal holde tritt medtil Europas mest bedriftene må være innstilt på å sam- og aller helst ligge et par skritt foranlovende IT-klyngeav Kompetenznetze arbeide og dele kunnskap, selv om de er utviklingen, er utdannings- og fors-Deutschland, som konkurrenter. de kan også gå sammen kningsinstitusjoner svært viktige del-er et initiativ forklyngeutvikling under om markedsføring, og gi hverandre dra- takere i vellykkede klynger. SamspilletTysklands økonomi hjelp ut i den store verden. Samarbeid mellom disse kunnskapsinstitusjoneneog teknologi-departement. og rivalisering er suksessoppskriften. og næringsbedriftene i klyngen er helt – Først og fremst må de være sultne. avgjørende for å få frem nye produkter iKt grenland. Her representert ved medlems-IKT Grenland var bedriften grenland web as, én av de overden beste klyngen derfor er det vanskelig å utvikle klynger og ny kunnskap. hundre bedriftene som er tilknyttet klyngen.Kompetenznetze i oslo, der folk er mette på muligheterDeutschland og arbeidsplasser, sier Reve. ØKonoMisK stØtte avgjØ-noensinne haddemålt, uansett Rende Samlokalisering, forskningbransje. Hevde seg i toppen Reve peker på og samarbeidsånd er likevel ikke nok. at innovasjon og ekspansjon er stikkord For at klynger skal bli livskraftige er for suksess i en global og omskiftelig det nødvendig at samfunnet i starten – er det kommet konkrete produkter verden. Norske bedrifter må hevde seg i bidrar med risikovillig kapital, slik Inn- ut av klyngesamarbeidet? toppen, ellers kan de like gjerne la være ovasjon Norge gjør med NCe- og Arena- – I mitt hode er det veldig konkret at du å satse. programmene. samler folk fra næringslivet på møte- – Vi er veldig få her i landet, så vi Bård Stranheim er en av ildsjelene plasser og dermed bidrar til å legge kan ikke leve av å produsere for hjem- bak IKT Grenland. I dag er han direktør til rette for innovasjon. derav ordet memarkedet. Vi må satse interna- ved Innovasjon Norges Telemarkskon- Arena – all innovasjon handler om at sjonalt, men vi har verdens høyeste tor og opptatt av å legge forholdene til folk tilfeldigvis møtes. omtrent alt som kostnadsnivå og kan ikke konkurrere rette for andre som vil opp og frem. er skjedd er frukter av disse møtene, på pris. derfor er vi nødt til å være best – Økonomisk støtte har bidratt der kapital og kompetanse har møttesbårdstranHeiM i det vi gjør, og vi må stadig forske og sterkt til at IKT Grenland har kommet på dansegulvet og det har skjedd ener en av ildsjelene bak finne nye og bedre måter å gjøre tin- så langt som de har gjort. det var viktig befruktning på tvers av kompetanse-IKT Grenland. Hanhar lang erfaring og gene på, slik at vi holder oss i front, sier å skape gode møteplasser for kompe- grensene. Klynger er en veldig effektivbred kompetanse fra Reve, som ikke later til å mene at det er tanseutvikling, dessuten skaper det måte å få dette til å skje på, og når viIT-bransjen, deriblant typisk norsk å være god. trygghet å bli et Arena-prosjekt fordi blir skikkelig gode på dette får vi mer ut15 år i Hydro. I dager Bård ansatt som – I dag bruker vi mye penger uten det har noe langsiktig ved seg, sier av kronene, sier Stranheim.direktør ved Innova- å få noe særlig igjen. Spesielt når det Stranheim. han peker på at IKT Gren- – det er ikke gitt at det oppstårsjon Norges Tele-markskontor. gjelder innovasjon. der scorer vi på linje lands omsetning på syv millioner i 2009 synergier og innovasjon bare man bru-Foto: Morten Brun med Slovenia og hellas. Vi er ikke gode var en femdobling av Arena-støtten. ker de samme verktøyene. det er noe på nye ting, men vi er heldigvis skik- – Målet er jo å få frem økt omset- kulturelt her, du må ha et lim som gjør kelig gode på det vi kan fra før. derfor ning eller nye produkter, sier han. at det blir trygt å dele, sier Stranheim.
  • 12. 12 Nr. 1 2011 TUSeN hodeR TeNKeR BedRe eNN TI Foto: Rune Werner Molnes/Innovasjon Norge fremtiden ligger i havet Nordmenn har alltid levd av ikke bare med hverandre, NCe Subsea kedskoordinator Tonje dahl hos Ber- havet. det gjør vi ennå, og det har nylig undertegnet en omfattende gensbedriften Clampon, en nisjebedrift kommer vi til å fortsette med. samarbeidsavtale med Brasil. med svært få internasjonale konkurren- det er hvordan vi lever av havet som for- Siden oppstarten i 2006 har NCe ter. hun forteller at oljeselskapene har andrer seg. da vi fant olje, ble offshore- Subsea bidratt til å utløse over 500 etterspurt det produktet Clampon nå næringen tuftet på kunnskapen til millioner kroner i innovasjonsmidler har greid å utvikle. skipsverftene våre. At vi er en gammel til foreningens medlemmer. Noen av – Vi testet produktet i sjøen forrige bergverksnasjon kom også godt med. dem har gått med til utviklingen av en uke og regner med å ha det i kommersi- oljevirksomheten har blant annet ultralydsmåler som skal kunne gå ned elt salg til våren, sier hun. ført til en helt ny undervannsindustri. på havbunnen og måle korrosjon i olje- Klyngen NCe Subsea i Bergen består av ledninger. – er dette et direkte resultat av rundt hundre partnere og medlemmer, – Vi har bygget på den teknologien samarbeidet innen nce subsea? bedrifter, FoU-institusjoner, kommuner vi bruker i vårt hovedprodukt, som kan – Vi samarbeidet med en annen med- og fylkeskommunen. disse samarbeider måle om det er sand i rørene, sier mar- lemsbedrift om å skrive søknaden som
