Your SlideShare is downloading. ×
Soria_Moria_virksomhetsplan 2010
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Soria_Moria_virksomhetsplan 2010

2,183
views

Published on


0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total Views
2,183
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
4
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. barnehage 2008-2013 en eventyrlig reise...
  • 2. Innledning 4 1.Lov om barnehager 4 § 1: Formål 4 2.Barnehagens formålsparagraf 4 3.Barnehagens vedtekter 4 1.Eierform 4 2. Formål 5 3. Bemanning. 5 4. Åpningstider/feriestengt. 5 5. Retningslinjer når barn blir hentet for sent. 5 6. Opptak 6 7. Oppsigelser. 6 8. Foreldrebetaling. 6 9. Barnehagens styringsverk. 7 10. Barnehagens oppholdsareal. 7 11. Virksomhetsplanen. 8 12. Årsplan 8 13. Helse og helsetilsyn 8 14. Internkontroll. 9 15. Taushetsplikt/opplysningsplikt. 9 16. Friluftsliv og naturopplevelser. 9 17. Forsikring 9 18. Dugnad 9 19. Vedtektenes varighet. 9 20 Bekreftelse. 10 4.Generelle opplysninger. 10 Fellestrekk for alle barnehagene: 10 Soria Moria Eydehavn: 10 Soria Moria Hisøy: 10 Soria Moria Arendal: 10 Soria Moria Longum: 11 5. Bakgrunn for visjon 11 6. Vår visjon; 11 8. Omsorg lek og læring 12 9. Rammeplanens fagområder knyttet opp mot barnas utvikling og progresjon 16 10. Barnas rettigheter 18 11. Andre satsingsområder 20 Samarbeid med andre instanser 21 12. Personalsamarbeid og personalutvikling 22 Personalsamarbeid 22 Personalutvikling: 23 13. Organisasjonsutvikling. 23 Utad i organisasjonen har vi følgende mål: 24 14. Evalueringer 25 Organisasjonskart. 19 Anbefalt litteraturliste 28 2
  • 3. InnLEDnInG Jeg er en flittig leser av Guttorm Fløystad. Når jeg leser hans Utfordringer bind nr. 1, er dette sitatet som ligger mitt hjerte nær når jeg tenker på hva Soria Moria startet opp som i 1998. ”Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil være med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlig- het. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner, som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor gjenerobre langsomheten, ettertanken og fellesskapet. Deri ligger den egentlige fornyelse”( Guttorm Fløystad ) Soria Moria har vokst og utvikler seg stadig i takt med at alt annet i verden foran- drer seg. Jeg mener da at det viktigste vi kan gi deres barn, sammen med dere, er nettopp det Guttorm Fløystad sier så enkelt ovenfor. Langsom tid…ettertanke og fellesskap. For meg er Soria Moria en eventyrlig muligheten for stadig å vokse, følelsesmessig, sosialt, åndelig, fysisk, intellektuelt og økonomisk. Det er det som driver meg.- samtidig som jeg bidrar for andre på en positiv måte. Veien til suksess er alltid under arbeid. Den er en fremtidsrettet kurs- ikke et mål i seg selv som skal nås. Jeg pleier å si at det er tre bøker som har forandret mitt liv til nå. Den første leste jeg som ung mor bare 17 år gammel. ”Skal vi snakke om det?” For- fatterens filosoi (Thomas Gordon) har hatt og har stor betydning for meg i forhold til mine tre barn og andre som jeg omgir meg med. Denne boken preger også Soria Morias indre liv, og anerkjennende kommunikasjon er en særdeles viktig grunnpi- lar i Soria Moria. Jeg mener anerkjennende kommunikasjon er den beste måten å oppnå det som Guttorm Fløystad sier ovenfor. Jeg vil det skal være en tydelig retning og ledelse for hvordan vår holdning til barn skal være i Soria Moria også de neste 5 årene. Om dette skal lykkes er min evne til å knytte til meg ledere som er dyktigere enn meg selv avgjørende. Jeg mener å ha lykkes godt med dette. Det er i relasjon med alle de ansatte, som dere foreldre og barna deres hver dag møter, som er avgjørende for hvordan dere opplever Soria Moria. Jeg er stolt av - og glad i mine ansatte. Jeg ser også at barnehagen har et stort samfunnsansvar for å danne hele men- nesker, og det blir opp til meg og mine ledere å stille krav til alle som arbeider med deres barn, vi må alle ha et oppriktig ønske om å stadig bli bedre medmennesker. Vi er ikke barnas voktere, men deres samarbeids partnere og veiledere. Vi skal gi barna deres livsglede, røtter og vinger til å mestre morgendagens sam- funn. Virksomhetsplanen 2008-2013 vil geleide dere gjennom min og Soria Morias visjon, identitet, verdier og troer. Gjennom evner og strategier vil Soria Moria de neste fem årene skape et miljø som er til beste for barn, foreldre, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig. Jeg ønsker dere velkommen til Soria Moria barnehagene våre, og håper dere får fem eventyrlige år. Daglig leder/eier: Linda Øygarden 3
  • 4. 1.Lov om barnehager § 1: Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivi- tetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. 3.Barnehagens vedtekter 1) Eierform 2) Formål 3) Bemanning 4) Åpningstider/feriestengt 5) Retningslinjer når barn blir hentet for sent 6) Opptak 7) Oppsigelser 8) Foreldrebetaling 9) Barnehagens styringsverk 10) Barnehagens oppholdsareal 11) Virksomhetsplan 12) Årsplan 13) Helse og helsetilsyn 14) Intern kontroll 15) Taushetsplikt/opplysningsplikt 16) Friluftsliv og naturopplevelser 17) Forsikring 18) Dugnad 19) Vedtektenes varighet 20) Bekreftelse 1.EIERFORM Soria Moria Barnehage AS, eies i sin helhet av Linda og Bjørn Inge Øygarden. Soria Moria Barnehage Hisøy A/S, Soria Moria Barnehage Arendal A/S, Soria Moria Barne- hage Longum A/S eies i sin helhet av Soria Moria Barnehage A/S. Linda Øygarden er daglig leder og står økonomisk og administrativt ansvarlig for driften av alle barnehagene. Arendal og Longum fusjonerer f.o.m. 01.01.09. Soria Moria Eydehavn ble godkjent av Oppvekst og undervisningsetaten, Arendal kommune i møte den 19031998, sak nr. HOV- 25/98. Småbarnsavdelingen ligger 700 meter fra hovedhuset på Gartha og ble godkjent 062007. Soria Moria Hisøy ble godkjent av Arendal kommune 30062006, sak nr. A10 – 06/3251. Soria Moria Arendal ble godkjent 12082007. Soria Moria Barnehage Longum ble godkjent og overtatt 01042008. 2. FORMÅL Barnehagen drives etter Lov om barnehager og har samme kristne formålsparagraf som offentlige barnehager. Vi vektlegger friluftsliv og naturopplevelser. Nærmere definert i punkt 16. 4
  • 5. Når du er liten, er du fylt av en sang. Du lever en drøm, som du hadde en gang. Du vandrer bestandig, med åpne sanser. Der troll og hekser, og alver danser. Hver dag er en reise, i undringens tegn. Du leter i livet, på ustøe bein. Bare barn kan se, eventyr og magi. De voksne er blinde, og løper for fort forbi. Når du blir voksen, er det noe som skjer. Du glemmer å se, det du egentlig ser. Modige prisner, og vakre feer. Blir fri fantasi, og sprø ideer. En spennende reise i Eventyrlandet, blir plutselig noe som ikke går an. Bare barn kan se, Eventyr og magi. De voksne er blinde, og løper for fort forbi... Terje Formoe 5
  • 6. 3. BEMAnnInG. Linda og Bjørn Inge Øygarden er aktiv eiere, d.v.s. at de inngår som en del av bemanningen. Hver barnehage har en styrer, samt en styrers stedsfortreder på hvert sted. Øvrige personell er pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter, renholdere og vedlikeholdsmedarbeidere. Antall personell er i henhold til Lov om barnehager. Ordnede vikarer og annet personell som lærlinger og praksis- plass deltakere vil også kunne bli aktuelt. 4. ÅPnInGSTIDER/FERIESTEnGT. Barnehagene har utvidet åpningstid, dvs. fra kl 06.30 til kl 17.00 i ukens fem første dager. Innenfor denne åpningstiden kan foresatte benytte 9 timer sammenhengende. Ferieavvikling foregår slik at foreldrene setter opp ønske om ferie i minst tre uker sammenhengende. Eget skjema som er bindende vil bli levert ut, og om en ikke leverer innen fristen blir det tildelt ferie. Barna må i tillegg ha fri hele romjula eller mellom dagene i påska, eller de kan ha fri begge perioder. Barnehagen vil stenge klokka 12.00 onsdag før skjærtorsdag. Barnehagen har ikke åpent for barna julaften og nyttårsaften. Ordningen kan forandres - eventuelt omgjøres til mer stengt om ikke dette fungerer tilfredsstillende for foreldre, barn eller barnehage personell. Det er fem planleggingsdager per år, regnet fra 1. august. Av disse blir 3 fastsatt i årsplanen, 2 fastsettes underveis. Brudd på åpningstider, for eksempel for sen henting, blir behandlet som brudd på disse vedtektene og får følger heretter. 5. RETnInGSLInjER nÅR BARn BLIR HEnTET FOR SEnT. Dersom barn ikke blir hentet i barnehagen innen stengetid: l To av personalet blir igjen l Kontakt foreldrene, eventuelt kontaktpersoner l Kontakt Nett buss angående forsinkelser l Kontakt politiet angående eventuelle ulykker Etter en time: l Kontakt barnevernvakten l Avtal med dem hva som skal gjøres videre l Dersom barnet tas med hjem av personalet, må det være godkjent av barnevernet. (Da har barnevernet det formelle ansvar) l Oppgi adressen hvor barnet befinner seg til barnevernvakten. l Heng lapp på døren til barnehagen, med telefonnummer til barnevernvakten. l Disse følger opp videre. Personalet skal ha overtid for hver påbegynt halvtime. Denne overtiden bil bli be- lastet foreldrene med kr.350.- Foreldre som gjentatte ganger kommer for sent, vil bli innkalt til samtale med styrer. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen, kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Rammeplanen,2006 6
