FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bilde: Gålåvatnet
Bakgrunn for oppgava <ul><li>Behov for nytt vannverk med tilstrekkelig kapasitet for framtidig utbygging  </li></ul><ul><l...
Råvannskilder <ul><li>Overflatevann </li></ul><ul><li>Grunnvann </li></ul><ul><li>De beste alternativene er </li></ul><ul>...
For å kunne si noe om behovet for vannbehandling trengs det kunnskap om vannkvaliteten:   <ul><li>Oppdragsgiver hadde utfø...
Anbefalt prøveprogram iht. veileder 97:04 fra SFT <ul><li>I tillegg bør temperaturen måles på flere profiler for å finne h...
Vannbehandlingsanlegg (kap.3) <ul><li>Har i dette arbeidet i stor grad brukt Rapport 170; ”Veiledning til bestemmelse av g...
<ul><li>Prosedyren i Rapport 170 er oppbygd slik: </li></ul><ul><li>Først bestemmes vannkvalitetsnivået ut ifra historiske...
1 barriere =  3b (akterier) +  3v (irus) +  2p (arasitter) Fører til at: 2 barrierer = 6b + 6v + 4p En må opp på vannverks...
Vannkvalitetsnivå Gålåvatnet <ul><li>De historiske råvannsprøvene fra Gålåvatnet var mangelfulle </li></ul><ul><li>Var ikk...
<ul><li>For å komme videre med anbefaling om vannbehandlingsprosesser, var det nødvendig å anta et vannkvalitetsnivå ut fr...
<ul><li>Det nye vannverket må forsyne ca.6400 personer. </li></ul><ul><li>I kombinasjon med vannkvalitetsnivå B krever det...
<ul><li>Videre prosedyre er å angi log-kreditt for tiltak  utover sluttdesinfeksjon  som settes inn for å bedre barrierevi...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Presentasjon_aage_oeverjordet

292 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
292
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Presentasjon_aage_oeverjordet

  1. 1. FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bilde: Gålåvatnet
  2. 2. Bakgrunn for oppgava <ul><li>Behov for nytt vannverk med tilstrekkelig kapasitet for framtidig utbygging </li></ul><ul><li>i området. Gålå er et fjellområde med hovedsakelig hyttebygging og to hoteller. </li></ul>Ønsket utreda <ul><li>Anbefaling om type vannbehandlingsprosesser </li></ul><ul><li>Nødvendig kapasitet </li></ul><ul><li>Delmål: </li></ul><ul><li>Anbefaling om geografisk plassering </li></ul><ul><li>Nødvendig størrelse på bygg med kostnadsoverslag </li></ul>Bakgrunn for oppgava <ul><li>Behov for nytt vannverk med tilstrekkelig kapasitet for framtidig utbygging </li></ul><ul><li>i området. Gålå er et fjellområde med hovedsakelig hyttebygging og to hoteller. </li></ul>Ønsket utreda Bakgrunn for oppgava <ul><li>Behov for nytt vannverk med tilstrekkelig kapasitet for framtidig utbygging </li></ul><ul><li>i området. Gålå er et fjellområde med hovedsakelig hyttebygging og to hoteller. </li></ul><ul><li>Anbefaling om type vannbehandlingsprosesser </li></ul><ul><li>Nødvendig kapasitet </li></ul><ul><li>Delmål: </li></ul><ul><li>Anbefaling om geografisk plassering </li></ul><ul><li>Nødvendig størrelse på bygg med kostnadsoverslag </li></ul>Ønsket utreda Bakgrunn for oppgava <ul><li>Behov for nytt vannverk med tilstrekkelig kapasitet for framtidig utbygging </li></ul><ul><li>i området. Gålå er et fjellområde med hovedsakelig hyttebygging og to hoteller. </li></ul>
