Bacheloroppgave Anette Tjomsland

2,567 views
2,369 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
2,567
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
6
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Bacheloroppgave Anette Tjomsland

  1. 1. i media Bacheloroppgave MID203 KandidatnummerAvdeling for lærarutdanningHøgskulen i Volda, våren 2006
  2. 2. Innhold1.0 Innledning:............................................................................................................................3 1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................3 1.2 Avgrensning med problemstilling: ...............................................................................3 1.3 Gangen i oppgaven .......................................................................................................32.0 Bakgrunn for oppgaven ........................................................................................................4 2.1 Strømmestiftelsen .........................................................................................................4 2.2 Hva er papayafuglen? ...................................................................................................4 2.3 Kommunikasjonsprosjektet Papayafuglen ...................................................................53.0 Strømmestiftelsen og media .................................................................................................5 3.1 Inhouse .........................................................................................................................5 3.2 Prosjekter i forhold til media........................................................................................54.0 Lanseringen av Papayafuglen...............................................................................................6 4.1 Oppnådd mediedekning................................................................................................65.0 Metode..................................................................................................................................6 5.1 Feltobservasjon.............................................................................................................7 5.2 Kvalitative intervju.......................................................................................................7 5.3 Utvalg av respondenter.................................................................................................86.0 Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet ......................................................................8 6.1 Troverdighet .................................................................................................................9 6.2 Bekreftbarhet ................................................................................................................9 6.3 Overførbarhet .............................................................................................................107.0 Teori ...................................................................................................................................10 7.1 Informasjon og publisitet............................................................................................10 7.2 Framing.......................................................................................................................11 7.3 Nyhetskriterier............................................................................................................11 7.4 Målgruppe...................................................................................................................12 7.5 Kontakt med mediene.................................................................................................12 7.6 Proaktiv PR.................................................................................................................13 7.7 Totalkommunikasjon..................................................................................................148.0 Drøfting; Strømmestiftelsens strategi.................................................................................14 8.1 Planlegging .................................................................................................................14 8.2 Analyse av mediemarkedet, herunder mål og målgruppe ..........................................16 8.3 Hva vil man med produktet? ......................................................................................17 8.3.1 Totalkommunikasjon...............................................................................................18 8.4 Hva ble gjort? .............................................................................................................19 8.7 Pressemeldingen .........................................................................................................19 8.8 Nyhetskriteriene .........................................................................................................219.0 Drøfting, hvordan lykkes medielanseringen?.....................................................................22 9.1 Eksklusivitet ...............................................................................................................25 9.2 Hvor godt fornøyd er Strømmestiftelsen med medielanseringen? .............................26 9.3 Fremtidig mediedekning?...........................................................................................2610.0 Konklusjon .......................................................................................................................2711.0 Kilder:...............................................................................................................................29 11.1 Internettadresser: ......................................................................................................29 11.2 Selvvalgt pensum: ....................................................................................................29 11.3 Vedlegg: ...................................................................................................................29Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 2
