Your SlideShare is downloading. ×
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Norsk skadereduksjon blant injiserende stoffbrukere

449

Published on

Fra seminaret "Humanitet på Prøve". Et seminar om lavterskel og skadereduksjon.

Fra seminaret "Humanitet på Prøve". Et seminar om lavterskel og skadereduksjon.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
449
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. Humanitet på prøve
    Tøyenkirken8. juni 2011
    Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole
    Norsk skadereduksjonblant injiserende stoffbrukere
  • 2. Farlige kvinner, homsepest - og den generelle befolkning:diskusjoner og linjevalg
    Hiv positive og/eller prostituerte kvinner ble omtalt som «dødsmaskiner» og «bomber» og «smittebro» til den generelle befolkning.
    «A living bomb is walking in thestreetsof San Fransisco» (Shilts 1987:519).
    Røster her hjemme som ønsket merking av hiv positive.
    (Litt historie: internering av prostituerte kvinner og «tyskertøser» på Hovedøya fra juni 1945 – 1946 for å hindre spredning av seksuelt overførbare sykdommer).
    I Norge ble den fryktede hiv – epidemien møtt med klokskap av helsemyndighetene
    Det hiv-forebyggende arbeidet bygget på samarbeid med representanter for risikogruppene
  • 3. Engangssprøyta - symbol på nytt paradigme
    Hiv – forebyggende arbeid krevde kunnskaper og detaljer omkring sprøytebruk og seksuell atferd
    «Det var vår politikk fra ganske tidlig å ikke gå inn i samtaler om mange forhold direkte knyttet til stoffbruket, (…). Sprøyten var ganske fjern for oss, den var forbundet med selve stoffbruken og stoffopplevelsene. (…). En kunne ha ulike oppfatninger av sprøytesalg, eller ikke engasjere seg, for det vi drev på med, var å få folk til å slutte» (Sherdin 1990:43, fra intervju med medarbeider i Uteseksjonen i Oslo).
  • 4. Helsedirektoratet Seksjon for tiltak mot aids, Oslo helseråd
    Sterk statlig styring – bidro med midler og la premisser for arbeidet
    Samarbeid med målgruppene for tiltakene helt sentralt
    Rådgivningstjenesten for homofile og lesbiske
    SEKSJON FOR TILTAK MOT AIDS
    - 1987: UNIK-prosjektet
    - 1987: Fengselsprosjektet
    - 1988: Sprøytebussen
    - 1990: Mobiliseringsprosjektet
  • 5. Sprøytebussen (Aids-informasjonsbussen)
    Lav terskel:
    - gratis produkter
    - anonymitet
    - mobil enhet, sentralt
    - åpen fra 17 – 00.30
    Brukermedvirkning:
    - ansatte med brukererfaring
    - utvikling av tiltaket i samarbeid med brukerne
    - tilbud om test for hiv og hepatitt
    • «puck» til brukte kanyler
    • 6. returbokser til brukte sprøyter
    • 7. sprøyteautomater
    • 8. brukerundersøkelse
  • Andre skadereduserende tiltak
    1992: Prosjekt Oppsøkende Helseteam (POHT) v.
    Vi bør ha nulltoleranse for overdosedødelighet.
    (Stian Biong 2011)
    1992: HUB (Hjelp Uten Betingelser)
    Des. 2000 – 19.2.01: Prosenteretssprøyterom
    2001: Lavterskel helsetiltak
    2005: Gatehospital
    2005: Forsøk med sprøyterom
    2009: 24SJU – døgnåpent
    Metadonbehandling/LAR:
    1992: «Hiv – met»
    1994: «MiO»
    1998: Landsdekkende tilbud
    Sp.m.: I hvilken grad fokuseres skadereduksjon i LAR?
  • 9. «Mobilisering av stoffbrukere i hiv – forebyggende arbeid»
    Prosjekt i flere norske byer etter initiativ fra Helsedirektoratet
    Oslo: samarbeid mellom Aids-seksjonen og Uteseksjonen
    • Rekruttering ved Sprøytebussen, totalt 42 deltakere, en kjerne på 10
    Ukentlige kveldsmøter gjennom et år (mat, prat og fag)
    To dagers hotellseminar, hvor brukerne holdt flere av innledningene.
    To dagers hotellseminar sammen med andre fagfolk og deltakere fra homsemiljøene.
    Erfaringer:
    Brukerkompetanse og oppdatert kompetanse på smittsomme sykdommer=solid grunnlag for utvikling av tiltak
    Brudd på rolleforventinger: her var alle eksperter på sine områder – mer likeverdige relasjoner
    Mulig å samarbeide over tid med folk som er på kjøret – krevde stabilt oppmøte fra oss som ledet prosjektet
    Tålmodighet og humor
    Sentrale prinsipper i godt skadereduserende arbeid gjennomført i praksis
  • 10. Til videre diskusjon
    De skadereduserende tiltakene har en klar helseprofil. Men:
    Er tiltakene godt nok tilrettelagt til å møte de mest vanskeligstilte stoffbrukerne?
    Anerkjennes og anvendes brukernes kompetanse i tilstrekkelig grad når man planlegger og utvikler tiltakene?

×