Your SlideShare is downloading. ×

KFUK­KFUM­speiderne
i
sosiale
medier
                                                      
                             ...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”


                                       2

Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

                                                   ...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

    8.1.
 Facebook....................................
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

1. Innledning
En
av
de
største
endringene
i
vår
tid...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

en
ekstern
analyse
av
våre
medlemmers
bruk
av
sosia...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

digg.com),
sosiale
nettverk
(som
My
Space
og
Facebo...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Bildet
ovenfor
er
hentet
fra
forelesningen
”Hvordan...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

møte
med
kristen
tro,
bidra
til
ansvarsbevissthet,
...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

klarere
fokus
på
formidling
av
det
kristne
budskape...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Konkurransesituasjonen
som
beskrives
ovenfor
er
en
...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

KFUM.
Begge
disse
organisasjonene
er
viktige
samarb...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

    •   De
aller
fleste
speidere
trives
godt
som
sp...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Siden
”Norges
KFUK‐KFUM‐speidere”
styres
av
informa...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

organisasjonen?
Styrker
tilstedeværelsen
i
sosiale
...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Statistikk
fra
KM‐speidernes
Facebookside
(Pr
26.05...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

”The
number
of
people
who
have
interacted
with
or
v...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Objectives–
Hva
ønsker
bedriften/organisasjonen
å
o...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

                                                   ...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

til
hvordan
mennesker,
grupper
og
organisasjoner
in...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Sekundærmålgruppen
ledere
og
foreldre
til
speidere
...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

4.
Støtte
–
Skap
groundswell‐verktøy
som
kan
hjelpe...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

    •   Opprett
eventer
på
Facebook
tilknyttet
hove...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

I
følge
undersøkelsen
er
92,6%
av
respondentene
på
...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

8.1. Facebook
Måloppnåelse:
Facebook
brukes
for
å
e...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

(Program
og
Ledertreningsutvalget)
har
i
løpet
av
v...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Disse
målene
ble
utformet
i
tråd
med
mine
tanker
på...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

innhold,
og
at
dette
må
spres
via
andre
sosiale
pla...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

8.4. Wiki
Måloppnåelse:
Fasilitere
deling
av
gode
s...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

bevegelsen
i
Norge.
Man
kan
også
se
for
seg
en
muli...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

kjemperessurs
for
organisasjonen
og
gjør
en
god
job...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

bør
også
si
noe
om
hvordan
eierskap
til,
og
kunnska...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

bloggen
drives
av
flere
frivillige
slik
at
ansvaret...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Sosial
plattform
       Oppmerksomhet
             ...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

        •   Ansattes
bruk
av
sosiale
medier,
dynami...
Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

13. Kilder
Barne‐
og
likestillingsdepartementet,
20...
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

KFUK-KFUM-speiderne i sosiale medier_eksamensoppgave

1,359

Published on

Published in: Technology, Spiritual
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
1,359
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
14
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Transcript of "KFUK-KFUM-speiderne i sosiale medier_eksamensoppgave"

  1. 1. 
KFUK­KFUM­speiderne
i
sosiale
medier
 
 
 Bildet
er
hentet
fra
rapporten
Wave
5,
the
socialication
of
brands.
Hvordan
bør
KFUK­KFUM­speiderne
 forholde
seg
strategisk
til
denne
medievirkeligheten?
 
 Av
Anette
Tjomsland.
ELE
3707
–
Sosiale
Medier
 Handelshøyskolen
BI,
07.06.2011

  2. 2. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”


 2

  3. 3. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

 Innholdsliste
1.
 Innledning .....................................................................................................................................................5
 1.1.
 Forutsetninger,
utfordringer
og
begrensninger...................................................................5
 1.2.
 Plandokumentets
oppbygging .....................................................................................................6
2.
 Hva
er
sosiale
medier
og
hvorfor
er
det
viktig?............................................................................6
 2.1.
 Hva
betyr
den
nye
virkeligheten?...............................................................................................7
3.
 Hvem
er
KFUK‐KFUM‐speiderne?.......................................................................................................8
 3.1.
 Målgruppe.............................................................................................................................................9
 3.2.
 KM‐speiderne
i
Norge
og
verden ................................................................................................9
4.
 Markedsmessige
utfordringer ...........................................................................................................10
 4.1.
 Barne‐
og
ungdomsmarkedet....................................................................................................10
 4.2.
 Organisasjonens
ansikt
utad......................................................................................................11
 4.3.
 Utfordrende
navn ...........................................................................................................................11
 4.4.
 SWOT
analyse...................................................................................................................................12
5.
 Dagens
tilstedeværelse
i
sosiale
medier .......................................................................................13
6.
 Den
sosiale
stigen....................................................................................................................................14
 6.1.
 Hvor
er
speiderne
på
den
sosiale
stigen?.............................................................................14
7.
 Strategiutvikling ......................................................................................................................................17
 7.1.
 Mennesker
og
motivasjon...........................................................................................................18
 7.2.
 Målgruppe..........................................................................................................................................20
 7.2.1.
 Mål ................................................................................................................................................21
 7.2.2.
 Ønsket
måloppnåelse ...........................................................................................................23
8.
 Teknologi ....................................................................................................................................................23

 3

  4. 4. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

 8.1.
 Facebook.............................................................................................................................................25
 8.1.1.
 Hvordan
bør
Facebook
brukes?.......................................................................................25
 8.1.2.
 Personlig
språk .......................................................................................................................26
 8.2.
 Speiderblogg .....................................................................................................................................26
 8.2.1.
 Bør
noen
i
administrasjonen
blogge?............................................................................27
 8.3.
 YouTube..............................................................................................................................................27
 8.3.1.
 Videopatrulje ...........................................................................................................................28
 8.4.
 Wiki.......................................................................................................................................................29
 8.4.1.
 Hva
kan
en
wiki
gjøre
for
KM‐speiderne? ...................................................................29
 8.4.2.
 Forbehold
og
muligheter ....................................................................................................29
 8.5.
 Twitter.................................................................................................................................................30
 8.5.1.
 Twitter
i
hverdagen...............................................................................................................30
 8.5.2.
 Twitter
som
mikroblogg
på
arrangementer...............................................................30
 8.5.3.
 Tillitsvalgte
eller
ansatte
på
Twitter..............................................................................30
 8.6.
 Den
sosiale
webben .......................................................................................................................31
9.
 Ressurskrav ...............................................................................................................................................31
10.
 Måling
i
sosiale
medier.......................................................................................................................33
11.
 Sosiale
retningslinjer ..........................................................................................................................34
12.
 Oppsummering......................................................................................................................................35
13.
 Kilder..........................................................................................................................................................36

 

 4

  5. 5. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

1. Innledning
En
av
de
største
endringene
i
vår
tids
nye
“Consumer
land”
er
at
forbrukere
ønsker
å
bli
hørt,
og
å
delta
(Gerzema
og
Lebar
200?:92).
Dette
ble
særlig
tydelig
for
KFUK‐KFUM‐speiderne
(heretter
forkortet
som
KM‐speiderne)
da
en
av
medlemmene
høsten
2008
opprettet
det
som
så
ut
som
en
offisiell
Facebookgruppe
for
organisasjonen.
Informasjonsavdelingen
så
da
behovet
for
å
være
tilstede
i
sosiale
medier.

Som
så
mange
andre
bedrifter
og
organisasjoner
fikk
KM‐speiderne
dermed
en
”flying
start”.
Plutselig
var
behovet
der,
og
det
var
lite
tid
til
å
stille
spørsmål
som:
Hva
er
målet?
Hvem
er
målgruppen?
Hvilken
funksjon
skal
sosiale
medier
ha,
som
ikke
dekkes
av
de
allerede
eksisterende
informasjonskanalene?
Dette
plandokumentet
vil
ta
for
seg
dagens
situasjon
og
utfordringer,
og
ende
opp
i
et
forslag
til
strategi
for
KM‐speidernes
bruk
av
sosiale
medier.
Dokumentet
skal
gi
svar
på
følgende
spørsmål:
 • Hvilke
markedsmessige
utfordringer
kan
sosiale
medier
løse?
 • Hvilke
mål
og
hvilke
målgrupper
bør
organisasjonen
forsøke
å
nå
i
sosiale
 medier?
 • Hvilke
sosiale
plattformer
bør
bedriften
benytte,
og
hvordan
bør
disse
brukes
for
 å
engasjere
og
aktivere
målgruppene?
 • Hvordan
kan
arbeidet
organiseres
internt?
 • Hvordan
kan
tilstedeværelse
i
sosiale
medier
måles?
1.1. Forutsetninger,
utfordringer
og
begrensninger
Jeg
som
skriver
denne
oppgaven
jobber
til
daglig
som
informasjonskonsulent
og
redaktør
i
KM‐speiderne,
jeg
er
også
ansvarlig
for
tilstedeværelsen
i
sosiale
medier.
Beskrivelsen
av
dagens
situasjon
og
hvordan
informasjonsavdelingen
jobber
er
derfor
mine
egne
gjengivelser.
Dette
kan
være
en
fordel
fordi
jeg
kjenner
godt
til
både
utfordringene,
så
vel
som
mulighetene
internt.
På
den
andre
siden
kan
det
være
en
begrensning
at
jeg
sitter
så
tett
på
en
allerede
påbegynt
satsing
i
sosiale
medier.
Det
kan
hindre
meg
i
å
se
muligheter
med
et
utenfra‐perspektiv.
Jeg
tror
likevel
at
jeg
klarer
å
balansere
denne
rollen
godt,
fordi
tiltakene
og
anbefalingene
i
stor
grad
vil
basere
seg
på

 5

  6. 6. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

en
ekstern
analyse
av
våre
medlemmers
bruk
av
sosiale
medier.

Før
jeg
begynte
på
oppgaven
hadde
jeg
også
et
møte
med
min
kollega
i
informasjonsavdelingen,
en
tidligere
ansatt
i
informasjonsavdelingen,
og
en
representant
for
programavdelingen.
Vi
diskuterte
ulike
utfordringer
og
mulig
målgruppe
og
målsetninger.
1.2. Plandokumentets
oppbygging
Jeg
vil
starte
med
å
klargjøre
noen
definisjoner
og
legge
et
teoretisk
fundament
i
bunnen.
Jeg
har
valgt
å
ta
med
dette
fordi
jeg
mener
at
det
er
viktig
at
organisasjonen
har
en
grunnleggende
forståelse
av
hva
sosiale
medier
er,
hvorfor
det
er
viktig,
og
hvordan
kommunikasjonsprinsippene
fungerer.
Deretter
følger:
 • Markedsmessige
utfordringer,
hvordan
kan
sosiale
medier
hjelpe?
 • Hvem
er
KM‐speiderne?
 • En
beskrivelse
av
dagens
satsing
i
sosiale
medier
 • Medlemmenes
bruksmønster
(den
sosiale
stigen)
 • Mål,
målgruppe
og
ønsket
måloppnåelse
 • Teknologi
–
valg
av
sosiale
plattformer
 • Ressurskrav,
hvordan
organisere
arbeidet
internt,
hva
kreves?
 • Hvordan
måle
innsatsen
i
sosiale
medier?
 • Hvordan
utarbeide
retningslinjer
for
sosiale
medier?
2. Hva
er
sosiale
medier
og
hvorfor
er
det
viktig?
I
boken
Groundswell,
av
Charlene
Li
og
Josh
Bernoff,
blir
bruken
av
sosiale
medier
omtalt
som
en
sosial
trend,
kalt
the
groundswell.