  3. 3. 1.0 Innledning:1.1 BakgrunnDenne bacheloroppgaven handler om Strømmestiftelsens lansering av boken ”Papayafuglen”.Boken er en gave fra Strømmestiftelsen til alle 6103 barnehagene i Norge. Dette omfatter165 000 barn. ”Papayafuglen er et inspirasjons og undervisningsprosjekt for barnehagene. Gjennom Papayafuglen vil Strømmestiftelsen inspirere barna, barnehagen og foreldrene til samtale og til å ta ansvar i forhold til den fattige del av verden.” (Vedlegg nr 2)Bakgrunnen for denne oppgaven er at jeg i fjor hadde en uke praksis i Strømmestiftelsenskommunikasjonbyrå ”Inhouse”. Med tanke på fremtidig yrke kan jeg tenke meg å jobbe medkommunikasjon i en slik type organisasjon. Denne bacheloroppgaven forener mye av detbachelorgraden min i språk kommunikasjon og media inneholder. Jeg har hovedvekt påmediefag, men jeg har også ett år med tverrkulturell kommunikasjon.1.2 Avgrensning med problemstilling:”Hvilken mediestrategi legger Strømmestiftelsen for lanseringen av Papayafuglen? Hvordantenker organisasjonen at lanseringen oppfyller medias nyhets og interessekrav? Og i hvilkengrad lykkes mediestrategien?”Begrepet strategi er opprinnelig gresk og betyr krigføring. I dag har ordet imidlertid en heltannen betydning. Ofte er det uklart hva man legger i det. Men i denne oppgaven vil jeg brukestrategi i betydningen ”Veivalg til målene man har satt.” (Statens informasjonstjeneste1998:5) Strømmestiftelsen sitt mål i forhold til media var å få mest mulig mediedekning avlanseringen.1.3 Gangen i oppgavenFørst vil jeg gå gjennom relevant bakgrunnsinformasjon, etterfulgt av en teori og metode del.Så følger en drøfting av Strømmestiftelsens mediestrategi for Papayafuglen. Denne blirunderveis belyst av relevant teori. Her vil jeg også ta for meg nyhetskriteriene og hvordanStrømmestiftelsen tenker at Papayafuglen oppfyller medias nyhets og interessekrav.Drøftingen min er delt i to, i siste del av drøftingen vil jeg gå gjennom hvilke medieoppslagPapayafuglen fikk og hvor saken ikke fikk gjennomslag. Jeg vil trekke inn kommentarer fraBacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 3
  4. 4. vaktsjefene i de redaksjonene som Strømmestiftelsen kunne forventet dekning i, men somikke dekket saken. Dette igjen vil jeg drøfte i forhold til relevant teori, og jeg vil stillespørsmål ved hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes. På bakgrunn av dennedrøftingen og kommentarer fra pressekontakt vil jeg vurdere hvor vellykket medielanseringenav Papayafuglen er. Dokumentasjon på alle sitat foreligger i vedleggene mine.2.0 Bakgrunn for oppgaven2.1 StrømmestiftelsenStrømmestiftelsen er en humanitær utviklingsorganisasjon som har tilholdssted i Kristiansand.Slagordet deres er ”Vi hjelper folk i gang”. Strømmestiftelsen er ikke en bistands ellernødhjelps organisasjon, men en utviklingsorganisasjon. De tror ikke at mennesker kan løftesut av fattigdom uten at de selv bidrar. Derfor er to av deres hovedsatsingsområder utdanningog mikrofinans. Ved å gi fattige mennesker små lån gir de dem muligheten til selv å gjøre noemed sin egen situasjon. Visjonen deres er å utrydde fattigdom (web 3.)2.2 Hva er papayafuglen?Papayafuglen er en barnebok som handler om en trekkfugl som flyr mellom Norge og Mali.Fuglen blir venner med barn begge steder og i boken får man se hvordan de har det i Mali.Det har vært viktig for Strømmestiftelsen å fremstille ett likeverdig bilde av barna i Mali ogNorge. Rent grafisk er de tegnet med lik type strek, og mange av de typiske stereotypiene omAfrika fraværende. - Vi vil likestille nord og sør. Papayafuglen håndterer koblinga. Inn mot barn så fungerer ett figurunivers bedre. Papayafuglen er virkelighetsorientert fordi den er skrevet ut fra en virkelighet i Mali. Det var vi lykkes med, sier prosjektleder.Pressekontakt sier: - Målet er å bevisstgjøre barna på at det finnes fattige mennesker i for eksempel Afrika. Ikke alle har det like godt som oss.Papayafuglen er skrevet av Eyvind Skeie (Kjent fra blant annet Sesam Stasjon og Portveien2). Sammen med Klaus E. Krogh driver han firmaet Idéhospitalet som har tilholdssted iÅrhus. Idéhospitalet har illustrert og utviklet Papayafuglen i samarbeid medStrømmestiftelsen. (web 1)Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 4