  • 7. 6. OPPTAk Eier foretar opptak med veiledning av styrer, dette i henhold til Lov om barnehager. Deltids og fulltidsplasser blir tildelt ut i fra følgende kriterier: I forhold til lovens § 9 er det prioritert opptak for funksjonshemmede barn så sant disse etter sakkyndig vurdering har størst nytte av opphold i denne barnehagen. Barnevernsbarn har også prioritet. Etter dette som følger: Opptakskrets: Eydehavn, Nesheim, Hisøy, deretter Arendal kommune. For Soria Moria Arendal vil hele Arendal kommune være prioritert område. Opptakskriterier: 1. Oppbyggingen av barnegruppen, alder og kjønn. 2. Ansattes barn 3. Søsken 4. Barn som allerede har plass. Arendal kommune har fortløpende opptak. Nye barn må levere inn søknad digitalt via Arendal Kommune. Hovedopptaket for barn som ønsker å begynne 1.august er satt til 1.april, barnehagen følger kommunens frister og retningslinjer. Barn som har plass fra før og som vil gjøre endringer i plasstilbudet må ta kontakt med barnehagen. Det tildeles plasser fortløpende ellers i året om barnegruppa ikke er full. Opptaket gjelder fram til barnet begynner på skolen. 7. OPPSIGELSER. Gjensidig oppsigelse frist er 2 måneder. Det vil si fra den første pr måned. Hvis plassen sies opp midt i barnehageåret, må foreldrene betale for oppsigelses- måneden og påfølgende driftsmåned. Hvis barnet slutter i barnehagen 30. juni, må barnehagen ha oppsigelsen innen utgangen av mai, ellers må det betales foreldrebetaling for august. Søknader om plass, avtaler og oppsigelser av plass skal foreligge skriftlig og med bindene underskrifter. Dersom oppsigelser fra barn eller personalet gjør fortsatt drift umulig, gjelder den samme oppsigelsestiden fra eier til foreldre. Det samme er tilfellet hvis barnehagen stenges/opphører. 8. FORELDREBETALInG. Det må betales forskuddsvis den 25. per måned 11 måneder per år full pris. Juli måned er betalingsfri. Foresatte plikter å betale inn beløpet på kontonummer: Arendal: 2801 1677012 Longum: 2800 1331509 Eydehavn: 2800 1056052 Hisøy: 2801 1379747 Ekstra dager kan ved leding kapasitet i barnehagen kjøpes for 350 pr. dag. Merk betalingen med barnets fulle navn. Det vil bli utdelt sats for hva dere skal betale når barnet begynner i barnehagen. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Rammeplanen,2006 7
  • 8. Når jeg ber deg om å lytte til meg, og du begynner å gi råd, da gjøre du ikke det jeg ber deg om. Når jeg ber deg om å lytte til meg, og du forteller meg hvorfor jeg ikke må føle som jeg gjør, da tråkker du på mine følelser. Når jeg ber deg om å lytte til meg, og du synes du må gjøre noe for å løse mine problemer, da gjør du noe galt mot meg, - hvor merkelig det enn kan høres ut. Kanskje er det derfor bønn er godt for mange mennesker, fordi Gud er taus og ikke gir råd, eller forsøker å ordne opp i tingene. Han lytter - og tror at du kan klare det selv. Så lytt til meg, og hør hva jeg sier. Hvis du ønsker å snakke til meg, så vent noen minutter til det blir din tur, og jeg lover deg at jeg skal høre på deg. 8
  • 9. Om mat: Dette tas opp med foreldrene på foreldremøte på våren. Da med hensyn til påfølgende barnehage år. jfr. forskrift om foreldrebetaling. Dette er pr i dag kr. 250,- for full plass pr. måned. Deretter prosentvis gradert etter størrelse på plassen. Søskenmoderasjon etter forskrift om foreldrebetaling.30 % på barn nr.2 og 50 % for barn nr. 3 og flere. Priser: Barnehagen overholder max. takst på fulle plasser. Se prisliste for inneværende år for delte plasser, fåes ved å kontakte daglig leder. Eier fastsetter de ulike satser innenfor de rammer som er gitt av staten. 9. BARnEHAGEnS STyRInGSVERk. Barnehagen følger bestemmelsene i ”Lov om barnehager”. Det skal velges en re- presentant fra foreldrene med varamann, og representanten skal velges for et år av gangen. Eier, tillitsvalgt for de ansatte og styrer er faste representanter. Samarbeidsutvalgets oppgaver: Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for partene i barnehagesamfunnet. Utvalget skal særlig være med på å drøfte barne- hagens ideelle grunnlag og arbeide med å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i saker som er viktige for barnehagens innhold, drift, budsjett, arealutnyttelse og lignende, og de fastset- ter b.l.a. barnehagens årsplan. Foreldrerådet består av alle foreldre som har barn i barnehagen. Rådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser, samt bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. De har rett til å uttale seg i alle saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen, til årsplan m.v. 10. BARnEHAGEnS OPPHOLDSAREAL. Barnehagen på Hisøy er godkjent med 178 m2 oppholdsareal. Dette tilsvarer 42 plasser. Arealet fordeles på 1 etasje på 130 m2, og kjeller som har et midlertidig god- kjent oppholdsareal areal for Vettegruppa på 48 m2. Antall barn justeres etter alder, dvs. jo flere barn under tre år, desto færre barn totalt. Underetasjen på Hisøy innholder garderobe for barna og personalet, kjøkken, gang, haal m/akvariet, bibliotek og aktivitetsrom/malerom. I 1. etasje har vi romslige leke og oppholdsareal, kjøkken og stellerom. Ellers består bygget av personalfasiliteter som kontor, møterom, toalett og pauserom. Uteområdet er på 4,5 mål innegjerdet i 3 områder med noe opparbeidet hage, men ellers hovedsakelig naturtomt. Det er stor parkeringsplass på nedsiden av barnehagen. Barnehagen på Eydehavn er godkjent med 170m2 oppholdsareal. Dette tilsvarer 42,5 plasser. Antall barn justeres etter alderen, dvs. jo flere barn under tre år, desto færre barn totalt. Garderobe og kjøkken i 1. etasje er fellesarealer, som er godkjent som oppholdsareal i tillegg til de øvrige oppholdsrommene. Toaletter og bad/vaskerom er ikke regnet som oppholdsareal. Tilbygg er delvis personalavdeling, men har også begrensede arealer til barna. Uteområdet er inngjerdet, ca 3,5 mål delvis opparbeidet hage, hovedsakelig naturtomt. Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Rammeplanen,2006 9
  • 10. Småbarnsavdelingen på Eydehavn på Gartha har et oppholdsareal på 61,2m2, og tilsvarer 18 plasser over 3 år og eventuelt reduksjon etter barnas alder. Uteområdet er på 1 mål innegjerdet naturtomt/opparbeidet hage. Barnehagen har tilgang til utendørs svømmebasseng. Det er gode parkeringsmuligheter. Barnehagen i Arendal er godkjent med et areal på ca 180 m2. Dette tilsvarer 48 plasser. Antall barn justeres etter alderen.1.etasje består av garderobe, kjøkken, stellerom/toalett, informasjons rom med akvariet, og aktivitetsrom. 2.etasje av soverom, kjøkken, aktivitetsrom, stellerom/toalett, romslige lek og oppholdsrom. Ellers er det personal fasiliteter som kontor, garderobe, pauserom og toaletter. Barnehagen har egen bakgård, men bruker en offentlig lekeplass ytterst på Tyholmen, i tillegg til andre turområder daglig. Alle barnehagene har tilgang til barnehagebussen med alle fasiliteter og båt som en bruker til og fra turområdene. Barnehagen har ikke egne parkeringsplasser, og alle må benytte seg av offentlig parkering. Barnehagen på Longum er godkjent med et areal på 170 m2. Dette tilsvarer 42,5 plasser. Antall barn justeres etter alder. Barnehagen består av garderobe, kjøkken, stellerom/toalett, informasjons rom og romslige lek og oppholdsrom. Personal fasilitetene består av garderobe, pauserom, kontor og toalett. Uteområde er på ca.4 mål innegjerdet i 2 områder med noe opparbeidet hage,men ellers hovedsakelig naturtomt. Det er gode parkeringsmuligheter ved barnehagen. 11. VIRkSOMHETSPLAnEn. Virksomhetsplanen utarbeides for fem år av gangen, og skal være styrende for driften. Virksomhetsplanen skal være tilpasset lokale forhold og utarbeides på grunnlag av ”Rammeplan for barnehager”. Foreldrerådet får virksomhetsplan til orientering. Virksomhetsplanen gis til foreldre, ansatte og kommunens barnehageavdeling. 12. ÅRSPLAn Årsplanen for den pedagogiske siden av driften utarbeides for et år av gangen, og fastsettes av samarbeidsutvalget. Årsplanen skal utarbeides på grunnlag av virksomhetsplanen. Årsplanen gis foreldre, ansatte og kommunenes barnehage- avdeling i august hvert år 13. HELSE OG HELSETILSyn Barnehagen er under tilsyn av distriktets helsesøster og er godkjent av kommu- nelegen i Arendal. (Helseattester(tuberkelosekontroll) skal foreligge for alle nyan- satte). Syke barn skal ikke i barnehagen av hensyn til smitte og av hensyn til barnets egne behov. Barnehagen avgjør om et barn er friskt nok til å oppholde seg i barnehagen. Se retningslinjer ved barns sykdom (eget skriv) Før et barn begynner i barnehagen skal det legges frem erklæring om barnets helse, iht. barnehageloven §25. Medisinering av barn under opphold i barnehagen er foresattes ansvar. Styrer kan inngå egen avtale med foresatte om medisinering av barn som er kronisk syke. Det skal da foreligge uttalelse fra lege. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen,2006 10