  • 13. KlyNGeR Nr. 1 2011 13ga oss prosjektmidlene. Produktet ville har hatt i 2010, en økning som skyldes sperre øynene opp og fylle ordrebøkenenok sett dagens lys uansett, men det innvandring. i Ulsteinvik. Nyvinningen heter X-BoWhadde tatt lengre tid fordi vi måtte ha At en klynge får internasjonale og kløyver sjøen i stedet for å graveskaffet alle midlene selv, sier hun. hun forgreninger er viktig for å unngå det seg ned i den. I følge Teknisk Ukebladforteller at bedriften også har fått nye fagfolkene kaller lock in, eller navlebe- som kåret dette til Årets ingeniørbragdleverandører gjennom speed dating med skuing på godt norsk. Uten impulser fra roar tobro i 2005, er dette et skoleeksempel påaktuelle samarbeidspartnere i regi av resten av verden kan man se seg blind er utdannet land- designdrevet innovasjon, altså hva som bruksøkonom vedNCe Subsea. på egen fortreffelighet, og ikke være for- kan skje når en ny yrkesgruppe slipper Universitetet for – Miljøet i klyngen er viktig fordi vi beredt når vinden plutselig snur. miljø- og bioviten- til og bidrar med et friskt og annerledestreffer de andre i bransjen. Vi får vite den fellen er NCe Maritime ikke skap. Han har en bred perspektiv. lederkompetanse, oghvilke behov andre har, og dermed opp- gått i. Klyngen ser ut til seile gjennom har tidligere jobbetstår nye ideer, forteller hun. finanskrisen uten altfor mange skudd i Landbruksdepar- – Kunne denne typen innovasjon tementet, Innova- for baugen, noe som ikke minst skyldes sjon Norge og som foregått på kammerset, dersomda Rolls Royce ble vestlending en innovativ omstillingsevne som er næringssjef i Ålesund bedriftene hadde holdt kortene tett kommune. SidenAt Rolls Royce Marine like før århundre- skapt gjennom dynamikken i klyngen. 2008 har han vært til brystet og bare stolt på seg selv, slikskiftet valgte å kjøpe opp flere maritime – Innovasjonsevnen er klyngens vik- direktør i Mørefors- tidligere tiders hjørnesteinsbedrifter kning AS.bedrifter på Sunnmøre, skyldes ikke tigste konkurransefortrinn. det gjelder hadde en tendens til? Foto: Arne Rød/Inno-minst at det var så mye kompetanse å lage noe i dag som er litt bedre enn det vasjon Norge – det er selvsagt mulig, sier Torgersamlet der fra før. over halvparten av du hadde i går, sier Tobro. Reve. – Men sannsynligheten for åverdens største offshore-fartøyer utvi- Ulstein Group valgte å ruste opp tenke nytt mangedobles i et kreativtkles og bygges av klyngen NCe Mari- designavdelingen da det ble krise i klyngemiljø. det er ikke alltid så lett åtime, som fikk status som NCe i 2006. verftsindustrien i 2002. Inspirert av peke på konkrete resultater av et direkteKlyngen har 21 000 ansatte fordelt på Gokstadskipet snudde de baugen bak samarbeid, men det at bedriftene stadig14 skipsverft, 15 designselskap, 18 rede- fram og fikk frem en pussig utseende, øker omsetningen, får flere kunder ogrier og 159 utstyrleverandører med en men betydelig mer sjøsikker, manøv- når nye, internasjonale markeder er ensamlet omsetning på drøyt 51 milliarder rerbar og energigjerrig båt som fikk god indikator på klyngens suksess.kroner. Målet er å bli verdens ledende skipsfartsmiljøene verden over til åog mest innovative kunnskaps- og kom-petanseklynge innen sin sektor, og økeomsetningen til 100 milliarder i 2016. Foto: Harald Valderhaug/Innovasjon Norge FAKTA – At den maritime klyngen har lyk-kes i å få inn internasjonalt eierskaper en viktig suksessfaktor, sier direktørRoar Tobro ved Møreforskning. norwegian Centres of expertise (nCe) – Utenlandske eiere blir ofte betrak- NCE-programmet har valgt ut 12 næringsklynger som har fått NCE-tet som en trussel, men det behøver de status. Utvelgelsen har skjedd gjennom åpne konkurranser, derikke å være. Rolls Royce kom inn på et kandidatene har blitt vurdert etter en rekke kriterier. NCE-klyngene skal ha en sterk ressursbase, med forpliktende deltakelse fra bådetidspunkt da man fryktet utflagging av ledende bedrifter og kunnskapsmiljøer, og et godt utviklet samar-bedrifter og arbeidsplasser. I stedet fikk beid om innovasjon og internasjonalisering. Men klyngene skal ikke minst ha både gode forutsetninger og klare ambisjoner for videreman et oppsving med nye, sterke eiere x-bow kløyver sjøen istedenfor å grave seg ned. vekst og utvikling. I NCE-klyngene finner vi de tradisjonelt sterkeog en betydelig innvandring av kompe- Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge norske næringssektorene offshore, maritim og sjømat, men også innenfor smalere nisjer der Norge har fått fram miljøer som hevdertent arbeidskraft, sier Tobro. seg svært godt i den internasjonale konkurransen. en maritim klynge er avhengig avsterk internasjonalisering for å lykkes. NCE-programmet kan støtte klyngene i inntil ti år. Støtten gis som delfinansiering av aktiviteter som gjennomføres i regi av en klynge-Nå skal Rolls Royce bygge et gigantisk organisasjon, som medlemmer og interessenter har etablert for åopplæringsanlegg i Ålesund som vil forsterke samarbeidet. Slike felles aktiviteter kan være samarbeid om felles teknologiutfordringer, utvikling av mer relevante utdannings-tiltrekke seg folk fra hele verden, noe tilbud, utforsking av nye markedsmuligheter og felles profilering påsom vil gi hele regionen nye impulser. messer og konferanser. I tillegg tilbyr programmets tre eiere, Inno- vasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, faglig støtte til NCE-Tobro forteller at vi må seksti år tilbake klyngene, i form av faglige møteplasser, rådgivning, oppkoplinger tili tid for å finne tilsvarende økning i aktuelle programmer, internasjonal nettverksbygging og profilering.folketallet i Møre og Romsdal som man rolls royce tester propell i ålesund.
