Biblioteket –
sentral medspiller i Livslang Læring
Ved fylkesbiblioteksjef Trond Minken og
biblioteksjef i Ringerike Astri...
Bibliotekene i Buskerud
• Folkebibliotek i alle kommuner
• Skolebibliotek i alle videregående skoler
• Skolebibliotek i gr...
Folkebibliotekene bidrar til livslang læring …
Drammensbiblioteket: fanebærer
– Kunnskapspark, Sambibliotek/læringssenter
...
men …
• Svakt tilbud til voksne utdanningssøkende
• Mangel på kompetanse
• Varierende kvalitet på tjenestene
• For lite sa...
Folkebibliotek fordi
• De skal ”fremme opplysning, utdanning og annen
kulturell virksomhet…”
• Folkeopplysning:
– For alle...
Bibliotek og Prosjekt LLL
• Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012: ”Å
skape ein læringskultur basert på kompetanse ...
Strategi og tilnærmingsmåte
• Bygge på eksisterende institusjoner og
strukturer – og ildsjeler
• Lokal forankring – region...
Hva vil Fyb bidra til og med?
• Kommunikasjon og informasjonsflyt: ”webløft”
• Kompetanseheving
– praksisfellesskap, mento...
Case: Ringerike
Buskerudbibliotekene 2014
• Alle folkebibliotekene er ”ambassadører” for livslang
læring
• Bibliotekenes rolle i LLL-samme...
Oppsummering
Svært mange vil ha nytte av at bibliotekene aktiveres
gjennom prosjektet:
• Barn, unge, voksne, seniorer
• Me...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Lll 2010 10-27 tm

394

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
394
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Spiller uilke roller i lærings- og undervisningssammenheng. Her: fokuseres de allmenne bibliotekene, folkebibliotekene
    Folkebibliotek i alle kommuner: 21 + 21 filialer
    71 bibliotekarer i 49 årsverk, 59 andre ansatte i 35 årsverk, til sammen 130 ansatte i 94 årsverk
    Ca 12 årsverk dedikert til barn/unge
    = en videregående skole
    Skolebibliotek i alle videregående skoler
    Skolebibliotek i grunnskolene
    Høgskolebibliotek:
    3 campuser, hvorav 1 samlokalisert på Papirbredden
    Biblioteknettverket
    - Det lokale biblioteket i prinsippet en innfallsport til alle andre bibliotek via fjernlån osv
  • Vi har et bilde av hva bibliotekene i Buskerud bidrar til livslang læring i dag. Det bygger blant annet på ”Lukter det framtid?”-prosjektet, og ikke minst en undersøkelse Astrid Haug foretok mer direkte om bibliotekenes rolle i livslang lærings-sammenheng.
    Fylkesbiblioteket skal være utviklingspartner for alle bibliotekene i fylket, men er samtidig en del av Drammensbiblioteket: Drammensbiblioteket er som kjent Norges første sambibliotek, der Høgskolebiblioteket, det kommunale folkebiblioteket og fylkesbiblioteket sammen yter tilnærmet sømløse tjenester til publikum. En fanebærer i Kunnskapsparken, med høgskolesenter, Karrieresenteret, innovasjonsvirksomheter (x Senter for fri programvare) OG Sambibliotek/læringssenter
    Mye bra i Buskerud:
    - Tilbude me lav terskel, individbasert service
    - Mange læringstilbud til barn og unge
    - Noen gode tilbud til voksne: studenter, seniorer, innvandrere
    - Veiledning ved behov i dataopplæring
    - Arbeidsplasser. Mange grupperom/lesesaler, ett studiesenter.
    - Tekniske fasiliteter som PC-er, trådløs internettoppkopling
    - Til sammen mange samarbeidspartnere
    - Flere lovende prosjekter, f eks Hallingdalsløftet
    Mange aktuelle samarbeidspartnere. Bibliotekene har bred kontakt i lokalsamfunnet og samarbeider med for eksempel: Frivilligsentral, Andre bibliotek i regionen, Karrieresenter/OPUS, SeniorNett, Røde Kors leksehjelp, Folkeakademiet, Foreningen Norden, Historielag, Pensjonistforening, Portåsens venner, Barnehager, Kulturskoler, Ungdomskontoret, Helsestasjon, Mållag,
    11 av 21 kommuner oppgir at de har samarbeidsavtale med skolene mens 17 oppgir at de har samarbeid i en eller annen form med grunnskolen. Dette samarbeidet ytrer seg på mange måter: Samarbeid med enkelte skoler, Tilbud om bibliotekbesøk/-orienteringer gjennom Den kulturelle skolesekken, Filial som kombinasjonsbibliotek, Felles katalog.