  5. 5. 2.3 Kommunikasjonsprosjektet PapayafuglenPapayafuglen er ikke bare en bok. Det er en pedagogisk pakke med ett 16 siders veilederhefte.Boken er beregnet på fem samlingsstunder. Det følger med en CD med singback versjon ogdramaøvelser som kan gjøres til sangene, og det er laget forslag til en enkelforeldreforestilling. Plakater, utklippbare papayafugler, kopieringsoriginaler til fargeleggingog papayafrø med dyrkingsbeskrivelse følger også med. Papayafuglen har potensial til å blibåde tegnefilm og barne-tv dersom den faller i smak hos barnehagene (vedlegg nr 6.)3.0 Strømmestiftelsen og mediaFor å se satsningen på Papayafuglen i en sammenheng vil jeg i det følgende avsnittet gi enavgrenset innføring i hvordan Strømmestiftelsen arbeider i forhold til media, og komme medeksempler på ulike prosjekttyper.3.1 InhouseStrømmestiftelsen har i de senere årene fått sin egen kommunikasjonsbyrå kalt ”Inhouse”.Inhouse består av en pressekontakt som også er redaktør for bladet ”Hjelp til Selvhjelp”(HTS), en tekstforfatter, en grafiker, og en stilling delt mellom grafisk og tekstforfatter.Inhouse internt og eksternt har mange ulike oppgaver, en av dem er å jobbe strategisk motmedia. Dette planlegges vanligvis i samarbeid med andre avdelinger Strømmestiftelsen har.3.2 Prosjekter i forhold til mediaStrømmestiftelsen har lange tradisjoner for å bruke kjente artister på ulike arrangement. Dehar i dag en egen artist/event avdeling. I fjor hadde de en artistgalla på TV2.Strømmestiftelsen internt hadde tre mål knyttet til denne. Det ene var å bygge oppmerksomhetom Strømmestiftelsen i Norge, det andre var å få omtale i media, og det siste var å få flerefaste givere.Andre eksempler på hvordan Strømmestiftelsen jobber i forhold til media er at de har støttetbokprosjekter knyttet til områder hvor de selv arbeider. Det har også blitt laget fleredokumentarfilmer. Den vanligste fremgangsmåten er å sende en kjent person ut for å se på ettav prosjektområdene deres.Strømmestiftelsen har flere prosjekter rettet mot barn og unge. For eksempel Bark 24. - Bark 24 er ett eget selskap som har ansvaret for barneprogrammene på Kanal 24. Vi har en treårig avtale med dem. Vi er hørbart tilstede på Kanal 24 hver dag, sier markedsdirektøren.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 5
  6. 6. Papayafulgen markerer ett skille i forhold til tidligere prosjekter. Dette er en helt ny typeprosjekt både for Strømmestiftelsen og for barnehagene. Ingen har tidligere presentert en slikferdig pedagogisk pakke rettet mot utviklingsproblematikk. Men Papayafuglen er ikke ett rentmedieprosjekt, det er i hovedsak ett kommunikasjonsverktøy rettet mot barnehagene.4.0 Lanseringen av PapayafuglenStrømmestiftelsen ønsket å lansere Papayafuglen slik at den fikk mest mulig medieomtale.Planen ble derfor å lage en ”event” tilpasset medias interessekrav.Den 21. februar ble Kristiansand kino fylt med 1200 barn. Lanseringen ble gjennomført toganger for å få plass til alle. To prøvebarnehager hadde på forhånd øvd inn ett par sanger fraPapayafuglen. Eyvind Skeie leste høyt fra boken med Power Point presentasjon i bakgrunnen.I tillegg holdt han bamse-versjonen av papayafuglen i hånden og kommuniserte med dennemens han leste. Innimellom var det afrikansk trommedans.I tillegg ble det arrangert ett fagseminar for de pedagogiske lederne i barnehagene. Dette varrettet mot fagmiljøene og ingen presse var invitert.4.1 Oppnådd mediedekningPapayafuglen fikk ett innslag på TV Sør, og ett mindre oppslag i Vårt Land. I tillegg bleEyvind Skeie intervjuet i radioen på NRK Sørlandet. Intervjuet varte i ca ti minutter ogmusikken til Papayafuglen også ble spilt. Alle sakene var positivt vinklet.5.0 Metode”Metoder er framgangsmåter for å gi svar på spørsmål.” (Østbye m,fl 2002:9)Valg av metode i en oppgave har sammenheng med hvordan man best mulig kan belyse ogbesvare problemstillingen.Jeg har hovedsakelig valgt kvalitative intervju og feltobservasjon som metode. Dissekvalitative metodene springer ut fra den hermenautiske tradisjonen (Østbye m.fl2002:32,110.) Den hermenautiske sirkelen handler om at man må forstå delene for å forståhelheten, og helheten for å forstå delene. ”Forskningsprosessen blir hele tida ett vekselspill mellom teori, analytiske begrep, forståelser og empiriske observasjoner, der både forskningsspørsmål, forskerens egen forståelse og observasjoner endrer karakter i en metodisk prosess.” (Østbye m.fl: 2002:110)Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 6
  7. 7. En forskningsprosess er ikke nødvendigvis gitt på forhånd, og mye kan endre seg underveis.Mitt arbeid med denne oppgaven har hele tiden vært en prosess hvor jeg til stadighet har fåttny innsikt.I etterkant av lanseringen har jeg gått gjennom antall medieoppslag. Dette gir oppgaven minelement av kvantitativ metode, som er analyse av materiale som kan behandles i tall (Østbyem.fl 2002:157.)5.1 FeltobservasjonØstbye (m.fl 2002:113) bruker betegnelsen feltobservasjon fremfor deltakende observasjonDette begrunner forfatterne med at det er problematisk å hevde at man er deltakendeobservatør når man i praksis ikke er del av ett sosialt fellesskap. Da deltar man heller ikke.Ved feltobservasjon går man inn og studerer ett sosialt felt uten stor grad av deltakelse. Jegføler at dette er en korrekt betegnelse i forhold til mine studier.Våren 2005 hadde jeg en uke praksis i Strømmestiftelsens kommunikasjonsbyrå ”Inhouse”.Mye av den grunnleggende observasjonen gjorde jeg denne uken. Jeg visste ikke på dettidspunktet at jeg kom til å skrive bacheloroppgave om denne organisasjonen. Men jeg fikkdannet meg ett bilde av hvordan organisasjonen fungerer. Man kan innvende at det ville værten fordel for meg å ha skrevet ned data fra denne uken. Jeg vil likevel hevde at dette ikke ervesentlig for metoden min, og at denne bakgrunnen gjorde det lettere for meg å komme i gangmed bacheloppgaven.Arbeidet med denne oppgaven begynte tidlig i Januar 2006. Da tilbrakte jeg noen dager hosStrømmestiftelsen, og jeg med på ett planleggingsmøte. Jeg var også tilstede da Papayafuglenble lansert den 21. februar.5.2 Kvalitative intervjuJeg har brukt ustrukturerte og semistrukturerte intervju. Betegnelsen samtaleintervju refererestil som dekkende for begge disse typene kvalitative intervju. (Østbye m.fl 2002:101)Ustrukturerte intervju er i liten grad forhåndsdefinerte. Denne typen intervju brukes for åbygge opp forskerens bakgrunnskunnskap og dybdeforståelse. Slike intervju kan ta form somvanlige samtaler og ofte brukes relevante innsikter fra slike samtaler som bakgrunnskunnskapnår mer strukturerte intervju skal utarbeides.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 7