  • 14. 14 Nr. 1 2011 TUSeN hodeR TeNKeR BedRe eNN TIkunnskap kurerer kreft Nylig fikk en kreftsyk mann i fruktbart møte med en som jobber i etablert et samarbeid gjennom oCC har Storbritannia forlenget livet nabobygningen, men som på mange vakt internasjonal oppsikt. delegasjo- takket være en ny behandlings- måter befinner seg i en helt annen ver- ner fra Stockholm og Washington harmetode utviklet av norske PCI Biotech, den. disse møtene og samarbeidet som allerede vært i Norge for å finne ut ommedlem av NCe oslo Cancer Cluster oppstår skjer gjerne helt tilfeldig, det er dette er noe de bør kopiere.(oCC). Metoden mangedobler virknin- derfor samlokalisering er så viktig. Uten Ideen ble unnfanget av tidligere rek-gen av kreftmedisiner og cellegift ved oCC som arrangerer møter og hjelper tor ved Universitetet i oslo, professor per waldayhjelp av laserlys. etter å ha virket sensa- oss å bli mer synlige ville vi dessuten er administrerende Kaare Norum. han er en av initiativta-sjonelt godt på mus, er lysbehandlingen hatt vanskeligere for å nå ut til interna- direktør i kreftfors- kerne til NCe oCC, hadde barnebarn på kningsselskapet PCInå under utprøving på mennesker. Selv sjonale aktører. det er lite sannsynlig at Biotech. Han har en Ullern og visste at skolen trengte reno-om det vil ta tid før metoden kan ende- de vil komme til vesle oslo og møte lille doktorgrad i fysiologi vering. Ullern ligger vegg i vegg med fra universitetet ilig godkjennes, er resultatene så langt Biotech, men sammen når vi en kritisk Radiumhospitalet, som absolutt kunne Oslo, og har en langveldig lovende. masse som gjør at de kommer for å se og bred ledererfa- trenge tomten. Så hvorfor ikke slå to ring, blant annet fra hva vi får til her, sier Walday. fluer i en smekk? Nycomed Imaging og– Hvor mye har klyngesamarbeidet Klyngen oppsto i forskningsmil- GE Healthcare. – Politikerne syntes det var en kjem-betydd for utviklingen av denne jøet rundt Radiumhospitalet, og i Foto: PCI Biotech pemorsom idé, og rektor Pål Riis tentemetoden? 2013 skal en rekke av de kreftrelaterte med en gang. Vi snakker jo mye om å– det er nesten umulig å svare på, sier bedriftene som er tilknyttet oCC sam- motivere ungdommer til å ta realfag,Per Walday, administrerende direktør i les i et nytt bygg i tilknytning til det og hva kan være mer stimulerende ennPCI Biotech. velrenommerte sykehuset. At Ullern å få studere i et voksent, innovativt – Men geografi har mye å si for videregående skole flytter inn i dette miljø? det gjelder å begynne tidlig for åutvikling. du kan ha et uventet og forskningstunge miljøet, og allerede har få ungdommen interessert i forskning, nå som vi går inn i en fase der landet virkelig har bruk for spisskompetanse, sier Norum. FAKTA elevene på Ullern har allerede fått være med og drive ekte forskning i labo- ratoriene, og rektor Pål Riis beskriver Klynger Må være internasjonalt orienterte hvordan dette samtidig fungerer som Klyngers suksess ligger ikke bare i å forsterke samarbeidet innad i klyngen. Like viktig er det å utvikle forholdet til kunder og kunnskapsmiljøer utenfor Norges grenser. Dette kan foregå på flere måter: etterutdanning for skolens egne lærere. – Vi har et veldig tett samarbeid mel- lom skole og forskning. Synergiene er ☑ Felles fremstøt mot internasjonale markeder kan ☑ Felles deltakelse og profilering under messer og gi viktig drahjelp for små og mellomstore bedrifter. studiebesøk, synliggjør både klyngen og klyngens enorme, vi blir stadig invitert med inn i Som enkeltstående bedrift er det vanskelig å få til- bedrifter overfor potensielle kunder og samarbeids- nye prosjekter, også av universitetet som gang til store internasjonale kunder, som del av en partnere. anerkjent klynge er mulighetene større. er med i klyngen, forteller Riis, som har ☑ En klynge med sterke bedrifter og kunnskapsmiljøer mange planer for skolen og samarbeidet. ☑ Felles deltakelse i internasjonale forskningsprosjek- og et godt omdømme vil stå sterkt i kampen om å Sosial- og helsefagelevene skal få ter er viktig for å utvikle nye ideer og få nye impulser. tiltrekke seg utenlandsk kompetanse og kapital. Det synliggjør også klyngens kompetanse overfor bruke Radiumhospitalet som praksis- potensielle kunder og samarbeidspartnere. Både NCE- og Arena-programmet legger stor vekt på å forsterke klyngenes internasjonalisering. Innovasjon sted, og skolen har et programfag innen ☑ Flere klynger inngår strategiske partnerskap med Norges kontorer i utlandet er viktige støttespillere i dette entreprenørskap. dette gir oslo noe vi beslektede klynger andre steder i verden. Samarbeid arbeidet. ikke har hatt før – en skole helt i om kunnskapsutvikling og markedsframstøt forster- ker klyngens internasjonale posisjon. forskningsfronten, sier Riis. ▪
  • 15. KlyNGeR Nr. 1 2011 15 Foto: Fredrik Solstad/Scanpix vi snakker jo mye om å motivere unge til å ta realfag, og hva kan væremer stimulerende enn å få studere iet voksent, innovativt miljø?
  • 16. 16 Nr. 1 2011 TUSeN hodeR TeNKeR BedRe eNN TIkan klynger skapes? Når klyngesamarbeid har vist der høykompetente bedrifter lenge torger reve men det er ikke slik man skaper nytt er tidligere rektor ved seg å være så effektivt er det hadde samarbeidet uten å reflektere Handelshøyskolen BI, næringsliv. Vi er et bitte lite land og må fristende å si «gakk hen og over at det var klyngesamarbeid de drev og jobber i dag som etablere flere byer i regionene, ellers vil professor i strategigjør likeså». Men hvordan skal vi få med. Stimulansen fra krevende kunder flyttestrømmen til oslo bare øke. og industriell konkur-frem nye, norske klynger? Satse på fri og en kombinasjon av kompetanse og ranseevne ved BI. Han Roar Tobro ved Møreforskning peker er utdannet sivilø-kjærlighet og vente til det oppstår søt kapital var en viktig drivkraft, sier han. på at mye av forskningsinvesteringene konom, og har gittmusikk mellom ulike aktører, eller bør Reve påpeker at vellykkede klynger ut både forsknings- skjer i de store byene, og vellykkedestatlige institusjoner arrangere ekte- kjennetegnes av entreprenørskap, risi- artikler og bøker. I klynger må ha nærhet til sånne mil- tillegg har han vedskap mellom passende kandidater, kovillighet, nye forretningsmodeller og flere anledninger vært jøer.motivert av en klekkelig medgift? internasjonale kontakter og partnere. gjesteforsker ved uni- – Vi må bygge sterkere kunnskaps- versiteter i både Asia – definitivt fri kjærlighet, svarer og i USA. miljøer og styrke utdanningsbyene.Torger Reve, og forklarer at dette kalles Må bli MeR inteRnasjonale Å bli Foto: Morten Brun/BI Vi mangler sterke institusjoner, og«bottom up», altså at noe stort bygger enda mer internasjonale er neste punkt tilføres ikke nok ressurser til å byggeseg opp fra grasrota. dette har vært på agendaen til IKT Grenland. opp nye forskningsinstitusjoner. Selvnøkkelen til suksess for de norske klyn- – Vi har evnen til å bygge tillit og er om høyskolen i Ålesund får tilført gjes-gene. Men hvis noen ikke klarer å finne flinke til å se muligheter og gripe dem, teprofessorater fra næringslivet er deten passende partner, kan det være en sier klyngeutvikler Tor-Arne