  • 11. 14. InTERnkOnTROLL. Vi henviser til egen mappe, tilgjengelig for foreldre og personell. Noe av innholdet: l Branninstruks, øvelsesplan l Førstehjelpsskap – innhold l Turinstruks l Beredskapsplan ved ulykker l Renhold og orden l Taushetsplikt l Egenmeldingsskjemaer l Rettigheter, plikter for personalet. 15. TAUSHETSPLIkT/OPPLySnInGSPLIkT. Barnehagen skal i henhold til Barnehagelovens §22 og §23 følge bestemmelsene om taushetsplikt og opplysningsplikt til sosial og barnevern. Styreren i barnehagen er den ansvarlige i slike forhold. Alle ansatte som arbeider med barna skriver under på disse skjemaene som finnes i internkontrollmappen. Alle andre voksne personer som oppholder seg så mye sammen med barna at de får et tillitsforhold til dem, må også skrive under på dette. Politiattest skal leveres ved alle ansettelser. 16. FRILUFTSLIV OG nATUROPPLEVELSER. Aktive voksne med respekt for og kunnskap om naturen, ser vi på som viktig. Ved å gi barna et personlig forhold og kjennskap til naturen, tror vi at de siden vil ønske å verne om den. Vi vil at naturen skal være en pedagogisk ressurs med mulighet for å være ute alle barnehagedager, hvor vær, årstider, temperatur og ned- bør påvirker utemiljøet. Barnehagen skal understreke grunnleggende holdninger til naturen og trekke inn natur og miljøkunst sammen med barna. 17. FORSIkRInG Barna er forsikret i barnehagens oppholdstid, og på direkte vei til/fra barnehagen. På turer og aktiviteter i barnehagens regi gjelder også forsikringen, så sant barna er forskriftsmessig sikret. 18. DUGnAD Foresatte som benytter barnehageplass plikter å delta på inntil 4 timer pr. barnehageår. Dugnaden blir arrangert av barnehagen på våren. Arbeidet planlegges og organiseres av personalet/eier, og vi ser dette ikke bare som en plikt, men som en sosial faktor. 19. VEDTEkTEnES VARIGHET. Vedtektene er fastsatt av eier og legges fram for samarbeidsutvalget og foreldrerådet, jfr. lovens §15. Vedtektenes varighet gjelder til de revideres som følge av eierforhold, politiske vedtak eller interne endringer. Kopi av gjeldende vedtekter sendes kommunen og fylkesmannen – og til barnas foreldre i forbindelse med opptak. Eier kan innkalle til ekstraordinære møter med samarbeidsutvalget hvis endringer må skje raskt og ikke kan vente til neste fastsatte møte. Kommunen skal påse at vedtektene er innenfor lovens rammer. 20 BEkREFTELSE. Det skal, når man tar imot tilbud om plass, skrives under på at man har lest og god- tatt vedtektene. Se eget skriv for dette. Sist revidert våren 2008. 11
  • 12. 4.Generelle opplysninger. FELLESTREkk FOR ALLE BARnEHAGEnE: - vi samarbeider tett når det gjelder kompetanseutvikling, erfaringsutveksling, ressursfordeling og bruk av det fysiske miljøet i hver barnehage. Slik har både barn og voksne nytte og glede av alle ressursene den enkelte barnehagene innehar. Hver barnehage fremstår med sitt spesielle særpreg. De bærer preg av at den este- tiske dimensjonen er nøye gjennomtenkt. Alle barnehagene våre har matservering. Vi serverer frokost der nybakt brød som regel er en hovedingrediens. Til lunsj serverer vi varm mat 3 – 4 ganger i uka. På ettermiddagen får barna servert fruktfat. Vi vektlegger utstrakt bruk av naturen som et pedagogisk virkemiddel i alle barnehagene. Barnegruppene i barnehagene deles etter vennskapsrelasjoner. Barna under 3 år kalles Tusser, barna over 3 år kalles Troll og Vetter. Disse navnene assosierer til barnehagens navn; Soria Moria eventyrslottet. Dyrehold er mer eller mindre fremtredende i alle barnehagene våre. SORIA MORIA EyDEHAVn: Det spesielle med barnehagen på Eydehavn er ” huset i skogen”, nærheten til naturen og den roen dette gir samt hvordan barnehagen bruker naturens ressurser. På Eydehavn har de flere typer husdyr og de har spesiell kompetanse på dyr og dy- rehold. Barnehagen ligger ved siden av skolen. De minste barna, Tussene, har eget ”Tussehus” med egen flott hage på Gartha bare 700 m. fra hovedhuset. Her har alle barna tilgang til utendørs svømmebasseng. SORIA MORIA HISøy: Det spesielle med barnehagen på Hisøy er den flotte utsikten og nærheten dette gir til sjøen og dens ressurser. Barnehagen har båt som også gir mulighet til å utforske sjøen nærmere. I tillegg har barnehagen et saltvannsakvariet der de kan studere det de finner på turene til sjøen litt nærmere. På Hisøy har de eget kera- mikk verksted som gir unike muligheter til å jobbe med keramikk der barna kan følge hele prosessen fra bløt leire til ferdiglaget keramikk. SORIA MORIA AREnDAL: Det spesielle i Arendal er at barnehagen har egen barnehagebuss med alle fasilite- ter som gjør oss mobile og muligheter til å ha fokus på uteliv og friluftsliv selv om vi ikke har uteområdet rett på utsiden av døren. Barnehagen ligger nær sentrum og har derfor også muligheten til å følge med på det som skjer, bruke biblioteket, kulturhuset osv. Beliggenheten barnehagen har ute på brygge kanten på Rådhusbrygga er også spesiell og gir oss kontakt med sjøen og en nydelig utsikt. Vi har også saltvannakvariet. SORIA MORIA LOnGUM: Det spesielle med barnehagen på Longum er beliggenheten. Barnehagen ligger i rolige omgivelser i skogkanten og gir muligheter til friluftsliv, flere faste turbaser i nærmiljøet og til å bruke de ressurser naturen byr på. Fysisk aktivitet er et sentralt fagområde som flettes inn i bruken av naturen. 12
  • 13. 5. Bakgrunn for visjon Soria Moria har vært i en enorm utvikling de siste tre årene. Eventyret om Soria Moria barnehage, grunnleggernes verdier og intensjoner har vært enormt viktig i utviklingen av de nye Soria Moria barnehagene. Det å ha et utgangspunkt, et styringsdokument og en felles referanseramme har vært avgjørende for oss i nyetableringene. I 2007 – 2008 var det viktig for oss å jobbe for å få en felles visjon for alle barneha- gene. ”Soria Moria – en eventyrlig reise” ble for oss en visjon som kunne videreføre grunnleggernes og eiernes verdier, intensjoner og som gir alle barnehagene en felles referanseramme, ”et mål i det fjerne”, en felles bevissthet om hvor vi vil. I visjonen vår ser vi barnet og barnets barndom som en spesielt viktig livsfase. Ram- meplanen understreker også dette når den sier at: ”Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Ett av barndommens særpreg er samspill, lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn undrer seg og stiller spørsmål, søker opplevelser og gjør erfaringer på egne læringsarenaer. I nære samspill med omgivelsene er de aktive på alle områder. Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barnas holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet.” Rammeplan for barnehagen 6. Vår visjon; ”SORIA MORIA – En EVEnTyRLIG REISE” Vi har vandret som Askeladden, fylt opp sekken vår, og står nå foran slottsporten. Den store og avgjørende prøven gjenstår. Vi håper du lar deg smitte av vår eventyr- lyst, og blir med oss denne gangen og på nye eventyr. Navnet Soria Moria valgte vi for å hylle fantasien og bringe eventyret inn i hverdagen. Det finnes et Soria Moria i oss alle, en visjon og en drøm, et lekende barn som våger å la fantasien løpe fritt. Det er vårt fristed.. ”Det var en gang to jenter som drev hver sin lille familiebarnehage. Men så en dag de var sammen, kom de på den store ideen: La oss sammen bygge et Soria Moria slott!!” Slik begynte eventyret om Soria Moria barnehage, og så sto alt klart: eventyret og drømmen var blitt virkelighet. Anneli og Linda klaret det mange trodde var umulig. Prosjektet sier svært mye om disse to som personer: De er optimistiske, energiske, idealistiske, sterke, tålmodige, veltalende, overbevisende, engasjerende, pågående og standhaftige. Vi takker alle som har vært med på å bidra til dette, og en spesiell takk til våre to største inspirasjonskilder: Espen Askeladden og kjerringa mot strømmen. Ved å dele opp teksten ovenfor, kommer grunnleggernes/eiernes verdier og visjoner fram, og de verdier som ligger i bunnen av det de står for. VAnDRE: Vi er underveis, i bevegelse, og velger å ikke stagnere. FyLLE OPP SEkkEn: Kultur og historie former oss. Vi har og med oss en sosial arv. Vi preger og lar oss prege av mellomenneskelige relasjoner. SLOTTSPORTEn: Helt ”symbolsk” legger vi utformingen av inngangspartiet og atmosfæren i bygget. Tilhørigheten til barnehagen. Barnehagen skal være et godt sted å være for barn, foreldre og ansatte. 13
