15. 12. 2011HI V E       PRESENTASJONSMAPPE         Ungdomskunnskap 2001/2012 | Camilla Kristoffersen
PRESENTASJON AV MITT ARBEID.               HØSTSEMESTERET 2011- UNGDOMSKUNNSKAP         Det siste halvåret har vært utroli...
derfor har jeg valgt å ikke ta med denne oppgaven i presentasjonsmappa mi. Jeg kommer til åjobbe med å være en god samarbe...
Dette er et lite utdrag fra et brev sendt til Vigrids leder Tore W. Tvedt:          “Jeg er ganske redd for at det kommer ...
Anthony Giddens bruker begreper som tilhørighet og selvidentitet (Aagre:2003).Giddens peker på at vi gjennom ulike livssti...
MAPPEOPPGAVE 3                       JEG BARE LÅNER HUSET DITT LITT...«Subcultures represent noise»Dick HebdigeDa jeg lest...
oppfattes av de fordomsfulle menneskene, vil symbolene bli betegnet som regulative.(Krogstad 1989). De regulative symbolen...
« Vi har ikke pratet så mye om hvor vi skal bo etterpå. Men vi kjenner til flere hus. Vi kommer definitivt til å taoss inn...
husokkupasjon på tvers av lokalitet, hvilket er nok en av komponentene Qvotrup Jensenvekltlegger.De får frem sitt budskap ...
propaganda- virksomhet er det mye støy og opprør rundt dem. De setter i gang mye arbeid hosOslo kommune, politikere og pol...
på). Jeg kommer fort i kontakt med ungdom, er interessert i dem og at jeg er lærevilligtrekker jeg frem som positive egens...
tidlig, vil man tidlig kunne gå inn og begrense en videre utvikling av en ruskarriere.       Utekontakten befinner seg i h...
er det mye «felting» på busstasjonen og i området rundt- da dette er et kjent tilholdssted forungdom i Tønsberg og store d...
kontrakten blir brutt, vil ungdommen få den straffen som lovbruddet tilsier, mens det ikke vilbli noen videre konsekvenser...
Kildehenvisninger:Litteratur:Gjertsen, Per- Åge (2003): Sosialpedagogikk- Forståelse, handling og refleksjon.       Bergen...
Internettkilde 3: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3377497.eceInternettkilde 4: http://www.vigrid.net/index....
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Presentasjonsmappa 2011

1,358 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,358
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
22
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Presentasjonsmappa 2011

  1. 1. 15. 12. 2011HI V E PRESENTASJONSMAPPE Ungdomskunnskap 2001/2012 | Camilla Kristoffersen
  2. 2. PRESENTASJON AV MITT ARBEID. HØSTSEMESTERET 2011- UNGDOMSKUNNSKAP Det siste halvåret har vært utrolig interessant, det har bydd på utfordringer, gitt megmer innsikt i personlige egenskaper og bidratt til å øke min kompetanse. Det er med stolthetjeg nå går opp til eksamen det første halve året på høgskole- noensinne! Jeg vil i denneteksten gå inn på hva jeg på den ene siden har sett på som vanskelig, og på den andre sidenhva jeg har dratt nytte av. Jeg har også valgt å skrive en kort innledning til hver av oppgavenesom jeg har tatt med. Mappeoppgave 3 og 4 har jeg valgt å levere inn i helhet etter noenjusteringer fra veiledning. Fra mappeoppgave 2 har jeg valgt et utdrag for å vise til enoppgave basert på det jeg har fokus på i denne metateksten; samarbeid. Jeg opplever meg selv som nokså påståelig og dominerende når jeg vil ha frem mitteget poeng, derfor satt jeg opp et mål som går på det å være en god samarbeidspartner. Detskal sies at der jeg jobber, lever vi på en måte i vår egen, lille boble. Der er Camilla trygg. NårCamilla da skal ut i ”verden” å møte andre mennesker med annen erfaring og med andresynspunkter, bruker hun litt tid på å omstille tankene sine. Min erfaring er at uansett hvorgode poeng og meninger andre mennesker har, har jeg lukket ørene og fortsatt å kjempe formin sak når det var noe jeg mente var rett- det resulterte ofte i at andre gav seg. Dette ville jegikke mer. Jeg vil åpne opp for andre mennesker, få de til å føle seg inkludert! Jeg fikk minførste prøve med dette allerede ved mappeoppgave 2; der var vi 4 stykker som var sammen ogjeg var kjapt ute med ideer til hva vi kunne skrive om; jeg valgte å stanse opp for å la de andrefå velge hva de ønsket- jeg er glad jeg gjorde det. De valgte jo likevel det jeg mest hadde lysttil å skrive om. Jeg er ikke sikker på hvordan de andre opplevde det da jeg gikk inn ogbegrenset oppgaven, vi hadde lyst til å skrive så mye. Den rollen falt meg naturlig der og da,og det overrasket meg at jeg gjorde det- for vi var så ferske som gruppe og ingen av oss kjentehverandre fra før. Men jeg håper, og tror at dette skapte bevissthet for de andre på gruppa,med å avgrense tema for hver oppgave. Det har jeg forsøkt i mine andre mappeoppgaver ogsynes faktisk jeg har fått det til, jeg har heller skrevet innledningen underveis og med finpusstil slutt. Jeg fikk prøvd ut mine utfordringer med samarbeid allerede i første mappeoppgave(utenom fagplan- oppgaven), og også på siste. Jeg er ikke spesielt fornøyd med resultatet påden siste mappeoppgaven, og følte selv at jeg ikke gav så mye av meg selv som jeg burde-Ungdomskunnskap 2011/ 2012 2 Camilla Kristoffersen