Bellika. vanskelig å finne folk til å fylle dem.fordel at myndighetene presenterer – Men uten tilgang på gode folk vil alt det er viktig at høyskolene kan rekrut-dem for hverandre. stoppe opp. derfor er kunnskapsnavet tere både nasjonalt og internasjonalt, så utrolig viktig. IT-linjen på høyskolen både når det gjelder forelesere, forskeresunnMØRseffeKten – ofte har i Telemark ville vært lagt ned uten oss, og studenter, sier Tobro.enkeltpersoner eller bedrifter gått i nå har de en spesialisert mastergrad Paul Chaffey fremhever at det fore-bresjen, men det er aldri noen alene- som går rett inn i kjernen av det vi dri- går en global konkurranse om å til-gang. og det er viktig at myndighetene ver med. trekke seg de beste hodene. han menerkommer inn med risikovillig kapital og – de utskjelte universitetene har Norge stiller med et handikap fordi vistimulerer til vekst og ytterligere sam- en viktig rolle, sier Torger Reve. – Vi historisk sett ikke har vært så flinke tilarbeid, slik det skjedde med de mari- har for få kunnskapsarbeidsplasser. å snakke med naboen. Vi har en ten-time NCe-klyngene. de oppsto som en Veksten i Nord-Norge har for eksempel dens til å ansette folk som ligner ossfølge av den såkalte Sunnmørseffekten, vært basert på offentlige arbeidsplasser, selv, og nedvurderer kompetansen til
  • 17. KlyNGeR Nr. 1 2011 17de som kommer fra andre kulturer eller Men alle kan ikke jobbe internasjo- paul CHaffey Mo i Rana, kan man mye om organisa- er tidligere politiker,har kunnskapen sin fra utdanningsin- nalt, eller i store bedrifter. og har siden 1997 sjon, salg og internasjonale markeder.stitusjoner i utlandet. – Klynger kan kompensere for at vi jobbet i næringsli- Å tenke næringsklynger her er en måte vet. Han var ansatt i – Innovasjon skjer der folk har ulike har litt for mange små og mellomstore å verdsette historien og kompetansen, Statoil som direktørperspektiver og kunnskaper, påpeker bedrifter. Når de samarbeider kan de få for markedsføring og men si at fremtiden krever omstilling. energi, og jobber i daghan. mange av de fordelene de store har, og den viktigste forutsetningen ligger i som administrerende – Samfunn det er godt å bo i vil små bedrifter kan bli med ut i verden direktør for IT-bran- menneskene som bor et sted, og myn-vinne kampen om talentene. da er det når de store går ut. Norske bedrifter er sjeforeningen Abelia, dighetene kan legge til rette slik at de NHOs forening forikke nok med likestilling og fin natur. ikke alltid så flinke til å ta med seg de kunnskaps- og tekno- kan bli entreprenører, mener Chaffey.Vi må først og fremst behandle folk mindre, så det er viktig å få økt bevisst- logibedrifter. Han er i Bård Stranheim ved Innovasjon Nor- tillegg foredragshol-med respekt, uansett hvor de kommer het rundt dette, sier Paul Chaffey. der, og har gitt ut flere ges Telemarkskontor er også opptatt avfra, og verdsette kunnskapen og kom- han mener morgendagens nærings- bøker.Foto: Abelia at vi må utvikle regionale og nasjonalepetansen de har, sier Chaffey. politikk er avgjørende for hvordan vi næringsmiljøer i toppklasse, og deretter vil lykkes i fremtiden. I stedet for å knytte dem opp mot internasjonale ver-Hva sKal vi gjØRe i MoRgen? beskytte truede bedrifter må myndig- dikjeder. Uansett bransje må vi i frem-I Norge har vi stor vekst innen kunn- hetene legge til rette for de som ikke tiden bli enda bedre til å dele kunnskapskap- og tjenesteytende næringer, som finnes ennå, men som er fremtiden. og utvikle internasjonale relasjoner.for eksempel finansielle tjenester. her Norge må blant annet satse på nisjer – For å skape innovasjon må vi vågekan vi satse og bli enda bedre. Inge- ingen har tenkt på, der vi kan nå et å tenke åpent, fordomsfritt og bredt,niørene i skipsnæringene bygger ikke globalt marked. Men da må vi bli bedre sier han.lenger bare båter, de leverer tjenester. innen salg og markedsføring, og ikke – Innovasjon foregår like godt iTorger Reve peker på at de som hevder minst øke vår evne til å få frem gode tradisjonelle bransjer og virksomheterseg best internasjonalt innen tjeneste- sluttprodukter. Utdanning og profesjo- som i nye og teknologiorienterte. Ideerytende maritime næringer, er bedrif- nalitet er nøkkelord her. kan oppstå i en garasje på bygda ellerter som er godt integrert i klyngene et laboratorium i byen. og tjenesteyt-hjemme, som det Norske Veritas og spissMiljØeR – Innovasjon trenger ende næringer er vel så viktige kilderden maritime industrigruppen Wilh. ikke bare skje i byene, men man trenger til nytenking som de produksjonsorien-Wilhelmsen. Sistnevnte tilbyr sine tje- noen spissmiljøer. På steder som har terte. Kanskje skjer det mest spennendenester via kontorer i 72 land. en industriell fortid, som Raufoss og i skjæringspunktet mellom disse?
  • 18. 18 Nr. 1 2011 SMÅSToFF Modell: Liza Berggren, Make up: Therese Dombek, Hår: Eirik Thorsen, Styling: Tonje Norum, Fotograf: Tove Sivertsen anDers HaUge Dy. Årets gründerkvinne 2011! → Silje Vallestad er Årets Gründerkvinne 2011! Silje er ikkje berre ein drivande dyktig gründer, men like mykje ei kvinne til inspirasjon for andre. I tillegg til å vere småbarnsmor, har Silje på tre år bygt opp ei verksemd som i 2011 har som mål å omsetje for 20 millionar. Ho har utvikla ein innovativ idé til eit kommersielt produkt, og har tunge internasjonale samarbeidspartnarar på laget. Bipper har allereie 20 tilsette. Vi ønskjer å hylle Silje, og håper prisen hjelper til å lyfte verksemda ytterlegare! innovasjon noreg ønskjer å stimulere til at fleire kvinner etablerer og utviklar vekstverksemder. Målet er å synleggjere gode rollemodellar i oppstartsverksemder. Årets gründerkvinne er ein årleg pris frå Innovasjon Noreg og Nærings- og handelsdepartementet, som blir delt ut på kvinnedagen 8. mars. Prisen på ein million kroner går til ei kvinne som eig eller er deleigar og leier verksemda si. Ho har ei verksemd med potensial og ambisjonar om internasjonal vekst: ei verksemd med ein offensiv marknads- og Haaning og framdriftsplan for åra framover. Les meir om Årets Gründerkvinne 2011 på side 7. Htoon vann «Nåløyet» → Designarduoen Haaning og Htoon blei kåra til årets designarar i magasinet Henne sin konkurranse «Nåløyet». I tillegg vart designarduoen lansert som årets debutantar under Oslo Fashion Week. Juryen skildra Foto: Camilla Waage/cFoto designarane som unike, nyskapande, urbane og klare for ein internasjonal marknad. Innovasjon Noreg er med som støttespelar, og har gitt duoen eit stipend på 150 000 kroner. Suksess → Gründeren Siri Hestad Solberg er kvinna bak idéen om ein praktisk vekeplanleggjar forFoto: Fredrikke Wetherilt familien. Vekeplanleggjaren er både oversiktleg og stilig, og kan hengast opp på veggen. gjennom I tillegg har han eit enkelt system for personleg tilpassing. Hausten 2010 mottok ho eit etableringsstipend frå Innovasjon Noreg til oppstart av nettsida Ukeplan.no. I dag sosiale står sosiale medium, blant anna Facebook for halvparten av kjøpsforespurnadane, og vekeplanleggjaren sel særdeles godt på nett. No skal Siri internasjonalisere planleggjaren medium sin, og med på vegen har ho også fått både finansiering og kompetansehjelp.