  • 14. AVGjøREnDE PRøVE: Hver dag kan være en utfordring. Vil vi klare å gi barna noe av ”den gode barndom” ved å jobbe etter de fire hovedmåla? Vi ønsker å ha med oss de fire hovedmåla i arbeidet med hvert enkelt barn og i personalsamarbeidet. ”Veien er målet”. Vi vil lykkes med det vi gjør, i stort og i smått, og om og om igjen, for måla våre er ikke slike som er oppnådd en gang for alle. SMITTE AV EVEnTyRLyST: I dette ligger det inspirasjon, motivasjon, livsmot, glede og humor. DEnnE GAnGEn OG PÅ nyE EVEnTyR: Heri ligger pågangsmot, fleksibilitet og standhaftighet. Evne til å lære av feil og motgang – og ikke minst vilje til å prøve igjen og igjen… HyLLE FAnTASIEn/VÅGE Å LA FAnTASIEn LøPE FRITT: Vi mener fantasi er en grunnleggende verdi i seg selv. Vi vil legge til rette så både barn og voksne våger. Gi hverandre trygghet så man tør slippe seg løs – være god og kreativ. Undring… BRInGE EVEnTyRET Inn I HVERDAGEn: Vår felles plattform i historien gir oss tilhørighet. De norske verdier knyttet til naturen som friluftsliv, hagestell og miljøvern, vil vi bringe inn i hverdagen. Vi ønsker å bearbeide og formidle gjennom drama, kunst, musikk og billedkunst. DET FInnES ET SORIA MORIA I OSS ALLE: Vår tro er sterk. Vi tror vi har noe viktig å formidle og at vi skal gjøre nettopp det. Våre drømmer og visjoner har blitt virkelighet. Vi ønsker å gi andre mulighet og lyst til å bli kjent med disse. Vi ønsker å finne og fremme det beste i hver enkelt, pleie det ulike i oss og gi det likeverd. LEkEnDE BARn: I langsomt nærvær med barn (og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lekende, aktive voksne som tør å leve seg inn – være tilstede i barnets perspektiv, i barnets lek, i barnets virkelighet, er avgjørende for barns utvikling og læring. FRISTED: Barnehagen vår skal være en god plass å være. Den skal gi oss energi, og samtidig være en plass å slappe når man trenger ro. Det skal være ”som å komme hjem” atmosfære. Det å bli tatt imot av noen som ser deg, bryr seg, hører, og møter enn, gir en ballast til å mestre morgendagens samfunn. Vi vil gi hverandre livsmot: En læringsarena hvor en dyrker livsmot og hver enkelts ansvar for fellesskapet. Et fristed der det stilles krav til medmenneskene og samspillet. 8. Omsorg lek og læring Barnehagen har 4 hovedmål . de fire hovedmålene er: 1. I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker 2. Arbeid med estetiske fag 3. Miljø, stell av dyr og hage 4. Utvikle et personlig forhold til, kunnskap om naturen Under hvert hovedmål kommer delmålene som vi knytter opp mot rammeplanens 7 fagområder. Det første målet sier noe om arbeidsmåten. Her ligger føringene på hvordan barn og voksne i et gjensidig samspill skaper barnehagehverdagen sammen. Når vi skaper innholdet vårt i samspillet med barna, har vi en holdning om å være i en anerkjennende kommunikasjon. I dette støtter vi oss til Schibbyes teori om anerkjennende kommunikasjon. Denne teorien er en del av grunnlaget for vår pedagogiske plattform. Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup 14
  • 15. MÅL 1. ”I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker.” Fagområdene vi relaterer spesielt til dette målet: SPRÅk, TEkST OG kOMMUnIkASjOn: Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. (Ram.pl. s. 34) ETIkk, RELIGIOn OG FILOSOFI: Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. (Ram.pl. s.39) kROPP , BEVEGELSE OG HELSE: Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. (…..). Aktiv bruk av nærmiljø og natur gir mange muligheter. (Ram.pl. s. 35) Vi velger å dele barna inn i små grupper for å gi barna den nærhet de trenger og for å være i støttende relasjoner. Grunnlaget for gruppedelingen er barnas vennerela- sjoner. Ut i fra dette har barna påvirkningskraft til selv å bestemme hvem de skal være sammen med. Hvem de vil dra på tur med kan være en situasjon hvor barna medvirker i sin hverdag. I strukturerte aktiviteter kan barnas modenhet være en forutsetning for gruppedelingen. Ved å møte barna med god omsorg og respekt vil barna selv utvikle evnen til å ta hensyn, vise toleranse og løse konflikter på en god måte. Rammeplanen sier at det skal være tilrettelagt for barns medvirkning i dagliglivet. Barneintervju og barneevalueringer skal ivareta noe av dette. I tillegg har vi arenaer som garderobesituasjon, måltider og individuelle behov som barnet gir uttrykk for og som den voksne må fange opp ved å være i et lyttende samspill med barna. Vi har tro på at omgivelsene barnet oppholder seg i er av stor betydning for barnets estetiske utvikling. Derfor er det et bevisst valg for hvordan ute- og innemiljøet er utformet. Vi ønsker at alle sansene til barna skal tas i bruk i løpet av dagen i barnehagen. Atmosfæren i barnehagen skal derfor preges av kjente og gode lukter som hjemmebakt brød, gode lyder som sang/musikk og latter. Visuelle inntrykk som kunst og barnas egne uttrykk i en respektfull presentasjon på veggene. Rammene rundt måltidene i barnehagene skal preges av ro og være en situasjon hvor dialogen ha gode muligheter mellom barna og den voksne og barna. Hva vi spiser er ikke tilfeldig. Vi har valgt å ha fokus på et sunt og tilnærmet øko- logisk kosthold. Hvordan bordet er dekket er heller ikke tilfeldig. Det skaper en harmonisk stemning med levende lys på bordet og at maten serveres på en innbydende måte. ”Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen.” (Ram.pl. s. 28) Samtalen er en viktig del av det daglige samspillet mellom voksne og barn. Ved å se det enkelte barn skal den voksne kunne bidra til at barnet får brukt og utviklet et rikt språk. ”I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evnen til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse.” (Ram. pl. s. 28) De voksne har et særskilt ansvar for å være støttende i relasjonene og være gode rollemodeller. Det krever at de voksne er aktive i samspillet med barna, og er bevisst sin kommunikasjon. Det å møte barnet på en respektfull måte, ta barnet på alvor ved å ta barnets perspektiv skal være en grunnleggende holdning hos perso- nalet i barnehagen vår. Dette er anerkjennende kommunikasjon. Sosial kompetanse skal alltid være et område som vektlegges i barnehagen. Vi har blant annet valgt å støtte oss til opplegget av Kari Lamer ”Du og jeg og vi to”. Dette skal brukes aktivt sammen med barna gjennom hele barnehageåret. Personalet må gjøre seg kjent med teoriene og kunne sette det ut i livet. 15
  • 16. Tradisjoner og kulturarv er viktige elementer i barns følelse av identitet og tilhø- righet. I barnehagen har vi våre fast tradisjoner som vi er blitt glad i. På høsten (September) har vi den store Høsttakkefesten. Da preges dagene i barnehagen av at barna er med i prosessen hvor de ser noen av næringskjedene. Vi plukker bær, frukt og grønnsaker som blir til deilig syltetøy, eplekaker og vår velsmakende grønnsaks- suppe. Når kveldene begynner å bli lange så vet vi at det nærmer seg den årlige lyktefesten. Forberedelsene til denne festen er at vi blir kjent med sagnet om St. Martin, lager våre egne lykter og baker sol og månekaker som serveres foreldrene. Dette er to arrangementer som foreldrene deltar på. Før jul reiser skolegruppa til Gurebo gård i Grimstad for å kjøre slede og bli kjent med plassen de skal dra til på overrnattingstur i juni. Nissefesten i desember foregår på dagtid og barna og perso- nalet koser seg sammen med nissegrøt og nissebesøk. Jul og påske er de to kristne høytidene vi markerer og formidler innholdet ved hjelp av drama og figurteater. Barnehageåret avsluttes med sommerfest for foreldre, barn og personale. ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områ- der.” (Ram.pl. s.26) Rammeplanen vektlegger barns medvirkning og knytter dette sammen med barnehagen som læringsarena. Vi ser at for å imøtekomme dette må de voksne ta barnas innspill med under planlegging. Sånn vil barnas egne interes- ser danne grunnlaget for deres læringsprosess. (Prosjektarbeid ?) MÅL 2. Arbeid med estetiske fag. Fagområdene vi knytter spesielt opp mot dette målet: ”kUnST, kULTUR OG kREATIVITET. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimen- tering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon.” (Ram.pl. s.36) I Soria Moria har vi alltid fokus på naturen og livet utendørs. Det blir da naturlig at vi bruker sansene våre når vi er ute. Dette resulterer i skapende virksomhet med na- turmaterialer vi finner i naturen. Dette er uttrykk som forsvinner med vær og vind. Derfor dokumenterer vi mye med foto. Vi ser det som vår oppgave å tilrettelegge for allsidige inntrykk. I personalet er det bred kompetanse innen de estetiske fagene. Ved å gi barna allsidige estetiske inn- trykk ser vi at de utvikler sin evne til selv å utrykke seg på ulike måter. Uttrykkene til barna ser vi for eksempel komme frem når vi går i keramikkverkstedet eller kunsta- kademiet. I tillegg ser vi verdien av å hente inntrykk utenfra ved å gå på konserter, utstillinger og annet. MÅL 3. Miljø, stell av dyr og hage. Fagområdene vi knytter opp mot dette målet er : ”næRMILjø OG SAMFUnn”. ”Barnehagen skal bidra til at barn møter verden uten- for familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.” (Ram.pl. s.41) nATUR, MILjø OG TEknIkk: ”Det er et mål at barn skal få en begynnende forstå- else av betydningen av en bærekraftig utvikling. (Ram.pl. s.38) Det er ingenting som bare er positivt eller negativt, det er vår egen tenkning som gjør det til dette. Shakespear 16
  • 17. I en barnehage hvor vi har et nært forhold til naturen er det naturlig at barna også lærer å verne og ta vare på den. Prosjektet ”Grønt Flagg” er et ledd for at barna skal kunne være med å lære om og bidra til en bærekraftig utvikling. Prosjektet er et samarbeid med Nettverk for miljølære som administreres av Læringssenteret under Undervisnings- og forskningsdepartementet. Dette er prosjekter som går over et år og må søkes på nytt hvert år for å beholde det grønne flagget. Barnehagen er opptatt av miljøet både ute og inne. Barna deltar derfor i hagestell hvor de lærer om forskjellige planter og vekster. ”Hagens ti bud” hjelper oss til å ta vare på uteområdet vårt. Dyrestellet er også en del av vår hverdag. Vi har som mål at barna her skal få kjennskap til næringskjeder og også lære om samspill sammen med dyr. Vi tror at barn kan utvikle medfølelse sammen med dyra. MÅL 4. Utvikle et personlig forhold til/kunnskap om naturen. Fagområdene vi knytter opp mot dette siste hovedmålet er: nATUR, MILjø OG TEknIkk: ”Det er et mål at barn skal få en begynnende forståel- se av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.” (Ram.pl. s.38) AnTALL, ROM OG FORM. ”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.” (Ram.pl. s.42) Trollbarna er på vettetur minst to ganger i uka. Vi er opptatt av at turene skal ha et innhold og at turen er det å være underveis. Vetteturene skal gi rom for undring og samtaler om naturens fenomener. De voksne skal møte barnas nysgjerrighet på en slik måte at dette skaper grunnlag for lysten til videre læring. Turene er en eventyrlig reise hvor vi går som Askeladden og uttrykket ”jeg fant, jeg fant” får rot i virkeligheten. Vi samler, sorterer og systematiserer det vi finner. Ut fra materialene skapes kunst i natur. Grunnleggende kunnskap om naturen og mate- matiske mønster og begreper blir en naturlig del av barnas lek. Digitalt kamera er et mye brukt verktøy innen IKT. Fotoene brukes i pedagogisk dokumentasjon. For at barna skal få ferdigheter innen IKT skal barna jevnlig være med i prosessen fra motiv til ferdig dokumentasjon. Dette er bare en av mulighe- tene hvor barna kan få ferdigheter innen IKT. Vi skal tilrettelegge for både jentene og guttenes nysgjerrighet for å ta i bruk digitale verktøy. Du kan tro at du kan , og du kan tro at du ikke kan, begge i begge tilfeller vil du ha rett. Ukjent 17
  • 18. 9. Rammeplanens fagområder knyttet opp mot barnas utvikling og progresjon FAGOMRÅDEnE ALDER; 0-3 ÅR kOMMUnIkASjOn, SPRÅk OG Voksnes observasjon og respons på barnets non-ver- TEkST bale språk. – Benevning - Lyder og rytmer i språket. AkTIVITETER: Bildebøker, sang, rim og regler. Turtaking. Samlingsstund. kROPP, BEVEGELSE OG HELSE Rulle, krabbe, gå, sitte. Hvile og måltid. God plass til store bevegelser. Grovmotorikk. AkTIVITETER: Nærhet og støtte for stimulering av bevegelse. Samspill. Utforskning av det fysiske rom. Utfordringer utendørs kUnST, kULTUR OG kREATIVITET Sanse og bli kjent med ulike materialer. Stimulere alle sansene ved ulike inntrykk. AkTIVITETER: Sang, musikk og drama. nATUR, MILjø OG TEknIkk Oppleve glede og utfordringer ved å være ute i all slags vær. Nærhet og samspill med dyr. AkTIVITETER: Aktive voksne i leik og samspill med barna. Kortere turer ut av barnehageområdet. Stell og kos med dyra. ETIkk, RELIGIOn OG FILOSOFI Lære om rett og galt ut fra kristne verdier. AkTIVITETER: Sanger, og tilrettelagt formidling av høytidene. næRMILjø OG SAMFUnn Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. AkTIVITETER: Gjøre seg kjent både ute og inne. Etter hvert bruke området rundt barnehagen. AnTALL, ROM OG FORM Form og systematisering. AkTIVITETER: Putteboks. Konstruksjonsleik. Barna dine er ikke barna dine. De er sønnene og døtrene til livet som lengter etter seg selv. De kommer gjennom deg, men ikke fra deg. Selv om de er sammen med deg, tilhører de deg ikke. Du kan gi dem din kjærlighet, men ikke alle tankene dine, for de har sine egne tanker. Du kan huse kroppene deres, men ikke sjelene deres, for sjelene tilhører morgendagens hus. Du kan strebe etter å bli lik dem, men ikke få dem til ligne deg. Livet går ikke bakover, og dveler ikke ved gårsdagen. Du er buen som barna skytes ut fra som levende piler. For så høyt som Gud elsker pilene, like høyt elsker han buen. Ukjent 18
  • 19. BARnS PROGRESjOn UT FRA ALDER FAGOMRÅDEnE ALDER; 3-4 ÅR kOMMUnIkASjOn, SPRÅk OG Den voksne må gi støtte som dialogpartner. Videreutvikle sin TEkST begrepsforståelse. Gi uttrykk for ønsker og behov. Lekeskriving. AkTIVITETER: Språkgruppe. Fargelære. Sang, rim og regler. kROPP, BEVEGELSE OG HELSE Løpe, åle, krype, hoppe. Gå i trapper. Finmotorikk: Begynnende mestring av spise- og tegneredskaper AkTIVITETER: Klippe, male, tegne, skriveaktiviteter. Smøre selv. kUnST, kULTUR OG kREATIVITET Lære forskjellige teknikker og uttrykksformer. Stimulere gjen- nom varierte inntrykk. AkTIVITETER: Dans, musikk, sang, drama og forming.. nATUR, MILjø OG TEknIkk Tilrettelegging for glede og humor i aktiviteter i utendørs. Grunnleggende kunnskaper om naturen. Bruk av digitale ka- mera. Begynnende kjennskap til PC. Kunnskap om bærekraftig utvikling. AkTIVITETER: Faste turer ut i skogen og på sjøen. Formidling av kunnskap om naturen. Ansvar for kos og stell av dyra. Pro- sjektarbeid: Grønt flagg. ETIkk, RELIGIOn OG FILOSOFI Lære om rett og galt i forhold til kristne verdier (etisk veiled- ning). Utvikle toleranse for hverandres bakgrunn. Formidling og markering av høytidene. AkTIVITETER: Høytlesing og til gang på kristen litteratur. Formidling av egen og andre religioner som er i barnegruppen. Ro til undring og tenking og muligheter for å stille undrende spørsmål. næRMILjø OG SAMFUnn Utforske nærmiljøet i nær tilknytning til barnehagen. AkTIVITETER: Turer ut av barnehagen. Bibliotek, museer, gårds- besøk. Besøke de andre Soria Moria barnehagene og bruke bussen og båten. AnTALL, ROM OG FORM Tallrekka. Systematisere og sortere. Danne mønster. Møte for- skjellige geometriske former. AkTIVITETER: pusling, perling, kunst i natur, kjøkkentjeneste, konstruksjonsleik. 19