  3. 3. Råvannskilder <ul><li>Overflatevann </li></ul><ul><li>Grunnvann </li></ul><ul><li>De beste alternativene er </li></ul><ul><li>Overflatevann: inntak under sprangsjiktet i store dype innsjøer </li></ul><ul><li>Grunnvann: i løsmasser </li></ul><ul><li>Undersøkelser og erfaring tilsier at vannkvaliteten fra disse kildene er omtrent like god. </li></ul><ul><li>Anbefaling fra NGU sin feltbefaring på Gålå i 2001 </li></ul><ul><li>Det ble ikke funnet egnede løsmasser til større grunnvannsuttak </li></ul><ul><li>Det anbefales ikke å gå videre med undersøkelse av muligheten for grunnvannsuttak </li></ul><ul><li>Konklusjon: Det forutsettes at overflatevann fra Gålåvatnet blir vannkilden til et nytt vannverk. </li></ul>Råvannskilder <ul><li>Overflatevann </li></ul><ul><li>Grunnvann </li></ul><ul><li>De beste alternativene er </li></ul><ul><li>Overflatevann: inntak under sprangsjiktet i store dype innsjøer </li></ul><ul><li>Grunnvann: i løsmasser </li></ul><ul><li>Undersøkelser og erfaring tilsier at vannkvaliteten fra disse kildene er omtrent like god. </li></ul><ul><li>Anbefaling fra NGU sin feltbefaring på Gålå i 2001 </li></ul><ul><li>Det ble ikke funnet egnede løsmasser til større grunnvannsuttak </li></ul><ul><li>Det anbefales ikke å gå videre med undersøkelse av muligheten for grunnvannsuttak </li></ul><ul><li>Konklusjon: Det forutsettes at overflatevann fra Gålåvatnet blir vannkilden til et nytt vannverk. </li></ul>
  4. 4. For å kunne si noe om behovet for vannbehandling trengs det kunnskap om vannkvaliteten: <ul><li>Oppdragsgiver hadde utført vassdragsovervåking i perioden 2005-2007 </li></ul><ul><li>Basert på SFT sin veileder 97:04; ”Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann” </li></ul><ul><li>Veilederen oppgir grenseverdier på anbefalte parametere for å kunne si om vannkilden er egnet til drikkevannsforsyning med enkel vannbehandling (finsiling, desinfisering og pH-justering) </li></ul><ul><li>Blir lagt hovedvekt på innhold av tarmbakterier, farge, partikkelinnhold og algevekst (som følge av næringssalter) </li></ul><ul><li>Oppdragsgiver hadde ikke tatt analyser på alle nødvendige parametere </li></ul><ul><li>Det var tatt for lite antall prøver </li></ul><ul><li>De var ikke tatt ut på flere dybdeprofiler </li></ul><ul><li>Konklusjon: </li></ul><ul><li>Det anbefales å gjennomføre et prøveprogram for å kunne si om råvannskilden er egnet til drikkevann med enkel vannbehandling </li></ul>
  5. 5. Anbefalt prøveprogram iht. veileder 97:04 fra SFT <ul><li>I tillegg bør temperaturen måles på flere profiler for å finne hvor sprangsjiktet ligger </li></ul>Minst månedlig fra juni til september, helst hver 14.dag Total fosfor, µg P/l Klorofyll a, µg/l Næringssalter Vår, sommer, høst og vinter Minst månedlig pH Turbiditet, FTU Fysisk-kjemiske parametere Vår, sommer, høst og vinter Fargetall mg Pt/l Jern, µg Fe/l Mangan, µg Mn/l Oksygen, % Organiske stoffer Minst månedlig, helst ukentlig TKB, ant./100ml Tarmbakterier Prøvetakingsfrekvens Parametere Virkning av
  6. 6. Vannbehandlingsanlegg (kap.3) <ul><li>Har i dette arbeidet i stor grad brukt Rapport 170; ”Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis” fra Norsk Vann som kom i 2009 </li></ul><ul><li>Drikkevannsforskriften setter krav om to hygieniske barrierer </li></ul><ul><li>Rapport 170 er utarbeidet med tanke på å veilede de som arbeider med drikkevann til bedre å forstå betydningen av to hygieniske barrierer </li></ul><ul><li>Tradisjonell tankegang har for eksempel vært å ha to uavhengige hygieniske barrierer til desinfisering av drikkevannet; eks. klor og UV </li></ul><ul><li>Mattilsynet sin veileder til Drikkevannsforskriften sier: </li></ul><ul><li>” Den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier og virus med minimum 99,9% (betegnes som 3-log) og parasitter med 99% (betegnes som 2-log) for å bli betraktet som en hygienisk barriere”. </li></ul>