  3. 3. derfor har jeg valgt å ikke ta med denne oppgaven i presentasjonsmappa mi. Jeg kommer til åjobbe med å være en god samarbeidspartner i både det neste halvåret og i tiden etter det, fordette har jeg lyst til å bli god på! Jeg vil nå presentere et utdrag fra mappeoppgave 2 som har utgangspunkt ifagplanenens 4. hovedområde; individ og samfunn, med fordypning i identitetsdanning ogindividualisering. Vi nevner i oppgaven at vi ønsket å skrive om høyre- ekstremistersuttalelser i forbindelse med 22.juli hendelsen, det var fordi vi hadde lyst på en annen vinklingpå det som skjedde denne dagen. Ikke fordi vi sympatiserer med dette synet, men fordi detville vært interessant å se på det i lys av noe annet enn det bildet media har hatt fokus på isnart 5 måneder. ------o----- MAPPEOPPGAVE 2- Ekstremisme vs. aktivisme. HVA BUNNER VÅRE FORDOMMER I? Av Gunhild, Quang, Hilde og Camilla. Redigert av Camilla Kristoffersen. Da vi startet med arbeidet om ekstremismen, kom vi raskt inn på det høyre-ekstremistiske og hadde lyst til å finne et utsagn om Utøya episoden linket opp mot høyre-ekstremistiske grupperinger. Det viste seg vanskelig å finne noe om dette innenfor denavsatte tiden og vi valgte å gå videre på idéen om høyre-ekstremisme, hvor vi da endte oppmed organisasjonen Vigrid. Vi har lest mye om Vigrid og konkluderer med at dette må væreen av de mest ekstreme organisasjonene på høyre-siden i norsk politikk. I denne mappeoppgaven skal vi ta utgangspunkt i en ungdoms utsagn og analysere detteved bruk av teori og pensum. Vi har valgt å fokusere på ekstremismen, og har funnet utsagnfra et brev skrevet av en jente på 17 år, til organisasjonen Vigrid. Vi tenkte at globalisering,symbolbruk, refleksivitet hadde vært spennende å skrive om, men vi har valgt å avgrensetemaet i denne oppgaven ved å fokusere mest på identitet og forvirring, gruppetilhørighet ogfremmedfrykt. Vi har valgt å analysere utsagnet ved hjelp av T. Ziehe, A. Giddens, E. Eriksonog Bjørgo. På grunn av oppgavens omfang, har vi valgt å ikke gå særlig i dybden, men hellerbruke oppgaven som en inngangsport til forskjellige teoretikere.Ungdomskunnskap 2011/ 2012 3 Camilla Kristoffersen
  4. 4. Dette er et lite utdrag fra et brev sendt til Vigrids leder Tore W. Tvedt: “Jeg er ganske redd for at det kommer til å bli altfor mange svarte i Norge enn det er hvite. Jeg er ikkeså politisk engasjert, men det er kanskje fordi jeg ikke har lært så mye om det heller (jeg er hel-norsk altså, barefor å ha sagt det). Jeg lurer på om Vigrid ønsker alle innvandrere ut av Norge? Jeg har en veldig god venn avmeg som er fra Iran, men hun har bodd i Norge hele livet. Hun er utrolig snill og koselig og jeg tenker faktisk påhenne som helt norsk, og vil ikke at hun skal sendes ut av landet. (…) Jeg synes dette er veldig spennende og ikveld kommer jeg til å være veldig fornøyd med meg selv, som har sendt et brev til selveste Vigridsleder.” Jente 17( Internettkilde 1).Organisasjonen Vigrid definerer seg selv slik: Vigrid er et etnisk/religiøst fellesskap som vil utvikle et Nordisk samfunn basert på Nordisk religion og Nordiske verdi- og kulturnormer. (Internettkilde 2). Vigrid kan ut ifra Bjørgos rapport (2011:62) kategoriseres under de ideologiskeaktivistene, med politiske motiver som kjernen i deres organisasjon. Vigrid har vært etablert iNorge siden 1998, (Internettkilde 3), og har blitt kjent for sitt kontroversielle og ikke minstfiendtlige syn på andre raser enn den ariske, og via deres nettside, (Internettkilde 4),oppfordrer de norske jenter og gutter til kamp, vold, opprør og våpenbruk under deres «10utevettregler». (Internettkilde 5) Tore Tvedt besvarer også på henvendelser fra norsk ungdom,og uttaler seg med meget rasistiske og stigmatiserende uttrykk på deres nettside. Vi forsøkte åspore opp noen uttalelser i forbindelse med terrorepisoden på Utøya 220711, men fantdessverre ikke noe fra denne ideologiske organisasjonen. Slik vi ser det, kan Jente17 identifiseres med «medløperne» i Bjørgos rapport. Hennesspørsmål og henvendelser til Vigrid er formulert på en slik måte at vi kan tenke oss at hunsøker aksept for sine tanker. Det Bjørgo(2011:62) peker på som typisk for persontypen«medløperne» er at de er «( ...) drevet av et ønske om tilhørighet, vennskap og aksept. De erofte lette å lede til deltagelse i militante aktiviteter ut fra deres behov for anerkjennelse ogrespekt, og blir gjerne gradvis radikalisert som en konsekvens av deltakelsen i gruppen ogdens militante aktiviteter».Ungdomskunnskap 2011/ 2012 4 Camilla Kristoffersen