  • 20. BARnS PROGRESjOn UT FRA ALDER FAGOMRÅDEnE ALDER; 5 ÅR kOMMUnIkASjOn, SPRÅk OG Gradbøying. Lydene. Kan fortelle en historie med en viss sam- TEkST menheng. Rime på egenhånd. Gjøre seg forstått. Metaspråklig- het. Skrive navnet sitt. AkTIVITETER: Språkspill, stå frem i en gruppe, sang, rim og regler. Skolegruppa. kROPP, BEVEGELSE OG HELSE Klatre, gå bakover, hoppe m/samla bein, hinke. Finmotorisk: gripegrep, pinsettgrep. Valgt side. Ta vare på personlig hygiene. Utholdenhet og mestring av ulendt terreng. AkTIVITETER: Tilrettelagt fysisk miljø for allsidig grovmotorisk utvikling. Klippe, male, tegne, skriveaktiviteter. kUnST, kULTUR OG kREATIVITET Videreutvikle teknikker og ferdigheter med forskjellige ma- terialer. Utforske egen kreativitet og gi arbeidet et personlig uttrykk. AkTIVITETER: Kunst i natur, maling, leire og andre formingsak- tiviteter.. nATUR, MILjø OG TEknIkk Grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i natu- ren. Kunnskap og erfaringer om dyr og vekster. Teknikk i lek og hverdagsliv. Kunnskap om bærekraftig utvikling. AkTIVITETER: Turer i skog og til sjøs. Insektsamling, terrarium, og minst to ulike herbarium. Ansvar for dyrestellet. Prosjektar- beid: Grønt flagg.. ETIkk, RELIGIOn OG FILOSOFI Lære om rett og galt i forhold til kristne verdier (etisk veiled- ning). Utvikle toleranse for hverandres bakgrunn. Formidling og markering av høytidene. AkTIVITETER: Høytlesing og til gang på kristen litteratur. Formidling av egen og andre religioner som er i barnegruppen. Ro til undring og tenking og muligheter for å stille undrende spørsmål. Kirkebesøk. næRMILjø OG SAMFUnn Barnas medvirkning bør fokuseres på slik at de får innsikt i og erfaring med deltakelse et demokratisk samfunn. Kjenne til FN. Bli kjent med offentlige transportmidler, trafikkopplæring og utvide sitt nærmiljø. AkTIVITETER: Skolegruppa. Byturer, skolebesøk, overnatting på Gurebo Gård. AnTALL, ROM OG FORM Tilegne seg gode matematiske begreper. Kunne telle til tolv. Se forskjell på tallsymboler og bokstavsymboler. Kunne navngi minst tre ulike geometriske former. AkTIVITETER: Skolegruppa. I Soria Moria legger vi vekt på at barna har visse rettigheter. Disse rettighetene legger begrensninger på andres frihet. Vi liker å fokusere på hva barna har rett til i Soria Moria, så vi skriver først rettighetene, så begrensningene de naturlig gir. Til slutt vil vi vise til andre rutiner vi har. ALLE BARn I SORIA MORIA BARnEHAGE HAR RETT TIL: Å få plass til å leke, og ro rundt seg til å leke uten at noen ødelegger for dem. kOnSEkVEnSER: hvis barna skal få plass til å leke, er det viktig at det ikke er for mange barn på et sted. Vi deler derfor barna i så små grupper som mulig. Vi forsøker å ta hensyn til vennskap, til hvem som leker akkurat den dagen og enkeltbarns behov når vi deler barna i grupper. Når barna skal ha plass og ro fordrer dette at man tar hensyn til hverandre. Derfor er det ikke lov til å løpe eller rope inne i alle rom. Barna må respektere de andres lek og ikke ødelegge for hverandre. 20
  • 21. Å få lov til å velge hvem de skal leke sammen med. kOnSEkVEnSER: lek er veldig viktig for barna, og bestemmer en voksen andre barn inn i leken, ser vi at den ofte går i oppløsning. Når noen barn har problemer med å komme inn i leken er det viktig at vi voksne er aktivt tilstede og støtter barnet. Vi forsøker å finne løsninger for å få barnet med i lek, ut fra hva som er grunnen til at barnet ikke får delta. Vi bruker lekegrupper for å bedre barnas forståelse av lekeregler, for å gi dem kompetanse i å leke og for å bygge relasjoner. Noen ganger ser vi at barna stenger andre barn ute for å øke sin egen status, av sjalusi eller av maktkamp. Da hender det at vi går inn og bestemmer at de må leke med det utestengte barnet, for da ligger det andre grunner bak utestengningen enn ønsket om å ivareta leken. Å spise maten sin i rolige og koselige omgivelser. kOnSEkVEnSER: For å gi en tydelig markering på starten av måltidet synger vi en sang (Marthe Meo prinsipp) dette styrker også fellesskapsfølelsen i gruppa. Når vi skal spise fellesmåltider, må alle sitte ved bordet. Begrunnelsen for dette er både fellesskapsfølelsen og at man skal lære bordskikk. Vi tvinger ingen til å spise, men de må sitte en stund ved bordet. Vi ser at de fleste barna blir smittet av de andre og begynner å spise når de har sittet en liten stund. Det samme gjelder om vi serverer mat de sier de ikke liker. Det å sitte sammen med andre barn som fornøyd legger i seg, motiverer ofte til å smake – om ikke første gangen, så kanskje neste. Vi vektlegger stemningen rundt bordet, og forsøker å ikke irettesette oftere en nødvendig. Vi har en voksen som beveger seg, og som sørger for at vi får det vi trenger til måltidet. De andre voksne sitter sammen med barna da vi ser at dette gir rom for samtale med barna og mer ro rundt bordet. Barna skal spør før de går fra bordet. De eldste barna rydder ofte etter maten. Har noen barn behov for det, får de lov til å spise litt utenom måltidene. Om de spiser utenom måltidene, må de rydde matboksen etter seg, og sitte et sted det er greit å spise – det passer for eksempel ikke så godt i sandkassa. Å bli møtt med godt humør og et ”hei” når de kommer i barnehagen om morgenen. Å bli sagt ”hade” til på ettermiddagen. Vi voksne må være oppmerksomme på at vi her fungerer som rollemodeller for barna og at det derfor er viktig at vi også møter hverandre med godt humør om morgenen og sier hade når vi går om ettermiddagen Å bli forberedt på at de trenger ny bleie og så langt det er mulig få lov til å bestemme hvem som skal skifte på dem. Her er det viktig å forstå at for mange barn, særlig de større barna, er det en intim situasjon å skifte bleie. Det er viktig at barna blir forberedt ved at vi setter ord på hva som skal skje, og at barna eventuelt får lov til å avslutte det de holder på med. Stellesituasjonen er en god læringssitua- sjon for de minste barna. Selv om barnehagedagen ofte er preget av et presset tidsskjema streber vi etter å ta oss god tid og opprette dialog med barnet. (se også retningslinjer for hygiene ved bleieskift) Å få ro i garderobesituasjonen slik at de lærer å bli selvhjulpne i påkledningen. Dette krever at vi ikke er for mange barn i garderoben på en gang. Påkledningssituasjonen er en flott læringsarena for barna. Vi voksne skal være tilstede for barna og støtte dem når de trenger det samtidig som vi hjelper dem til å strekke seg litt lenger når vi ser at de er klar for det. ”Det gjelder ikke å holde barna i hektisk aktivitet, men å roe ned” Guttorm Fløystad 21
  • 22. Barna skal ikke tvinges til å være med i strukturerte aktiviteter. Men de barna som ønsker å delta må få lov til å fordype seg og få sette sitt personlige preg på det de lager/holder på med. Dersom denne rettigheten skal ivaretas er det viktig at vi planlegger aktivitetene slik at det er få barn om gangen som jobber, og at de voksne er engasjerte, støtter, forklarer og hjelper barnet ved behov. Å ikke bli slått. Å ikke bli ertet. kOnSEkVEnSER: Det er forbudt å slå. Og vi sier tydelig NEI når det trenges – men det er ikke nok. Jobben ligger i å øke det enkelte barns EQ (Emosjonell intelligens) Vi jobber mye med EQ – å ha kontakt med sine følelser å kunne håndtere sine følelser Å motivere oss selv Å oppfatte følelser hos andre Å skape og å bevare relasjoner (Peter Salovey/Bodil Wenneberg) Det vil si at vi øver oss på å gjenkjenne følelsene vi har og på å håndtere dem på en akseptabel måte. Vi sier ja til følelsen, men ikke nødvendigvis til handlingen som følelsen utløser. Vi sier ja til sinnet, men ikke til slaget. Det er viktig å vise at man aksepterer hele barnet. Vi jobber med å tydeliggjøre de andres følelser for barnet – ”Når du gjør sånn, blir Ole lei seg”. Ingen liker et barn som ikke tar hensyn. Vi job- ber og med at barna skal få selvfølelse nok til å hevde seg selv og sine behov. Dette er viktige elementer i begrepet sosial kompetanse, og som vi jobber aktivt med når vi bruker Kari Lamers rammeprogram. Å utvikle evnen til samspill med andre over tid. Dette er viktig! Her bruker vi blant annet lek grupper og turer med små grupper for å styrke vennskapsrelasjonene. Barna har medvirkning i gruppedelingen og vi voksne deler barna etter hvem vi har observert at barna har gode relasjoner til. Å ha voksne som bryr seg om dem, og voksne som ser dem og hører på dem. Det er veldig viktig for oss at barna føler at det betyr noe for oss at nettopp det barnet går her. Å le! Å få være den de er! AnDRE RUTInER: Barna skal vaske hendene når de har vært på do og før måltidene. Før vi går ut, skal barna forsøke å tisse litt (dette er ikke så farlig om sommeren) Barna kan være med på å forhandle om hva de skal ha på seg, men det er vi voksne som til syvende og sist bestemmer. På tur skal barna følge turinstruks og være bak turlederen/første voksne, og foran den siste voksne. ”Skal du få tak i folk, må du verdsette dem for det de er – det er alltid noe fint inne i dem som ikke har kommet til sin rett” Guttorm Fløystad 22