  • 19. SMÅSToFF Nr. 1 2011 19 Foto: Berit Roald/Scanpix Årets godbit → Djupvatnstorsk frå Ytre Oslofjord, kotelett av svin frå Jæren smak og Akevitt-is frå Løten er årets beste matprodukt og nasjonale vinnarar i konkurransen Det Norske Måltid 2010. Vinnarane i årets jakt på smaken av Noreg blei ropt opp i Stavanger Forum i slutten av november i fjor. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen stod for prisutdelinga. prisen for årets råvare sjø gjekk til Foto: Anita Høiby Gotehus Fjordfisk AS, Hvaler i Østfold, for djup- På biletet ser vi Carlos Tadeu da Costa Fraga (t.h.), administrerande direktør i Petrobras vatnstorsk. Denne torsken som lever eit forskingsavdeling CENPES, Gunn Ovesen, admi- hemmeleg liv på 3–400 djupe meter er eit nistrerande direktør i Innovasjon Noreg. Bak står biprodukt ved tråling etter reker. næringsminister Trond Giske og Brasil sin ambas- sadør i Noreg, Sérgio Moreira Lima. årets råvare land kjem frå produsenten Prima Jæren. Den er utvikla gjennom med- viten nysatsing på svinekjøt: Carré-kote- lett av svin under namnet Jæren Smak er den nasjonale vinnaren frå land. Noreg + Brasil årets produkt er frå Bakken Øvre Gårds- mat i Løten Skogbygd. Familien Kildahl = Sant! hadde stadig fløyte til overs etter pult- ostproduksjonen og kom på idéen om å → noreg er framleis nokre hestehovud bak prøve seg på iskrem. I dag har dei rundt Brasil i fotballsamanheng sjølv om vi slo dei 30 smaksvariantar der cirka halvparten i 1998, men innan olje speler vi i same liga. er baserte på fløyte og resten er sorbé. Derfor har Innovasjon Noreg og det brasi- Å bruke akevitt som smak fall naturleg i lianske oljeselskapet Petrobras inngått ein Løten, og Akevitt-is er Årets produkt. samarbeidsavtale. Denne avtalen skal vere ein døropnar for norske teknologiselskap årets godbit er ein ny pris av året. 16 inn til Brasil og Petrobras. Petrobras er eit utvalde produkt med tydeleg potensial for av dei største oljeselskapa i verda. vidareutvikling konkurrerte. Valet fall på Hommelost frå Inderøy Økologiske Gård- systeri. Osten er ein laga på økologisk mjølk i kombinasjon med øl frå Inderøy Gårdsbryggeri.Foto: iStockphoto → den europeiske innovasjonsunionen innovasjonsunionen få konsekvensar er EU sin nye strategi for å lyfte Europa ut for korleis EU prioriterer i den overordna av finanskrisa. Ved å satse meir aktivt på politikken for forsking og innovasjon. innovasjon innovasjon håper EU å møte morgondagen EU si satsing vil få store konsekvensar også skal redde eu sine store samfunnsutfordringar. EU for Noreg, sidan vi investerer omfattande legg no opp til ei tettare kopling mellom midlar for at norske forskarar, bedrifter, forsking og innovasjon for å sikre framleis styresmakter og andre offentlege og vekst og velferd. Tenesteinnovasjon private organisasjonar skal få delta i det og sosial innovasjon er også viktige europeiske samarbeidet innan forsking og satsingsområde. Som eit resultat vil innovasjon.
  • 20. 20 Nr. 1 2011 INTeRVJUeT vINcENT WEGO FLEISchERTrIVeS gODT I UrOLIg Værinnovasjon norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon harformell kompetanse og erfaring så det holder. at han driver med ski og seiling påfritiden er heller ingen ulempe, for den nye jobben krever både utholdenhet ogevne til å navigere i urolig politisk farvann. MorTen ryen MorTen BrUn facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge Hva Mener du? Vincent vil ha verdens beste innovasjonspolitikk. Hvilke råd vil du gi ham?– Jeg hadde forberedt meg på å jobbe vinCent wego fyr. Samtidig er han en moderne mann internasjonalt. det er ikke nok å tenkemed nye strategier og planer for Inno- fleisCHer som deler sin tid mellom jobben og en regionalt og nasjonalt, for vi møter er utdannet samfunns-vasjon Norge da jeg begynte, men så geograf (cand. polit) fra familie som inkluderer en advokat- internasjonal konkurranse også pålangt har det blitt mye omstilling og Universitetet i Oslo. kone og tre barn på to, tre og seks år. hjemmebane. Begynte i Nærings- ogorganisasjonsendring, sier Vincent handelsdepartemen- Nytt overskudd henter han i skisporet han mener det litt nedsettendeWego Fleischer. etter knappe tre år som tet, der han var en vik- om vinteren og på fjorden om som- bilde av Norge som «råvareeksportør» er tig bidragsyter til denInnovasjon Norges representant i Spa- første innovasjonsmel- meren. han kom til Innovasjon Norge i misvisende.nia kom 38-åringen i høst tilbake til en dingen i Norge, «Fra idé 2005, først som strategisk rådgiver for – det ville vært veldig uklokt om vi til verdi – Regjeringensorganisasjon som har måttet tåle tøffe ledelsen, deretter som representant for ikke hadde utnyttet de naturressurser plan for en helhetligevalueringer, offentlig debatt og kraf- innovasjonspolitikk» Innovasjon Norge i Spania. vi har. Mange tenker dessuten ikke overtige kutt i bevilgningene. (2003). Senere ble det hvor kunnskapsintensiv oljevirksomhe- et år i Boston Consul- – Skuta må trimmes før den kan ting Group. Han har Òg stRateg og pRaKtiKeR – Jeg er ten og oppdrettsnæringen egentlig er,seile videre, men Innovasjon Norge må en MBA fra Handels- nok en type som liker å pendle litt mel- og denne kunnskapen vil være en vel så høyskolen i Bergen.også legge om kursen og ta føringen lom strategiske og praktiske oppgaver, viktig