  7. 7. <ul><li>Prosedyren i Rapport 170 er oppbygd slik: </li></ul><ul><li>Først bestemmes vannkvalitetsnivået ut ifra historiske vannprøveresultater </li></ul><ul><li>Når vannkvalitetsnivået og vannverksstørrelsen er kjent, kan en finne barrierehøyden (nødvendig størrelse på hygienisk barrierevirkning) </li></ul><ul><li>Prosedyren viser at: </li></ul><ul><li>Det er forholdsvis store vannverk med dårlig vannkvalitetsnivå som krever det som tilsvarer 2 hygieniske barrierer </li></ul><ul><li>Vannkvalitetsnivået går fra A (best) til Dc (dårligst) </li></ul><ul><li>Hovedparameterne for å bestemme vannkvalitetsnivået er E.coli for fersk fekal forurensning, og Clostridium perfringens for gammel fekal forurensning </li></ul>
  8. 8. 1 barriere = 3b (akterier) + 3v (irus) + 2p (arasitter) Fører til at: 2 barrierer = 6b + 6v + 4p En må opp på vannverksstørrelse over 10.000 personer og finne vannkvalitetsnivå Da for å ha behov for det som tilsvarer to barrierer på alle mikroorganismene; bakterier, virus og parasitter
  9. 9. Vannkvalitetsnivå Gålåvatnet <ul><li>De historiske råvannsprøvene fra Gålåvatnet var mangelfulle </li></ul><ul><li>Var ikke analysert på Clostridium perfringens </li></ul><ul><li>Det var tatt for på analyser på E.coli </li></ul><ul><li>Prøveprogrammet har heller ikke vært risikobasert, som innebærer å ta ut prøver i de perioder det er størst sjanse for å påvise forurensning i størst mulig mengde (ved kraftig nedbør, høst- og vårsirkulasjon) </li></ul><ul><li>Konklusjon: </li></ul><ul><li>Det anbefales å gjennomføre et risikobasert prøveprogram over ett år på E.coli og Clostridium perfringens, med bestemt hyppighet som angitt i rapporten (viser ikke detaljer her) </li></ul><ul><li>Bestemmelse av vannkvalitetsnivået skjer etter en bestemt metode som også er angitt i rapporten </li></ul><ul><li>Dersom prøveprogrammet viser tegn til for høye verdier, skal parasitter også inkluderes i prøveprogrammet </li></ul>
  10. 10. <ul><li>For å komme videre med anbefaling om vannbehandlingsprosesser, var det nødvendig å anta et vannkvalitetsnivå ut fra de analysene som var tatt på E.coli (var ikke påvist E.coli i totalt 9 utførte råvannsprøver) </li></ul><ul><li>Det ble vurdert som realistisk å oppnå vannkvalitetsnivå B etter gjennomført risikobart kartleggingsprogram </li></ul><ul><li>Som et alternativ for å synliggjøre forskjellen i vannbehandling er det også skissert en løsning med vannkvalitetsnivå Cc </li></ul>
  11. 11. <ul><li>Det nye vannverket må forsyne ca.6400 personer. </li></ul><ul><li>I kombinasjon med vannkvalitetsnivå B krever dette en nødvendig log-reduksjon i vannverket totalt på: 4,5b + 4,5v + 2,0p </li></ul><ul><li>Tilsvarende for vannkvalitetsnivå Cc: 5,0b + 5,0v + 3,0p </li></ul><ul><li>En ser at det er forskjell på hvor stor log-reduksjon av de forskjellige mikroorganismene som kreves på ulike vannkvalitetsnivå og vannverksstørrelser </li></ul>
  12. 12. <ul><li>Videre prosedyre er å angi log-kreditt for tiltak utover sluttdesinfeksjon som settes inn for å bedre barrierevirkningen på vannverket </li></ul><ul><li>Det kan gis log-kreditt for: </li></ul><ul><li>Fysiske og restriktive tiltak i vannkilde og nedslagsfelt </li></ul><ul><li>Overvåkning av råvannskvalitet </li></ul><ul><li>Evt. vannbehandling med partikkelfjerning </li></ul><ul><li>Overvåkning av vannbehandlingsanlegget </li></ul><ul><li>Ellers gjelder diverse maksimalverdier innen hver hovedkategori og til sammen på hvor stor log-kreditt som kan gis, som er angitt i rapporten. </li></ul>

×