“The
groundswell
is:
A
socail
trend
in
which
people
use
technologies
to
get
the
things
they
need
from
each
other,
rather
than
from
traditonal
institutions
like
corporations
(Li
og
Benoff
2008:9)”.

Dette
er
en
bred
definisjonen
som
ikke
er
bundet
opp
i
noen
av
dagens
teknologiske
løsninger
for
sosiale
medier.
Li
og
Benoff
begrunner
dette
med
hensynet
til
fremtidens
utvikling,
da
det
sosiale
landskapet
hele
tiden
er
i
endring.

Begrepet
”sosiale
medier”
er
fellesbetegnelsen
på
alle
nettsteder
der
brukerne
selv
skaper
innholdet
(Sermo
Consulting).
Sosiale
medier
slik
vi
kjenner
dem
i
dag
innebærer
blant
annet
blogger,
medlemsdrevne
nyhetssider
(som
for
eksempel

 6

  7. 7. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

digg.com),
sosiale
nettverk
(som
My
Space
og
Facebook),
brukergenererte
innholdssider
(som
YouTube),
bokmerkingssider
for
deling
av
innhold
(som
del.iciu.us),
og
sider
som
wikipedia,
hvor
folk
skaper
og
redigerer
innholdet
sammen
(Li
og
Benoff
2008:9).
I
denne
oppgaven
vil
jeg
bruke
begrepet
”sosiale
plattformer”
når
jeg
henviser
til
de
enkelte
konkrete
teknologiske
løsningene
vi
i
dag
kjenner
til
(eks
Facebook
er
en
sosial
plattform).


Kort
oppsummert
definerer
jeg
da
groundswell
som
en
sosial
trend
hvor
mennesker
får
det
de
trenger
fra
hverandre,
sosiale
medier
er
samlebetegnelsen
på
nettsteder
hvor
brukerne
skaper
innholdet,
og
sosiale
plattformer
henviser
til
de
konkrete
nettstedene.

2.1. Hva
betyr
den
nye
virkeligheten?
En
undersøkelse
utført
av
Wright
og
Hinson,
2008
blant
328
geografisk
spredte
internett‐brukere,
viser
at
60%
mener
at
sosiale
medier
påvirker
tradisjonelle
medier
(Wright
og
Hinson
2008:11).
Tradisjonell
markedsføring
har
vært
basert
på
enveiskommunikasjon.
Denne
typen
markedsføring
eksisterer
fortsatt,
men
den
store
forskjellen
er
at
makten
over
sluttbudskapet
ligger
hos
kundene
–
som
anmelder
og
snakker
om
produkter
og
kunderelaterte
opplevelser
i
sosiale
medier.
For
å
lykkes
med
markedsføring
i
dag
er
det
derfor
helt
essensielt
å
forstå
hvordan
denne
delingskulturen
fungerer,
og
å
føre
en
dialog
med
målgruppen
for
å
finne
ut
hva
de
vil
ha
(Meadows‐Klue
2007:245‐248).
 

 7

  8. 8. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Bildet
ovenfor
er
hentet
fra
forelesningen
”Hvordan
sosiale
medier
endrer
premissene
for
kommunikasjon”,
av
høyskolelektor
Cecilie
Staude
på
BI.
Merkevarer
har
alltid
levd
eller
dødd
avhengig
av
måten
mennesker
har
snakket
om
dem
på.
Dette
kalles
Word
of
mouth
(forkortet
WOM).
Men
forbrukere
har
aldri
tidligere
hatt

tilgang
på
så
enkle
samtaler,
med
så
stor
rekkevidde
som
nå.
E‐post,
videoer,
blogger
og
sosiale
medier
gjør
dagens
WOM
langt
mer
sofistikert.
Hva
venner
og
bekjente
anbefaler
blir
også
stadig
viktigere.
I
en
undersøkelse
oppga
92
prosent
WOM
som
sin
beste
kilde
til
informasjon
i
en
undersøkelse,
sammenlignet
med
67
prosent
i
1977
(Gerzema
og
Lebar
2008:105).

All
the
world
wide
web
did
was
simply
to
accelerate
an
existing
trend
by
placing
control
in
customers
’
hands
or,
more
accurately,
in
their
mice
(Meadows­Klue
2007:246).

Internett‐brukere
er
også
i
stadig
større
grad
sine
egne
redaktører.

”This
is
a
world
in
which
customers
are
fully
in
control
of
their
online
experiences
and
where
their
motivations
lead
them
to
connect
online
with
other
consumers
while
they
create
and
consume
online
content,
much
of
it
user
–
rather
than
market
–
generated.
These
four
key
motivations
–
connections,
creation,
consumption
and
control
–
drive
customers
use
of
social
media
(Hoffman
and
Fodor
2010:42).”

Det
handler
om
å
bygge
gode
kundeforhold,
og
the
groundswell
krever
en
annen
tilnærming
enn
tradisjonelle
medier.
Det
er
det
fortsatt
mange
som
ikke
har
forstått.
Sosiale
medier‐gründer,
Tomas
Moen,
mener
sosiale
medier
er
i
ferd
med
å
miste
troverdigheten.
”Jeg
mener
at
mange
som
jobber
med
sosiale
medier
gjør
det
på
feil
måte.
Det
er
kampanjebasert
og
det
er
bare
tilbud,
salg,
salg,
salg.
Istedenfor
det
det
egentlig
handler
om,
som
er
å
snakke
med,
og
stimulere
kundene
og
sørge
for
at
de
blir
loyale
ambassadører.”
Thomas
Moen,
sofaprat,
bloggpost
25.
mai
2011.
3. Hvem
er
KFUK‐KFUM‐speiderne?
KM‐speiderne
er
en
av
Norges
største
kristne
barne‐
og
ungdomsorganisasjoner
med
12.500
medlemmer
fordelt
på
320
grupper
over
hele
landet.
Organisasjonen
tilbyr
speiderarbeid
for
barn
og
ungdom
i
alle
aldre.
KM‐speiderne
ønsker
å
gi
medlemmene
et

 8

  9. 9. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

møte
med
kristen
tro,
bidra
til
ansvarsbevissthet,
selvstendighet,
samfunnsmessig
engasjement,
mellomfolkelig
forståelse,
og
respekt
for
naturens
verdi.
3.1. Målgruppe
KM‐speidernes
målgruppe
kan
sies
å
være
delt
i
to.
Det
ene
er
den
gruppen
nye
speidere
rekrutteres
fra.
Det
er
barn
og
ungdom
mellom
0
og
18
år.
Hvor
den
aller
viktigste
rekrutteringsgruppen
kan
sies
å
være
barn
fra
7‐15
år.
Speiderarbeidet
strekker
seg
fra
familiespeiding
for
de
minste,
til
roverlag
for
de
eldste.
Speidere
over
18
år
går
over
i
en
viktig
målgruppe
i
forhold
til
lederrekruttering.
Organisasjonen
driver
med
ledertrening
fra
tidlig
ungdomsskolealder,
og
ønsker
å
beholde
speiderne
i
organisasjonen
som
viktige
ressurspersoner.
KM‐speiderne
søker
også
å
rekruttere
personer
uten
speiderbakgrunn
som
ledere,
en
naturlig
målgruppe
er
da
foreldre
til
speidere.
3.2. KM‐speiderne
i
Norge
og
verden
KM‐speiderne
er
en
del
av
den
verdensomspennende
YWCA/YMCA
bevegelsen,
og
verdens
speiderbevegelse.
I
Norge
består
bevegelsen
av
tre
organisasjoner:
KFUK‐KFUM‐speiderne,
Norges
KFUK‐KFUM
og
KFUK‐KFUM
Global.

Navnet
KFUK‐KFUM‐speiderne
henger
sammen
med
tilknytningen
til
den
internasjonale
YWCA
(KFUK)
og
YMCA
(KFUM)
bevegelsen.
KFUK
står
for
Kristelig
Forening
for
Unge
Kvinner
og
KFUM
står
for
Kristelig
Forening
for
Unge
Menn.
(Navnet
er
en
direkte
oversettelse
av
det
engelske
YWCA
og
YMCA
som
står
for
Young
Women’s
Christian
Association
og
Young
Men’s
Christian
Association).
YWCA
er
verdens
største
kvinneorganisasjon,
med
ca
25
millioner
medlemmer
i
122
land,
og
YMCA
har
anslagsvis
45
millioner
medlemmer
i
122
land
(www.kmspeider.no).

Internasjonalt
finnes
det
38
millioner
speidere
i
mer
enn
150
land
(www.speiding.no).
KFUK‐KFUM‐speiderne
er
en
del
av
verdens
speiderbevegelse
gjennom
medlemskap
i
verdensorganisasjonene
for
gutte‐
og
jentespeidere:
WAGGGS
(World
Association
of
Girl
Guides
and
Girl
Scouts)
og
WOSM
(World
Organization
of
the
Scout
Movement).

Det
finnes
i
dag
to
store
speiderorganisasjoner
i
Norge.
KM‐speiderne,
og
Norges
Speiderforbund,
som
er
størst
med
20
000
medlemmer.
Organisasjonen
tilbyr,
i
likhet
med
KM‐speiderne,
også
tradisjonell
speiding
.
Hovedforskjellen
på
de
to
organisasjonene
er
at
KM‐speiderne
har
en
tydeligere
tilknytning
til
statskirken,
og
et

 9

  10. 10. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

klarere
fokus
på
formidling
av
det
kristne
budskapet.
Dessuten
er
tilknytningen
til
den
nasjonale
og
internasjonale
YWCA/YMCA
bevegelsen,
en
viktig
forskjell.
Norges
Speiderforbund
er
både
en
sentral
samarbeidspartner,
og
en
konkurrent.


4. Markedsmessige
utfordringer
I
dette
kapittelet
vil
jeg
gjennomgå
ulike
markedsmessige
utfordringer
og
kommentere
hvordan
sosiale
medier
kan
bidra
til
å
løse
disse.

4.1. Barne‐
og
ungdomsmarkedet
I
følge
barne‐
og
likestillings
og
inkluderingsdepartementet
(NOU
2001/6)
kommersialiseres
fritiden
til
barn
og
unge
stadig
mer.
Idrettslag,
fritidsklubber
og
musikkorganisasjoner
får
størst
oppslutning.
Stadig
flere
aktører
konkurrerer
om
barnas
oppmerksomhet,
og
kostnadene
for
å
være
med
på
leken
er
stadig
større.
Samtidig
er
det
en
generell
tendens
i
hele
Nord‐Europa
at
barn
og
unge
er
mindre
ute
og
leker
på
eget
initiativ,
dermed
øker
inne‐fritiden.

Sett
opp
mot
dette
markedet
representerer
KM‐speiderne
en
motvekt
i
tiden.
Organisasjonen
tilbyr
riktignok
organiserte
fritidsaktiviteter,
men
disse
har
fokus
på
det
enkle
friluftslivet,
og
inngangsbilletten
er
en
lav
kontingent
og
en
speiderskjorte.
KM‐speiderne
har
fordelen
av
å
kunne
markedsføre
seg
som
en
friluftsorganisasjon.
I
følge
statistisk
sentralbyrås
rapport,
Mosjon
friluftsliv
og
kulturaktiviteter
(s
8),
som
bygger
på
resultater
fra
levekårsundersøkelsene
fra
1997
til
2007
har
det
vært
en
økning
i
antall
unge
som
melder
seg
inn
i
friluftsorganisasjoner.


