East svalbard proposal
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

East svalbard proposal

on

  • 356 views

 

Statistics

Views

Total Views
356
Views on SlideShare
356
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
0
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

East svalbard proposal East svalbard proposal Document Transcript

  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardTil: ReferansegruppaFra.: SysselmannenSaksbehandler: Halvard R. PedersenVises.: Saksforberedende dokument til møte 21.-22.9 2011Dato: 19. september 2011Sak/doknr.: 200900598Utkast til ferdselsregime for Øst-SvalbardForvaltningsplanen for naturreservatene på Øst-Svalbard skal sikre atverneverdiene blir ivaretatt og at framtidig bruk av områdene er i tråd medverneformålet. Mandatet fra MD sier blant annet:…I tråd med dette foreslås et regime for ulike typer ferdsel. Til grunn forvurderingene ligger fagrapporter og utredninger om alle kjente miljøverdier,sammenstillinger om bruksinteresser, også fra egne arbeidsgrupper på reiseliv,forskning/utdanning og lokal bruk, og egne vurderinger.Den lokale påvirkningen i naturreservatene er i hovedsak knyttet til ferdsel ogtillatte tiltak. Ferdselsreglene og forvaltningen av regelverket i områdene(saksbehandling, overvåking og forvaltningstiltak) skal bidra til å ivaretaverneverdiene og verneformålet. Sysselmannen er innstilt på å foreslå en helhetligsonering og retningslinjer for forvaltningen som vil kanalisere ferdsel, aktiviteterog tiltak (den lokale menneskelige påvirkningen) på Øst-Svalbard med dette somformål. Samtidig er det viktige påvirkninger på området somforvaltningsmyndigheten og -planen ikke kan styre, som aktivitet utenforverneområdene (særlig sør- og østover) og storskala påvirkninger somlangtransportert forurensing og klimaendring.Innhold:1. Utkast til sonering ......................................................................................... 22. Begrunnelse for ferdselsreglene ................................................................... 33. Vedlegg 1-6..................................................................................................... 6 Side 1 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard1. Utkast til soneringUtkastet til sonering omfatter:Forvaltningssoner for kanalisering av ferdsel (se kartet i vedlegg 1)A. Referanseområder for forskning (sone A). Ferdsel til lands, til vanns og i lufta skal ikke foregå her.B. Et avgrenset område vest på Lågøya Ut til 300 m fra land. Ferdsel med båt, ilandstigning, ferdsel på land og overflyging skal ikke foregå i perioden 15. mai – 15. august (sone B).C. Storøya, Kvitøya, og ved Kapp Lee og Andréetangen på Edgeøya. For ilandstigning med organiserte grupper forutsettes at turoperatøren har utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har internkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. (sone C),D. Kulturminnelokalitetene på Halvmåneøya, ved Andréetangen, i Habenichtbukta og rundt bygningene på Haudegen. Ilandstigning og ferdsel skal foregå utenom ferdselsforbudet.(sone D).Det vil tilhøre egne rammer og retningslinjer for forvaltningssonene i planen, se utkast i vedlegg 2.1.1 Referanseområder for forskning (sone A)All ferdsel skal som hovedregel foregå utenom fem referanseområder forforskning. Disse er plassert ut fra gradient i klima- og miljøforhold, er av en vissstørrelse og omfatter tidligere strengt forvaltede areal (Kong Karls Land).Referanseområdene rommer viktige naturverdier og større funksjonsområder forarter nevnt i verneformålet (isbjørn, hvalross, svalbardrøye, svalbardrein, sjøfugl,ringgås). Referanseområdene skjermer dermed også viktige verneverdier, som bl.a.rødlistearter, mot forstyrrelser der.Se egenskaper ved de aktuelle referanseområdene i vedlegg 6.I referanseområdene er det ønskelig å videreføre noe forskning/overvåking basertpå egne kriterier. Forskning i disse områdene må være forvaltningsrelevant ellerdirekte knyttet til klimaendringer eller forurensning. Forskning og overvåking avisbjørn representerer den største påvirkningen på miljøet i reservatene. Det måblant annet avklares akseptabelt nivå på denne aktiviteten fremover. Det er ogsåviktig at forskningsfartøy lager og følger egne retningslinjer for å minimere egenforurensning underveis slik reiselivet har ( bl.a. ikke tømme kloakk og gråvann ifjordene) og at forvaltningsmyndigheten sørger for å følge retningslinjene foraktsom ferdsel så langt det er mulig.Referanseområder for forskning skal være varige, og defineres i forskriften medhenvisning til avgrensning på kartvedlegg.1.2 Ferdselsforbud i hekketida (sone B)For å beskytte de store naturverdiene i et svært sårbart område for rødlistearter ogsom har et rikt bakkehekkende fugleliv og stabil