  8. 8. Jeg vil bruke betegnelse ustrukturerte intervju om de mange uformelle samtalene jeg har hattfor å danne meg ett bilde av helheten. Enkelte ting fra disse samtalene har jeg brukt ioppgaven. Disse samtalene har også hjulpet meg til å stille relevante spørsmål når jeg tok ibruk semistrukturerte intervju. Da er temaene definert på forhånd, og det er stor fleksibilitetfor å stille oppfølgingsspørsmål. Jeg hadde skrevet ned en del spørsmål på forhånd og svarenejeg fikk åpnet for mange oppfølgingsspørsmål. Intervjuformen jeg har brukt kan sies å ligge igrenseland opp mot strukturerte intervju fordi spørsmålene mine var mye klarere definert ennbare tema. Strukturerte intervju er ferdig utarbeidede spørsmål på forhånd, men svarene skalvære lett å fremstille i tabeller i ettertid. Det siste gjelder ikke for min intervjumetode, noesom gjør at jeg helt klart befinner meg mest innenfor semistrukturerte intervju.5.3 Utvalg av respondenterThagaard (2002:53) skriver at hvem forskeren får informasjon fra baserer seg på strategiskevalg. Informanter velges ut fra hvem som har egenskaper eller kvalifikasjoner som errelevante i forhold til problemstillingen.Hovedvekten av sitat er hentet fra pressekontakt, og det er også i forhold til ham at jeg hargjort de mest omfattende intervjuene. I tillegg har jeg intervjuet markedsdirektøren ogprosjektansvarlig. Det kan være en svakhet i oppgaven min at utvalget av respondenter ersåpass lavt. Men dette er fordi Strømmestiftelsen har en liten avdeling som håndtererkontakten med media, og i tilfellet Papayafuglen er det pressekontakt som har hattmesteparten av dette ansvaret.Jeg har valgt å sitere respondentene med formelle titler. Dette fordi Strømmestiftelsen er ett sålite miljø at det uansett vil være vanskelig å anonymisere hvem som har sagt hva. Jeg menerogså at det er relevant for bacheloroppgaven på denne måten å informere om hvilket forholdvedkommende informant har til Papayafuglen.6.0 Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhetThagaard (2003:169) bruker begrepene troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet for åvurdere forskningens kvalitet. Disse begrepene er tilpasset kvalitative studier og kan erstattede kvantitative begrepene reliabilitet, validitet og generalisering.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 8
  9. 9. 6.1 TroverdighetEr forskningen troverdig? Troverdighet handler om at forskeren må redegjøre for hvordandata utvikles. Dette innebærer at forskeren må skille mellom informasjon fra feltarbeidet, ogegne vurderinger. Det er også basert på at forskeren må redegjøre for relasjoner tilinformantene og hvilken betydning dette eventuelt kan ha hatt for datainnsamlingen(Thagaard 2003:170)Jeg brukte ikke båndopptaker når jeg gjorde de første undersøkelsene mine. Dette fordi jegikke hadde tilgang til slikt utstyr på det tidspunktet. Jeg var derfor svært bevisst på at det varviktig å ren skrive notatene så fort som mulig. Thagaard (2003:178) skriver at forskerens egnenotater fra intervjusamtaler kan bli preget av subjektivitet. For å etterkontrollere at feilaktigetolkninger ikke preger teksten så har jeg sendt intervjuene til dem det gjelder og fått dem til åse over.Ett annet spørsmål er om mitt kjennskap til organisasjonen kan ha hemmet informantene fra ågi oppriktige svar fordi de ønsket å gi ett positivt bilde av organisasjonen. Strømmestiftelsenhar en visjon om åpenhet i sin informasjon utad og sier at de har ingenting å skjule. Jeg kunneikke avdekke noe som tydet på denne typen feilkilde. Men dette igjen kan være vanskelig formeg å oppdage grunnet mitt muligens noe for nære forhold til organisasjonen.Thagaard (2003:65) sier på den andre siden at hvordan forskeren presenterer seg i miljøet kanvære avgjørende for hvor god innsikt man oppnår. En interessert forsker, kan føre til størreåpenhet fra informantenes side.6.2 Bekreftbarhet ”Bekreftbarhet er knyttet til vurderinger av de tolkningene undersøkelsen fører til. Forskeren bør gå kritisk gjennom grunnlaget for egne tolkninger.” (Thagaard 2003:170)Personlig har jeg stor tro på det arbeidet Strømmestiftelsen gjør. Selv om jeg på ingen måteønsker at dette skal virke inn på oppgaven min så er det slik at alle mennesker filtrererinformasjon gjennom sine holdninger. Jeg er bevisst på mitt ståsted i denne oppgaven, og harhele tiden forsøkt å tilstrebe en objektiv status. Det har også vært nyttig for meg å fåveiledning på denne oppgaven, da veileder har kunnet peke på subjektive vurderinger.Thagaard (2002:180) anbefaler denne formen for kontroll av analyseprosessen.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 9