”Direkte
konkurrenter
til
KFUK­KFUM­speiderarbeidet
er
idretten
generelt
og
andre
friluftsorganisasjoner
som
4H,
DNT­U.
Norges
speiderforbund
og
Norges
KFUK­KFUM
er
konkurrenter,
men
også
nære
samarbeidspartnere.
Indirekte
konkurrenter
er
skole
(SFO),
kor/musikk
og
andre
uorganiserte
aktiviteter
(spill,
data,
skateboarding,
TV
etc).”
Dette
utdraget
er
hentet
fra
KM‐speidernes
kommunikasjonsstrategi
i
2004,
men
det
kan
fortsatt
sies
å
være
en
representativ
beskrivelse
av
konkurransesituasjonen.
Flere
av
disse
organisasjonene
og
aktivitetene
blir
nevnt
som
konkurrenter
når
ansatte
er
i
kontakt
med
ulike
menigheter
for
å
tilby
speiderarbeid.


 10

  11. 11. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Konkurransesituasjonen
som
beskrives
ovenfor
er
en
utfordring
for
organisasjonen.
Sosiale
medier
kan
brukes
til
å
øke
medlemmenes
tilhørighet
til
organisasjonen,
bygge
speideridentitet,
og
markedsføre
speidingens
egenart,
særlig
med
tanke
på
å
øke
gjennomsnittlig
medlemstid.

4.2. Organisasjonens
ansikt
utad
I
KFUK‐KFUM‐speidernes
egen
internanalyse
fra
2009
(s
18),
står
det:
Utad
er
KFUK­KFUM­speiderne
kun
kjent
for
å
drive
med
friluftslivsaktiviteter.
Noen
identifiserer
det
også
som
et
kristent
barne­
og
ungdomsarbeid,
og
forbinder
speidere
med
hjelpsomme,
snille
barn.
I
forbindelse
med
speidingens
100­årsjubileum
i
2007
var
det
en
del
fokus
på
speiding
i
Norge.
Det
ser
ikke
ut
til
at
denne
økte
oppmerksomheten
også
har
økt
speidingens
popularitet
blant
barn
og
unge.
Fordi
KFUK­KFUM­speiderne
ikke
engasjerer
seg
og
mener
noe
om
dagsaktuelle
saker,
kommer
det
svært
sjelden
presseoppslag
som
gjør
folk
nysgjerrige
på
organisasjonen.
Forbundet
søker
heller
ikke
å
oppnå
sin
formålsparagraf
ved
å
prøve
å
endre
samfunnet,
kun
ved
å
henvende
seg
til
egne
medlemmer.
Ut
i
fra
formålsparagrafen
er
det
en
lang
rekke
saker
man
kunne
engasjert
seg
i.
Årsaken
til
at
man
ikke
gjør
det
er
delvis
et
spørsmål
om
ressursbruk,
og
delvis
en
redsel
for
å
bli
oppfattet
som
for
politiske.
Sosiale
medier
kan
brukes
til
å
markedsføre
organisasjonen
som
en
samfunnsengasjert
aktør,
og
aktivisere
medlemmene
til
å
involvere
seg
i
aktuelle
saker.

4.3. Utfordrende
navn
I
et
merkevareperspektiv
er
det
ikke
til
å
komme
utenom
at
selve
navnet
“KFUK‐KFUM‐speiderne”
er
langt
og
kronglete,
og
vanskelig
for
folk
flest
å
stave
riktig.
Organisasjonen
opererer
også
med
to
forskjellige
stavemåter,
som
begge
er
utfordrende
å
uttale
og
stave,
hvor
den
andre
er:
“Norges
KFUK‐KFUM‐speidere”.
Bindestrekene
er
også
en
del
av
den
korrekte
stavemåten.
Folk
bruker
mange
ulike
kombinasjoner,
som;
KFUM/KFUK
(feil
rekkefølge
og
feil
tegn)
KFUK/KFUM
speidern,
Kfuk‐kfum‐Speiderne
(små
bokstaver)
eller
bare
speider/en/e.
Dette
kan
for
eksempel
bidra
til
at
det
er
vanskelig
for
folk
å
finne
organisasjonen
på
Facebook.

En
annen
utfordring
i
forhold
til
å
bygge
navnet
som
en
merkevare,
er
at
organisasjonen
lett
forveksles
med
to
andre
organisasjoner,
Norges
speiderforbund
og
Norges
KFUK‐
 11

  12. 12. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

KFUM.
Begge
disse
organisasjonene
er
viktige
samarbeidspartnere,
men
det
er
veldig
forvirrende
for
folk
at
ordlyden
på
navnene
er
såpass
like.
For
å
møte
denne
utfordringen
bør
organisasjonens
tilstedeværelse
i
sosiale
medier
markedsføres
på
egne
hjemmesider,
og
de
ulike
plattformene
må
linkes
sammen.
Annonsering
på
Facebook
for
å
nå
nye
tilhengere
bør
også
vurderes.
Tilstedeværelsen
i
sosiale
medier
kan
bidra
til
å
øke
folks
bevissthet
omkring
navnet.


4.4. SWOT
analyse
 Før
fusjonen
av
KFUK
og
KFUM
 speiderne
i
2003
ble
det
 gjennomført
en
SWOT
analyse.

I
 internanalysen
fra
2009
 konkluderes
det
med
at
de
fleste
 funnene
i
denne
analysen
fortsatt
 kan
betegnes
som
gyldige.

 Organisasjonen
har
i
liten
grad
 klart
å
utnytte
mulighetene
som
 internasjonal
tilknytning
gir,
og
 heller
ikke
det
faktum
at
 friluftsliv
er
populært
blant
 ungdom.
Den
fremtidige
 tilknytningen
til
kirken
er
også
 høyst
uviss
med
de
mange
 reformene
og
endringene
som
for
 tiden
foregår
innenfor
 statskirken.
Internanalysen
 påpeker
samtidig
at
organisasjonen
har
fått
merke
truslene
som
ble
identifisert
i
SWOT
analysen,
og
har
ikke
maktet
å
finne
gode
måter
å
løse
dette
på.
Dersom
organisasjonen
ikke
klarer
å
tilpasse
seg
samfunnstrendene
vil
medlemstallet,
som
i
lang
tid
har
vært
synkende,
fortsette
å
gå
ned.
I
internanalysen
står
det
følgende
om
KM‐speidernes
image:

 12

  13. 13. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

 • De
aller
fleste
speidere
trives
godt
som
speidere,
og
er
ikke
redde
for
å
fortelle
 andre
om
det
 • Det
er
en
jobb
å
gjøre
i
forhold
til
hvordan
de
som
ikke
er
speidere
ser
på
 speiderne
 • Det
er
stort
behov
for
mer
informasjon
om
våre
turer
og
arrangementer
til
alle
 aldersgrupper
og
til
både
speidere
og
ikke‐speidere
(KM‐speidernes
 Internanalyse
2009:11).
I
sosiale
medier
kan
KM‐speiderne
aktivisere
de
mange
speiderne
som
ikke
er
redde
for
å
fortelle
andre
om
sine
speideropplevelser.
Ved
å
legge
til
rette
for
deling
av
speiderrelatert
innhold
i
sosiale
medier,
vil
også
ikke‐speidere
kunne
nås.
Film
og
bilder
vil
da
være
særlig
viktig,
sammen
med
WOM
(word
of
mouth).
Dette
vil
kunne
bidra
til
å
bedre
imaget.
En
særlig
markedsføring
av
friluftsaktiviteter
bør
etterstrebes,
det
samme
gjelder
den
internasjonale
tilknytningen.
Deling
av
informasjon
om
arrangement
og
turer
er
også
enkelt
å
få
til,
særlig
på
Facebook.


5. Dagens
tilstedeværelse
i
sosiale
medier
KM‐speidernes
informasjonskanaler
består
i
dag
av
nettsider,
medlemsbladene
Speiderbladet
og
Lederforum,
brosjyremateriell,
post/e‐post,
SMS,
og
noe
ekstern
annonsering.
Nasjonal,
lokal
og
regional
pressedekning
er
også
viktig.
Bruk
av
sosiale
medier
er
relativt
nytt.
I
internanalysen
fra
2009
står
det
at
kommunikasjonsteknologi
er
viktig
for
rekruttering
til
arrangement,
men
sosiale
medier
nevnes
ikke
spesifikt.
Facebook
har
de
siste
to
årene
blitt
en
viktig
intern
informasjonskanal.
Samtidig
har
denne
sosiale
plattformen
blitt
en
stadig
viktigere
del
av
den
eksterne
kommunikasjonen,
ved
at
medlemmene
sprer
nyheter
videre
i
sine
nettverk.
Øvrige
eksterne
informasjonskanaler
er
nettsider
og
brosjyremateriell.

Organisasjonen
har
også
en
mindre
brukt
Twitterprofil
og
YouTube
konto,
men
hovedaktiviteten
i
sosiale
medier
knytter
seg
til
bruk
av
Facebook.
Dette
plandokumentets
beskrivelse
av
medlemsmassens
aktiviteter
i
sosiale
medier,
vil
derfor
konsentrere
seg
om
Facebook,
fordi
det
er
denne
sosiale
plattformen
som
gir
størst
grunnlag
for
å
si
noe
om
brukernes
adferd.


 13

  14. 14. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Siden
”Norges
KFUK‐KFUM‐speidere”
styres
av
informasjonskontoret.
Denne
er
også
integrert
på
www.kmspeider.no
i
form
av
“like”
knapper
på
alle
artikler,
og
egen
”liker”
boks
for
facebooksiden
i
høyremenyen.
Pr
25.2.2011
er
det
1770
personer
som
liker
siden.
Siden
brukes
hovedsaklig
til
å
poste
nyheter
om
organisasjonen
og
arrangementer.
I
tillegg
til
disse
sidene
finnes
det
en
rekke
andre
grupper
og
sider
tilknyttet
organisasjonen.
Disse
drives
stort
sett
av
ulike
frivillige
komitéer
og
utvalg,
men
enkelte
av
disse
sidene
har
informasjonskontoret
administratortilgang
til.
Eventsider
opprettes
også
fortløpende
av
frivillige
som
er
ansvarlige
for
ulike
arrangement.
Det
finnes
dessuten
et
mangfold
av
lokale
initiativ
fra
speidergrupper‐
og
kretser.
Per
i
dag
eksisterer
det
ingen
felles
oversikt
over
alle
events/pages/grupper
som
er
tilknyttet
organisasjonen.
En
helt
komplett
oversikt
vil
det
også
være
vanskelig
å
få,
da
dette
er
et
svært
uoversiktelig
“landskap”.
Det
er
opprettet
en
egen
speiderbruker,
”Anette
Kmspeider”,
for
å
administrere
organisasjonens
tilstedeværelse
på
Facebook.
Dette
for
å
slippe
å
bruke
privatprofil
i
jobbsammenheng,
og
for
å
kommunisere
med
en
tydelig,
men
likevel
personlig,
organisasjons‐avsender.
Profilen
er
administrator
for
aktuelle
sider,
og
blir
brukt
til
å
kommunisere
med
speidere.
6. Den
sosiale
stigen
I
boken
Groundswell
av
Charlene
Li
og
Josh
Bernoff
lanseres
The
social
technographics
ladder
(heretter
kalt
den
sosiale
stigen).
Det
anbefales
at
man
bruker
dette
verktøyet
for
å
forstå
hvordan
målgruppen
agerer
i
sosiale
medier,
for
deretter
å
kunne
velge
en
riktig
strategi.
I
dette
kapittelet
skal
jeg
se
på
hvor
speiderne
befinner
seg
på
den
sosiale
stigen.