  5. 5. Anthony Giddens bruker begreper som tilhørighet og selvidentitet (Aagre:2003).Giddens peker på at vi gjennom ulike livsstiler skaper en tilhøriget til miljøer der en får akseptfor den en er og som en føler at en har noe til felles med. Denne livsstilen er preget av ytreforhold som utdanning, klasseforhold og lignende, og livsstilen blir en innpakning. Likevel vilens egen livsfortelling blir tydelig gjennom en slik segmentering. “Mennesket er tenkendeaktører. (…) Individet kan være styrt av samfunnsmessige strukturer, men kan også selvpåvirke disse strukturene, ikke minst gjennom viten om dem.” (Aagre 2006:45). Hun inneharen refleksiv holdning slik Giddens beskriver det, ved å forsøke å se seg selv utenifra. ------o----- Den neste oppgaven jeg har valgt å ta med er oppgaven om subkultur. Det tok tid formeg å komme i gang med denne oppgaven, jeg var innom mange forskjellige temaer før jegfalt på dette, og satte i gang. Dette er den oppgaven jeg har likt best, jeg koste meg med ulikeartikler og videoklipp på inter nett. Jeg ble faktisk ganske forundret over at det fortsatt vargrupperinger av mennesker som gjør dette i dag. Ting jeg ville gjort annerledes om jeg skulle gjort denne oppgaven en gang til: klare åbestemme seg for tema fortere enn denne gangen og (jeg skulle ønske) at jeg hadde litt bedretid på denne oppgaven, slik at jeg kunne oppsøkt Skamkollektivet og snakket med demdirekte, og kanskje til og med testet ut hvordan det ville vært å bo med dem en kort periode. Jeg synes jeg har lært masse av å jobbe med denne oppgaven, og for å trekke fremnoe: Symbolbruk og ulike definisjoner av dette- både fra Krogstad og Willis. Og definisjonenav subkultur er ingen smal sak, men at jeg har lært hva jeg kan se etter, basert på ulikekomponenter fra Qvotrup Jensen og Engenes- det å lære dette har vært nyttig og viktig formeg. Subkultur- oppgaven baseres på første hoveddel fra fagplanen; kultur og kulturuttrykkog med vekt på trender, stiler, subkultur og ungdomskulturer.Ungdomskunnskap 2011/ 2012 5 Camilla Kristoffersen
  6. 6. MAPPEOPPGAVE 3 JEG BARE LÅNER HUSET DITT LITT...«Subcultures represent noise»Dick HebdigeDa jeg leste Anne Krogstads artikkel «Punk symbols on a concrete background» (Krogstad1989) merket jeg at temaet husokkupasjon engasjerte meg. Men det var først etter mangerunder med meg selv at jeg til slutt falt på at dette var noe jeg også ville skrive om. Jeg letteopp flere avisartikler og nettsider, og begynte å se på dette «fenomenet». Jeg har hatt fokusetpå husokkupasjoner i Oslo- og rundt gruppen som kaller seg for Skamkollektivet. Oppgaven er bygd opp rundt Paul Willis teorier om symbolsk kreativitet. Og for åanalysere ytre kjennetegn har jeg benyttet meg av bilder knyttet til avisartiklene jeg har brukt idenne oppgaven, med bakgrunn i Engenes forelesninger og Krogstads beskrivelse avsymbolsystemer. For å analysere husokkupasjon som subkultur har jeg benyttet meg av Sune QvotrupJensens 6 komponenter for å definere subkultur, samt Arnbjørg Engenes 3tilleggskomponenter til definisjonsspørsmålet (Forelesning Engenes 10.10.11). Og knyttet dettil elementer blant annet Bourdieu og Willis tar for seg i sine teorier. Utfra egne observasjoner i avisartikler og på nettsider (A-magasinet 2.sept. 2011,internettkilde 6- 9) ser jeg at husokkupantenes symbolbruk kan knyttes til punken s uttrykk. Iokkuperte hus er slagord som «Folk trenger hus, hus trenger folk», «Ingen velferd uten bolig»skrevet på bannere og hengt opp. Dette er tydelige deklarative symboltrekk (Krogstad 1989)som de bevisst bruker for å få frem sitt politiske syn på boligpolitikken i Norge. De benytter også klærne sine for å få frem sitt politiske budskap- herav T- shirts medpropaganda, vester i denim eller skinn(avhengig av deres syn på animalske produkter)- medbandlogoer som viser til musikk de ønsker å assosieres med (punk, rock) Svarte klær ellerklær med striper er typiske, i tillegg til buttons med tegn som «knus nazismen», anarkismensA eller med bandlogoer her også; f. Eks Ramones. Det kommer også frem at de erantikapitalistiske fordi de ikke bruker merkeklær, smykker eller sminke i særlig grad. Håretkan være med dreadlocks eller se generelt ustelt ut. De har et uttrykk som kan bli møtt medfordommer som skitten, lurvete eller dårlig smak. Dersom disse deklarative symbolene ikkeUngdomskunnskap 2011/ 2012 6 Camilla Kristoffersen