  10. 10. 6.3 OverførbarhetOverførbarhet er spørsmål om den forståelsen som er utviklet innenfor det enkelte prosjektetogså kan være relevant i andre situasjoner. Dette er studiet av ett enkelttilfelle avStrømmestiftelsens kontakt med media. Enkelte element fra denne undersøkelsen kanoverføres til hvordan organisasjonen vanligvis håndterer kontakt med media. Men det gårfrem av mine kvalitative intervju at denne kontakten varierer avhengig av hva saken gjelder.Tilfellet Papayafuglen innebærer også en ny type mediestrategi i forhold til tidligere.Om data fra denne oppgaven kan overføres til andre utviklingsorganisasjoners kontakt medmedia er umulig for meg å vurdere. Men Thaagard (2002:186) skriver at overførbarhet kanknyttes til gjenkjennelse. Dersom en leser med erfaring fra en annen utviklingsorganisasjonkjenner seg igjen i min tekst, så kan den sies å være overførbar i vedkommendes tilfelle.7.0 Teori7.1 Informasjon og publisitet - Vi ønsket å oppnå oppmerksomhet om Strømmestiftelsen spesielt og om papayafuglen. Det er viktig å skape oppmerksomhet omkrig oss og arbeidet vårt i media og for oss var dette en slik mulighet i tillegg til at vi hadde et godt produkt og en fin sak å presentere, sier pressekontakt i Strømmestiftelsen ”Det er en oppgave for alle bedriftsaktiviteter og – representanter å stimulere til omtale og oppmerksomhet og sikre at innholdet i omdømmet blir riktig og positivt. De aktivitetene som stimulerer til omtale kan være verbale, skriftlige eller handlinger (at man gjør noe som får omtale eller oppmerksomhet.)” (Stene 2004:5)Sitatet ovenfor oppsummerer essensen i informasjonsarbeid rettet mot media.Publisitet i media kan være både god og dårlig, og den kan være generert av bedriften selveller av andre. Publisitet er oppmerksomhet og offentlig omtale av organisasjonen og densprodukter og ideer. (Stene 2004:5)I boken ”Bedre medieomtale” defineres ”informasjon” som enveis formidling avopplysninger, og kommunikasjon som gjensidig utveksling av opplysninger. Toveiskommunikasjon er viktig, og personlig kontakt med mediene anbefales. (Skjegstad, Tysdal2003:7,8)Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 10
  11. 11. 7.2 FramingFraming er en relativt ny teori fra USA. Molocth og Lester (1974) var de første somargumenterte for at nyheter er ett resultat av sosial konstruksjon. De identifiserte trehovedledd i produksjon av nyheter. Nyhetrspromotører, nyhetsassemblere (de som settersammen nyhetene), og nyhetsforbrukere.(Johnson-Cartee 2005:183) Både nyhetspromotørerog nyhetsassemblere jobber mot ett mål og produserer kommunikasjonsprodukter for å oppnåett bestemt mål, eller nå ett visst publikum. ”Framing is a critical activity in the construction of social reality because it helps shape the perspectives througt which people see the world.” (Hallahan 1999:207)Framing, eller medierammer som det heter på norsk er en rekke teorier som tar for seg dentotale skapingen av medierammer, helt fra hvordan media formes av ulike interessenter tilhvordan dette påvirker vår virkelighetsoppfatning. Slik sett kan det hevdes at nyhetene ersosialt konstruert, nyheter er ofte ett resultat av at nyhetspromotørene spiller på hvanyhetsassemblerne anser som nyhetsverdig. Nyhetsassemblerne skriver saken tilpasset sittpublikum, og dette igjen gir leserne en oppfatning av den gitte saken. (Hallahan 1999:228)En del av framing teoriene handler om hvordan nyhetspromotører arbeider for å sette ting pådagsorden. En nyhetspromotør er ett individ eller en gruppe som gjør hendelser ellerbegivenheter til offentlige anliggender. Dette gjør de ved å sette ting på dagsorden i media.Molotch og Lester valgte å bruke begrepet nyhetspromotør fremfor det mer kjentejournalistiske begrepet nyhetskilde. Dette fordi nyhetspromotør indikerer aktivisme, mer enndet passive ordet nyhetskilde. For å nå gjennom i media med sitt budskap er det nødvendig åaktivt kontakte media. Nyhetspromotører må dermed kjenne til hva media anser somnyhetsverdig. (Johnson-Cartee 2005:183)7.3 NyhetskriterierFor å få ett oppslag i media er det viktig å kjenne til hvordan media arbeider. En av devanligste feilene organisasjoner gjør, er å sende ut pressemeldinger om saker som ikke anseessom nyheter. Bedrifter som gjør dette for ofte blir fort stemplet innad i redaksjoner for å rope”ulv, ulv”. (Stene 2004:31) Dette igjen kan føre til at de ikke blir hørt når det virkelig gjelder.Pressen fungerer som en gatekeeper de passer på hva som blir nyheter og hva som ikke blirnyheter. De har en dagsordenfunksjon, hvilke saker som blir en nyhet kan påvirke hvaBacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 11
  12. 12. publikum er opptatt av. (Schwebs, Østbye 2001:230) Det er visse kriterier for hva som er ennyhet og hva som ikke er en nyhet.Schwebs og Østbye (2001:107) referer til ni nyhetskriterier;Aktualitet, vesentlighet/informasjonsverdi, nærhet/identifikasjon/personifisering, sensasjon,konflikt, eliteperson/nasjon, konsonans (nyheten må sammenklinge med publikums mentaleforestillinger om hvordan verden er), nyhetskontekst (når en sak først er etablert i media er detlettere for lignende saker å slippe til).Det siste er omfang og vil si at desto flere av nyhetskriteriene som er oppfylt desto ”bedre” ernyheten.7.4 MålgruppeNyhetskriteriene kan likevel ikke sies å være universelle, fordi ulike medier har forskjelligdagsorden og ulike målgrupper. I boken ”Bruk Pressen” står det at samme pressemelding ikkebør sendes ut til alle redaksjonene. Dette fordi ulike vinklinger vil være interessant forforskjellige redaksjoner (Cappelen 1998:59) ”Fordi medium alltid er uløyselig knytta til det samfunnet dei er ein del av, vil nyheitsomgrepet alltid vere kulturbestemt; langt på veg får det innhaldet definert i eit gitt rom i ei gitt tid. VGs førsteside fortel ikkje det same som førstesida i Vårt Land – og begge avisene har andre sakstypar på topp i dag enn dei hadde for ein mannsalder sidan. Det som er ein nyheit i Lofoten treng ikkje vere det i Lyngdal og slett ikkje i Lusaka. Både nyheitsprodusent, formidlar og konsument er med på å bestemme omgrepet.” (Østbye1999:105)Boken ”Bedre medieomtale” (Skjegstad, Tysdal 2003:14) legger vekt på at man må kjennemedienes særpreg. I fjernsyn er bilder viktig, mens lokalavisen er opptatt av nærhet. For radioså er lyden viktigst. Organisasjoner må tenke på medienes særpreg og målgrupper når detvurderes hvem som kan være interessert i å dekke den aktuelle saken.Media er hver dag ute etter en sammensetning av ulike typer saker. For eksempel actionsaker,gladsaker, kuriositeter og lignende. Dette gir rom for å tilpasse sakene til medias behov.