hvalrossliggeplass, foreslår vi ettområde med ferdselsforbud i hekketida (15. mai – 15. august) i tråd med fagligeanbefalinger. Dette omfatter vestsiden av på Lågøya og ut til 300 meter fra land, ogmed en landskapstilpasset grense mellom høydepunkt i øst. Dette arealet rommer Side 2 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbardden tredje mest brukte ilandstigningslokaliteten av reiselivet (Purchasneset).Tilsvarende verdifulle og sårbare funksjonsområder for fugleliv inngår ireferanseområdet på Tusenøyane (A5). Det vil som hovedregel ikke bli gitttillatelse til landing med helikopter innenfor området.1.3 Krav om stedsspesifikke retningslinjer på utvalgte steder (sone C)For bedre å sikre fem utvalgte og hyppig besøkte lokaliteter (sone C) med fleresårbare natur- og kulturverdier på samme sted, er det aktuelt å stille krav om atturoperatører som har ilandstigning av organiserte grupper med (sertifisert?) guidehar utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og harinternkontrollsystemer som sikrer at disse blir fulgt. (sone C),(AECO utarbeider nå slike for 10 lokaliteter på Vest-Spitsbergen).Ferdsel etter stedsspesifikke retningslinjer på de aktuelle lokalitetene kanSysselmannen legge inn som en forutsetning for å godkjenne turopplegget etterturistforskriften fra operatører på Øst-Svalbard (Sysselmannen kan i dag stillebestemte krav til planlagte turopplegg etter forskriftens § 9). Da vil det i så fall ikkevære behov for endring i verneforskriften.Hvis det er ønskelig å forskriftsfeste et slikt krav i verneforskriften, vil en nybestemmelse med henvisning til forvaltningsplanen være en måte å gjøre dettekravet relativt dynamisk på mht hvor slike retningslinjer kan være aktuelle (vedendret ferdselsmønster i fremtida eller ved nye/ukjente miljøverdier).1.4 Ferdselforbud ved kulturminner (sone D)Ferdselforbudet rundt fire kulturminnelokaliteter i reservatene fra 2010 videreføresuforandret. Ingen behov for forskriftsendringer.1.5 Ferdsel i resten av reservatene (retningslinjer for aktsom ferdsel)I resten av områdene mener vi at ferdsel på dagens nivå kan fortsette så lenge detfølger 11 retningslinjer for aktsom ferdsel, se vedlegg 2. Retningslinjene skal ogsågjelde for tillatt ferdsel innenfor sonene A, B, C og D så langt det er mulig og foralle typer ferdsel. Dette omfatter organisert reiseliv (AECO har i dag egneretningslinjer for ferdsel), individuelle reisende, forskning, fiskeri, andresaktiviteter (Kystvakta, kartlegging av sjøbunn mv.) og forvaltningens eget oppsyn,tilsyn og tilstedeværelse.Slike retningslinjer for aktsom ferdsel kan forskriftsfestes som en egenbestemmelse, særlig for å gjøre den gjeldende for alle typer ferdsel.Retningslinjene er imidlertid på en form som ikke bør gjengis i forskriften, menkunne justeres noe ved revisjon av forvaltningsplanen: All ferdsel skal være aktsomog foregå etter retningslinjer angitt i godkjent forvaltningsplan.2 Begrunnelse for ferdselsreglene2.1. Grunnlag for forslagetGrunnlag for Sysselmannens anbefaling er blant annet:- fagrapporter og utredninger om alle kjente miljøverdier (se kp. 2 og 3)- fagkunnskap om artens sårbarhet for forstyrrelse av ferdsel (til fots, til sjøs og med luftfartøy)- sammenstillinger om alle bruksinteresser og rapporter fra arbeidsgruppene- kunnskap og statistikk om ferdselen i områdene Side 3 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard- egne undersøkelser og vurderinger av slitasjen og påvirkning på dyreliv på de mest besøkte stedeneNaturreservatene på Øst-Svalbard er svært store og har unike miljøverdier. Det eretablert noen mindre inngrep for forskning og værobservasjon. Det er lite spor etterferdsel, selv i områder som er mye besøkt gjennom cruisesesongen. Dette kan tydepå at reiselivet opererer på en forsvarlig måte. Med et slikt utgangspunkt, leggerSysselmannen vekt på at ferdselsreglene ikke skal være strengere enn nødvendigfor å ivareta natur- og kulturminneverdiene. På bakgrunn av en samlet vurdering,foreslår vi derfor et regime som i stor grad baserer seg på aktsom ferdsel fremforstenging av større områder. Likevel er det soner hvor ferdselen skal begrenses istørre grad. Disse sonene er knyttet til referanseområder for forskning og spesieltsårbare naturområder.Behov for skjerming av andre sårbare forekomsterI rapporten fra Norsk Polarinstitutt om dyreliv og sårbarhet for ferdsel, er det visttil flere sårbare områder. Noen av disse er omfattet av soneringen over (A og B).Alle områdene er vurdert, særlig behovet for tiltak opp mot dagens ferdsel ogaktivitet. Det er en viss usikkerhet i dataene, både mht. geografisk utbredelse, alderpå registreringene og tidsserier. I tillegg er det svært beskjeden ferdsel i brorpartenav disse områdene i dag, og forekomstene oppfattes derfor ikke som særlig truet