6.1. Hvor
er
speiderne
på
den
sosiale
stigen?
Våren
2011
skrev
Ragnhild
Erevik
Lea
semesteroppgaven
”Fra
sportegn
til
smileys:
Barne‐
og
ungdomsorganisasjoner
i
sosiale
medier”,
som
en
del
av
sin
mastergrad
i
journalistikk
ved
universitetet
i
Århus.
Oppgaven
tar
utgangspunkt
i
KM‐speiderne,
og
har
følgende
problemstilling:
Hvilken
påvirking
har
barne­
og
ungdomsorganisasjoners
tilstedeværelse
i
sosiale
medier
på
deres
medlemmers
forhold
til
organisasjonen?
Får
de
en
sterkere
tilhørighet
til

 14

  15. 15. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

organisasjonen?
Styrker
tilstedeværelsen
i
sosiale
medier
organisasjonsdemokratiet?
Er
sosiale
medier
med
på
å
skape
identitetsfølelse
hos
medlemmene?


Oppgaven
baserer
seg
på
284
kvantitative
intervjuer,
med
medlemmer
i
alderen
13‐24
år,
og
12
kvalitative
intervjuer
med
medlemmer
i
alderen
16‐24
år.
I
henhold
til
den
sosiale
stigen,
så
viser
Erevik
Leas
undersøkelse
at
den
største
gruppen
blant
respondentene
er
såkalte
kritikere
og
tittere.
Kritikere
reagerer
på
innhold
i
sosiale
medier
med
å
kommentere
eller
redigere,
mens
tittere
konsumerer
det
resten
produserer,
de
leser
innhold,
ser
på
videoer
osv.
(Li
og
Bernoff
2008:43,45).
Andelen
skapere
(de
som
publiserer
ting
og
lager
eget
innhold)
er
den
laveste,
etterfulgt
av
de
innaktive.
Basert
på
funnene
fra
undersøkelsene
har
Erevik
Lea
(2001:10)
utarbeidet
følgende
modell:

 15

  16. 16. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Statistikk
fra
KM‐speidernes
Facebookside
(Pr
26.05.2011),
bekrefter
at
siden
har
en
høy
andel
tittere.
En
gjennomsnittlig
post
i
perioden
25
april
til
24
mai
2011,
genererte
570
visninger.
Grafen
nedenfor
kan
imidlertid
tyde
på
at
kritikerne
utøver
sin
aktivitet
andre
steder,
da
dette
ikke
er
merkbart
synlig
i
statistikken.
Andelen
aktive
brukere
i
samme
periode
var
1164
(av
totalt
1770),
dette
tilsvarer
ca
66%
av
sidens
tilhengere.
Facebook
definerer
aktive
brukere
som:


 16

  17. 17. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

”The
number
of
people
who
have
interacted
with
or
viewed
your
page
or
its
posts.
This
includes
interactions
from
fans
and
non­fans.” 
7. Strategiutvikling
I
dette
kapittelet
vil
jeg
gjennomgå
teori
for
utvikling
av
strategi,
og
systematisk
anvende
denne
teorien
til
å
utvikle
en
strategi
for
KM‐speiderne.

 
Bildet
ovenfor
er
hentet
fra
forelesningen
”Hvordan
sosiale
medier
endrer
premissene
for
kommunikasjon”,
av
høyskolelektor
Cecilie
Staude
på
BI.
Forrester
research
har
utviklet
POST
modellen,
som
er
fundamentet
for
groundswell
tenking
(Li
og
Bernoff
2008:67).
People
–
Hva
er
kundene
klare
for?
Den
sosiale
stigen
er
designet
for
å
svare
på
dette
(Se
forrige
kapittel,
og
det
kommende
kapittelet
om
mennesker
og
motivasjon)

 17

  18. 18. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Objectives–
Hva
ønsker
bedriften/organisasjonen
å
oppnå?

(Se
kommende
kapitler
om
mål
og
målgruppe)
Strategy
–
Hvordan
er
det
ønskelig
at
forholdet
til
kundene
skal
endre
seg?
(Se
kommende
kapittel
om
ønsket
måloppnåelse)
Technologies
–
Hvilke
sosiale
plattformer
bør
benyttes?

(Se
kommende
kapittel
om
teknologi)
7.1. Mennesker
og
motivasjon

I
følge
undersøkelsen
til
Erevik
Lea,
som
presentert
i
kapittel
6,
er
KM‐speidernes
største
gruppe
på
den
sosiale
stigen
kritikerne,
etterfulgt
av
tittere,
snakkere
og
samlere.

Det
er
færrest
skapere,
etterfulgt
av
de
inaktive.
Strategien
må
derfor
ta
sikte
på
å
aktivisere:
 • Kritikerne
–
forsøke
å
få
dem
til
å
kommentere
og
diskutere
aktuelle
 speidersaker.
 • Snakkerne
–
forsøke
å
få
dem
til
å
dele
linker
via
profiloppdateringer.

 • Delerne
–
forsøke
å
få
dem
til
å
spre
linker
i
sine
nettverk.
 • Titterne
–
sørge
for
at
samtalen
er
interessant,
slik
at
de
fortsatt
vil
følge
med.

For
å
lykkes
med
å
aktivisere
disse
gruppene
er
det
helt
avgjørende
at
innholdet
er
attraktivt
og
relevant
for
målgruppen.
I
følge
rapporten
Wave
5
the
socialisation
of
brands
(UM
EMEA
research
team
2010),
så
er
noen
av
hovedmotivene
for
å
delta
i
sosiale
nettverk
å
holde
kontakten
med
folk,
møte
nye
mennesker,
dele
ting,
og
føle
tilhørighet.
Erevik
Lea
(2001:12)
har
laget
følgende
modell
for
å
illustrere

respondentenes
motivasjon
for
å
like
siden
”Norges
KFUK‐KFUM‐speidere”.

 18

  19. 19. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

 
Modellen
viser
at
tilhørighet
til
organisasjonen
og
identitet
som
speider
er
respondentenes
sterkeste
motivasjon.
Men
det
er
også
verdt
å
merke
seg
at
”for
å
få
informasjon”
når
relativt
høyt
opp,
dette
bør
derfor
fortsatt
være
viktig
(67%
oppgir
også
at
de
i
dag
bruker
siden
til
å
få
informasjon).
Noen
sitater
fra
de
kvalitative
intervjuene
viser
også
hvordan
speiderne
i
dag
bruker
sosiale
medier
i
relasjon
til
sin
speideridentitet
(Erevik
Lea
2011:13,15).
”Når
jeg
tenker
på
KFUK­KFUM­speiderne
og
sosiale
medier,
da
tenker
jeg
på
alle
vennene
mine!
Altså,
alle
speidervennene
mine.
Jeg
besøker
siden
for
å
se
om
jeg
finner
bilder
av
dem
fra
turer
og
leirer
eller
for
å
se
om
noen
har
skrevet
noe.”

Ragnhild,
18
år
Speideren
er
viktig
for
meg.
Og
jeg
er
stolt
av
å
vise
at
jeg
er
speider.
Også
på
Facebook.
Det
er
viktig
for
meg
at
andre
vet
det
også.

Hilde
19
år
Erevik
Lea
konkluderer
med
at
KM‐speidernes
tilstedeværelse
på
Facebook
styrker
gruppetilhørigheten
og
er
med
på
å
skape
identitet.
Siden
bidrar
også
til
å
styrke
medlemmenes
sosiale
kapital,
der
hvor
relasjonene
allerede
finnes.
Sosial
kapital
viser

 19

  20. 20. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

til
hvordan
mennesker,
grupper
og
organisasjoner
innen
et
sosialt
nettverk
er
knyttet
sammen
(Erevik
Lea
2011:12,17).
Det
fremkom
i
intervjuene
at
de
som
var
mest
aktive
og
hadde
størst
nettverk
også
hyppigst
bruker
Facebook
i
forhold
til
organisasjonen.
Kun
8,5%
bruker
denne
sosiale
plattformen
til
å
komme
i
kontakt
med
nye
speidere,
derfor
fungerer
Facebook
best
til
å
styrke
kontakten
med
allerede
eksisterende
speidervenner.
Erevik
Lea
påpeker
også
at
det
er
interessant
at
respondentene
referer
til
organisasjonen
i
”vi
form”.
Dette
kan
tyde
på
en
høy
bevissthet
omkring
identiteten
som
speidere,
og
tilhørigheten
til
organisasjonen
(Erevik
Lea
2011:15).

7.2. Målgruppe
På
et
møte
med
kommunikasjonsavdelingen
og
en
representant
for
programavdelingen
i
KM‐speiderne
i
januar
2011,
var
det
enighet
om
å
forsøke
å
nå
følgende
målgrupper
i

sosiale
medier:
 • Hovedmålgruppe:
Speidere
i
alderen
13‐24
 • Sekundærmålgrupper:

 ‐ Ledere
 ‐ Foreldre
til
speidere
 ‐ Media
Hovedmålgruppen
ble
valgt
fordi
dette
er
en
svært
viktig
målgruppe
for
organisasjonen,
og
fordi
Facebook
opererer
med
en
nedre
aldersgrense
på
13
år.
Mange
speidere
faller
fra
i
ungdomsskolealder
på
grunn
av
andre
fritidsaktiviteter.
Denne
aldersgruppen
genererer
unge
ledere,
som
er
helt
avgjørende
for
å
sikre
organisasjonens
fremtid.
Statistikk
fra
KM‐speidernes
egen
Facebookside
viser
også
at
organisasjonen
allerede
treffer
godt
i
den
utpekte
målgruppen
mellom
13
og
24
år
(pr
25.05.2011).

 

 20

  21. 21. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Sekundærmålgruppen
ledere
og
foreldre
til
speidere
vil
til
en
viss
grad
bli
nådd
gjennom
tiltakene
for
å
nå
gruppen
13‐24
år.
Det
finnes
en
del
unge
ledere
i
denne
gruppen,
og
potensielle
fremtidige
ledere.
KM‐speiderne
følges
også
allerede
av
en
del
ledere
på
Facebook.
Selv
om
innholdet
skal
tilpasses
hovedmålgruppen
så
vil
dette,
i
følge
alders‐statistikken
ovenfor,
også
nå
mange
ledere
og
potensielle
ledere.

Media
nevnes
hovedsakelig
som
sekundærmålgruppe
fordi
Twitter
er
en
foreslått
sosial
plattform
i
forhold
til
å
vise
samfunnsengasjement.
Tweets
vil
kunne
bli
fanget
opp
av
journalister,
som
det
er
mange
av
på
Twitter.