  • 23. Rutinene i Soria Moria er ikke satt for alltid, de er dynamiske og vil forandre seg over tid. Vi legger vekt på å ha et bevisst forhold til de rutinene vi har. Barnet møter store krav om tilpasning i barnehagen. Derfor ønsker vi at barna skal kunne medvir- ke der det er rom for det, og vi forsøker å tenke over om det er rom for det før vi sier nei. Vi vil at barna skal ha mulighet til å påvirke sin hverdag, men og at de skal være trygge på at det er vi voksne som sitter med makten. Det er et altfor stort ansvar å legge på et barns skuldre at de skal bestemme, de trenger klare og tydelige voksne som tar ansvar og bryr seg nok til å si ”nei”. De trenger voksne som har respekt for dem, lytter til dem og er villige til å sette seg inn i barnas behov og ønsker. Dette mener vi å oppnå ved å praktisere anerkjennende kommunikasjon. 11. Andre satsingsområder FORELDRESAMARBEID Barnehagens formålsparagraf slår fast at barnehagen skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. ( Barnehageloven av 2006 §1). Vi vil at foreldrene skal ha innflytelse på planleggingen og vurderingen av barnehagens aktiviteter. For å legge til rette for godt foreldresamarbeid, har vi gode rutiner som ivaretar foreldre- nes medvirkning i arbeidet vårt og stimulerer til et godt forhold mellom barnehage og hjem. Et av våre viktigste redskap i foreldresamarbeidet, er brukerundersøkelsen vi gjennomfører hvert år. Den gir oss et godt grunnlag for samarbeidet både med hver enkelt, og med foreldrene som gruppe. FORELDREMøTE To til tre ganger i året innkaller vi til foreldremøter. Dette er fellesmøter for alle foreldrene. FORELDRESAMTALER. Dette er foreldrenes samtaler omkring eget barn. Vi ser på disse samtalene som en viktig utveksling av opplysninger om barnets trivsel, utvikling og behov. Barneha- gen ser barna i andre sammenhenger enn foreldrene, og omvendt. Vi kan dermed bidra med viktige opplysninger til hverandre for å utfylle bildet, og dermed legge forholdene enda bedre til rette for det enkelte barns trivsel og utvikling. Det vil bli tilrettelagt for disse samtalene på dag/ettermiddag LEVERInG OG HEnTInG. Den viktigste arbeidsformen i foreldresamarbeidet vil være den daglige kontakten mellom personalet og foreldre. Når barnet blir levert og hentet, vil samtalen om barnet være av stor betydning. God informasjon om alt som vedrører barnet er et viktig mål for disse stundene. Barnet skal derfor leveres til en av personalet og det er lurt å sette av litt tid dersom en ønsker å få eller å gi informasjon i disse møtene. GEnERELT OM SAMARBEIDET. Vi vektlegger sterkt foreldresamarbeid både i vår planlegging og i vårt daglige virke. Det er foreldrene som har det overordnede ansvaret for sitt barn, og vårt opp- dragermandat har vi fått overdradd av dem. Vi vil møte foreldrene på en hyggelig og positiv måte. For å kunne gi barna et best mulig tilbud, er det av stor betydning at samarbeidet med hjemmet fungerer. Vi vil derfor være en barnehage hvor foreldrene føler seg velkommen og ønsket, og føler seg frie til å snakke med oss om det de måtte ha på hjertet. Vi kan og stå til rådighet med vår fagkunnskap om ønskelig, f.eks. gjennom temakvelder. ”Du går så lett på denne jord, det er så vidt du setter spor..” Andre Bjerke 23
  • 24. FORVEnTnInGER TIL FORELDREnE. Vi forventer at foreldrene deltar i utviklingen av et godt barnehagemiljø ved å møte opp til foreldremøter, konferanser, deltar i brukerundersøkelsen og andre fellesar- rangementer i barnehagens regi. Vi oppfordrer til å lese skriv fra barnehagen og holde seg orientert. Vi ønsker at foreldrene skal ta direkte kontakt med personal/le- delse ved spørsmål eller bekymringer, og ha en grunnleggende positiv holdning til barnehagen. SAMARBEID MED AnDRE InSTAnSER Aktuelle samarbeidspartnere: PPT - pedagogisk psykologisk tjeneste Helsesøster Fysioterapeut Barneverntjenesten De ulike skolene barna er tilknyttet UIA – Universitetet i Agder Strømsbu videregående skole Flyktningekontoret Andre barnehager Fylkeskontoret ang. lærlingplassen PBL NAV Arendal kommune ”Er du der du er? Er du ikke der du er? Gå dit du er – der er jeg!” Jan Erik Vold 12. Personalsamarbeid og personalutvikling PERSOnALSAMARBEID I Soria Moria vil alltid personalsamarbeid være et satsingsområde. At det er viktig å bruke ressurser og tid på et godt personalsamarbeid når det ikke går så bra, er det sikkert lett å få gjennomslag for. Vi mener at det er minst like viktig når det går bra og at vi må ha rutiner for å bevisstgjøre om samarbeidet er bra eller mindre bra. Derfor kartlegger vi klimaet i personalgruppa i medarbeidersamtaler. Vi har innført personalsamarbeidet som en synlig del av møtestrukturen, og vil holde på dette. Vi vil satse videre på de kurs og den kunnskap vi har, både i hver enkelt barnehage, på tvers av barnehagene våre og individuelt. Personalets tillit til hverandre vil gjøre utslag på hele barnehagen. Vi tror på at både barn og foreldre vil høste godene av et godt personalsamarbeid. Følgende områder er viktige for oss: En FELLES PLATTFORM OG REFERAnSERAMME. Visjonen vår gir oss en felles bakgrunn. Vi ønsker å kurse alle ansatte innen Marte Meo pedagogikk og anerkjennende kommunikasjon slik at vi har en felles referanseramme å jobbe ut fra. Vi ønsker også å prioritere å ansette eller utdanne Marte Meo terapeuter eller veiledere slik at vi lettere kan ”undervise oss selv”. Vi skal også ha fokus på den enkeltes behov og interesseområde. Vi har et mål om å utarbeide en kompetanseplan hvor vi kart-legger hva vi sitter inne med av kompetanse, hva vi trenger i organisasjonen, og hva hver enkelt har behov for. Vi vet at vi blant annet har behov for å prioritere å anskaffe eller utdanne flere buss sjåfører, og en vaktmester i løpet av kort tid. Når det gjelder kursing innen ledelse er LØFT (løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning) en teori vi har ønske om å kurse oss i. 24
  • 25. kOMMUnIkASjOn. Vi vil øve oss på å i enda større grad benevne hva man gjør og hvorfor. På denne måten kan man lære av hverandre. Det er lettere å godta hveran- dres forskjellige måter å handle på når man får en begrunnelse - det blir da også lettere å forstå hverandre, og å kunne utveksle kunnskap. Det er viktig å huske gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Vi vil ha rom for å stille hverandre spørs- mål om ting man ikke forstår. Vi søker en åpen og spørrende holdning som kan smitte av på barn og foreldre. Vi mener det er nyttig å trekke inn Marte Meo meto- den og anerkjennende kommunikasjon også her. TILLIT. Tillit er grunnleggende på et sted man arbeider så nær hverandre som i en barnehage. Det er viktig at vi er trygge på at de andre vil oss vel, da kan man ture å åpne seg - tilliten ligger altså til grunn for god kommunikasjon. Tillit er altså ikke bare noe som skaper trygghet, men det er også et arbeidsredskap for oss. Det er viktig å huske på at ingen andre kan gjøre at den enkelte får tillit. Vi kan legge for- holda til rette for utvikling av tillit, men vi kan ikke utvikle følelsen hos den enkelte – hver enkelt må og jobbe med seg selv. MULIGHET FOR Å VæRE OSS SELV I ET TEAM. Vi vektlegger at alle barnehagene er et team, og vi har felles ansvar for alt som foregår her. Vi hjelper og støtter hveran- dre på tvers av gruppene og barnehagene. Vi skal alltid tenke helhet. Et godt team vil ikke si et team der alle er like - et godt team er et team som nettopp rommer forskjellige mennesker og ulike måter å gjøre ting på. Det som er viktig er at de ulike menneskene i organisasjonen og deres ressurser jobber mot visjonen vår og i et godt lag. PERSOnALUTVIkLInG: Vi har følgene mål: Vi skal ha nok personal med kompetanse innen for våre fire hovedmål og hele personalgruppen skal kunne jobbe etter organisasjonens visjon og personalets leveregler. Vi skal ha en personalgruppe bestående av ulike personligheter, personlighetstyper og som innehar ulik kompetanse. Målet er at vi til sammen har en personalgruppe som danner en helhet og utfyller hverandre. Barnehagens atmosfære er og skal være preget av glede og humor. Vi vil fortsette å være bevisst verdien av et slikt klima både for barn og voksne, og la glede og humor få tid og rom. Det skal være lov å være god, ha yrkesglede og stolthet. Vi skal ha en eierfølelse i forhold til barnehagen. Det skal være lov å gjøre feil, og å prøve igjen. Vi skal lære av våre feil, og det er ved å lære man blir enda bedre. Vi er og skal være en god barnehage som er til å være stolt av. Gjennom stolthet kommer yrkesglede og eierfølelse. Faglighet En barnehage er en profesjonell institusjon, og har en rammeplan å forholde seg til. For oss er faglighet og omsorg to sider av samme sak. Det å være faglig vil og si at man alltid har et ønske om å bli bedre. Ta vare på hverandre, omsorg Vi skal være gode rollemodeller for barna. Vi skal vise at vi tar vare på hverandre i hverdagen. Vi velger å fokusere på det positive. Sette ord på verdier og handlinger vi mener er positive. Det vi setter fokus på, blir det mer av. Prosessen med å finne de verdiene og handlingene vi ser på som positive, er en viktig prosess. Vi velger det beste fra flere metoder, og bruker elementene tilpassa situasjonen, aktørene og våre barnehager. Se ellers kapittelet om organisasjonsutvikling, der mange mål er flettet inn i personalutvikling. 25