  7. 7. oppfattes av de fordomsfulle menneskene, vil symbolene bli betegnet som regulative.(Krogstad 1989). De regulative symbolene kan være mer enn det som er nevnt over- det ertatoveringer med datoer for husokkupasjoner, bade-and som symboliserer politisk frigjøring(Internettkilde 9), et hvitt flagg med en sirkel, med lyn gjennom som ender i en pil oppover eret tegn på at huset er okkupert, noe som ikke forståes av omverdenen uten inngående viten.Symbolene som husokkupantene benytter seg av, og som jeg nevnte kan linkes til punken, vili følge Willis( Aaagre 2003: 50-51) være en livsnødvendig virksomhet. Dette fordi densymbolske kreativiteten er beskrivende for nettopp denne gruppen. De dekorerer husene ogskaper nettopp den kulturelle konteksten de trenger for å forstå hverandre og utvikle seg.Mens dette skaper gruppas eget grunnlag for fellesskap og kommunikasjon slik som Krogstadogså tar for seg rundt okkupasjonen i Skippergata, vil disse symbolene bli devaluert dersomde blir kommersialisert ( Aagre 2003:27). Å gjenkjenne ulike mennesker knyttet til ulike subkulturer kan hver enkelt av ossgjøre, men kjenner vi igjen hvilke mennesker som hører til hvilken gruppering? Hvilkeninngående kunnskap trenger hver av oss for å forstå hva de ønsker å oppnå? Er det reneprovokasjoner eller er symbolbruken knyttet til meningsytring? Å gjenkjenne en husokkupantpå gata, selv ved å beskrive deres klare likhetstrekk til punken og punkens symbolbruk- vilvære vanskelig, om ikke umulig. Ville du klart å peke ut en husokkupant fra en ellers radikalfriker-type eller punker på gata, eller ville du måtte be om å få se hvor han eller henne bor? Aftenposten nevner husokkupasjon for første gang i 1975 (A-magasinet 2.sept 2011).Husokkupasjon begynner dermed å få lang tradisjon i Norge. Siden okkupasjonen avSchøningsgate 3 i 1975 og med den revolusjonerende okkupasjonen av Skippergata 6/6b i1981 har grupperinger tatt seg inn i forlatte hus og bygninger. De siste 3 årene har en gruppesom kaller seg Skamkollektivet (Internettkilde 8) okkupert over 10 hus. Skamkollektivet toknavnet sitt basert på at de mener Oslo Kommune fraskriver seg ansvar rundt håndtering avfraflyttede boliger (ibid). Det er usikkert hvor mange som er med i okkupant- miljøet, ogalderen på de fleste er mellom 20 og 25 år. Synne, ei jente som er med i Skamkollektivet,forteller at hun var 16 år da hun første gang flyttet inn i et okkupert hus (A-magasinet 2.sept.2011). Lengden på de ulike okkupasjonene varierer, det kan ta dager, men noen ganger ogsåmåneder før de blir kastet ut av politiet.«Okkupanter er generelt lite involvert i annen kriminalitet, bortsett fra at mange røyker hasj. De oppfører segbra ved utkastelser, sier pressesjef Unni Turid Grøndal i Oslo politidistrikt (ibid.)Ungdomskunnskap 2011/ 2012 7 Camilla Kristoffersen
  8. 8. « Vi har ikke pratet så mye om hvor vi skal bo etterpå. Men vi kjenner til flere hus. Vi kommer definitivt til å taoss inn et nytt sted. Vi kommer til å holde på helt til myndighetene slutter å ignorere oss» Matias Enger, 20 (ibid.) For å få en forståelse av husokkupantene som en subkulturell gruppe tar jeg for megde 6 komponentene som Sune Qvotrup Jensen beskriver i sin artikkel om «ØsterbroOutlaws». Én av Qvotrup Jensens komponenter er at subkulturer har kollektive løsninger. Detteser vi ved Skamkollektivets valg om å ha flat struktur, og fellesskapet er en viktig del avhverdagen deres. Løsningene er kollektive; de bor kollektivt, spiser mat, fordelerarbeidsoppgavene i husene, samt at alle deltar ved nye husokkupasjoner. Uttalelser til mediafordeles for å unngå at noen får mer status enn andre. Det vises da også til at den sosialedifferensieringen innad i gruppen ikke er stor- her er de alle sammen for samme sak og allesom vil er velkomne til å være med å okkupere! Uavhengig av kjønn, alder eller rase. Mensden sosiale differensieringen til resten av samfunnet vil være tydelig utfra deres politiskesynspunkt. Synne, 21,(en av jentene A-magasinet nr.35 møter i sin artikkel) deler husokkupantenei 2; de som er veldig opptatt økologi og selvforsynt mat, klær o.l og de som er mest opptatt avdet politiske aspektet. De stemmer ved valg for å fremme sin sak, men tar avstand fra stat ogkapital. «Mange okkuperer i protest mot det råtne, falleferdige boligmarkedet som finnes idag. I protest, ikke bare mot at hus står tomme, men også for sosial boligbygging, forhusleiereguleringer, mot sleipe hushaier og for en humanisering av (boligmarkedet og) heleboligpolitikken»(internettkilde 