7.2.1. MålFor
å
knytte
groundswell
strategien
opp
til
organisasjonens
overordnede
mål
vil
jeg
ta
utgangspunkt
i
KM‐speidernes
visjon
i
strategiplanen
Fremtiden:
Vi
er
i
2019
en
organisasjon
som
kjennetegnes
av
unge,
engasjerte
og
inkluderende
ledere
for
stolte
og
aktive
KFUK­KFUM­speidere.
Denne
visjonen
skal
oppnås
gjennom
satsningsområdene
vekst,
ledere,
opplevelser
og
synlighet.
Siden
hovedmålgruppen
for
tilstedeværelsen
i
sosiale
medier
er
speidere
i
alderen
13‐24
år,
vil
jeg
fokusere
på
å
skape
”stolte
og
aktive
KFUK‐KFUM‐speidere”
gjennom
satsingsområdene
opplevelser
og
synlighet.
Dette
vil
på
sikt
kunne
bidra
til
å
skape
unge,
engasjerte
og
inkluderende
ledere,
fordi
dagens
unge
speidere
er
morgendagens
unge
ledere.
En
annen
mulig
effekt
er
at
større
synlighet
i
sosiale
medier
kan
bidra
til
økt
venne‐verving,
og
dermed
vekst.

Forrester
research
har,
basert
på
observasjoner
av
flere
hundre
bedrifter,
identifisert
fem
anbefalte
mål
(objectives)
for
tilstedeværelse
i
sosiale
medier.
Bedrifter
og
organisasjoner
bør
velge
de
målene
som
i
størst
mulig
grad
samsvarer
virksomhetens
overordnede
mål.
1.
Lytte
–
Bruk
groundswell
til
å
forske
på,
og
bedre
forstå
målgruppen.
2.
Snakke
–
Bruk
groundswell
til
å
spre
nyheter/informasjon
om
bedriften/organisasjonen.
3.
Aktivisere
–
Finn
dine
mest
aktive
tilhengere,
og
bruk
groundswell
til
å
“energieffektivisere”
(på
engelsk
supercharge)
deres
WOM
(word
of
mouth).

 21

  22. 22. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

4.
Støtte
–
Skap
groundswell‐verktøy
som
kan
hjelpe
dine
tilhengere
å
støtte
hverandre.
5.
Omfavne
–
Integrer
tilhengerne/kundene
i
måten
bedriften/organisasjonen
jobber
på,
dette
innebærer
å
la
dem
hjelpe
deg
med
å
designe
nye
produkter.
(Li
og
Bernoff
2008:68‐69).

På
bakgrunn
av
dette,
og
på
bakgrunn
av
organisasjonens
overordnede
mål
og
funnene
i
Erevik
Leas
undersøkelse,
foreslår
jeg
følgende
mål,
som
i
hovedsak
vil
handle
om
å
snakke,
og
aktivisere.

KM­speiderne
skal
være
en
synlig
og
samfunnsengasjert
aktør
i
sosiale
medier,
og
arbeide
for
å
øke
medlemmenes
speideridentitet
og
tilhørighetsfølelse.
Organisasjonen
skal
fasilitere
dialog
speider
til
speider,
og
legge
til
rette
for
deling
av
opplevelser
og
relevant
innhold.
Herunder
delmålene:
 • Benytte
gratis
overvåkingstjenester
for
sosiale
medier,
for
å
fange
opp
 interessante
blogger,
videoer
og
diskusjoner.
(Lytte)
I
enkelte
tilfeller
vil
det
også
 være
aktuelt
å
spre
videre
godt
innhold
i
egne
kanaler,
og
forsøke
å
aktivisere
 medlemmene
til
å
snakke
om
dette
(snakke
og
aktivisere).
 • Forsøke
målrettet
annonsering
på
Facebook,
mot
andre
speidersider,
for
å
 komme
i
kontakt
med
KM‐speidere
som
enda
ikke
har
trykket
”liker”
på
 organisasjonens
side
(snakke).

 • Bruke
profilen
Anette
KMspeider
til
personlig
kommunikasjon
ved
å
 kommentere
på
statusoppdateringer
og
komme
med
oppfordringer
for
å
 aktivisere
kritikerne
og
få
titterne
til
å
følge
med.(snakke
og
aktivisere).
 • Kommunisere
i
en
uformell
og
personlig
tone
(snakke).

 • Spre
informasjon
om
arrangementer
og
aktuelle
nyheter
som
er
relevant
for
 målgruppen
13‐24
år,
oppfordre
til
videre
deling
(snakke
og
aktivisere).
 • Vise
samfunnsengasjement
og
oppfordre
til
diskusjon
om
aktuelle
tema
som
KM‐ speiderne
kan
mene
noe
om.
I
følge
SWOT
analysen
bør
særlig
friluftsliv
og
 internasjonal
tilknytning
fremheves.
Andre
relevante
tema
kan
være
klima
og
 miljø,
barn
og
unges
fritid
og
kristen
tro(snakke
og
aktivisere).
Landsstyret
bes
 om
å
vurdere
om
dette
punktet
krever
retningslinjer.



 22

  23. 23. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

 • Opprett
eventer
på
Facebook
tilknyttet
hovedsiden
Norges
KFUK‐KFUM‐ speidere.
Sørg
for
at
frivillige
får
administratortilgang
(snakke
og
aktivisere).

 • Direktekontakt
med
speidere
som
allerede
er
engasjert
i
en
sak,
eller
som
antas
å
 være
interessert
(snakke
og
aktivisere).
 • Produsere
eller
dele
attraktivt
innhold
som
speiderne
har
lyst
til
å
snakke
om,
og
 dele
videre
i
sine
nettverk.
Herunder
er
bilder
og
film
fra
arrangementer
viktig
 (snakke
og
aktivisere).
 • Integrere
speiderprogram.no
i
sosiale
medier
for
å
øke
deltakelsen
på
 arrangementer,
og
fasilitere
diskusjoner
mellom
medlemmene
(snakke,
 aktivisere
og
støtte).
 • Identifisere
skaperne
og
gi
dem
konkrete
personlige
oppfordringer,
slik
at
de
kan
 bidra
med
innholdsskaping
og
deling
(aktivisere).

7.2.2. Ønsket måloppnåelse • Det
blir
stadig
mer
naturlig
for
flere
medlemmer
å
snakke
om
speideren,
og
med
 andre
speidere,
i
sosiale
medier.
Medlemmene
får
større
nettverk
i
 organisasjonen
og
holder
kontakten
også
utenfor
arrangementer.

 • Noe
økning
i
medlemstiden,
særlig
blant
ungdomsskoleelevene.
Speiderne
blir
 lenger
i
organisasjonen,
og
flere
blir
ledere.
 • Forbundskontoret
kommer
i
kontakt
med
flere
speidere
som
kan
aktiviseres
i
 ulike
frivillige
verv,
som
stab
på
arrangementer,
eller
som
bidragsytere
i
 informasjonsarbeidet.

 • Flere
bruker
speiderprogrammet,
speidere
hjelper
hverandre
med
møtetips
og
 turtips.
 • Målgruppen
har
bedre
kunnskap
om
aktuelle
turer
og
arrangementer.
 • Organisasjonens
image
utad
bedres
ved
at
medlemmer
deler
spennende
og
 morsomme
speider‐opplevelser
i
sine
nettverk,
som
også
består
av
ikke‐speidere.



8. Teknologi

For
å
lykkes
med
målene,
og
aktivisering
av
kritikerne,
snakkerne,
delerne
og
titterne,
er
det
nødvendig
å
tilby
attraktivt
innhold.
Erevik
Lea
har
også
kartlagt
respondentenes
preferanser
i
forhold
til
ulike
sosiale
plattformer,
og
hva
slags
innhold
som
er
ønskelig.
Dataene
som
gjengis
i
det
følgende
er
rådata
fra
undersøkelsen.


 23

  24. 24. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

I
følge
undersøkelsen
er
92,6%
av
respondentene
på
Facebook,
og
77,8%
bruker
denne
sosiale
plattformen
i
relasjon
til
organisasjonen.
Det
er
derfor
tydelig
at
Facebook
fortsatt
bør
være
sentrum
for
KM‐speidernes
aktiviteter
i
sosiale
medier.
I
det
overordnede
målet
står
det
at
KM‐speiderne
skal
legge
til
rette
for
deling
av
opplevelser
og
fasilitere
dialog.
Dette
kan
blant
annet
skje
gjennom
innholdsproduksjon
på
blogg
og
YouTube
som
igjen
deles
på
Facebook.
Slik
kan
Facebook
fungere
som
hovedplattform,
ved
at
innhold
på
de
andre
plattformene
postes
på
Facebook.


66,1%
av
respondentene
oppgir
også
at
de
bruker
YouTube.
Det
er
derimot
færre
som
har
blogg,
eller
profil
på
Twitter.
Likevel
er
blogg
et
aktuelt
tiltak
med
sikte
på
å
få
titterne
til
å
følge
med,
og
kritikerne
til
å
kommentere.
.
Twitter
lanseres
som
et
mulig
tiltak
mot
sekundærmålgruppen
og
media,
særlig
med
tanke
på
organisasjonens
utfordring
i
forhold
til
å
vise
samfunnsengasjement.

Anbefalte
sosiale
plattformer:
 • Facebook
 • Blogg
 • YouTube





 • Wiki
i
relasjon
til
www.speiderprogram.no
 • Twitter

Av
disse
tiltakene
så
er
de
to
sistnevnte
mer
usikre
i
forhold
til
gjennomførbarhet.
Jeg
gjør
rede
for
ulike
forbehold
og
muligheter
under
beskrivelsen
av
tiltakene.

I
følge
Mc
Canns
sosiale
landskap
er
både
Facebook,
YouTube,
blogg
og
Twitter
gode
plattformer
for
å
kommunisere
med
brukerne,
som
jo
er
hovedmålet.
Wiki
er
ikke
med
i
MC
Canns
vurdering.






 24

  25. 25. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

8.1. Facebook
Måloppnåelse:
Facebook
brukes
for
å
engasjere
speiderne
og
skape
dialog,
særlig
med
tanke
på
å
aktivisere
kritikerne,
og
skape
attraktivt
innhold
for
titterne,
som
kan
deles
videre
av
samlerne.


8.1.1. Hvordan bør Facebook brukes? Bilder
fra
turer
og
leirer
 Arrangementer
 Hvor
viktig
er
det
for
deg
å
 pinne
disse
tingene
på
 Facebook?
(5
er
veldig
viktig,
1
 Tips
til
møter
og
turer
 er
ikke
viktig)
 Nyheter
fra
kmspeider.no
 0
 1
 2
 3
 4
 
Siden
”Norges
KFUK‐KFUM‐speidere”
har
et
større
potensial
enn
det
som
utyttes
i
dag.
Diagrammet
ovenfor
illustrerer
at
særlig
arrangementer
bør
markedsføres
på
Facebook.
Som
allerede
beskrevet
i
tiltakene
under
hovedmålet
så
bør
organisasjonens
ulike
arrangementer
knyttes
opp
som
events
som
springer
ut
fra
denne
facebooksiden.
Fotoalbumfunksjonen
og
video
kan
med
fordel
brukes
mer,
og
det
bør
legges
opp
flere
faner
med
relevant
informasjon.
All
kommunikasjon
på
denne
siden
bør
også
tilpasses
målgruppen.
Det
vil
si
at
kommunikasjon
til
ledere
om
lederarrangementer
bør
foregå
andre
steder.
I
henhold
til
sekundærmålgruppen
bør
det
opprettes
en
egen
side
for
ledere.