eksportartikkel som oljen og fis-over norsk innovasjonspolitikk, sier så muligheten til å jobbe i Spania var ken i årene som kommer.Vincent, som tror han har noe å bidra spennende, sier Vincent.med i prosessen. oppgaven på utekontoret i Madrid stoRe aMbisjoneR Vincent Wego var å hjelpe norske bedrifter med å Fleischer er ubeskjeden på NorgesduM debatt – Innovasjon Norge etablere seg i Spania, og Vincent banet vegne, og mener vi har gode forutset-begynner å bli en voksen virksomhet, vi vei for både norsk materialteknologi og ninger for å bli verdens mest innovativeer trygge på oss selv og hva vi kan. det flytende vindmøller. land.vi trenger nå er en mer fruktbar disku- – Spanjoler flest vet lite om Norge og – Vi har kompetansen, tilpasnings-sjon om hva innovasjonspolitikk er, og nordmenn, men det lille de vet er posi- evnen, pengene, høyt velferdsnivå,hva slags innovasjonspolitiske virke- tivt. de tar for gitt at det som kommer gode næringsmiljøer og gode ideer.midler landet trenger. Jeg mener mye fra Norge holder høy kvalitet. derfor er det vi trenger er en god innovasjons-av diskusjonen om innovasjon, og Inno- det sjelden at norske bedrifter som vil politikk som gjør at vi får satt de godevasjon Norge, har vært fordummende. inn på det spanske markedet får døra i ideene ut i live og skapt ny nærings-det avgjørende er ikke om vi skal dele fleisen. Vi blir møtt med velvilje. virksomhet.Innovasjon Norge eller ikke. Vi må først og her mener han Innovasjon Norgeog fremst diskutere hvilke virkemidler Må tenKe inteRnasjonalt Nett- spiller en helt avgjørende rolle.landet trenger, og deretter hvordan vi opp den velviljen vi ofte blir møtt – Vi har enormt mange flinke folk,best organiserer oss. med utenlands er noe vi må forsøke å mer kompetanse på innovasjon og utnytte bedre, mener Vincent. – Nor- næringsliv enn noen andre, og rustertidlig ute Vincent Wego Fleischer ske bedrifter må være mer markeds- oss nå til å bli den kunnskapsorganisa-framstår som en energisk og viljesterk orientert, tenke større og satse mer sjonen vi skal være, sier han.
  • 21. – vi skal ikke lenger barevære et politisk redskap,men et innovasjon norgesom oversetter politiskeambisjoner til praktiskpolitikk. vi skal være de somvet hva som må gjøres oghvilken innovasjonspolitikknorge trenger. Det er minambisjon.
  • 22. 22 Nr. 1 2011 GeNIAle FAdeSeR oG FATAle SUKSeSSeRgeniAlefAdeser SprAYBOKSeN� sprayboksen ble oppfunnet av nordmannen erik rotheim allerede i 1926. Den hadde en lang og trang fødsel, men er i dagfAtAle antageligvis den største norske oppfinnersuksessen regnet isu�esser antall solgte enheter. elisaBeTH kirkeng isToCkPHoTo anDersen I den vestlige delen av verden finnes deterIK rOTHeIM (1898–1938) vel knapt et menneske som ikke har tatt i en sprayboks. hårspray, nøkkelspray, spraymaling eller myggspray; bruksom- ☑ Ingeniør og oppfinner. Erik Rotheim fikk ingen berømmelse i sin samtid, rådene er mange. men ble i 1950-årene anerkjent som sprayboksens egentlige oppfinner. spRaylaKK I utgangspunktet var det ☑ Rotheim vokste opp i Kristiania. lakkering sprayboksen var tenkt til. den I 1921 ble han uteksaminert som kjemiingeniør ved ETH Zürich med ble utviklet i 1926 av den norske inge- elektrokjemi som spesialitet. niøren og kjemikeren erik Rotheim, som hadde et fysisk-matematisk talent ☑ Han tok ut patent på prinsippet for sprayboksen i 1929. «på grensen til det geniale». Rotheim arbeidet på Alf Bjerckes fabrikker ved ☑ Rotheim døde 1938, og året etter gikk firmaet som produserte spraybokser Alna rett utenfor oslo. der disponerte konkurs. han et eget laboratorium. Rotheim fikk ☑ Det skulle bli andre som innvilget patent på sprayboksen i 1929. videreutviklet Rotheims oppfinnelse Sammen med Alf Bjercke selv tok han og gjorde den til en økonomisk suksess. turen til Amerika for å selge spraybok- sen til duPont. dupont sa nei Amerikaneren var soldatspRay Tilbake i USA kjøpte dupont oppfinnelsen ikke overbevist, og ba dem komme for 100 000 kroner, omtrent tre millioner kroner i dagens tilbake «when the uncertainties» ved pengeverdi. Selv om sprayboksen var på markedet, tok ikke produktet var løst. Usikkerhetene var at de amerikanske malingsfirmaene den i bruk. Redningen bleSLIK VIrKer SprAYBOKSeN drivgassen i sprayboksen var vannstoff. paradoksalt nok den andre verdenskrig. Malingen i spray- Vannstoff, hydrogen, er svært farlig. boksen ble erstattet med ddT og andre insektmidler. de ☑ Sprayboksen er en rund metallboks fylt med det stoffet som skal sprøytes Rotheim og Bjerke vendte tilbake til utsendte amerikanske soldatene hadde stort behov for å ut, og en betydelig mengde drivgass. laboratoriet på Alnabru. der erstattet beskytte seg selv mot moskitobitt. og stadig flere bruksområ- Når du presser ned den lille «knappen» på toppen, spruter det ut forstøvet Rotheim så vannstoffet med klorflu- der kom til. Ikke minst elsket kvinnene hårsprayen. Ingen vet væske gjennom en ventil. Den sørger orkarboner, også kjent som freon. og hvor mange spraybokser som er solgt så langt, men vi snak- for spredning av innholdet, slik at ikke alt samler seg i en klump når det med det var problemet løst, i alle fall ker mange milliarder. slippes ut. den gangen, ukjente som de var med at dette er en drivhusgass. Kilder: Norgesglasset P1, Aftenposten, Nysgjerrigper, SNL.