    Nærhet til enkelte skoler gjør at folkebiblioteket blir skolebibliotek
    Noen kommuner har felles læringsplaner
    ”Språk- og leseplan i Hallingdal 0-16 år. Et samarbeid mellom barnehage, skule, helsestasjon og bibliotek..
    Leseopplæringsplan i Krødsherad der skolebiblioteket bidrar
    Kulturell oppvekstsekk i Flesberg
    Konkrete forslag til samarbeid mellom biblioteket og helsestasjoner, barnehager, grunnskoler (Hallingdalsløftet)
  • Hva er til hinder for tiltak/utvikling?
    De aller fleste kommenterer ressursmangel og noen har lokaler som begrenser tilbudet. Ressursmangel går både på penger til drift, men også på manglende personalressurs
    (Alle kommentarer tatt med uredigert): Penger, Lokaler, Manglende samarbeid innad i kommunene, Manglende samarbeid mellom biblioteknaboer, Personalressurs, Lite fagmiljø, Begrenset åpningstid, Kompetanse, Helhetlig strategi for LLL i kommunen, Dårlig sømløshet, Holdninger til opplæring, omvisning, veiledning,
    Hva kan fremme utvikling/nye tiltak?
    (alle kommentarer tatt med uredigert)
    Samarbeid i kommunen, i regionen og i fylket
    Bedre lokaler
    Bedre økonomi
    Samarbeid med andre bibliotek
    At fylkeskommunen tar ansvar for å sette livslang læring på den politiske dagsorden i fylket og arbeide med at dette blir satt på den politiske dagsorden i kommunene.
    Heve IT-kompetansen i bibliotekpersonalet
    Tid til lesing (øke litteraturkunnskap og kunnskap ellers)
    Lydstudio (for språk og musikk)
    Ungdomshjørne
    Spill
    Utvida åpningstider
    Bedre samarbeid med lokale aktører som driver formell og uformell læring
    Samarbeid med høgskolene om bibliotektjenester og studieveiledning for desentraliserte studenter. – det sømløse bibliotek
    Kan folkebibliotekene veilede i BIBSYS, Helsebiblioteket osv. Skreddersy slike tjenester?
    Profilering og synliggjøring av bibliotekets tilbud. Satse friskere!
    Investering /prosjektmidler til økt kompetanse
    ”” til teknisk utstyr
    Kommunen må tenke mer helhetlig i forhold ti LLL for å kunne øke kompetansenivået hos innbyggere og ansatte
    Samarbeide med småbedrifter og næringsliv
    Biblioteket bør utvikles og rustes opp til å bli det lokale ”studieverkstedet”
    Mer oppmerksomhet på bibliotekenes bidrag til å øke basiskompetanse
    Greit å tenke regionalt, men planer og tiltak må uansett ha lokal forankring
    Videregående skole en vesentlig faktor i utdanning. Bedre samarbeid med skolene og tiltak for brukergruppa
    Åpenhet og bedre samarbeidsklima
  • = allmenn begrunnelse for at bibliotekene bør spille viktig rolle i LLL
    Bibliotekloven (av 1985) sier det:
    Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
    = ”Folkeopplysning”, som fortsatt innebærer at:
    Folkebiblioteket er for alle enkeltpersoner og grupper, og finnes i alle kommuner. Både formelt (§) og reelt.