5). Det politiske aspektet, som er nok et av Qvotrup Jensenskomponenter, er kanskje det mest beskrivende, i tillegg til bricolage, for husokkupasjon somsubkultur. Og som Anne Krogstad (Krogstad 1989:16-17) sier noe om i sin artikkel, blireksklusive symboler tatt i bruk for å nå frem til et bredere publikum under okkupasjonen iSkippergata, og husokkupantene har videreført denne symbolbruken. I Bergen kom et blad som het Okkupanten ut i 2003 (internettkilde 11), de publiserteen håndbok for husokkupanter (internettkilde 10) i utgave nr.2 samme år. Informasjon omhvordan husokkupanter tenker og opererer er blitt tilgjengelig for folk flest over internett,blant annet via blogger (internettkilde 12) skrevet av okkupantene selv. Ved bruken avinternett som globalt kommunikasjonsmiddel, kan andre bli opplyst om fenomenetUngdomskunnskap 2011/ 2012 8 Camilla Kristoffersen
  9. 9. husokkupasjon på tvers av lokalitet, hvilket er nok en av komponentene Qvotrup Jensenvekltlegger.De får frem sitt budskap til flere politikere og kommuner rundt om i Norge, og kan hentestøtte fra befolkningen og radikale politikere.«Det er få ting som er verre for hus enn at de blir stående tomme. (...) Å fylle tomme hus med mennesker erderfor en vinn-vinn situasjon for både mennesker og hus. En okkupasjon av tomme hus er et samfunnsansvar- åikke okkupere tomme hus er bortkastede ressurser og vold mot husene og boligløse mennesker» Sitat (internettkilde 10) En typisk beskrivelse for etnografiske data, er at dette sitatet beskriver kulturen, settinnenfra. I konteksten ligger det at han helt frivillig er med på dette og at han føler entilhørighet, ikke bare til husene i seg selv, men også til hele gruppen. Noe som er et viktigpoeng i Engenes kjennetegn på subkultur. Engenes nevner og at et ønske om eksklusivitet (forelesning Engenes 10.okt 2011) vilvære et element for å definere subkultur. Da kan det vises til håndboken for husokkupantersom målestokk. «Oppfattelsen om at tomme hus heller burde være bebodd er kanskje det(eneste) som binder alle husokkupanter sammen» (Internettkilde 10). Da vil det ikke kunnesies å være eksklusivt, mens symbolbruken derimot er eksklusiv i seg selv. Det kommer tydelig frem gjennom disse avisartiklene og internettsidene at disseungdommene er ”anti- mainstream”. Flere av husene de okkuperer har hverken tilgang tilstrøm eller til vann- og avløpssystemer. De har tatt avstand til nåtidens materialisme og lever ide okkuperte husene i fare for å miste det lille de har- neste gang de blir kastet ut. OlaStafseng( Aagre 2003:102) beskriver motkulturell ungdom som en «ukonvensjonell og urbankulturradikalisme» (ibid.) gjerne som eksperimenterende og liberal. Synne bekrefter dette vedå si: « Folk har en tendens til å feie bort gode argumenter fra ungdom ved å kalle det ungdomsopprør. Men formeg er dette ingen fase. Opprør er noe du gjør fordi du har prinsipper» (A-magasinet 2. sept. 2011) «Subcultures represent noise» (Hebdige) skrev jeg i innledningen til denne oppgaven.Når vi ser på utkastelsen av husokkupantene, kan nok denne definisjonen av subkultur fallelitt fra hverandre- ettersom det foregår uten store opptøyer og okkupantene får med segeiendelene sine- i alle fall ut på gata. Men sett ut fra okkupantenes sterke meninger ogUngdomskunnskap 2011/ 2012 9 Camilla Kristoffersen
  10. 10. propaganda- virksomhet er det mye støy og opprør rundt dem. De setter i gang mye arbeid hosOslo kommune, politikere og politi. Ved at okkupantene tar seg inn i forlatte bygninger,starter de en papirmølle for bygningenes eiere- for å få dem kastet ut. Prosessen tar tid ogkoster penger. De opprører konservative og kapitalistiske politikere og «tvinger» dem til å sepå en del av boligpolitikken de ikke ellers proklamerer om. Vil det en dag bli slik at de ikkelenger blir ignorert slik Matias Enger sier noe om? Vil disse husokkupantene nå frem med sinsak og ende opp med et eget Christiania i Oslo? ------o----- Etter 3 dager i praksis på skole og 3 dager hos Utekontakten, begynte tiden å bli knappfor å levere inn mappeoppgave. Jeg hadde allerede skrevet nesten 3 sider om skolen, der jeghadde beskrevet sosialpedagogiske arbeidsmetoder, forebyggingsnivåer og satt heleskolesystemet inn i Bronfenbrenners økologisk modell. Men jeg synes jeg hadde formulertmeg klønete og fikk ikke ”feelingen” på denne oppgaven. Jeg startet på nytt og tiden varknapp. Denne gangen skrev jeg om Utekontakten. Jeg synes Utekontakten og arbeidet de gjør,appellerer mer til meg og mitt ønske om å jobbe med risikogruppene i samfunnet. Det som varspennende med praksis både på skolen og i Utekontakten var at jeg måtte tenke meg om ogklare å plassere teorien inn i praksis. Det krevde litt av meg, men synes jeg har lært teorienekstra godt på denne måten- nå tør jeg påstaå at Bronfennbrenners modell og Willislivsnødvendige virksomhet, symbolarbeid, sitter bedre enn jeg noen gang kunne tenke meg.Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt begeistret for modeller og fastlagte systemer, men etterdenne erfaringen skal jeg prøve å ikke være like forutinntatt i tiden som kommer. Jeg har ikke konkretisert de sosialpedagogiske arbeidsmetodene Utekontakten benytterseg av i den neste oppgaven, men begrepet LEON trekker jeg inn, og et annet viktig tiltak erat Utekontakten har startet opp med jentegruppe med sikte på å integrere ikke- etniske jentermed norske. Dette var noe de nettopp hadde startet med da jeg var i praksis, og jeg er spent påhvordan de har lykkes med tiltaket sitt. Praksisoppgaven er knyttet til fagplanens 2. hoveddel som innebærer å ha forståelsefor sosialpedagogiske arbeidsmetoder i blant annet skole og oppsøkende virksomhet. Jeghadde også et personlig læringsmål knyttet til denne oppgaven, det var å finne 3 sterke og 3svake sider/ utfordringer ved meg selv. Jeg nevner de nå uten å gå noe inn på hver av dem.Jeg blander meg borti litt for mye jeg ikke har noe med, er nysgjerrig, tidvis problemer med åskille mellom jobb/ praksis (ikke alle ungdom er ruset eller kriminelle, lurt for meg å huskeUngdomskunnskap 2011/ 2012 10 Camilla Kristoffersen
  11. 11. på). Jeg kommer fort i kontakt med ungdom, er interessert i dem og at jeg er lærevilligtrekker jeg frem som positive egenskaper. MAPPEOPPGAVE 4 PRAKSIS HOS UTEKONTAKTENInnledning. Praksis hos utekontakten i Tønsberg i 3 dager, gir mange inntrykk. Jeg skal i denneoppgaven dele noen av mine observasjoner og erfaringer fra denne korte, men interessantetiden. Utekontakten er underlagt Ungdomskontoret i Tønsberg kommune. De har 2 ansatte i100% stilling som arbeider tett sammen. Utekontaktens oppgave er å drive oppsøkende,forebyggende arbeid rettet mot ungdom i alderen 13-23 år. Utekontakten jobber minimum40% av tiden sin i det offentlige rom, de samarbeider med ungdomsskolene i kommunen oghar som mål og besøke de 5 ungdomsskolene hver 14.dag. I tillegg har de opprettet samarbeidmed andre instanser i samfunnet; familie, politi, psykiatri m.m. Utekontakten er at frivilligtilbud til ungdom, det er ikke lovpålagt å ha et utekontakt- tilbud i kommunene, selv om detfinnes rundt 60 utekontakter i Norge (internettkilde 13).Forebygging. Som nevnt innledningsvis er utekontakten et forebyggende tiltak. De har somhovedoppgave å fange opp ungdom som er i risikogruppene; rus, integrering av ensligemindreårige flyktninger, gjenger, psykiatri er det som kan nevnes her. Utekontakten haretablert seg i Tønsberg med et navn- ungdommen vet hvem de er og hva de kan hjelpe demmed. For å få flere ungdommer til å bli kjent med utekontakten organiserer de en tur med allenye elever på ungdomsskolen i begynnelsen av skoleåret. Der de forteller hvem de er, viseransiktet sitt og forteller ungdommene om hva de arbeider med. Nettopp det å etablere kontakter en av utekontaktens målsettinger. Utekontakter arbeider på et sekundær- og tertiærnivå, dekjenner til ungdommene i byen og hvem som hører til hvem gruppering og kan lette fangeopp om det rekrutteres nye ungdommer til negative miljøer. Utekontakten ser og hører fort omnye tendenser i ungdomsmiljøene og kan tidlig intervenere i ungdommers liv. De harmeldeplikt på lik linje med andre offentlige ansatte og er pliktige til å melde fra om deoppdager noe urovekkende ved enkelte ungdommer. Om man identifiserer et rusproblemUngdomskunnskap 2011/ 2012 11 Camilla Kristoffersen
  12. 12. tidlig, vil man tidlig kunne gå inn og begrense en videre utvikling av en ruskarriere. Utekontakten befinner seg i hovedsak på sekundærnivå, men for noen ungdommer vilde i tillegg kunne bistå i tunge tider. De har samtaler med ungdom og kan hjelpe dem med åkomme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, familiesamtaler der kommunikasjonensvikter eller tilby å hjelpe dem i forhold til skole. På den måten beveger utekontakten seg innpå tertiærnivå som bistand eller korrigerende veileder. Jeg vil komme tilbake til dette i lys avBronfenbrenner litt senere.Ny trend i ungdomsmiljøet. Ungdommene jeg observerte i løpet av dagene i praksis, var mange og ulike. På ettkvartal treffer utekontakten mellom 900-1300 ungdommer( Utekontaktens kvartalsrapport 1& 2). De kjente emoene, gotherne og sossene er enkle å spotte på et sted som busstasjonen iTønsberg. De har tydelige