  • 23. eXPo 2010 Nr. 1 2011 23 vERDENSUTSTILLINGEN I ShANGhAIÅ Være Seg SeLVDu kan være deg selv nok, men du kan aldri værenok deg selv. i all korthet er dette lærdommen etterå ha tatt i mot 20 000 kinesere hver eneste dag påverdensutstillingen i shanghai. PHiliP loTe PaTriC WaCk og PHiliP loTe definerer vår identitet. Ingen forlot paviljongen uten å vite at nå som isen kanskje smelter ønsker vi mer enn noen gang å være en miljønasjon. Vi gjorde med andre ord jobben vår, men hvordan kunne vi ha gjort den bedre? Mest sann- synlig ved å komprimere utstillingen ned i noen få sekunder inkludert bilde sammen med en blond nordmann og norsktalende kineser. Vi hadde en tiltrekkende og norsk arkitektur, og ga folk som steg ut av de lange køene på eXPo noen minut- ter hvor de kunne bestemme sitt eget tempo, gå igjennom norsk landskap fra kyst til fjell, fra byskog til fjord. de kunne lukte norsk furu og drikke regnvann renset med norsk teknologi. Filmene våre ble flimmer for noen ogpHilip lote oppsummerer etter seks det mest «autentiske» og interessante fordypning for andre.måneder og 3,4 millioner besøkende til vi tok med til eXP0 2010 i Shanghai Ungene fikk ta på kalde isbjørnsporNorges paviljong på verdensutstillingen var våre guider med blondt, halvblondt visste du at i Arktis. da frostelementene nedersti Shanghai. eller ikke svart hår. I opptil tre sek- sviktet og det kun lå is i sporene øverst Norge vant sølv i Friskt, rent og kaldt. Sterke, sunne under sto publikum tålmodig og hørte klassen for arkitektur på installasjonen fortalte guidene atog med en egen og nær relasjon til på disse guidene, før de ba om å få ta et og design på det var et resultat av global oppvarming Verdensutstillingennaturen. dette er Norge og sånn er vi foto sammen med disse nordiske frem- i Shanghai. og isbjørnene fulgte etter isen. dette ersom bor i dette landet. Alle land ønsket mede. essensen av det å være norsk i Kina. Åå være innovative, høyteknologiske og Våre guider med norsk-kinesisk Norges bidrag til gå etter isen. Vi må aldri slutte med det.moderne, men kineserne lar seg ikke bakgrunn fikk ofte en oppgave med å verdensutstillingen I hvert fall ikke på verdensutstillinger. ble 16. mars tildeltbløffe. Innovasjon og teknologi tilhø- forklare hvordan det er å bo i Norge for Merket for god design Vi må gå etter isen under en himmelrer Japan, Tyskland og USA. Moderne, en kineser: har Norge kinesisk mat, må i kategoriene Visuell lyst opp av nordlys og med midnatts- kommunikasjon ogendog verdensledende, vet vi alle at man kunne norsk for å jobbe i Norge, er solen ventende som trøst over en vakker Interaktiv design.Kina selv er i ferd med å bli. Å møte Norge dyrt, er Norge kaldt? Løsningene er utvik- havn akkurat passe langt frem i hori-publikum på en verdensutstilling er et Vi fikk frem at vi er en energinasjon. let av Melvær&Lien sonten. og i den havnen ligger en merd Idé-entreprenør ibrutalt møte med klisjeen av seg selv. Vi klarte å fortelle at å ferdes på havet Stavanger. full av spretten, frisk, norsk laks.
  • 24. 24 Nr. 1 2011 SKAPeRKRAFT SKAPERKRAFTpÅ SKAperKrAFT HeDreS VINNereHva har en reparatør av solceller, en global Tv-aktør, et drømmehotell i vill natur og en lokalbakermester til felles? De er alle vinnere av innovasjon norges priser på skaperkraft. elisaBeTH kirkeng anDersen innoTeCHsolar.CoM aPPearTv.CoM jUveT.CoM BakerieTiloM.noInnovasjon Norge og ernst & young pel på hvor viktig det er å etablere et Foto: Nils Erik Bjørholdarrangerer hvert år Skaperkraft: konkurransefortrinn i markedet.«Spellemannsprisen» for næringslivet.hensikten er å hedre det innovative visste du at luKsuRiØs gapaHuK Juvet land-næringslivet i fire kategorier: Reodor- Innovasjon Norge har skapshotell beskrives som en drøm i sammen med Ernstprisen, Internasjonaliseringsprisen, vill natur. Gründeren Knut Slinning & Young arrangertReiselivsprisen og den nasjonale byg- Skaperkraft siden har sammen med arkitektene JSAdeutviklingsprisen. 2005. Reodorprisen skapt syvroms hotellet midt i natu- har vært delt ut siden 1995. ren, med nettopp naturen i sentrum.ReodoR til RepaRatØRene om «et rom i skogen» som de sier der på vinner av reodorprisen: innotech solar. administrerende direktør thor Christian tuv (t.v)det er mulig å være grønnere enn nordvestlandet, like ved Trollstigen og og finansdirektør og gründer Håvard lillebo.grønn, så er det vel det bedriften Inno- Gudbrandsjuvet. landskapshotellettech Solar er. de fikk Innovasjon Nor- mottok årets Reiselivspris og levererges Reodorpris, for sin businessidé som noe av det beste innen reiselivsproduk- Foto: Thomas Brüner å reparere solceller. Reodorprisen er ter her til lands. – Reiselivsprisen er enoppkalt etter ikke ukjente Reodor Fel- bekreftelse på at det lønner seg å tenkegen fra Flåklypa, en stor innovatør og annerledes i utviklingen av nye reise-en som turte å tenke nytt og realisere livsprodukt, og at det er mulig å skapedet. Innotech Solar får Reodors egen en turistattraksjon også i utkanten av vinner av internasjonaliseringsprisen:pris fordi de har etablert seg som en utkant-Norge, sier Knut Slinning. appear tv.solid aktør i en nisjegren innen sol-energi der de reparerer og oppgraderer bRØd til folKet Morten Scha-defekte solceller til nye solceller. kenda er ingen ringere enn bakeren fra Bakeriet i Lom. (Bildene er gjengitt med tillatelse fra Aschehoug) i lom. Kanskje er han mest kjent for Foto: Pål Rødahl. Morten Schakenda. Om boller, brød og tilfeldighetertv til de tusen HjeM den gjeve at han forlot hovedstaden og en gour-Internasjonaliseringsprisen gikk til metcheftilværelse, for å drive bakeriAppear TV. dette er en norsk bedrift på bygda. den lokale brødbakeren fikksom utarbeider utstyr som gjør det hyllest for å forene matkultur med godmulig å bringe TV-signaler hjem til forretningsdrift og ble æret med Byg-millioner av husstander verden over. deutviklingsprisen. – Å bake brød erAppear TVs utstyr bruker mye mindre en livsstil, og det er gledelig at arbeidetstrøm enn konkurrentenes, noe som vårt blir markert på den måten, sier vinner av bygdeutviklingsprisen:gjør det mulig for multimedieopera- baker Schakenda. Visstnok reiser folk bakeriet i lom.tører over hele verden å levere TV- og 32 mil tur-retur fra lillehammer for åradiosignaler billigere. et godt eksem- kjøpe godt brød fra Bakeriet i lom.