(Stene 2004:39)7.5 Kontakt med medieneDet er flere forskjellige virkemidler som kan tas i bruk når media skal kontaktes. Foreksempel pressemelding, brev, e-post, personlig kontakt eller pressekonferanse.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 12
  13. 13. Pressekonferansen er sjelden interessant for media og egner seg best når det er store saker,eller kriser og ulykker.(Skjegstad og Tysdal 2003:25)Pressemeldinger ble brukt mer før enn nå, ofte havner de rett i papirkurven fordi redaksjonervet at pressemeldinger sendes ut til mange redaksjoner. Skjegstad og Tysdal (2003:24) skriverat det anbefales derfor å jobbe individuelt i forhold til hver enkelt redaksjon. Pressemeldingenkan likevel være grei å ha i bakhånd da journalisten trenger bakgrunnsinformasjon. Enpressemelding skal være kort og si det viktigste først, den skal også gi svar på spørreordenehvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.Tidspunktet for når media kontaktes kan være avgjørende. Saker som kommer inn i starten avuken får gjerne bedre behandling enn dem som kommer senere i uken. Torsdager og fredagerer oftest de travleste dagene.Tidspunktet på dagen når pressemeldingen blir sendt til redaksjonene er også viktig. Det besteer å sende en pressemelding tidlig på dagen slik at den kommer med på morgenmøtet. Senerepå dagen blir det mer hektisk og vanskeligere å komme gjennom (Stene 2004:44)Cappelen (1998:242) skriver at gode kontakter innad i redaksjonene er ofte avgjørende for omman får mediedekning. Dette i seg selv er ikke noe garanti for at saken blir positivt vinklet,men det handler om rettferdig og skikkelig faktabehandling. Forholdet til pressen er ett ”gi ogta” forhold. Jo mer organisasjoner og bedrifter gir, desto mer kan de forvente og få tilbake.Eksklusivitet er for eksempel en ting som man kan gi; ”Vi minner om at mediene er konkurrenter. De ønsker derfor å få stoffet alene. Er det en kjempeviktig sak, må flere medier få det samtidig. I det daglige liv er det best å gi saken til ett medium og så langt som mulig gi det førsteretten på bruk.” Skjegstad og Tysdal (2003:18)Ett annet vesentlig moment for om man lykkes med å få mediedekning er hvor interessantsaken er, og hvilke andre saker den må konkurrere med. ”Redaksjonell plass og sendetid er goder med en tilbudskurve som ikke bestemmes av pris og etterspørsel, men av nyhets og interesseverdi: Jo større konkurranse om redaksjonell plass og sendetid, jo større krav til interesse - og nyhetsverdi.” (Cappelen 1998:22)7.6 Proaktiv PR ”Public relations describe the overall planning, execution, and evaluation of an organization´s communication with both external and internal publics – groups that affect the ability of an organization to meet its goals.” (Grunig 1992:4)Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 13
  14. 14. Ebbe Kyrø (2001) har skrevet artikkelen ”På vej til en ny offentlighed?” Ebbø omtaler herinformasjon tidligere og informasjon nå som push and pull. Mediene og behovene tilpublikum blir mer spesialiserte. Vi står ovenfor ett paradigmeskifte i folks bruk av medier.Tidligere dyttet (push) sendere ut informasjon, nå henter (pull) mottakere i større grad utinformasjon selv.Strømmestiftelsen har en egen internettside for Papayafuglen. Denne er hovedsakeligberegnet som en ressursbank hvor barnehagene kan hente informasjon. Men siden kan ogvære ett nyttig sted for media å hente informasjon.7.7 TotalkommunikasjonI boken ”Plannerad kommunikation” (Erikson 1992:75) blir begrepet totalkommunikasjonbehandlet. Intern og ekstern kommunikasjon må virke i samspill for å få en mest muligeffektiv kommunikasjon. Alle ansatte må vite hva som foregår selv om de ikke er direkteinvolvert i prosessen eller det aktuelle prosjektet.8.0 Drøfting; Strømmestiftelsens strategiStrømmestiftelsen er en nyhetspromotør i tilfellet Papayafuglen. For å få media til å dekkesaken ble det foretatt valg av hvilken vinkling som skulle brukes, hvordan Papayafuglenskulle lanseres, og hvordan media skulle kontaktes. Alt dette til sammen utgjør en skaptmedieramme, hvor ting er tilrettelagt for å vekke medias interesse.8.1 PlanleggingPå planleggingsmøtet var ett vesentlig tema hvordan dette produktet skulle lanseres. Målet varå få mest mulig mediedekning, men hvordan lykkes man med det? Idéen om å arrangere enaktivitet i byen som får pressen interessert ble fort presentert. Diskusjonen gikk rundt hva somer viktigst å nå, presse eller fagmiljø? Eller begge deler? Ett argument som ble fremsatt var: - Uansett hvor interessant vi synes det er så er det ikke sikkert at pressen synes det, derfor bør vi forsøke å nå fagmiljøene?På slutten av møtet sto de igjen med to hovedideer.Det var ønskelig å lage ett stort arrangement i teateret i byen. Mange barnehagebarn skulleinviteres. Noen barnehager kunne på forhånd bli spurt om å øve inn sangene slik at det ble ettstort barnekor. Ville det være mulig å lage Norges største barnekor? I tillegg håpetStrømmstiftelsen på å få til ett samarbeid med symfoniorkesteret. Også ville de ha medBacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 14