avdagens aktiviteter i reservatet eller påregnelig utvikling i planperioden. Påbakgrunn av dette og at en del data er til dels gamle og usikre, foreslårSysselmannen derfor som et eget tiltak i planen å kartlegge hekking ogartsutbredelse særlig i disse områdene i planperioden med tanke på å kunne gi nyefaglige vurderinger rundt ev. behov for skjerm mot ferdsel i hekketida til nesteplanrevisjon. Dette bør da ses i sammenheng med utvikling i ferdselen i områdetslik at ev. ytterligere forvaltningstiltak for å ivareta verdiene blir så treffsikre sommulig.SjøsikkerhetDet er ikke kommet frem kunnskap eller vurderinger rundt behovet for tiltak mht.sjøsikkerhet gjennom arbeidet som gir klare anbefalinger mht. sonering.For tiltak etter havne- og farvannsloven og losloven er det Kystverket som ermyndighet. Det er identifisert tiltak som kan gi økt sikkerhet for seiling ifarvannene på Øst-Svalbard, men disse er ikke en del av forvaltningsplanen (seRambøll 2011, rapport til Kystverket), kp. 7.3 og 7.4): - Bedre sjøkart der det ikke er utgitt og/eller oppmålt, og i påvente av dette måle opp korridorer, etablere anbefalte ruter - kartlegge og etablere anbefalte seilingsleder - nye fyr/seilingsmerker ved mye brukte ilandstigningssteder - erfaringsdatabase for alle fartøy med dybdemålinger og ruter - los/kjentmann/farledsbevis - bedre AIS-dekning, påbud om AIS på alle fartøy - krav om isklasse og kompetansekrav til isnavigasjonEn forsert kartlegging av sjøområdene og påfølgende utgivelse av analoge ogdigitale navigasjonskart, er et anliggende for Statens Kartverk Sjø som de også har Side 4 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbardsterkt fokus på. Ny sjømåling med tanke på farleder for ferdsel rundt øyene på Øst-Svalbard vil kunne gi bedre sjøkart og gi tryggere seiling i området.Forbudet mot tungolje i verneforskriften gjør at fartøy i området går på marindiesel. Miljøkonsekvensene ved et ev. oljesøl for miljøet anses som mindre enn vedtungoljesøl. Utslipp av marin diesel innebærer også akutt forurensning og skal ikkeforekomme i reservatene.2.2. Andre momenterSysselmannen foreslår også tiltak som blant annet å vurdere ensertifiseringsordning for guider ved organisert ferdsel på Øst-Svalbard, samt etutvidet tilsyn med tillatelser og oppsyn med ferdsel og regelverk på Øst-Svalbard.SertifiseringVi ser for oss en ordning der bare grupper som er ledet av minst en sertifisert guidekan besøke naturreservatene. På bakgrunn av dette foreslår vi et tiltak om å utredemuligheten for og ev. iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører,ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard. Mulige krav til sertifiserteturoperatører kan være at disse skal ha sertifiserte ekspedisjonsledere, minst ensertifisert guide om bord på hver tur og i tillegg ha egne retningslinjer oginternkontrollsystemer som sikrer kunnskapsoverføring og ferdsel i tråd medregelverket. Sertifiseringen bør omfatte dokumentert kunnskap om ferdselssoneringog forvaltningen av Øst-Svalbard, retningslinjer for aktsom ferdsel ogstedsspesifikke retningslinjer. Det kan være en måte å sikre at de som driverorganisert ferdsel selv tar ansvaret og at tilsyn og kontroll med turoppleggene kangjøres etter gjeldende tilsynsmetodikk. Ordningen kan f.eks. inngå som enutvidelse av den eksisterende autoriseringen ”Svalbardguide” i regi av Svalbardreiseliv.Dersom konklusjonene fra et slikt arbeid var positive og for ensertifiseringsordning, vil en forskriftsfestet mulighet for å iverksette krav omsertifiserte aktører på Øst-Svalbard være nødvendig for gjennomføringen.IUCN (International Union for Conservation of Nature)Restriksjonsnivået og forvaltningen med sonering er i tråd med IUCNsretningslinjer for strict nature reserves (kategori 1a) i referanseområdene medbegrenset menneskelig ferdsel og wilderness area (kategori 1b) som ofte er størreområder mildere beskyttet mot besøk enn kategori 1a, se definisjon og formål påneste side. Områdene er svært store og med få inngrep. Soneringen sikrer arealmed minimal menneskelig tilstedeværelse og lokal påvirkning, samtidig somområdene ellers i reservatene har besøk av turister ledet av erfarne guider og der allferdsel er aktsom og ivaretar miljøverdiene. Annen aktivitet og tiltak er strengtregulert. Side 5 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardUtdrag fra IUCNs Guidelines for Applying Protected Area Management Categories(Dudley 2008), s. 13 og 14.3. VedleggVedlegg 1. Utkast til sonering av ferdsel på Øst-Svalbard (oversikts- og detaljkart)Vedlegg 2. Utkast til retningslinjer for og tiltak i forvaltningssoneneVedlegg 3. Utkast til retningslinjer for aktsom ferdselVedlegg 4. Utkast til tiltak for reiselivVedlegg 5. Utkast til retningslinjer og tiltak for forskning og overvåkingVedlegg 6. Egenskaper ved de aktuelle referanseområdene Side 6 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardVedlegg 1:Utkast til sonering av ferdsel på Øst-SvalbardSe detaljkartene på de neste sidene og oversikt over egenskaper vedreferanseområdene (vedlegg 6).Kartfigur: Referanseområder for forskning med ferdselsforbud (sone A, blå områder),ferdselsforbud i hekketida på deler av Lågøya (sone B, rødt område), steder med krav omilandstigning etter stedsspesifikke retningslinjer (sone C, gule prikker med stjerne) ogferdselsforbud hele året ved fire kulturminnelokaliteter (sone D, fra 2010, røde prikker).Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard Side 7 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardA1 Nordaustlandet vestA2 Nordaustlandet nordøstA3 Kong Karls Land Side 8 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardA4 EdgeøyaA5 TusenøyaneB Lågøya Side 9 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardVedlegg 2:Utkast til retningslinjer for og tiltak i forvaltningssoneneRammer og retningslinjer: referanseområder for forskning (sone A)Retningslinje for saksbehandling (tillatelser):- Forskning og overvåking kan få tillatelse iht. retningslinjer (se vedlegg 5).- Norsk Polarinstitutt har et depot for helikopterdrivstoff i Bjørnvika innenfor referanseområdet nordøst på Nordaustlandet. Det er et mål å få lokalisert flest mulig av alle drivstoffdepoter på Svalbard utenfor referanseområdene. Unntak er ved Kapp Koburg på Kong Karls Land som er viktig strategisk mht. redningstjeneste og ønsket overvåking i området.- Kameraovervåking av hvalross og fuglekolonier bør kunne fortsette med vekt på minst mulig tilstedeværelse. Jf. også forvaltningsmyndighetens ansvar for miljøovervåking i verneområdene.- Eksisterende automatiske værstasjon (A3) bør kunne fortsette på dagens nivå. For drift og vedlikeholdsarbeider på disse bør tillatelsen stille krav om at transporten av mannskap og utstyr til/fra lokaliteten skal skje med lettbåt hvis mulig og på en tid av året når sannsynligheten for båtforhold er størst.- På Kong Karls Land bør det gis tillatelse til å fortsette overvåking av hilokaliteter for isbjørn, slik omfanget har vært til nå. For dette feltarbeidet bør hytta på Kapp Koburg lånes ut som den er i stedet for at det blir satt opp letthytter. Bruk til dette formålet forutsetter at kulturminneverdien ikke forringes. Bruken skal heller ikke medføre noen endringer av hytta som ikke på forhånd er godkjent av kulturminnemyndigheten og forvaltningsmyndigheten.- Telling av reinsdyr på Svenskøya bør fortsette av hensyn til den lange tidsserien.Lågøya: Område med ferdselsregulering i hekketida 15.5-31.8 (sone B)Ferdsel på sjøen til Ilandstigning og ferdsel på land er forbudt i tiden 15. mai – 15.august i nærmere avgrenset område som vist på vedlagte kart på vestsiden avLågøya i Nordaust-Svalbard naturreservat. Ferdselsforbudet omfatter sjøområder uttil 300 meter fra land eller skjær ved laveste vannstand.Retningslinje for saksbehandling (tillatelser)- Det skal likevel ikke gis tillatelse til landing med helikopter innenfor en radius på 500 m fra liggeplasser for hvalross.Sårbare ilandstigningssteder med stedsspesifikke retningslinjer for ferdsel (soneC)For bedre å sikre fem utvalgte og hyppig besøkte lokaliteter med flere sårbarenatur- og kulturverdier på samme sted, kreves at turoperatører som harilandstigning av organiserte grupper med (sertifisert?) guide har utarbeidetstedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet og har internkontrollsystemer somsikrer at disse blir fulgt.Retningslinjer for saksbehandling/godkjenning av retningslinjene- Ilandstigning forutsetter at turoperatør har utarbeidet stedsspesifikke retningslinjer for ferdsel på disse stedene.- Turoperatører skal ha systemer for internkontroll som sikrer at de stedsspesifikke retningslinjene blir ivaretatt på alle turer.- Det kan gis tillatelse til ilandstigning for utarbeidelse av retningslinjene. Side 10 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardFire områder med ferdselsforbud ved kulturminner (sone D)Det er ferdselsforbud rundt kulturminnene innenfor soner avgrenset på kart påHalvmåneøya, øyene ved Andréetangen på Edgeøya, i Habenichtbukta på Edgeøyaog i et lite område rundt bygningene på Haudegen på Nordaustlandet, se temakartxx. Ferdselsforbudet trådte i kraft 1.1.2010. Forbudssonene er ikke merket iterrenget, avgrensningen vises i kartvedlegg til verneforskriften.Retningslinjer for saksbehandling- TekstPlanlagte tiltak• Den eksisterende forskrift om ferdselsforbud på Kong Karls Land trekkes tilbake når bestemmelsene tas inn i verneforskriften for Nordaust-Svalbard naturreservat. Ansvarlig: Miljøverndepartementet forbereder nødvendige forskriftsendringer etter forslag fra Sysselmannen og anbefaling fra Direktoratet for naturforvaltning, endringene fastsettes av Kongen i statsråd.