  • 25. vinner av reiselivsprisen:juvet landskapshotell.Hotellet beskrives som en drøm ivill natur. foto: Knut bry/juvet
  • 26. 26 Nr. 1 2011 KRoNIKK KRONIKKINNOVASJONSpOLITIKKeN MÅHøYere pÅ DAgSOrDeNeN olav r. sPilling facebook.com/innovasjonnorge → discussions twitter.com/innovasjonnorge hvA MENER DU? Hvor innovativt mener du Norge er sammenlignet med andre land? Kan vi bli verdens mest innovative land? Hva skal til?har vi en innretning i innovasjonspo- det tydeligste uttrykket for mangelen godt og vondt. På godt fordi det gir etlitikken som gjør at vi møter de frem- på visjoner finner man i årets statsbud- stort handlingsrom, på vondt fordi detidige utfordringene på en tilfredsstil- sjett. For første gang på mange år er det store inntektene synes å gjøre blind for innovasjons-lende måte? Mange mener at det har politiKK ikke realvekst i bevilgningene til fors- de langsiktige utfordringene. dagensvi ikke, og jeg er blant dem. Basert på av Olav R. Spilling kning, utvikling eller innovasjon, men praksis står i klar kontrast til de poli-en bredere gjennomgang av innova- I boken «Innovasjons- en mindre nedgang. Reaksjonene har da tiske intensjonene på begynnelsen avsjonspolitikken de siste ti årene kan det politikk» skriver Spil- også vært mange – statsbudsjettet er blitt 2000-tallet om å bruke handlingsrom- ling om den norskekonkluderes at den både er utydelig og karakterisert både som «profilløst» og met til å investere i utvikling av infra- innovasjonspolitik-lavt prioritert. dessuten mangler det ken. Han oppsumme- som «statsbudsjettet for de tapte mulig- struktur og i forskning og utvikling. rer og sammenlignervisjoner for hvordan fremtidig verdi- heter.» Regjeringen er endog kritisert av derfor er det grunn til å stille spørsmål den med Sverige,skaping skal sikres etter hvert som olje- Danmark og Finlands Forskningsrådet for at den «griper ikke om det siste tiåret vil gå over i historiensektoren får avtagende betydning. Sagt politikk. Videre drøf- muligheten.» som de tapte muligheters tiår. tes den fremtidigepå en annen måte: «alle» snakker om at innovasjonspolitikken I stedet for å gjøre klare prioriteringer et hovedproblem – eller hovedut-kunnskap er den viktigste ressursen for og dens utfordringer. som representerer en tydelig markering fordring, om man skal ta det merfremtidig utvikling. Men i innovasjons- av hvor man vil, gir statsbudsjettet inn- konstruktivt – er nemlig at vi har enog næringspolitikken er det vanskelig trykk av at politikken i hovedsak dreier næringsstruktur sterkt knyttet tilå se at man har et godt grep for å møte seg om å drifte det norske samfunnet. utnyttelse av naturressurser. Vi har iutfordringene. hovedfokus er på fordeling av ressursene, stor grad bygget vår utvikling og vår det eksisterer en bred politisk enig- mens det er lite oppmerksomhet om hva velferd på en god utnyttelse av olje,het om at vekst i forskning og utvik- som kreves av investeringer i dag for å oppdrett og fangst av fisk, og på indus-ling er viktig for å sikre grunnlaget for sikre verdiskapingen om ti-tjue-tredve år. tri bygget på billig vannkraft. Selv omutvikling av et konkurransedyktig og disse sektorene også gir store mulighe-kunnskapsbasert næringsliv. likevel olje på godt og vondt det er selv- ter for videre utvikling, er det samtidigrepresenterer dagens politikk status følgelig oljeinntektene som gir grunn- skapt svært sterke bindinger til dem,quo. lag for Norges gunstige situasjon – på slik at det er vanskeligere for Norge enn
  • 27. KRoNIKK Nr. 1 2011 27 Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norgeandre land å utvikle andre sektorer. ges forskningsråd, SIVA og Innovasjon at det bør utvikles en vesentlig enkleredet relativt svake nivået på innova- Norge. og mer fleksibel virkemiddelportefølje,sjonsaktiviteten i norsk næringsliv, i de tre har ulike oppgaver og mandat slik at det kreves mindre ressurser tilkombinasjon med at vi også har mindre innenfor innovasjonspolitikken. la oss forvaltning, og at en del av virkemid-forskningsbasert næringsliv enn land se litt nærmere på Innovasjon Norge: lene i større grad kan konsentreres omdet er naturlig å sammenlikne seg med, Som diskutert i min bok om innova- de mest lovende utviklingsprosjektene.gjør at vi står overfor betydelige fremti- sjonspolitikk, er selskapet underlagtdige utfordringer. olav r. spilling en komplisert styringsstruktur som visjoneR oM innovasjon? Men er utdannet sivilinge- niør ved NTNU, og har gjør det vanskelig å ha en tydelig rolle i hovedspørsmålet er da hva regjeringennye næRingsoMRådeR den vik- i mange år jobbet som innovasjonspolitikken. organisasjonen egentlig vil med innovasjon i Norge, og forsker. Han har tidli-tigste politiske utfordringen er derfor har lite autonomi sammenliknet med mer generelt hva regjeringen vil med gere også jobbet somå bruke mye mer ressurser på å utvikle professor i nærings- tilsvarende virkemiddelaktører i andre innovasjonspolitikken. Politikken må utvikling, og værtnye næringsområder gjennom systema- land. en mer aktiv innovasjonspolitikk forankres i noen klare visjoner for sam- rektor ved Opplandtisk satsing på forskning og innovasjon. distriktshøyskole. forutsetter derfor et mer proaktivt funnsutviklingen og en god forståelseFor å få til det, må vi sette disse spørs- Han er spesialist på Innovasjon Norge, noe som nødven- av hvordan man skaper gunstige ram- innovasjonssystemermålene høyt på den politiske agendaen, og entreprenørskap, digvis må medføre at selskapet får en mebetingelser for å sikre den ønskedeog regjeringen må prioritere de tilta- og har gitt ut en rekke friere rolle, og at organisasjonen bruker utviklingen. det krever vilje og evne artikler og bøker,kene som er nødvendige. senest «Innovasjons- vesentlig mer ressurser enn i dag på å løfte opp innovasjonspolitikken og I denne sammenheng er det viktig politikk – problemstil- å være en strategisk rådgiver og utvi- prioritere den på bekostning av andre linger og utfordrin-å reflektere rundt hvilke offentlige klingsaktør for innovasjonspolitikken. områder. og det forutsetter at man er ger». Foto: NIFUvirkemidler vi trenger for å skape et den omstruktureringen som Inno- i stand til å ta noen politiske grep former innovativt Norge. I dag er det først vasjon Norge nå er tvunget inn i, kan å omorganisere det politiske beslut-og fremst tre organisasjoner som har være en spore til en mer radikal nyten- ningssystemet og gjøre institusjonelleansvaret for å omsette regjeringens king rundt organisering av virkemid- endringer slik at politikken blir noe merinnovasjonspolitikk til praksis: Nor- lene. oppdragsgiverne kan utfordres på enn symbolpolitikk.
  • 28. Last ned Innsats fra App Store.Helt gratis!