    - ”Terskelen” oppleves som lav, tilbudet er ikke kommersielt/gratis, besøkende behandles individet, som enkeltpersoner, og likeverdig (ikke ”klienter” eller ”kunder”
    - ”Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid” (St.meld. 23, 2008-2009) ”Opplysning” i vår tid inkluderer informasjonskompetanse
    Faget er kunnskapsorganisering og –formidling
    Kultur + kunnskap = kunnskapskultur Jf Regional planstrategi
    Ingen kunnskap uten kultur (opplevelse), ingen kultur uten kunnskap (JF Kumbels gruk om alvor og skjemt: ”Den der kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt”)
    Dannelse foran utdannelse, verdibasert foran instrumentelt, formell, informell og uformell læring.
    Folkebiblioteket er IKKE det samme som skolen. Det oppsøkes av fri vilje og skal først og fremst tjene den helhetlige, verdibaserte dannelsen av mennesker, framfor den avgrensa, instrumentelle utdannelsen. Men også dette NÅR DEN ENKELTE BER OM DET.
    -Det moderne, helhetlige dannelsesbegrepet står for menneskenes livslange utviklingsprosess, hvor de utvider sine åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og sin personlige og sosiale kompetanse
    -Ellen Key: dannelsen er det som sitter igjen etter at vi har glemt det vi har lært (internalisering)
    Livslangt perspektiv
    Eneste samfunnsinstitusjon med et livslangt perspektiv på sine tjenester og målgrupper (unikt)
    Dette gjør det mulig å se og forholde seg til flere sentrale faser og overganger i menneskenes liv: fra bokgaver til nyfødte og bokprat for førskolen via leksehjelp og bistand til prosjektoppgaver til veiledning for studenter og seniorsurfkurs. Tilbud til foreldre, barn, unge, elever, studenter, næringsdrivende, sannhets- og meningssøkende, innflyttere, tilog med forskningsformidling! (Samarbeid med UH-sektoren, jf Drammensbiblioteket og Undervisningssjukeheimen Ål)
    Samarbeid på kryss og tvers, med offentlige (eks skolen), private (eks Devotek) frivillige (eks Røde Kors)
    Fokus på Grenseflater, for eksempel mot skolevesenet (= formell utdanning). Kommer tilbake til!!
    Bred og lang tradisjon
    - Et ”barn” av opplysningstiden: eks bøkene i Allmuebiblioteket til Niels Fliflet
    Alle land: Unesco/IFLA
    Gode forbilder – og et utbygd nettverk bibliotekene imellom
    Sverige
    Finland
  • = FORANKRINGA
    ”Oppdraget” definert av hhv:
    Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012:
    ”Å skape ein læringskultur basert på kompetanse og motivasjon for utdanning med utgangspunkt i lokale utfordringer”. Jeg ville vel sagt …for læring…, men ok.
    Peker på ”Kunnskapssamfunnets forsterka krav til både individuell kompetanse og læring i organisasjonar, og at Buskerud står overfor nsærleg store utfordringar med sin næringsstruktur, samansetjing av arbeidskraft, busettingsmønster og noverande kompetansenivå”. Formålet (med planen – nå prosjektet): å ”bringe saman moglege samarbeidspartnarar og interessentar i ein kreativ og framtidsretta prosess og som skal legge grunnlag for ein samla politikk for livslang læring i Buskerud. Enkeltpersonar, lokalsamfunn, verksemder og regionar har læringsbehov som krebv samordning, utfylling og forbetring ut over og på tvers av noverande tilbod”
    Fylkeskommunens HandlingsProgram 2010 - 2013
    Mål for 2010-2013:
    - Buskerud fylkeskommune skal medvirke til en videreutvikling av folkebibliotek som lokal
    møteplass, kulturarena og samfunnsaktør.
    - Buskerud fylkeskommune skal bidra til at offentlig, privat og frivillig sektor samarbeider mer
    effektivt for å kunne møte kunnskapssamfunnets krav.
    Mål for 2010:
    - Samarbeide med relevante aktører om å prøve ut nye organisasjonsmodeller for en bedre
    samordning av biblioteknettverket.
    - Bidra til at Nasjonalt leseår 2010 blir en suksess i Buskerud, særlig gjennom målrettet arbeid i
    folkebiblioteksektoren.
    Prosjektet
    LLL et etablert område for bibliotekene, allerede utpekt som satsningsområde av Fylkesbiblioteket
  • = Fylkesbibliotekets tilnærmingsmåte, men også prosjektets!?