• Føre egen statistikk over tillatelser etter svalbardmiljøloven og verneforskriftene til aktivitet i referanseområdene og reservatene som helhet. Ansvarlig: Sysselmannen• Få oversikt over ferdselen i reservatene (årlig). Ansvarlig: Sysselmannen (forutsetter innspill fra andre myndigheter og aktører)• Gi innspill til Statens kartverk Sjø om viktige ferdselsområder på Øst-Svalbard for prioritering ved sjømålinger og konstruksjon av nye sjøkart. Ansvarlig: Sysselmannen på forespørsel fra Statens Kartverk Sjø.• Avklare videre bruk av Kapp Koburg i forbindelse med overvåking av hilokaliteter for isbjørn. Ansvarlig: Sysselmannen• Avklare videre overvåking av reinsdyr ved helikoptertelling i ulike bestandsområder og Sysselmannens bidrag til data gjennom tellinger på rundtokt. Ansvarlig: Sysselmannen i samråd med Norsk Polarinstitutt Side 11 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardVedlegg 3:Utkast til retningslinjer for aktsom ferdselRammer og retningslinjerMålet for all ferdsel på Øst-Svalbard er at den skal sette minst mulig fotavtrykk ogforegå på miljøets premisser. Det er virkningene av ferdsel som er avgjørende, ikkehvem som utfører den.All ferdsel skal skje i tråd med vernebestemmelsene og svalbardmiljøloven:Pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelse avenhver art (forskriftens bokstav c). Planter og fossiler må ikke fjernes og skal værefredet mot skader og ødeleggelser av enhver art som ikke skyldes vanlig ferdsel(forskriftens bokstav d). Ingen må skade […] et fredet kulturminne […](svalbardmiljøloven § 42). Det er ikke tillatt å brenne avfall (avfallsforskriften § 7).All ferdsel på Øst-Svalbard skal være aktsomEnhver […] skal vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikkepåføres unødig skade eller forstyrrelse. (svalbardmiljøloven § 5, aktsomhetsplikt)Retningslinjer for aktsom ferdsel1. All ferdsel skal som hovedregel ikke forstyrre pattedyr og fugl. Alt dyreliv er fredet, det samme gjelder deler av døde dyr (jf. svalbardmiljøloven § 94).2. Isbjørn: Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn (svalbardmiljøloven § 30). Etter forskriftens bokstav c er det også forbudt å forstyrre dyrelivet. Hold derfor god avstand slik at du ikke risikerer å forstyrre isbjørnen.3. Hvalross: Besøk på liggeplasser for hvalross skal ikke uroe eller forstyrre dyrene. Hunner og kalver er ekstra vare, der må man holde seg på lengre avstand. Gå mot vinden, og unngå å være i silhuett mot horisonten. Kjør småbåt i en stor bue rundt liggeplassen, så sperrer du ikke veien for dyrene ut i sjøen. Tenk også på vindretning ved båtkjøring, og pass på dyr i sjøen.4. Bakkehekkende fugl: Mange fuglearter hekker på bakken og er sårbare for ferdsel på land. Vær oppmerksom, ikke tråkk i stykker reir og ikke forstyrr fugler på rede slik at egg eller unger blir liggende ubeskyttet. Trekk deg tilbake, gå utenom og følg stranda.5. Fugl i fuglefjell: All forstyrrelse kan skremme fuglene av redet slik at egg eller unger blir liggende ubeskyttet. Båter skal holde god avstand og ikke gå så nærme at det forstyrrer, gir høy lyd og gir unødvendig motoreksos i kolonien. Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1.4-31.8 (svalbardmiljøloven § 30). Unngå å gå på toppen av fuglefjell for å kikke ned, og ikke beveg deg i fuglefjellet.6. Mytende andefugler: Ærfugl og gjess skifter de ytre svingfjærene og er ikke flyvedyktige en periode på slutten av sommeren. Hold god avstand til fots og i båt.7. Vegetasjon og fossiler: Spor i vegetasjonen varer lenge. Unngå ferdsel i fuktige områder og tråkk i helninger med vegetasjon på løst underlag. Gå på fast mark og fjell for å unngå stidannelse. Alle planter og fossiler er fredet og skal ikke plukkes. Side 12 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-Svalbard8. Telting og bålbrenning (leir): Telting bør ikke skje på vegetasjonsdekt mark (jf. leirforskriften § 6). Bålbrenning bare på stein, grus eller sand, bålplassen skal ryddes og restene fjernes så langt det er mulig (jf. leirforskriften § 9).9. Kulturminner: Vær særlig varsom når du ferdes steder med mange gjenstander på bakken, ved slakteplasser for hvalross, bygninger med skader som råte i gulv og dører, og ved gravsteder. Pass på hvor du setter føttene, og ikke ødelegg kulturminner med tråkk. Telting og bålbrenning innenfor sikringssonen på 100 m rundt automatisk fredete kulturminner er ikke tillatt (jf. svalbardmiljøloven § 42).10. Båter skal ikke slippe ut avløpsvann i fjorder eller innenfor referanseområdene (A).11. Avfall og etterlatenskaper av enhver art skal tas med tilbake etter bruk. Området skal holdes ryddig, for eksempel ved ev. etablering og vedlikehold av installasjoner