uttrykksmåter, det seg være med symbolbruk eller kropp, språk ogdrama (Aagre 2003:53). Willis tar for seg begrepet symbolsk kreativitet og for å beskrivedette har jeg valgt ut en trend utekontakten har bitt seg merke i den siste tiden. Det er engruppe som kaller seg Bad Boys. Bad Boys ser ut til å ha sitt utspring fra Furuset Bad Boys(internettkilde 14) og ønsker å vise at de er tilknyttet Tønsberg Vikings. Noe TønsbergVikings selv tar avstand fra (internettkilde 15). Bad Boys bruker Vikings logo som er etdeklarativt symbol (Krogstad 1989) og overfører det til sitt eget høyreekstremistiske uttrykkog mening. Og det kan vises på klær til ungdom som de skulle vært supportere av TønsbergVikings, mens den lille forskjellen er at det er koblet til en bit av et Norgesflagg øverst (jeghar dessverre i lykkes finne en internettkilde for å vise dette bildet, men jeg vil komme tilbakemed det). Denne symbolbruken er veldig regulativ og kan vise til at trenden er ny i Tønsberg.Den symbolske konteksten i denne sammenhengen er derfor en del av et mangfoldigsymbolbruk, som skapes og videreføres blant unge i Willis ånd i dag.I lys av en kjent teoretiker. Utekontakten beveger seg mellom Bronfenbrenners mikro- og mesonivå, de snakkerdirekte med ungdommene, i tillegg til å samarbeide med familie, skole, fritidsklubber ogøvrig hjelpeapparat. Ungdommer har mange små mikrosystemer de er innom hver dag, oghver av disse små systemene har sin egen måte å påvirke hver av ungdommene på.Utekontakten oppsøker ungdom på deres egen arena i store deler av sitt arbeid. De «felter»der ungdom oppholder seg og kan se hvordan ungdom forholder seg til hverandre. I TønsbergUngdomskunnskap 2011/ 2012 12 Camilla Kristoffersen
  13. 13. er det mye «felting» på busstasjonen og i området rundt- da dette er et kjent tilholdssted forungdom i Tønsberg og store deler av rekrutteringen til negative miljøer foregår der. Ved atutekontakten er kjent blant ungdom kan dette i seg selv ha en forebyggende effekt, men detkan også gjøre at de kan ha vanskeligere for å oppdage for eksempel omsetting av illegalerusmidler. Jeg registrert at det er enklere å oppdage dette om man er et ansikt som ikke erkjent blant ungdommene. Utekontakten samarbeider med UngInfo- som er et informasjonskontor påFarmandstredet i Tønsberg. UngInfo er også under Tønsberg kommune, og som det ligger inavnet har de informasjon til ungdom. De kan hjelpe dem med etiske dilemmaer i hverdagen,hjelpe dem med hvordan de kan søke jobb, leilighet, seksualopplysning m.m. UngInfo driverikke oppsøkende, men har et kontor som er åpent i senterets åpningstid hvor ungdom kankomme som de vil. Det er stort sett de samme ungdommene som begge har kontakt med og deser ut til å samarbeide rundt enkelt- ungdommer. Blant annet var en jente innom på UngInfoda jeg var der med utekontakten. Hun fortalte om en gutt som drev og plaget henne påtelefonen. Han «eide» henne uttalte han. Hun hadde 84 ubesvarte anrop fra han og han haddesendt henne gjentatte tekstmeldinger av alvorlig karakter. Utekontakten gikk da inn ogsnakket med jenta og oppfordret henne til å ta kontakt med politiet- hun trengte ikke anmeldeforholdet ble hun opplyst om, men informasjon til politiet kan være viktig slik at de har det isystemet sitt. Måten denne tilnærmingen ble gjort på kan linkes til LEON- laveste effektiveomsorgsnivå(Aagre 2003:35). Dette mener jeg er essensen i håndteringen av denne saken: «Vitar deg på alvor, vi liker det ikke, vi forteller deg hvor du kan henvende deg, men du må taansvar for dette selv». En liten time senere dro vi innom politistasjonen i et annet ærend ogjenta satt der og ventet på å få snakket med politiet. Dette mesonivået ser ut til å fungere slikdet burde, slik jeg ser det. Jeg fikk også delta på et foredrag fra Incestsenteret i Vestfold og fikk informasjon omhvordan de arbeider og hva de kan tilby til ofre for incest og overgrep. Jeg vil nevne et annet tiltak som foregår i grenseområdet mellom meso- ogmikronivået, det er noe som kalles for ruskontrakt. Ungdom som er under 18 år og som blirtatt for bruk eller besittelse av illegale rusmidler- kan få påtaleunnlatelse om de går med påruskontrakt. Politiet samarbeider da med foreldre/ verge, utekontakt og ungdommen selv- deskriver en kontrakt som gjelder for 3, 6 eller 9 måneder. Ungdommen skal da ha jevnligesamtaler med utekontakten og levere minimum 1 urinprøve under tilsyn hver 14. dag. DersomUngdomskunnskap 2011/ 2012 13 Camilla Kristoffersen