    Bygge på eksisterende institusjoner (og strukturer)
    - ”Pionerer/ildsjeler”: Ringerike (OPUS/Karriere – bibliotek), Hallingdal (lese-/skriveprosjektet), Drammen (Drammensbiblioteket/ Kunnskapsparken)
    Lokal forankring – regional organisering
    Det som bør skje. Må skje på grunnplanet, i møtet med enkeltmennesker, dvs lokalt (men også virtuelt!)
    Men: regionen stor nok til å romme nok kompetanse osv, liten nok til oversikt. Relevant organisert: Regionråd. OBS: regionene ulike, løsninger kan ikke ”klones”
    Samarbeid på kryss og tvers  synergi – i Papirbreddens ånd!
    Innad styrke biblioteknettverket (i Lovens ånd): ikke større enn en videregående skole til sammen! ”Late som om” vi ER en virksomhet. Alene blir vi for små og svake.
    Kople oss videre på andre nettverk
    Kompetanseheving: nøkkel til utvikling
    - Viktigste ressurs og utgangspunkt for alt annet (uten K nytter intet, har du K kan du det det andre)
    ”Samse tak”: Bygge kompetanse gjennom nettverket, gir både individuell og organiasjonsmessig læring
    Sosiale medier/Teknologier
    - Digitale tjenester og internett, web 2.0 opphever avstander og andre hindringer +++
    Bred sammenheng – strategiske ”nedslag”
    - Overganger i livs- og utdanningsfaser
    - Grenseflater, mellom skole og omgivelser osv
    Bærekraftig kunnskaping og læring forutsetter mange faktorer som henger sammen over tid og rom og kan ikke isoleres til enkelte forvaltningsnivåer eller snevre ansvarsområder. Bibliotekene får besøk av og betjener alle salgs grupper i samfunnet og følger enkeltmennesket gjennom alle slags livsfaser, og kan ”slå til” der det har størst effekt: tidlig innsats osv
    Identifisere ”kritiske suksessfaktorer” som ”tidlig innsats” og åpenbare mangler i eksisterende ”marked” som foreldrestøtte
  • Fyb = utviklingspartner. Vil styrke/ svekke egenskaper..
    OBS: her skal vi vel vise strategien i praksis! (Bygge på eksisterende institusjoner og strukturer; Samarbeid på kryss og tvers  synergi; Lokal forankring – regional organisering; Kompetanse; Teknologi; Bred sammenheng – strategiske ”nedslag”)
    Viser til ”oppgavens karakter”, dvs omverdensanalyse, utfordringer (Opportunities and Threats) og bibliotekenes forutsetninger (Styrke og Svakhet), ref Astrids undersøkelse
    Kommunikasjon og informasjonsflyt
    Ansikt til ansikt OG Virtuelt: webløft
    Feedback for kvalitetssikring og evaluering
    Kompetanseheving (tradisjonell oppgave for fyb, gjøres på nye måter)
    = både individuell kompetanse, læring i fellesskap, lærende organisasjoner, kunnskapsbasert praksis og faglig utvikling (kanskje Modellbibliotek?): praksisfellesskap
    = intern kommunikasjon utad og innad: webløft
    - Faglig utveksling etc med andre bibliotektyper: bibliotek i vgs, høgskolebibliotekene, samarbeid med grunnskolene lokalt (eks Modum)
    Rolleavklaring i ”LLL-systemet”: Ref Roger Øye, OPUS Hallingdal
    Styrke nøkkeltjenester som regionbibliotek, og strategiske foregangsbibliotek/prosjekter /”ildsjeler” som Ringerike bibliotek i sitt samarbeid med OPUS/Karriere Ringerike
    - Lære av og Støtte ”pilotene”/foregangsbibliotek og -prosjekt
    Drammensbiblioteket. Astrid: Drammensbibliotekets unike samordning av høyskolebibliotek og folkebibliotek er neppe direkte overførbar til andre kommuner i fylket, men erfaring og metode i arbeidet med å serve studenter på alle nivåer og fra alle typer (høg)skoler er svært interessant og bør ha overføringsverdi
    Prosjektene VOLARE og Digikombi - overføringsverdi til mindre bibliotek? Bibliotekenes bidrag til å øke basiskompetansen hos folk.