  15. 15. afrikanske trommer og ett internasjonalt korps. De inviterte barna ville få se en presentasjonav papayafuglen og korsang. Kanskje kunne barn spille papayafuglen? Det kunne fåttmediedekning. ”Exchanges between sources and journalists are essentially frame negotiations in which adroit sources play on journalists schematically organized knowledge about news to propose stories that follow conventions of storytelling, fit certain formulaic categories of content, and resonate with a journalists notions of popular culture.” (Hallahan 1999:228)En viktig den av Strømmestiftelsens mediestrategi var at de konstruerte en medierammetilpasset det de anså for å være medias interesser. Lanseringen av Papayafuglen ble planlagtmed utgangspunkt i hva som ville bli en god mediesak.Dette er noe nytt som Strømmestiftelsen aldri har gjort på denne måten før. Tanken var atmedia får en konkret sak, gode bilder, noen ressurspersoner de kan sitere og en glad nyhet,som kanskje kan havne på riksdekkende TV. I tillegg ville dette bli en opplevelse for barna ogde ville bli kjent med Papayafuglen.Ett spørsmål som ble diskutert var om lanseringen skulle bygges rundt forfatter og illustratør.Pressekontakt kommenterer at det kan være en mulighet, men; - Det er to ting som er viktig, at papayafuglen blir nevnt, men og at Strømmestiftelsen blir nevnt. Relasjonen der må komme frem”Den andre idéen var at det i tillegg skulle arrangeres ett seminar for de ansatte i barnehagene,fagfolk og kanskje studenter. Tema skulle være ”Hvordan bruke ett figurativt univers til åkommunisere med barn om nord/sør spørsmål.” Med utgangspunkt i papayafuglen. EyvindSkeie skulle holde foredrag. ”Hvis Strømmestiftelsen kan tilby ett pedagogisk opplegg så vil det gi oss en helt annen tyngde enn om vi bare tilbyr ett konsept,” sier prosjektleder.Mediefolk kunne inviteres, kanskje fagblad? Men denne biten ville sannsynligvis ikke væreinteressant for pressen (vedlegg nr 6.)Det var også spørsmål om det skulle være lansering flere steder enn i Kristiansand.For eksempel Oslo og Stavanger, og kanskje Tromsø og Førde for å gå litt utenfor allfarvei.Spørsmålet for å avgjøre dette var hva produktet kan brukes til? To svaralternativer blefremsatt: Det kan brukes til å slå hull på ett nytt marked, eller det kan brukes til spinning i ettallerede etablert område.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 15
  16. 16. Det ble enighet om å sette ned en gruppe som skulle planlegge lansering og pressestrategi.Denne gruppen ble satt til å være forfatter, prosjektleder og pressekontakt.Mange av de opprinnelige planene ble gjennomført, men en del av de store tankene omlandsdekkende lansering, Norges største barnekor og symfoniorkesteret ble ikke muliggrunnet for kort tid.8.2 Analyse av mediemarkedet, herunder mål og målgruppePressekontakt sier dette om hvilke kanaler organisasjonen særlig har prioritert å nå frem i; - Det er viktig for oss som en organisasjon her på Sørlandet at vi kommer ut på NRK og Fædrelandsvennen og at vi også for så vidt litt ut fra det segmentet som vi er en del av, at vi kommer i Vårt Land. Da tror vi at vi treffer litt av målgruppa vår. Iallfall når det gjelder de på Sørlandet. Så det er viktig for oss.Å nå ut i disse kanalene var spesielt viktig i Strømmestiftelsens mediestrategi.Det var også snakk om fagblad som for eksempel bladet Utdanning kunne være interessert iden pedagogiske biten. Kultur og bokredaksjonen i NRK kunne kanskje være interessert, ogkan hende bokanmeldere.En tanke i mediestrategien var at dersom TV Sør kom så kunne saken kanskje komme påriksdekkende fjernsyn. TV Norge plukker saker fra lokalredaksjonene hver dag. En av detilstedeværende på planleggingsmøtet uttalte: - Dette er en glad sak, og nyhetene har jo ofte glad saker på slutten av sendingen for å få oss i godt humør etter all elendigheten.Strømmestiftelsen sin sak kan sies å passe inn i det Morten Stene kaller for ”Pustehull”Positive og gledelige nyheter regnes som godt og nødvendig stoff, også for å motbevisebeskyldningene om at media alltid fokuserer på det negative (Stene 2004:15.)I boken ”Bedre medieomtale” (Skjegstad, Tysdal 2003:14) står det at man må kjennemedienes særpreg. I fjernsyn er bilder viktig, mens lokalavisen er opptatt av nærhet. I dettetilfellet var gode bilder også tenkt som interessant for Fædrelandsvennen. Mens for radio så erlyden viktigst. Papayafuglen passer inn i radioens egenart ved at det er laget sanger til boken,det ble spilt to sanger da forfatteren ble intervjuet på NRK Sørlandet (radio).Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 16