Siden
www.speiderprogram.no
inneholder
en
oversikt
over
alle
arrangement
og
programaktiviteter.
Trafikken
til
denne
siden
er
imidlertid
begrenset,
og
adressen
er
lite
kjent.
På
et
lederkurs
våren
2011
sa
90
%
av
lederne
at
de
aldri
hadde
hørt
om
siden.
En
svakhet
i
organisasjonens
bruk
av
sosiale
medier
er
derfor
nettopp
dette,
at
Facebook
ikke
benyttes
mer
strategisk
forhold
til
speiderprogrammet.
Det
frivillige
utvalget
PLU

 25

  26. 26. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

(Program
og
Ledertreningsutvalget)
har
i
løpet
av
våren
2011
opprett
Facebooksiden
”Speiderprogram”.
Denne
siden
er
knyttet
opp
mot
Norges
KFUK‐KFUM‐speideres
side
gjennom
”liker”
funksjonen
på
venstre
side
i
menyen.
Siden
har
112
likes
(pr
02.05.2011).
Fokus
er
å
formidle
nyheter
fra
www.speiderprogram.no
for
å
forsøke
å
generere
trafikk
til
siden,
samt
å
informere
om
PLUs
arbeid.
Siden
kan
med
fordel
utvides
med
flere
faner
med
informasjon,
samt
større
fokus
på
dialog
(snakke
og
aktivisere).
Eventer
for
ulike
arrangement
bør
likevel
knyttes
opp
til
KM‐speidernes
side,
da
det
er
denne
siden
som
når
flest.

8.1.2. Personlig språkErevik
Leas
undersøkelse
(2011:14)
viser
at
speiderne
synes
at
det
nåværende
språket
og
oppsettet
på
Facebook
er
for
formelt,
og
at
siden
ikke
inviterer
til
dialog.
Speiderne
var
opptatt
av
at
sosiale
medier
skulle
være
noe
sosialt
og
ikke
så
seriøst.
De
uttrykte
dette
blant
annet
slik:
”Facebook
er
personlig,
det
har
faktisk
et
fjes”
og
”Facebook
er
en
sosial
greie”.
KM‐speiderne
har
i
følge
den
sosiale
stigen
en
stor
gruppe
kritikere,
som
i
utgangspunktet
pleier
å
kommentere
ting
og
engasjere
seg.
Statistikken
for
Facebooksiden
reflekterer
i
liten
grad
dette,
det
kan
tyde
på
at
speiderne
utøver
denne
aktiviteten
på
andre
sider.
Utfordringen
er
å
tilpasse
språket,
fremtoningen
og
sakene
som
deles,
slik
at
kritikerne
får
lyst
til
å
delta.

8.2. Speiderblogg
En
egen
speiderblogg
er
allerede
opprettet
i
forbindelse
med
kurset
Unge
Talspersoner,
som
ble
gjennomført
av
12
speidere
våren
2011.Deltakerne
har
gjennomført
medietrening
og
har
nå
fått
tittelen
ung
talsperson
i
KM‐speiderne,
som
betyr
at
de
fungerer
som
organisasjonens
ansikter
utad,
og
som
talerør
i
ulike
sammenhenger.
Henrik
Vagle
Dalsgaard,
som
er
en
av
arrangørene
av
Unge
Talspersoner
har
formulert
følgende
måloppnåelse
for
speiderbloggen:
 • Indirekte
markedsføring/synliggjøring
av
speiding
 • Være
en
ytrings‐
og
diskusjonsarena
for
speidere
 • Fasilitere
kommunikasjon
mellom
medlemmene,
speider
til
speider
 • Skape
engasjement
og
blest
 • Målgruppe:
speidere
og
venner
av
speidere

 26

  27. 27. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Disse
målene
ble
utformet
i
tråd
med
mine
tanker
på
bloggen
http://ele3707.bi.no/kmspeider/
og
stemmer
godt
overens
med
hovedmålet
for
tilstedeværelsen
i
sosiale
medier.
Samfunnsengasjement
er
også
et
vesentlig
element
på
bloggen.
Om
tema
skriver
Vagle
Dalsgård:

”Det
er
viktig
å
ha
en
rød
tråd
i
bloggen,
så
det
er
naturlig
å
blogge
om
det
vi
speidere
har
til
felles.
Rett
og
slett
en
livsstilsblogg.
Foruten
det
som
er
direkte
relatert
til
speiding
kan
det
være
naturlig
å
dekke
områdene
friluftsliv,
medmenneskelighet,
kristen
tro
og
samfunnsengasjement
(oppvekstvilkår,
klima,
naturvern,
ung
i
dag,
fred
og
mellomfolkelig
forståelse
etc.).”
Innleggene
på
bloggen
postes
på
Facebook.
Av
respondentene
i
Erevik
Leas
undersøkelse
var
det
30,4
%
som
svarte
ja
på
spørsmål
om
de
ville
lest
en
speiderblogg
opprettet
av
KM‐speiderne,
48,4%
svarte
kanskje,
og
15,2%
nei.
Dette
viser
at
potensialet
for
engasjement
og
lesere
er
der,
men
at
bloggens
suksess
er
avhengig
av
at
det
gjøres
en
innsats
for
å
spre
den
i
aktuelle
nettverk.


8.2.1. Bør noen i administrasjonen blogge?Dersom
generalsekretær,
eller
noen
i
administrasjonen
har
interesse
for
det
så
kan
det
være
en
god
idé
å
ha
en
egen
blogg
rettet
mot
ledere.
Et
slikt
tiltak
vil
i
så
fall
være
avhengig
av
at
vedkommende
har
en
egeninteresse
av
å
blogge,
og
ser
nytteverdien
av
dette.
Det
krever
mye
tid
og
innsats,
og
det
er
viktig
at
bloggen
oppdateres
jevnlig.

Bloggen
må
også
ha
et
eget
formål
og
tydelig
definert
målgruppe,
og
den
bør
bygges
opp
etter
POST
modellen
(Li
an
Bernoff
2008:115).

8.3. YouTube
Måloppnåelse:
Filmer
brukes
til
å
formidle
opplevelser
og
synliggjøre
speiding
i
sosiale
medier,
disse
postes
på
Facebook
hvor
det
oppfordres
til
diskusjon
og
deling.

Video
er
en
god
måte
å
dele
opplevelser
på
og
samtidig
være
synlig,
også
for
andre
enn
speidere.
Av
respondentene
i
Erevik
Leas
undersøkelse
som
har
sett
noen
av
KM‐speidernes
nåværende
videoer
på
YouTube,
svarer
de
aller
fleste
at
de
enten
synes
filmene
var
bra
(43,9%)
eller
helt
ok
(39,3%).
Det
viser
at
organisasjonen
allerede
til
en
viss
grad
er
på
riktig
spor,
men
49!%
av
respondentene
har
ikke
sett
noen
av
filmene.
Det
kan
indikere
at
innsatsen
på
YouTube
bør
økes,
med
hyppigere
produksjon
av

 27

  28. 28. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

innhold,
og
at
dette
må
spres
via
andre
sosiale
plattformer.
Speiderne
er
også
bevisste
på
hvilke
filmer
de
ønsker
seg. Film
som
viser
hvordan
du
 kan
gjennomføre
et
 speidermøte
 Film
som
viser
hvordan
man
 løser
speideroppgaver
(steg
 for
steg)
 Film
fra
Globalaksjonen
 Hvilke
typer
speiderpilmer
kan
 du
tenke
deg
å
se
på
YouTube?
 (du
kan
velge
plere)
 Film
fra
speiderstunt
 Film
fra
speiderturer/leirer
 0
 20
 40
 60
 80
 100
 
Disse
svarene
bekrefter
også
at
KM‐speiderne
har
gjort
noe
riktig,
da
de
fleste
filmene
som
er
laget
så
langt
handler
om
turer
og
leirer.
Filmer
fra
speiderstunt
rangeres
også
høyt.
Det
finnes
allerede
en
stuntspeidergruppe
på
Facebook
som
jobber
med
dette.
Disse
bør
gis
ressurser
og
støtte
til
utvikling.
Programavdelingen
bør
i
samarbeid
med
medlemsvekstavdelingen
også
se
på
mulighetene
for
å
lage
en
eller
flere
filmer
som
viser
hvordan
speideroppgaver
løses,
og
en
film
som
viser
hvordan
et
speidermøte
kan
gjennomføres.

8.3.1. VideopatruljeFor
å
kunne
øke
videoproduksjonen
bør
det
opprettes
en
videopatrulje
som
kan
filme
fra
speiderturer
og
leirer,
og
publisere
film
på
KM‐speidernes
YouTube
side.
For
å
få
til
dette
må
det
identifiseres
speidere
med
interesse
for
video.
Aller
helst
er
det
ønskelig
å
få
kontakt
med
noen
som
har
eget
utstyr,
eller
eventuelt
mobilkameraer
med
god
nok
lydkvalitet.
De
unge
talspersonene
kan
være
et
godt
utgangspunkt
for
å
komme
i
kontakt
med
aktuelle
medlemmer
i
videopatruljen.
Videre
kan
ulike
leirer
og
arrangementer
være
viktige
steder
å
knytte
kontakter.
KM‐speidernes
Facebookside
kan
også
benyttes,
ved
å
følge
med
på
medlemmenes
aktiviteter
og
lokalisere
speidere
som
allerede
lager
egne
filmer.

 28

  29. 29. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

8.4. Wiki
Måloppnåelse:
Fasilitere
deling
av
gode
speideropplevelser
som
andre
kan
kopiere.
En
wiki
vil
gjøre
det
enklere
å
dele
og
finne
informasjon
om
speiderprogrammet,
herunder
tips
til
planlegging
og
gjennomføring
av
møter,
kurs,
turer,
leirer
og
arrangement.
En
wiki
er
en
god
måte
å
dele
kunnskap
på.
Det
er
en
database
av
sider
som
er
linket
til
hverandre,
som
besøkende
enkelt
kan
redigere.
Det
mest
kjente
eksempelet
på
en
wiki
er
Wikipedia.
En
åpen
wiki
kan
redigeres
på
dugnad,
slik
at
alle
besøkende
kan
endre
innholdet,
eller
den
være
mer
lukket
slik
at
bare
en
gruppe
har
tilgang
til
å
endre
innholdet.
Det
finnes
både
gratis
løsninger
og
betalingsløsninger
på
markedet.
Jeg
kjenner
ikke
de
tekniske
mulighetene
og
utfordringene
knyttet
til
dette,
men
en
eventuell
wiki
bør
inneholde
både
sider
som
er
låst
for
redigering,
og
sider
som
er
helt
åpne.
Wikispaces
tilbyr
betalingsløsninger
for
organisasjoner
med
ulike
tilgangsnivåer.
8.4.1. Hva kan en wiki gjøre for KM-speiderne?Mange
ledere
og
frivillige
har
kunnskap
om
gode
metoder
og
erfaringer
som
ikke
blir
spredt
videre
til
andre.
Dagens
speiderprogram.no
har
flere
utfordringer,
og
fungerer
ikke
optimalt
i
forhold
til
dette.
For
å
dele
nye
ideer
må
ledere
og
frivillige
sende
e‐post
til
administrator
som
legger
ut
dette.
Det
er
også
relativt
store
tekniske
utfordringer
knyttet
til
dagens
løsning,
slik
at
en
omlegging
av
hele
siden
uansett
er
noe
som
bør
vurderes.
Ved
å
gjøre
enkelte
deler
av
speiderprogram.no
om
til
en
åpen
wiki,
vil
terskelen
for
å
dele
sannsynligvis
bli
lavere.
All
informasjon
om
et
tema
kan
samles
i
en
artikkel
som
flere
bidragsytere
samarbeider
om.
En
wiki
vil
kunne
være
en
god
måte
å
aktivisere
sekundærmålgruppen
på,
og
den
eldste
delen
av
hovedmålgruppen.