eller tillatt forskningsaktivitet. Avfall skal ikke brennes, men tas med tilbake til lovlig mottak (Longyearbyen eller fastland). Side 13 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardVedlegg 4:Utkast til tiltak for reiselivRammer og retningslinjer for forvaltningenSt.meld. nr. 22 (2008-2009, kp. 7.1): De ulike sektorene har et egenansvar for åunngå konflikter med miljøhensyn og bidra til å oppfylle miljømålene.Se retningslinjer for aktsom ferdsel og ilandstigning på Øst-Svalbard.Turisforskriften- Regulerer all ferdsel i på Øst-Svalbard, herunder chartrede båter, kystcruiseturisme og ferdsel i forbindelse med forskning og utdanning.Planlagte tiltak• Vurdere og ev. iverksette en sertifiseringsordning for turoperatører, ekspedisjonsledere og guider på Øst-Svalbard. Ansvarlig: Sysselmannen på Svalbard• Få oversikt over omfanget av individuelle reisende. Det vil innebære en utvidelse av rapporteringen (registrerings- og rapporteringskort for individuelle reisende) på antall turer, antall turister/medseilere mv. Ansvarlig: Sysselmannen• Sikre at ferdsel i sone C skjer etter næringens stedsspesifikke retningslinjer,. Ansvarlig: Turoperatørene. Sysselmannen kan gi veiledning om regelverket og fører tilsyn• Individuelle reisende til Øst-Svalbard og andre besøkende skal ha bedre informasjon og oppfølging for å sikre aktsom ferdsel og bedre rapportering på ferdselsomfanget. Ansvarlig: Sysselmannen Side 14 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardVedlegg 5:Utkast til retningslinjer for forskning og overvåkingRammer og retningslinjer for forvaltningenForholdet til verneverdieneHovedformålet med forvaltningen av naturreservatene er å sikre landskaps-, natur-og kulturminneverdiene og derigjennom de naturlige økosystemene.Referanseverdien for forskning skal opprettholdes og styrkes, men er underlagthensynet til naturverdiene. Forvaltningen skal fremme koordinering av og reduseresamlet belastning fra forskning (og overvåking, jf. kp. 3.2).Vernebestemmelsene angir hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt og ikke inaturreservatene (se kap 5.5). Bestemmelsene skal praktiseres strengt, men medmulighet for tillatelse for tiltak og aktiviteter bl.a. i forbindelse med prioritertforskning/overvåking (jf. retningslinjene under). Eventuelle tillatelser forutsetterogså at konsekvenser av forskningsaktivitetene ikke er i strid med verneformålet ogat det er godtgjort hvorfor undersøkelsene ikke kan skje utenfor naturreservatene.Andre bestemmelser relevant for forskning:- Retningslinjer for aktsom ferdsel- flygning og landing med helikopter- …St.meld. nr. 22 (2008-2009): De ulike sektorene har et egenansvar for å unngåkonflikter med miljøhensyn og bidra til å oppfylle miljømålene (kp. 7.1)…God kunnskap om hvordan lokal aktivitet og ytre påvirkningsfaktorer somklimaendringer og langtransportert forurensning påvirker miljøet, og ikke minsthvordan disse faktorene virker sammen, er et nødvendig grunnlag for godforvaltning. Kunnskapsinnhenting gjennom kartlegging, løpende overvåking ogmiljøforskning er derfor viktige virkemidler (kp. 7.3.2)Forvaltningssone A. Referanseområder for forskning (med ferdselsforbud).Et referanseområde for forskning er mest mulig uberørt av lokal menneskeligaktivitet og som derfor kan brukes til overvåkning av storskala prosesser somklimaendringer, forurensning eller nye og ukjente problemstillinger. (formuleringetter Arbeidsgruppe forskning/utdanning)Noen områder vil være avhengige av at annen ferdsel er redusert til et absoluttminimum for å ivareta referanseverdien forskningen har behov for, jf. formåletmed vernet. Dette blir ivaretatt ved sonering som skal kanalisere alle former forferdsel utenom avsatte referanseområder for klima- og miljøforskning. Unntak fradette forbudet gjelder for operativ virksomhet, politi, redning og oppsyn. Samtidiger områdenes verdi som referanse avhengig av at prioritert kartlegging, overvåking,og forskning kan få tillatelse. Dette omfatter for eksempel å fortsette eksisterendeprioritert forskning og overvåking for å få gode tidsserier (referanse i tid), særligknyttet opp mot arter nevnt i verneformålet, og kartlegginger for å fastlegge enbasiskunnskap i områdene (referanse for geografisk sammenlikning). Side 15 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardRetningslinjer for saksbehandling av forskning i referanseområdene- Prioritert forskning/overvåking, som ikke kan utføres andre steder og som er avhengig av å foregå i områder uten annen lokal påvirkning, vil kunne innvilges tillatelse til begrenset ferdsel og beskjedne tiltak i disse områdene etter søknad.- Overvåking, forskning og kartlegging i referanseområdene skal ha så liten påvirkning på miljøet som mulig og bruke beste tilgjengelige teknologi (jf. svalbardmiljøloven § 10) innen logistikk og datainnsamling. Motorferdsel og ev. lagring av drivstoff skal holdes på et lavt nivå.