  14. 14. kontrakten blir brutt, vil ungdommen få den straffen som lovbruddet tilsier, mens det ikke vilbli noen videre konsekvenser om kontrakten overholdes. Disse tiltakene og flere er beskrevet i kvartalsrapportene som utekontakten skriver tilungdomskontoret. Kommuneplaner på eksonivå og videre til stortingsvalg, bevilgninger ognasjonale satsingsområder på makroinivå, er alt sammen med på å påvirke utekontaktensarbeid. Utekontakten i Tønsberg har vært truet med nedleggelse flere ganger, senest i 2010(internettkilde13), og det på tross av at det fremgår av Kommuneplanen for 2008-2020«1.5.1 Forebyggende arbeid skal prioriteres gjennom tverrfaglig samarbeid. (..) og 1.5.8 Å bevare Utekontakten,som et forebyggende og lett tilgjengelig tiltak for ungdom». (internettkilde15) Slik det fremgår av kommuneplanen er utekontakten «reddet» frem til 2020, men de irealiteten bærer preg av å ha blitt redusert fra 3 til 2 stillinger det siste året.Refleksjoner. Det at utekontakten kun har to ansatte, tror jeg gjør dem sårbare. For de har som policyat de arbeider sammen i team på 2 og 2, og dersom det blir sykdom eller lignende er det ikkeopplagt at det blir satt inn en vikar. Jeg er av den oppfattelse av at de da må arbeide på enannen måte enn de vanligvis gjør og prosessene stopper opp. Dersom det skjer uforutsette tingi samfunnet som gjør at de må fokusere på det; som Utøya- episoden, kan også andreprosesser stoppe opp. Dessuten tror jeg at det å jobbe sammen som et team på kun to stykker,vil være slitsomt over tid. Det er behov for meningsutvekslinger og «nye øyne» på andrearbeidsplasser, denne er vel ikke annerledes? Måten utekontakten nærmer seg ungdom på er nøye gjennomtenkt har jeg registrert; deleser ungdommen- er dette en god dag og snakke på, eller passer det best å bare gi et nikk?Hvilke ungdommer er nye og hvem er de sammen med? Det er spennende å se, ettersom desom jobber i utekontakten også er ulike personer med ulike tilnærmingsmetoder. Jeg trorungdommen er tjent med at de som jobber der er så forskjellige, da har de mulighet til åsnakke med den de passer best med. Jeg er imponert over samarbeidet som utekontakten harmed andre instanser. Det jeg har observert er et tverrfaglig og inkluderende samarbeid medviktige deler av et hjelpeapparat som er til for ungdommer i dag.Ungdomskunnskap 2011/ 2012 14 Camilla Kristoffersen
  15. 15. Kildehenvisninger:Litteratur:Gjertsen, Per- Åge (2003): Sosialpedagogikk- Forståelse, handling og refleksjon. Bergen:Fagbokforlaget.Horverak, Sveinung og Solstad, Asgeir (2008): Kort om Barnevern. Oslo: UniversitetsforlagetImsen, Gunn (2011): Hva er pedagogikk? Oslo: Univsersitetsforlaget.Øia, Tormod og Fauske, Halvor (2003): Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag.Aagre, Willy (2003): Ungdomskunnskap- hverdagslivets kulturelle former. Bergen:Fagbokforlaget.Artikler:A-magasinet nr. 35 (2011): Bolighaiene. Oslo: AftenpostenBjørgo, Tore (2011): Strategier for forebygging av terrorisme og annen kriminalitet. Del I. Oslo: PHS 2011:1Krogstad, Anne (1989): Punk symbols on a concrete background.Qvotrup Jensen, Sune (2010): Østerbro OutlawsStorbækken, Solveig og Klyve, Arne (2002): Å arbeide i utekontakt- om oppsøkerrollen ogsamarbeid- Sosial- og Helsedirektoratet.Utekontakten i Tønsberg Kommune (2011): Kvartalsrapport for 1. og 2. kvartal 2011.Nettsider:Internettkilde 1: http://www.vigrid.net/elevstud_pikebrev.htmInternettkilde 2: http://www.vigrid.net/maalkontakt.htmUngdomskunnskap 2011/ 2012 15 Camilla Kristoffersen
  16. 16. Internettkilde 3: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3377497.eceInternettkilde 4: http://www.vigrid.net/index.htmInternettkilde 5: http://www.vigrid.net/utevettregler.htmInternettkilde 6: http://www.vgtv.no/#!id=41567Internettkilde 7: http://aftenposten.no/nyheter/oslo/article/4151874.eceInternettkilde 8: http://aftenposten.no/nyheter/iriks/article3650262.eceInternettkilde 9: http://www.dooyoo.co.uk/discussion/rubber-ducks/429760/Internettkilde 10 : http://oyvinds.everdot.org/static/handbokInternettkilde 11: http://lists.copyleft.no/pipermail/trondheim/2003-May/000354.htmlInternettkilde 12: http://skamkollektiv.blogspot.com/Internettkilde 13: http://tb.no/arkiv/behold-utekontakten-i-tonsberg-1.1180515Internettkilde 14: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/04/549173.htmlInternettkilde 15: http://tb.no/nyheter/vikings-tar-et-oppgjor-med-hoyreekstreme-1.6414979Internettkilde 16:http://www.tonsberg.kommune.no/cms/mm.nsf/lupgraphics/Kommuneplan_maaldel_2008_2020.pdf/$file/Kommuneplan_maaldel_2008_2020.pdfForelesninger:Engenes, Arnbjørg: 10. Oktober 2011http://ungdomskunnskap.files.wordpress.com/2010/11/2011-2012-uk-grunnleggende-subkulturteori.ppsxUngdomskunnskap 2011/ 2012 16 Camilla Kristoffersen

×