8.4.2. Forbehold og muligheterDersom
dette
tiltaket
skal
gjennomføres
så
trengs
det
en
grundig
kartlegging
av
behov
blant
medlemmene,
og
testing
av
ulike
løsninger.
Et
relevant
spørsmål
er
for
eksempel
om
det
skal
kreves
registrering
for
alle
som
ønsker
redigeringstilgang.
Det
må
også
vurderes
hvorvidt
det
er
et
alternativ
å
ta
utgangspunkt
i
dagens
speiderprogram.no
,
og
integrere
en
wiki
som
en
del
av
denne
løsningen.

Et
mulig
alternativ
er
også
en
felles
landingsside
med
Norges
KFUK‐KFUM,
som
vurderer
wiki
som
en
mulighet
for
sin
”programbanken”.
Siden
kan
linke
videre
til
de
respektive
wikiene.
En
felles
landingsside
vil
kunne
bedre
ressursdeling
i
KFUK‐KFUM‐
 29

  30. 30. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

bevegelsen
i
Norge.
Man
kan
også
se
for
seg
en
mulig
integrering
av
KFUK‐KFUM
Global
og
Globalaksjonen
på
en
tredje
wiki.
8.5. Twitter

Måloppnåelse:
Fremstå
som
en
synlig
og
samfunnsengasjert
aktør.

KM‐speidernes
twitter
profil
er
i
dag
i
liten
grad
i
bruk,
fordi
det
ikke
er
kapasitet
til
å
følge
denne
opp
kontinuerlig.
Slik
situasjonen
er
i
dag
er
det
tre
mulige
måter
å
bruke
Twitter
på.
Avhengig
av
kapasitet
kan
ett
eller
flere
av
tiltakene
velges.


8.5.1. Twitter i hverdagenAdministrasjonen
kan
ta
sikte
på
å
twittre
noen
ganger
i
uken
via
profilen
kmspeider,
og
følge
med
på
dialogen.
Det
bør
kommenteres
på
samfunnsaktuelle
saker
som
kan
relateres
til
KMspeidernes
verdigrunnlag
og
virksomhet.
Twitter
bør
da
integreres
på
hjemmesiden
via
en
twitter‐feed,
slik
at
også
de
som
ikke
er
på
Twitter
kan
følge
med.

8.5.2. Twitter som mikroblogg på arrangementerTwitter
kan
brukes
som
mikroblogg
på
utvalgte
arrangementer.
Dette
kan
gjøres
ved
at
en
gruppe
speidere
twittrer
og
bruker
samme
hashtag,
hvorpå
feeden
hentes
inn
i
et
vindu
i
en
artikkel
på
nettsidene
og/eller
Facebook.
Da
vil
også
medlemmer
uten
twitterprofil
kunne
følge
med
på
hva
som
skjer
til
enhver
tid.

Holmenspeiderne
gjorde
et
vellykket
forsøk
på
dette
under
kretskvalifiseringen
til
NM
i
speiding.
8.5.3. Tillitsvalgte eller ansatte på TwitterDersom
det
er
interesse
for
det
så
bør
en
eller
flere
medlemmer
i
landsstyret
twittre,
eventuelt
også
generalsekretær
eller
andre
ansatte.
Et
slikt
tiltak
vil
i
likhet
med
en
blogg
være
avhengig
av
personlig
engasjement.
I
kapittel
4,
om
barne‐
og
ungdomsmarkedet
nevnes
særlig
KM‐speidernes
utfordring
i
forhold
til
synlig
samfunnsengasjement.
Hovedaktiviteten
på
Twitter
bør
handle
om
å
kommentere
aktuelle
samfunnsspørsmål
som
kommuniserer
speidernes
verdigrunnlag.
Tiltaket
vil
være
rettet
mot
sekundærmålgruppen,
speiderledere,
foreldre
til
speidere,
og
media.
Jeg
vil
anbefale
at
tillitsvalgte
eller
ansatte
som
ønsker
å
twittre
gjør
det
under
eget
navn,
fordi
det
er
personlig
og
relasjonsskapende.
Norges
Speiderforbund
har
en
speidersjef
som
er
et
levende
eksempel
på
at
Twitter
er
et
nyttig
sted
å
være.
Solveig
Schyts
er
en

 30

  31. 31. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

kjemperessurs
for
organisasjonen
og
gjør
en
god
jobb
med
å
skape
synlighet.
Hun
har
515
følgere
på
Twitter
og
presenterer
seg
som:
“Samfunnsengasjert
organisasjonsmenneske.
Speidersjef/Chief
Scout,fylkespolitiker
for
V.
Kvitrer
om
ledelse,
frivillighet,
miljø,
friluftsliv
og
samfunn.”
Schyts
er
aktiv
og
twittrer
jevnlig,
og
hun
ser
ut
til
å
ha
god
dialog
med
sine
følgere.
Hun
har
også
sin
egen
blogg
på
www.speiding.no
som
heter
Speidersjefens
blogg.
På
bloggen
kommenterer
Schyts
dagsaktuelle
tema
fra
media
og
linker
dem
opp
til
speiderbevegelsens
arbeid
og
funksjon
i
samfunnet.
Temaene
hun
tar
tak
i
handler
i
stor
grad
om
det
samme
som
hun
skriver
om
på
Twitter.
Schyts
er
flink
til
å
bruke
synergiene
og
mulighetene
sosiale
plattformer
byr
på
ved
å
linke
sammen
sin
tilstedeværelse
på
Facebook,
Twitter
og
bloggen.
Et
av
blogginnleggene
om
frivillighet
tar
for
eksempel
utgangspunkt
i
en
Twitterdialog
som
ble
startet
av
Marie
Simonsen
(politisk
redaktør
i
Dagbladet).

8.6. Den
sosiale
webben
I
følge
Erik
Eskedal
(forelesning
BI
8
mars)
så
er
det
også
viktig
å
tenke
på
websidens
relasjon
til
sosiale
medier.
Vi
beveger
oss
fra
en
statisk
til
sosial
og
personlig
web,
og
dette
bør
reflekteres
også
på
hjemmesiden.
Den
bør
gi
mulighet
for
deling
og
interaksjon.
I
dag
er
Facebook
integrert
på
www.kmspeider.no
med
en
delingsknapp
på
alle
artikler.
RSS
feed
for
nyheter
er
også
et
ikon
på
siden.
I
tillegg
bør
det
implementeres
en
bloggfeed
på
forsiden,
og
en
”share
this”
knapp
med
flere
alternativer
i
bunnen
av
hver
artikkel.
Det
bør
også
undersøkes
om
det
er
mulig
å
erstatte
bildeikonet
oppe
i
høyre
hjørne
på
forsiden
med
et
YouTube
vindu.
Tiltak
i
forhold
til
Twitter
og
wiki
må
vurderes
ut
fra
hvordan
disse
plattformene
eventuelt
tas
i
bruk.

9. Ressurskrav
I
dette
kapittelet
skal
jeg
vurdere
hvor
stor
kapasitet
de
ulike
tiltakene
vil
kreve.
Min
samlede
vurdering
av
innsatsen
som
kreves
er
at
det
må
frigjøres
ansatte‐ressurser
og
settes
av
tid,
dersom
dette
skal
være
gjennomførbart.
Informasjonsavdelingen
bør
tenke
at
noen
av
de
tradisjonelle
papirproduksjonene
kan
erstattes
av
innhold
i
sosiale
medier
(f.eks
videoer
for
ledere).
Som
allerede
nevnt
bør
frivillige
og
tillitsvalgte
engasjeres.
For
å
lykkes
må
det
lages
en
plan
for
hvem
som
gjør
hva,
og
når
dette
skal
skje.
En
slik
plan

 31

  32. 32. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

bør
også
si
noe
om
hvordan
eierskap
til,
og
kunnskap
om,
sosiale
medier
skal
forankres
i
administrasjonen
og
blant
tillitsvalgte.

Nedenfor
har
jeg
forsøkt
å
visualisere
dette
ved
å
bedømme
ulike
innsatsfaktorer
på
en
skala
fra
1‐10
(forelesing
av
Jørgen
Helland
3.5.2011). Twitter
 Wiki
 YouTube
 Kompetansekrav
 Drift
 Blogg
 Oppsett

 Facebook

 Sosiale
medier
overvåking
 0
 2
 4
 6
 8
 10
 12
 
Overvåkning:
Relativt
enkelt
å
sette
opp
ved
hjelp
av
”oppskrift”
fra
Thomas
Moens
blogg.
Det
kreves
ikke
så
veldig
stor
teknisk
innsikt,
utover
å
forstå
hvordan
RSS
fedds
fungerer.
Drift
innebærer
den
tiden
det
tar
å
lese
det
som
dukker
opp.
En
overvåking
bør
også
inneholde
RSS
fedd
på
relevante
fagblogger
om
sosiale
medier,
slik
at
organisasjonen
holder
seg
oppdatert
på
utviklingen.
Bør
helst
følges
av
både
informasjonskonsulent
og
informasjonsrådgiver.

Facebook:
Det
er
ikke
så
vanskelig
å
lage
en
side
og
forstå
funksjonaliteten,
Facebook
har
gode
beskrivelser
av
hvordan
dette
gjøres.
For
å
holde
siden
levende
bør
den
sjekkes
ofte,
og
det
bør
brukes
anslagsvis
fire
timer
i
uken
på
å
oppdatere
siden
med
interessant
innhold,
og
følge
med
i
samtalene.
Å
oppdatere
Facebook
krever
ikke
så
høy
kompetanse,
men
for
å
lykkes
bør
den
som
har
ansvaret
forstå
dynamikken
i
sosiale
medier.
Informasjonskonsulent
kan
gjøre
denne
jobben,
men
det
bør
frigjøres
mer
tid.


Blogg:
Origo
er
valgt
som
bloggplattform
for
Unge
talspersoners
blogg.
Det
er
en
relativt
brukervennlig
og
forståelig
plattform.
En
levende
blogg
krever
jevnlige
oppdateringer.
Den
samlede
innsatsen
er
derfor
høy,
men
jeg
har
satt
den
til
7,
fordi
den
aktuelle

 32

  33. 33. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

bloggen
drives
av
flere
frivillige
slik
at
ansvaret
blir
mindre
på
den
enkelte.
Dersom
en
blogg
skal
drives
av
en
enkeltperson
vil
innsatsfaktoren
på
alle
punktene
være
høyere.
Å
skrive
for
blogg
krever
god
formuleringsevne
og
kunnskap
om
blogg
som
sjanger.