- Pågående overvåking bør kunne fortsette, med miljømessig best tilgjengelige teknologi, mindre behov for ferdsel og tilstedeværelse og mindre direkte håndtering av dyr.- Nykartlegging i referanseområdene vil reguleres strengt. Kartlegging for å etablere basiskunnskap om prioriterte eller rødlistede naturtyper/arter, eller naturkvaliteter nevnt i verneformålet, vil kunne innvilges tillatelse.Generelle retningslinjer for forskning i reservatene:- Forskning skal som hovedregel foregå utenfor verneområdene på Svalbard, særlige naturreservatene på Øst-Svalbard (jf. Sysselmannens Krav til forskningssøknader)- Forskning/overvåking av klimaendringer og med forvaltningsrelevans (status for naturverdier nevnt i verneformålet) er prioritert innenfor naturreservatene. Samtidig skal samlet belastning fra forskning/overvåking reduseres.- Forskningens egen forstyrrelse på dyrelivet skal dokumenteres, jf. vilkår i tillatelser under.- Forskning av eksperimentell karakter eller som kan påvirke verneverdier skal ikke foregå i reservatene på Øst-Svalbard.- Tillatelse til forskning/overvåking uten direkte påvirkning på dyrelivet (passiv overvåking) vil bli prioritert.- Undervisningsaktivitet er ikke prioritert i naturreservatene.- Forskning som endrer naturmiljøet gis ikke tillatelse.- Forskning som medfører vesentlig støy gis normalt ikke tillatelse.- Forskningsprosjekter som krever tillatelse fra Sysselmannen skal følge Krav til forskningssøknader og Mal for rapportering som ligger på Sysselmannens hjemmesider.Retningslinjer for saksbehandlingen (tillatelser):Installasjoner- Permanente installasjoner for forskning/overvåking skal normalt ikke gis tillatelse.- Det kan gis tillatelse til ikke-permanente inngrep direkte knyttet til forskning som vurderes å være i tråd med verneformålet (installasjoner som master og letthytter mv.) (jf. forskriftens bokstav a, jf. dispensasjonsmuligheter i bokstav i). Det gis normalt kun ettårige tillatelser.- Automatiske værstasjoner og liknende kan ev. gis flerårig tillatelse, men under forutsetning av at installasjonen og alle spor etter denne skal fjernes når prosjektet avsluttes, det skal brukes småbåt hvis mulig ved vedlikeholdsarbeider, og det skal være ryddig rundt stasjonene. Plassering av slike værstasjoner bør vurderes i forhold til nærliggende natur- og kulturminneverdier og den ferdsel som må påregnes å komme i forbindelse med etablering og drift av installasjonen. Side 16 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardDyreliv- Forskning som kan skade/forstyrre dyreliv må ha dispensasjon fra dyrelivsfredningen i forskriften (forskriftens bokstav c) og etter svalbardmiljøloven for å kunne gjennomføres.- Alle tillatelser til overvåking/forskning på dyreliv skal ha vilkår om rapportering av omfanget av forstyrrelsen. Det vil si detaljert oversikt over blant annet individlokaliteter, tidsforbruk ved innfanging og instrumentering etc.Ferdsel- Det settes som vilkår i tillatelsene at forskerne skal følge retningslinjene for aktsom ferdsel på Øst-Svalbard..- Flygning/landing med helikopter nærmere enn en nautisk mil fra større konsentrasjoner av dyreliv er forbudt i svalbardmiljøloven § 83 og vil normalt ikke få tillatelse. Det skal ikke gis tillatelse til landinger innenfor angitte soner rundt særlig viktige og sårbare forekomster jf. temakart x.- Behandlingen av søknader med vilkår til tillatelser skal stimulere til forskningsmetoder med mindre logistikk, infrastruktur og tilstedeværelse for å redusere (samlet) miljøbelastning, inkludert ferdsel.- Ved bruk av forskningsfartøy eller andre skip, skal det stilles vilkår om at tømming av tanker for avløpsvann og gråvann skal foregå utenfor fjordene/skjærgården og at fartøyet har retningslinjer og internkontrollsystem som sikrer dette.Planlagte tiltak• Kartlegging av volumet (geografisk og i tid) av forskningsferdsel. Ansvarlig: Sysselmannen• Innen 2015 fastlegge kunnskapsstatus og avklare videre behov for forskning/overvåking av bestandsutvikling hos isbjørn og ismåke på Svalbard, herunder omfanget av isbjørnmerking som reduserer samlet belastning og gir minst mulig forstyrrelse og skade på individer og bestand. Ansvarlig: Sysselmannen bestiller• Kreve rapportering på omfanget av forskningens egen forstyrrelse av dyrelivet. Ansvarlig: Sysselmannen stiller vilkår ved tillatelser.• Utvikle metoder for å beregne/gi oversikt over samlet belastning av forskningsaktivitet. Ansvarlig: Sysselmannen/Miljøverndepartementet bestiller utredning.• Fjerne tidsbegrensede forskningsinstallasjoner og installasjoner som ikke lenger er i bruk. Ansvarlig: tiltakshavere, følges opp av Sysselmannen. Sysselmannen henter ev. inn på eiers regning.• Vurdere etablert og planlagt overvåking opp mot sårbare naturverdier for avklaring rundt lokalisering av installasjoner og ferdsel/aktiviteter ved drift og innhenting av data. Hvalrosskamera på Storøya bør vurderes flyttet til Kvitøya og samlokalisert med den automatiske værstasjonen på Andréeneset. Ansvarlig: Sysselmannen på Svalbard i samråd med Norsk Polarinstitutt. Side 17 av 18