  • 26. Ledelse og personal utvikles i samspill med hverandre. Vi har tro på hver enkelt. Vi vil være en tydelig, synlig og tilstedeværende ledelse. Brennmaneten Havet er fullt av tusen herligheter, like fra nise og hval til mort og sild. Allting er nyttig, unntagen brennmaneter. Hva i all verden kan vi bruke dem til? Hummer og ål og krabbe spiser vi gjerne. Perler og rav og koraller kan vi pynte oss med. Med brennmanetens hissige røde lanterne varsler at folk bør la den være i fred. Giftig og sleip og til ingen nytte er den. Men full av gåter er livets store spill. For finnes det kanskje noen ting i verden som brennmaneter kan bruke mennesker til? Thorbjørn Egner 13. Organisasjonsutvikling. De ytre målene vil påvirke organisasjonens indre liv. En del av organisasjonens indre liv er personalutvikling, som beskrevet i forrige kapittel. Vi vil tilstrebe å overføre hver enkelt barnehages kultur og egenart i alle barnehagene og verdiene vi står for til nytt personell, og ser dette som noe alle i personalgruppen er ansvarlig for. Vi jobber mot å bli enda bedre på å utveksle erfaringer på tvers av barnehagene slik at vi utnytter personalressursene på best mulig måte. Personalet er ansatt i organisasjonen som helhet, og kan derfor i utgangspunktet jobbe i alle Soria Moria barnehagene våre. Vi vil at bygningsmassen skal fremstå estetisk, velholdt og med et godt og rent inne klima. Vi ønsker å prioritere tid og penger på å ivareta det fysiske miljøet. Hagen og ute område skal hele tiden ivaretas og utbedres. Vi vil fortsette med dyrehold. Særlig barnehagen på Eydehavn vil ha fokus på dy- rehold og å øke erfaringer og kompetanse på dette området. Vi ser at dette er en berikelse i det pedagogiske arbeidet både for barna og for personalet i alle bar- nehagene våre. Forskning viser også at opplevelser og samvær med dyr er en kilde som gir barna glede i hverdagen. Vi ønsker å øke kompetansen blant personalet når det gjelder bruk av IKT. Vi har datautstyr og tilgang for alle – både på avdelingen for barna, og for personalet. Slik kan vi bruke dette som verktøy ved barne – og voksen evalueringer, video – og bilde dokumentasjoner. ”I det øyeblikket vi velger, velger vi noe annet bort. Det finnes ingen konkret måte å leve på uten å gi avkall” Guttorm Fløystad 26
  • 27. UTAD I ORGAnISASjOnEn HAR VI FøLGEnDE MÅL: Vi skal være en seriøs bedrift med høy standard, som følger de retningslinjer som er gitt for arbeidslivet og i lov- verk om barnehager, etisk og moralsk. Vi ønsker også å være en samfunnsengasjert bedrift med et mangfold av kunnskap. Vi skal være særegne. Vi vil være en barnehage som skiller seg ut. Vi skal ha et sær- egen utemiljø og innemiljø. Kvalitet Vi skal ha kvalitet i alle ledd, og ha en målrettet kvalitetssikring. Vi skal ha et perso- nal som gjør det mulig å ivareta og utvikle kvaliteten. Vi skal dokumentere kvalite- ten gjennom barneintervjuer, brukerundersøkelser og rutiner på å ivareta, utvikle og dokumentere personal og personalsamarbeid. Profilert Vi vil være synlige og vise at vi kan påvirke i ulike fora. Synlig på internett, bruke hjemmesiden vår og internett aktivt. Holde på vår profilering i barnekulturuka og bidra aktivt til å gjøre barnekulturuka bra. Være gode på markedsføring. Være faglig profilerte og bidra med avisinnlegg og artikler i faglige tidsskrifter. Vi skal være en familiær støttespiller. En barnehage er en forebyggende institusjon og et supplement til hjemmet. Temakvelder som gagner personal og foreldre arrangeres for å skape en felles refe- ranseramme for foreldre og personale. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og trygg arbeidsplass med sikker økono- mi og ordnede arbeidsforhold. Slik kan vi også beholde og utvikle kvaliteten i alle barnehagene våre. Profesjonell i alle ledd I denne organisasjonen ønsker vi ingen ”sleeping partners”, alle må være villig til å bidra med det de kan, og til å utvikle seg og få ny kunnskap om barn. Vi har høye krav og forventninger til våre ansatte, og alle har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedriftskultur som er i vekst og som hele tiden jobber mot vår felles visjon. Vi vil fortsette å være brukervennlige og fleksible i forhold til kundenes behov. Det vil alltid være press i barnehagens situasjon – som media, politikk, arbeidsmar- ked m.m . Vi vil bli gode på å takle dette som organisasjon og blant personalet. Det vil bli enda mer press jo mer offentlige vi blir. 14. Evalueringer Evaluering er et ledd i kvalitetssikringsprosessen. Dokumentasjon av drift og hverdag Vi vil dokumentere gjennom blant annet skrift: daglige hendelser, samtaler, planer for og observasjoner av individuelle barn, evalueringer og lignende. Gjennom foto. Barnas permer, forstørrelser, monteringer, utstillinger, internett. Muntlig: for forel- drene hver dag, for hverandre. ”Å håpe er ingen frivillig sak, å håpe er en plikt!” Ernst Bloch 27
  • 28. HOVEDMÅL DELMÅL 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 1. Dele barnegruppen x x x x ”I valgte estetiske Tid og rom for hver x x x omgivelser danner vi enkelt barn hele mennesker” Barns medvirkning x x x Utøve anerkjennende x x x x x kommunikasjon Utvikle evnen til godt x x x x x samspill med andre over tid Estetikk i det fysiske x x miljøet Sosial kompetanse x x x Språk, tekst og kom- x x munikasjon Måltider, kost og x x x ernæring Kropp og helse i x x x x harmoni Våre tradisjoner og x x kultur 2. Natur og miljøkunst x x x x x ”Arbeid med estetiske ”Inntrykk og uttrykk” x x fag” 3. Grønt flagg x x x x x ”Miljø, stell av dyr og Hagestell x x hage” Dyrestell: samspill og x x x x x nærkontakt med dyr 4. Faste turdager/nær- x x miljø ”Utvikle et personlig forhold til kunnskap om Undring/filosofi, x x x x naturen” møte med barnas nysgjerrighet Utvikle kunnskap om x x x naturen Antall, rom og form x x IKT x x 5. Personalsamarbeid/ Evalueres hvert år, skal inn i faste klimatest rutiner ”Annet” HMS Foreldresamarbeid Brukerundersøkelsen Barna evaluerer Dokumentasjon Spesielt barnekulturuka 28
  • 29. Soria Moria Barnehage AS Daglig leder: Linda Dagestad Øygarden Styrer og styrers stedfortreder: Soria Moria Longum Soria Moria Arendal Soria Moria Hisøy Styrer: Styrer: Styrer: Stedfortreder Stedfortreder Stedfortreder Pedagogisk ledere for grupper Pedagogisk ledere for grupper Pedagogisk ledere for grupper Fagarbeidere Fagarbeidere Fagarbeidere Assistenter Assistenter Assistenter Annet personal som også vil kunne forekomme i barnehagen: Spesialpedagog, førskolelærere, vaktmester, buss sjåfør, rengjøringspersonell, elever, studenter, vikarer og annet personell Alle ansatte er ansatt i organisasjonen som helhet, og kan derfor rullere og jobbe i de ulike barnehagene etter behov og ressursbruk. Alle har et ansvar for å kom- munisere og ta ansvar i alle ledd. Organisasjonskartet er ment som orientering om ansvarsforhold. Vi ser hele personalet som likeverdige, dog ikke like og med ulike roller. Alle er like viktige og betydningsfulle for organisasjonen på hver sin måte, og alle har et medansvar for barn, foreldre, kolleger og organisasjonen som helhet. ”Vi ser ikke tingene slik de er, vi ser tingene slik vi er” Talmud 29
  • 30. Anbefalt litteratur Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartement, 2006 Skal vi snakke om det? Gordon Sosial arv Lene LInd Utfordringer Guttorm Fløystad kunsten å omgås hverandre Å bli seg selv Marianne Brodin og Ingrid Hylander kom ut, vilt og tøft Øivind Berg Smil! Vi skal spise Jesper Juul Ditt kompetente barn Her er jeg. Hvem er du? Jesper Juul En, to, tre, ingen flere med Kari Lamer Små barns etikk Eva Johansson Den lille, store forskeren Gophnik, Meltoff og Kuhl Det gjemmer seg i blyanten Lek for livet Gunilla Knutsdotter Olufsson Gubben og katten bøkene Sven Nordquist kråka knas Magnhild M. Tveit m. fl. 30
  • 31. Soria Moria Barnehage AS Besøksadresse: Garta, 4810 Eydehavn Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Mail: linda.soriamoria@barnehage.no anne.soriamoria@barnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr: 979 72 8298 Soria Moria barnehage Hisøy Soria Moria Barnehage AS Besøksadresse: Sandvigveien 104, 4816 Kolbjørnsvik Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Mail: linda.soriamoria@barnehage.no connie.soriamoria@barnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr: 988 82 8130 Soria Moria barnehage Arendal Soria Moria Barnehage AS Besøksadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Postadresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Mail: linda.soriamoria@barnehage.no elin.soriamoria@barnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr: 990 92 2659 Soria Moria barnehage Longum Besøksadresse: Longum Park, 4849 Arendal Postadresse: Rådhusgt. 6, 4836 Arendal Mail: linda.soriamoria@barnehage.no siri.soriamoria@barnehage.no Tlf: 37 01 55 95/ 95 17 40 10 Org.nr. 971 21 9092 http://soriamoria.barnehage.no

×