    Ringerike: Prosjekt Studieverksted i bibliotek eller modellbibliotek?
    Studieverksted i bibliotek er et prosjekt basert på samarbeid mellom bibliotek og OPUS/Karrieresenter . Dette samarbeidet er helt i sin begynnelse i Ringerike, Hole og Modum.
    ”Sertifisering”: normer, minstekrav, krav knyttet til funksjon/størrelse (Jf regionbibliotek). Biblioteket som læringsarena (SIKT-sertifisering)
    Astrid: Alle bibliotek i Buskerud kan ikke tilby samme kvalitet og nivå på livslang læring i biblioteket. En ide er å ”sertifisere” bibliotekene som læringsarenaer ut fra bestemte kriterier: Samlingene, infrastrukturen, kompetanse og teknologi (SIKT). Nasjonale indikatorer som kan brukes? Tanken er at slik sertifisering gjøre denne tjenesten mer synlig, mer forpliktende å følge opp både faglig og økonomisk og også bidra til en felles markedsføring av bibliotekene i regionen eller fylket.
    Forpliktende samarbeid innad (partnerskap)
    Ta utghangspunkt i samarbeid om oppgaver og faglige fellesskap, IKKE organisasjon (jf ”konsolidering”). Se over: kommunikasjon; Praksisfellessakp
    Bindeledd utad (”liaison”/ forbindelsesoffiser; partnerskap)
    Tale bibliotekenes sak, advocacy,…
    Innen fylket/fylkeskommunen: OPUS/Karriere, Utviklingsavdelingen (penger til bibliotekbygg?)
    Opp mot staten: NB, VOX m.fl. Eks: bidra til å etablere og promotere MODELLBIBLIOTEK. Skaffe penger, kontakter, legitimitet, oppmerksomhet, ideer/erfaringer/kunnskap
  • Etablert vellykka samarbeid OPUS/Karriere – bibliotek
    Regionalt perspektiv
    Klare visjoner og planer:
    Studieverksted
    Et eksempel
  • Visjon for (folke-)bibliotekene i Buskerud etter prosjektperioden.
    NB: Bør kunne svare til evalueringskriteriene!
    Læringsarena lokalt, regionalt <BUSKERUDMODELLEN€?>
    Fleksibiliotet i moderne bibliotek: ”modellen” handler om å finne bibliotekets plass i sitt lokale og regionale ”økosystem”
    Lokale bibliotek i alle regioner (%=?) fyller minstekrav til ”Læringsbibliotek i SIKT/ evt ”flerstjerners”
    En hovedarena i hver region (i nært samarbeid med OPUS osv)
    - Med status (og statlig støtte) som Modellbibliotek!?
    (Kompetanse: ) Praksisfellesskap av veieledere, utvidet bibliotekarrolle <BUSKERUDMODELLEN?>
    Individuell kompetanse: se over (SIKT-krav)
    Praksisfellesskap
    Spisskompetanse på deling?
    Bidratt til å utvike faget (bla ved å kople sammen høgskole (HiBu!), videregående (Birgithe & co) og eksterne samarbeidspartnere: HiBu…), særlig det bibliotekpedagogiske
    Tjenester
    Partnerskapsavtaler og/eller fast, levedyktig samarbeid (drift etter prosjektperioden)
  • Min påstand: at svært mange av ulike kategorier vil ha stor nytte av at folkebibliotekene i Buskerud går aktivt inn i prosjektet og prosessen med å samordne, forbedre og forsterke de tjenestene som trengs for at livslang læring kan finne sted.