YouTube:
Det
er
enkelt
å
opprette
en
konto
og
laste
opp
filmer.
Driften
vil
kreve
at
det
lages
en
plan
for
produksjon
av
innhold
og
hvem
som
skal
utfordres
til
å
gjøre
dette.
Dersom
organisasjonen
lykkes
med
å
etablere
en
videopatrulje
så
kan
det
tenkes
at
driftsinnsatsen
fra
administrasjonens
side
vil
gå
ned,
forutsatt
at
de
frivillige
er
relativt
selvdrevne
og
initiativrike.
Kompetansekravet
er
også
høyt
fordi
det
kreves
at
produsentene
av
filmene
har
en
grunnleggende
kunnskap
om
filming
og
redigering.
Wiki:
En
wiki
vil
være
omfattende
å
sette
opp,
fordi
det
krever
en
grundig
gjennomgang
av
hvilken
plattform
som
velges,
hvordan
denne
skal
integreres
med
det
nåværende
speiderprogram.no,
og
hvilket
innhold
som
er
åpent
eller
lukket
for
redigering.
På
den
positive
siden
vil
organisasjonen
få
mye
igjen
for
en
velfungerende
wiki,
og
driftsinnsatsen
vil
ikke
være
så
høy.
Det
som
kreves
er
at
noen
følger
med
på
siden
for
å
luke
ut
eventuelle
upassende
redigeringer.
Det
er
naturlig
at
denne
rollen
tilfaller
dagens
administrator
for
speiderprogram.no.
Dersom
tiltaket
skal
være
gjennomførbart
kreves
det
at
det
frigjøres
tid
til
oppsett.
Kompetansekrav
vil
avhenge
litt
av
hvilken
plattform
som
eventuelt
velges,
men
det
er
sannsynligvis
omtrent
det
samme
som
kreves
for
å
administrere
en
webside.

Twitter:
Det
er
enkelt
å
registrere
seg.
Twitter
krever
en
relativt
høy
grad
av
tilstedeværelse,
som
er
med
på
å
øke
driftsinnsatsen.
Det
tar
også
litt
tid
å
forstå
hvordan
dynamikken
foregår
i
forhold
til
hashtags,
retweets
osv.

10. Måling
i
sosiale
medier
I
tradisjonell
markedsføring
er
det
tradisjon
for
å
måle
effekten
av
tiltak.
Når
det
gjelder
måling
i
sosiale
medier
så
kreves
det
en
helt
annen
tilnærming.
Istedenfor
å
vektlegge
virksomhetens
investeringer
i
et
gitt
tiltak,
bør
det
hele
snus
på
hodet,
slik
at
kundens
investeringer
i
merkevaren
er
det
vesentlige.
Måling
i
sosiale
medier
dreier
seg
altså
ikke
om
fortjeneste
i
kroner
og
øre,
men
i
hvilken
grad
virksomheten
lykkes
med
å
engasjere
målgruppen
(Hoffman
og
Fodor
2010:41‐42).
Det
handler
om
langsiktige
effekter
av
å
bygge
gode
relasjoner
(se
ønsket
måloppnåelse
i
kapittel
syv).



 33

  34. 34. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

Sosial
plattform
 Oppmerksomhet
 Engasjement
 Word
of
Mouth
Facebook
 ‐
Antall
tilhengere
 ‐
Antall
kommentarer
 ‐
Omtale
av
 ‐
Antall
sidevisninger
 ‐
Antall
aktive
 organisasjonen
på
 brukere
 medlemmenes
sider
 ‐
Antall
likes
 ‐
Tagging
med
navn
 ‐
Brukerskapt
innhold
 ‐
Antall
delinger
Blogg
 ‐
Antall
besøk
 ‐
Antall
RSS
feeds
 ‐
Antall
referanser
til
 ‐
Returnerte
besøk
 ‐
Antall
medlemmer
 bloggen
på
andre
 ‐
Antall
sosiale
 ‐
Antall
kommentarer
 blogger/i
media
 bokmerker
 ‐
Brukergenerert
 ‐
Linker
til
bloggen
 ‐
Søkeranking
 innhold
 ‐
Antall
likes
 ‐
Gjennomsnittlig
 ‐
Antall
delinger
 besøkstid
 ‐
Respons
på
 konkurranser
og
 avstemminger
YouTube
 ‐
Antall
 ‐
Antall
svar
 ‐
Antall
delinger
via
 videovisninger
 ‐
Antall
sidevisninger
 linker,
embedding,
re‐ ‐
Antall
profilbesøk
 ‐
Antall
kommentarer
 publisering.
 ‐
Ratings
+/‐
 ‐
Antall
abonnenter
 ‐
Antall
likes
Wiki
 ‐
Antall
sidevisninger
 ‐
Antall
relevante
 ‐
Linker
 ‐
Antall
besøkende
 artikler
 ‐
Antall
referanser
på
 ‐
Kvalitet
på
redigert
 ‐
Antall
registrerte
 andre
sider
 innhold
 brukere
 ‐
Tagging
i
sosiale
 bokmerker
 ‐
Mengde
delt
innhold
 ‐
Antall
likes
Twitter
 ‐
Antall
tweets
om
 ‐
Antall
følgere
 ‐
Antall
retweets
 merkevaren
 ‐
Antall
@svar
 ‐
Kvalitet
på
tweets
 ‐
Antall
følgere

(Modellen
tar
utgangspunkt
i
Hoffman
og
Fodor
2010:44)

Modellen
ovenfor
viser
ulike
mulige
måter
å
måle
effekten
av
tiltak
i
sosiale
medier.

11. Sosiale
retningslinjer
There
is
very
solid
agreement
(84%)
that
blogs
and
social
media
have
made
communications
more
instantaneous
because
they
force
organizations
to
respond
more
quickly
to
criticism
(Wright
og
Hinson
2008:10).

Sitatet
ovenfor
referer
til
behovet
for
å
ha
en
beredskapsplan
og
retningslinjer
for
sosiale
medier.
Denne
planen
bør
innarbeides
i
organisasjonens
allerede
eksisterende
beredskapsplan,
og
bør
gi
svar
på
følgende:
 • Ved
ulykker
og
kriser,
hvem
og
hvordan
håndteres
informasjon
i
sosiale
 medier

 34

  35. 35. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

 • Ansattes
bruk
av
sosiale
medier,
dynamikk
mellom
privatliv
og
jobb.
 • Ansvarsfordeling,
hvem
administrerer
de
ulike
sosiale
plattformene
 • Når
svarer
vi,
og
hvordan?
Er
det
noen
tema
som
ikke
skal
kommenteres?
 • Verdier
i
sosiale
medier,
hva
er
viktig?
 • Publisering
av
innhold,
tekst
og
bilder.
Er
organisasjonens
gjeldende
 retningslinjer
i
forhold
til
bruk
av
foto
tilfredsstillende
også
i
forhold
til
 sosiale
medier?
Tagging
av
bilder
reiser
for
eksempel
en
ny
problemstilling.

(Kilde:
sosiale
retningslinjer
for
NetCom)
12. Oppsummering
KM‐speiderne
bør
fremstå
som
en
synlig
og
samfunnsengasjert
aktør
i
sosiale
medier,
og
legge
til
rette
for
deling
av
kunnskap
og
opplevelser,
for
å
skape
stolte
og
aktive
speidere
som
føler
tilhørighet
til
organisasjonen.
Dette
kan
resultere
i:
 • Økt
gjennomsnittlig
medlemstid
 • Større
deling
av
kunnskap
og
opplevelser
 • Større
kunnskap
om
arrangementer
og
speiderprogrammet
 • Bedre
kontakt
mellom
medlemmene
og
administrasjonen
 • Bedre
kontakt
speider
til
speider
 • KM‐speiderne
fremstår
som
en
samfunnsengasjert
aktør
med
gode
tilbud
innen
 friluftsliv,
og
spennende
internasjonal
tilknytning
 • Bedret
image
utad


 35

  36. 36. Handelshøyskolen
BI.
ELE
3703.
”KFUK‐KFUM‐speiderne
i
sosiale
medier”

13. Kilder
Barne‐
og
likestillingsdepartementet,
2001.
(NOU
2001/6)
Oppvekst
med
prislapp.
Tilgjengelig
på:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2001/nou‐2001‐6/11.html?id=117695

Erik
Eskedal,
2011.
Den
sosiale
webben!
Forelesning
på
BI
8.3.2011.
Tilgjengelig
på:
http://eskedal.wordpress.com/2011/03/08/fra‐statiske‐til‐sosiale‐og‐personlig‐websider‐gjesteforelesning‐pa‐bi/#more‐407

Erevik
Ragnhild
Lea,
2011.
Fra
sportegn
til
Smileys:
Barne‐
og
ungdomsorganisasjoner
i
sosiale
medier,
MEVIT
4613,
Universitetet
i
Oslo
Facebook
Norge,
2011.
Norway
Facebook
Statistics
http://www.socialbakers.com/facebook‐statistics/norway

Gerzema
John
and
Ed
Lebar,
2008.
The
Brand
Bubble,
The
Looming
Crisis
in
Brand
Value
and
How
to
Avoid
It.
Chapter
5,
Welcome
to
Consumer
land,
Jossey
Bass
A
Willy
Imprint
Helland
Jørgen,
2011.
forelesning
på
BI,
3.5.2011.
Hva
kreves
for
å
delta
i
sosiale
medier?
Hoffman
Donna
L
and
Marek
Fodor,
2010.
Can
you
measure
the

ROI
of
your
social
media
marketing?
MIT
Sloan
Management
Review
Fall
2010
Vol
52.
No
1
KFUK‐KFUM‐speiderne,
2009.

Internanalyse
og
Omverdenanalyse.
Tilgjengelig
på
http://www.kmspeider.no/no/Om_oss/Strategiplanen_Fremtiden/Bakgrunn_Veien_mot_Fremtiden/


KFUK‐KFUM‐speiderne,
2004.
Kommunikasjonsstrategi
Li,
Charlene
og
Josh
Bernoff,
2008.
Groundswell,
winning
in
a
world
transformed
by
social
technologies,
Harvard
business
press,
Boston
Massachusetts.

MCCann
Det
sosiale
landskap.
Tilgjengelig
på

http://www.cmo.com/sites/default/files/CMO‐SOCIAL‐LANDSCAPE‐R5.jpg
Meadows‐Klue,
Danny,
2008.
Falling
in
Love
2.0,
Journal
of
Direct,
Data
and
Digital
Marketing
Practice,
VOL.9
NO.3,
2008
PALGRAVE
MACMILLAN
LTD
Moen
Thomas,
blogg,
2011.
Sosiale
medier
mister
troverdigheten.
Tilgjengelig
på:
http://thomasmoen.com/sosiale‐medier‐mister‐troverdigheten‐sin/

og,
Overvåking
i
sosiale
medier.
Tilgjengelig
på:
http://thomasmoen.com/hvordan‐sette‐opp‐overvaking‐i‐sosiale‐medier/

NetCom,
2010.
Sosiale
retningslinjer
for
NetCom.
Tilgjengelig
på:
http://www.slideshare.net/oyvindvederhus/sosiale‐retningslinjer‐for‐netcom

Norges
Speiderforbund.
Tilgjengelig
på:
www.speiding.no
Sermo
Consulting.
Hva
er
sosiale
medier?
Tilgjengelig
på:
http://sosialemedier.com/

Statistisk
sentralbyrå,
2009,
RAPP
2009/15
Mosjon,
friluftsliv
og
kulturaktiviteter.
Tilgjengelig
på:
http://www.ssb.no/emner/07/02/50/rapp_200915/
Staude
Cecilie,
2011.
Forelesning
Ele
3707
Sosiale
medier,
deltid,
Økt
2:
Hvordan
sosiale
medier
endrer
premisser
for
kommunikasjon,
Institutt
for
markedsføring,
Handelshøyskolen
BI

UM,
EMEA
research
team,
2010.
Wave
5,
the
socialication
of
brands.
Tilgjengelig
på:
http://www.slideshare.net/tlinz8612/wave‐5‐the‐socialisation‐of‐brands‐report‐5465006


 36


×