  • Arbeidsnotat – UTKAST til ferdselsregime på Øst-SvalbardVedlegg 6:Egenskaper ved de aktuelle referanseområdeneTabell 1. Utkast til stikkordsmessig informasjon om de aktuelle referanseområdene.Område Eksisterende aktivitet og Aktuelle tillatelser/tiltak mv. Hovedformål Tilleggsegenskaper (verneverdier)Avgrensning (se kart) inngrep fremoverA1 Nordaustlandet V - nord- og vestgradient - hekkelokaliteter for flere rødlistearter - begrenset ilandstigning av - kartlegging avRektangel med faste - frodig område innerst i (bl.a. ringgås og ismåke) cruiseturister fra et fåtall båter vegetasjon/flora (verifiseringlengde- og breddegrader Murchisonfjorden - rærlig rik vegetasjon - noe lokal bruk (småbåt) og av gamle registreringer) - deler av stort bresystem (Vestfonna) - anadrom og stasjonær svalbardrøye individuelle reisende (seilturer, - isbreovervåking/glasiologi med brefronter ut i sjøen i nord og sør - nærhet til vit. stasjon (Kinnvika) kajakk?) noen år - indre deler av nordvestvendt åpen fjord - mange kulturminnelokaliteter (Lady Franklinfjorden) og den vestvendte og øyrike MorchisonfjordenA2 Nordaustlandet NØ - nord- og østgradient - viktige liggeplasser for hvalross med - begrenset ilandstigning av - overvåking av hvalrossi vest og sør av lengde-/ - helt fjordsystem (Duvefjorden) og flere hunner og kalver (fremtidig cruiseturister fra et fåtall båter - isbreovervåking/glasiologibreddegrad, i nord og øst av halvøyer ekspansjonsområde) de årene det er lite is500 m fra land ved ytterste - svært ispåvirkete områder, ikke isfritt - 8 vann/vassdrag med svalbardrøye,nes/øy/holme og i rette linjer hvert år tre av disse med anadrom sjørøyemellom disse - nordlig utbredelse av Austfonna - hekkelokaliteter for ismåke - lange brefronter i sjøen - lite ferdselspåvirkningA3 Kong Karls Land - sentralplassert gradient (østlig og - det viktigste yngleområdet for isbjørn - fueldepot (redning/beredskap, - streng praksis på tillatelsersom ferdselsforbudet i mellom nord og sør) på Svalbard, viktig helårsområde Airlift/SMS, på Kongsøya) videreføresforskrift fra 1985: Alle øyer - videreføre et etablert ferdselsforbud - hekkeområde for rødlistearter, bla.a. - hitelling isbjørn (Kongsøya) - fortsatt overvåking av isbjørnog holmer og i sjøen ut til - bidra til fortsatt opprettholdelse av 10 historiske ismåkekolonier - aut. værstasjon (Kongsøya) og fuglefjell (NP)500 m fra land referanseverdi og beskyttelse av - tett bestand av rein på Svenskøya - overvåkingskamera i fuglefjell - drift og vedlikehold av isbjørn - liggeplasser for hvalross (Svenskøya) værstasjon (met.no) - reinsdyrtelling (Svenskøya) - reinsdyrtelling SvenskøyaA4 Sentral-Edgeøya - sentralt og stort område - viktig østlig område for svalbardrein - registrerte ilandstigningssteder - registrere og telle hekkingI øst av 500 m fra - frodige store daler (hele Svalbard) for cruiseturister er ikke berørt og myting av gjess ogland/brefront, ellers av 78. - stort og helt bresystem øst på - viktige leve- og myteområde for gjess - reinsdyrtelling i Dyrdalen fra ærfugl (uten helikopter)breddegrad i nord og fast Edgeøya med sørlig utbredelse (ift. og ærfugl i sør fire sesonger (Sysselmannen) - isbreovervåking/glasiologilengde- og breddegrad i Austfonna) og lange brefronter i havet - viktige fugleområder ved brefronten i - eldre vegetasjonskartlegging - rekartlegging av vegetasjonvest og sør (Stonebreen og Kong Johans Bre). øst om høsten og botanisk registrering - frodig og rik vegetasjon - ev. opprydding ved tidl. oljeborelokalitet i PlurdalenA5 Tusenøyane - sørlig gradient - svært rike funksjonsområder for fugl - Ilandstigning for cruiseturister - overvåking av hvalross500 m fra land ved ytterste - rikt gruntvannsområde med mange - hekkeområde for flere rødlistearter, (2 lokaliteter i nordvest) - kartlegging ogøy/holme/skjær ved laveste mindre øyer og holmer bl.a. ringgås (svært viktig) og ismåke - hvalrosskamera (Havmerra) registrering/overvåking avlavvann og i rette linjer - øyer med mosaikk av naturtyper med - stabile og mye brukte - noe fiskeriaktivitet (ut fra fuglehekkingmellom disse våtmarksområder og dammer hvalrossliggeplasser (alle på sporingsdata fra - marin overvåking - enhetlig forvaltning av øyområdet mht. Tiøyane) Fiskeridirektoratet) (bunnfauna) ferdsel - mange kulturminnelokaliteter - artsrikt marint økosystem, med spesielle artssamfunn dok. i nordøst Side 18 av 18