  • Lll 2010 10-27 tm

    1. 1. Biblioteket – sentral medspiller i Livslang Læring Ved fylkesbiblioteksjef Trond Minken og biblioteksjef i Ringerike Astrid Haug Startkonferanse / seminar om Prosjekt Livslang Læring i Buskerud onsdag 27. oktober 2010
    2. 2. Bibliotekene i Buskerud • Folkebibliotek i alle kommuner • Skolebibliotek i alle videregående skoler • Skolebibliotek i grunnskolene • Høgskolebibliotek • Biblioteknettverket
    3. 3. Folkebibliotekene bidrar til livslang læring … Drammensbiblioteket: fanebærer – Kunnskapspark, Sambibliotek/læringssenter Buskerud pluss - Lav terskel, individbasert service - Mange læringstilbud til barn og unge - Noen gode tilbud til voksne: studenter, seniorer, innvandrere - Veiledning ved behov i dataopplæring - Arbeidsplasser. Mange grupperom/lesesaler, ett studiesenter. - Tekniske fasiliteter - Til sammen mange samarbeidspartnere - Flere lovende prosjekter, f eks Hallingdalsløftet
    4. 4. men … • Svakt tilbud til voksne utdanningssøkende • Mangel på kompetanse • Varierende kvalitet på tjenestene • For lite samarbeid i og ut av kommunene • Dårlig økonomi, sårbar bemanning og ingen vikarer • Lite synlige, ”alt-for-alle” = utydelige
    5. 5. Folkebibliotek fordi • De skal ”fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet…” • Folkeopplysning: – For alle, i alle kommuner – Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (St.meld. 23, 2008-2009) • Faget er kunnskapsorganisering og –formidling • Kultur + kunnskap = kunnskapskultur • Dannelse: livslangt perspektiv • Offentlig, ikke-kommersiell • Samarbeid på kryss og tvers • Bred og lang tradisjon • Gode forbilder: Finland, Sverige
    6. 6. Bibliotek og Prosjekt LLL • Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012: ”Å skape ein læringskultur basert på kompetanse og motivasjon for utdanning med utgangspunkt i lokale utfordringer” • HP mål for 2010-2013: – Buskerud fylkeskommune skal bidra til videreutvikling av folkebibliotekene som læringsressurs og arena for leselyst. – Buskerud fylkeskommune skal bidra til at offentlig, privat og frivillig sektor samarbeider mer effektivt for å kunne møte kunnskapssamfunnets krav. • LLL et etablert område for bibliotekene, allerede utpekt som satsningsområde av Fylkesbiblioteket
    7. 7. Strategi og tilnærmingsmåte • Bygge på eksisterende institusjoner og strukturer – og ildsjeler • Lokal forankring – regional organisering • Samarbeid på kryss og tvers  synergi • Kompetanseheving med ”samse tak” • Sosiale medier/teknologier • Bred sammenheng – strategiske ”nedslag” - Overganger i livs- og utdanningsfaser - Grenseflater, mellom skole og omgivelser osv
    8. 8. Hva vil Fyb bidra til og med? • Kommunikasjon og informasjonsflyt: ”webløft” • Kompetanseheving – praksisfellesskap, mentor • Rolleavklaring i ”LLL økosystemet” • Støtte nøkkeltjenester og ildsjeler • ”Sertifisering”: normer • Forpliktende samarbeid innad • Bindeledd utad: tale bibliotekenes sak, formidle mellom forvaltningsledd mm
    9. 9. Case: Ringerike
    10. 10. Buskerudbibliotekene 2014 • Alle folkebibliotekene er ”ambassadører” for livslang læring • Bibliotekenes rolle i LLL-sammenheng tydelig og kjent • Kvalitetssikrede lokale og regionale læringsarenaer, ”Buskerudmodeller”? • Et praksisfellesskap av bibliotekspedagoger - utvidet bibliotekarrolle • God spredning av relevante tjenester • Forpliktende samarbeidsavtaler (Partnerskapsavtaler) – Fungerende 1. linjetjeneste for karriereveiledning
    11. 11. Oppsummering Svært mange vil ha nytte av at bibliotekene aktiveres gjennom prosjektet: • Barn, unge, voksne, seniorer • Mennesker i og utenfor arbeidslivet • Personer og grupper i en formell, uformell eller informell læringsprosess • Foreldre, lærere, instruktører og veieledere • Innflyttere og ”innfødte” i lokalsamfunn • Politikere og byråkrater • Arbeidstakere og arbeidsgivere • Studieforbundene, organisasjoner, kommuner, bedrifter osv
    1. A particular slide catching your eye?

      Clipping is a handy way to collect important slides you want to go back to later.

    ×