  17. 17. Strømmestiftelsen var svært bevisste på hvilke medium de regnet det som sannsynlig å fådekning i, og hvilke de ikke kunne regne med. Pressekontakt sier for eksempel dette: - De som fikk bare mail var de som jeg overhodet ikke forventet at kom, det var fordi jeg bare ville sende det ut som informasjon, som en vanlig pressemelding.Pressekontakt gir uttrykk for at noen redaksjoner ønsket han bare å informere, uten at hanregnet med at det ble noe oppslag. Ofte kan man ikke regne med å få noe oppslag, menhenvendelser blir likevel vurdert og media får kunnskap om bedriften. ”Gjennom regelmessig og relevant informasjon øker redaksjonens bevissthet og kunnskaper om bedriften, og grunnlaget legges for at dekningen over tid vil gi ett riktig og realistisk bilde av virksomheten.” (Stene 2004:31)Rent infrastrukturmessig så innså Strømmestiftelsen at mange av redaksjonene som ligger iOslo ville være vanskelig å nå frem i grunnet geografisk avstand. Når det gjelder VG ogDagbladet så ble det regnet som lite sannsynlig at saken var stor nok.På planleggingsmøtet uttalte pressekontakt: - Det handler om hvordan vi klarer å selge det. Vi har ingen garantier med vår media her i byen.Det er dette det videre arbeidet handlet om.8.3 Hva vil man med produktet?På planleggingsmøtet var det ett tema å på forhånd bli enige om hva man ville med produktet.Hva er formålet? • Få inn penger? • Informasjon? • Holdningsskapende arbeid?Dette handler om hvilken ramme Strømmestiftelsen legger for Papayafuglen. Det var viktigfor dem å kommunisere det samme i alle ledd, både til media og til barnehagene. ”News promoters, seeking to influence journalists and ultimately the public, construct frames to influence perceptions of themselves, their organisations, or the policies, programs or causes which they are involved.” (Johnson-Cartee 2005:199)Idéen om å ta utgangspunkt i at Strømmestiftelsen er 30 år i år kom opp. Dette argumentet blebrukt i Strømmstiftelsens intern notat som jeg kommer tilbake til nedenfor. Men det ble ikkebrukt så mye utad i pressemeldingen og annen informasjon. - Hva med å bruke dette å si at nå ønsker Strømmestiftelsen å gi en gave til Norske barn. Nå har det blitt gitt til Sør i 30 år, nå ønsker vi å gi noe tilbake til norske barn. Foreldregenerasjonen til dagens barn harBacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 17
  18. 18. vært med på å bygge Strømmestiftelsen, nå kan vi gi noe tilbake til barna i den nye generasjonen. De har heller ikke ett forhold til Strømmestiftelsen, på denne måten kan de få det, sa prosjektleder på planleggingsmøtet.Ett annet spørsmål var hvordan man kan forsvare å bruke mye penger i Norge som kunne værtbrukt i Sør. Hva svarer man ovenfor pressen og Norad? (som støtter Strømmestiftelsenøkonomisk) Ett svar som ble fremsatt var: - Dette er informasjon og holdningsskapende arbeid. Det kan være vanskelig å ta opp slike spørsmål i barnehager fordi det er mangel på verktøy og kunnskap om hvordan dette kan gjøres. Nå har de denne informasjonen.Det var viktig for Strømmestiftelsen å klarlegge disse tingene på forhånd for å kunneutarbeide en kommunikasjonsplan både internt og eksternt.8.3.1 TotalkommunikasjonIntern og ekstern kommunikasjon må virke i samspill for å få en best mulig kommunikasjon(Erikson 1992:75.)Prosjektleder uttalte følgende på planleggingsmøtet: - Vi må skrive ned hva som er målet. Så er det det vi snakker om. Det må være gode gjennomarbeidede tekster så sier vi alle det samme. Teksten må ligge der som en ryggmargsrefleks. Da fremstår vi som mye mer profesjonelle. ”Âven om ansvaret for processen i forsta hand vilar på informasjonsenheten uppstår ingen kommunikation om inte ovrige parter engagerer sig fullt ut.” (Erikson 1992:75)Det ble laget ett skriv om Papayafuglen. ”Formål, mål og hvorfor” er overskriften. (Vedleggnr 3.) Dette kommuniserer interne retningslinjer for hva Papayafuglen er. Det er en del avStrømmestiftelsens strategi for å oppnå entydig kommunikasjon i alle ledd. Både i forhold tilmedia, barnehagene og eventuelt andre interesserte.Pressekontakt sier at det er ett internt notat i møte med for eksempel media. Dette ble gjort forå lage en strategi på hvordan man besvarer spørsmål. Videre sier pressekontakt; - For det er viktig å rydde oppi hodet sitt, hva man skal si og ikke si. Og vi har ingenting å holde skjult i forhold til det. Men det er klart at vi kan sikkert komme opp i situasjoner hvor vi ikke vet hva vi skal si i det hele tatt. I alle fall de som ikke har jobbet med det. Og derfor så er det nyttig å ha ett sånt notat som hjelper.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 18
  19. 19. Notatet gikk rundt i de ulike avdelingen til Strømmestiftelsen i forkant av lanseringen. Pådenne måten vet alle hva Papayafuglen er. Dermed kan alle enten svare på spørsmål i forholdtil dette, eller sette det videre til rett person.Prosjektleder sier at dette A4 arket skal gjøre at ting henger sammen og at de ansatte påStrømmestiftelsen kommuniserer det samme. Det må være det samme som kommuniseres tilforskjellige journalister. - Det er viktig å være bevisste på hva vi gjør og hva dette er. Med utgangspunkt i dette A4 arket vil det også bli laget ett brev til barnehagene. Dette gjør at det blir kommunisert det samme i alle kanaler, sier prosjektleder.8.4 Hva ble gjort?Pressekontakt og prosjektleder hadde ett lite mediestrategisk møte om hvilke mediekanalerman skulle gå til. Ut i fra det jobbet pressekontakt mye alene. - Det vi valgte var i første rekke ett fokus på lokale medier, også tenkte vi regionalt i forhold til regionale aviser. I fra Bergen og Sør. Pluss de tre store riksdekkende, altså Aftenposten VG og Dagbladet. Jeg har gjort fremstøt mot God morgen Norge og FrokostTV. Og kultur og bokredaksjonen i NRK, sier pressekontakt.De aller fleste fikk pressemeldingen som brev. En del fikk også oppfølgings e-post.NRKSørlandet (TV redaksjonen), Fædrelandsvennen og Vårt Land ble i tillegg oppringt. OgTV2 sin lokalredaksjon ble besøkt med opplegget, boken ble vist frem.Skjegstad og Tysdal skriver at den beste måten å kontakte en journalist på er ved personligkontakt. Ett besøk i redaksjonen kan være nyttig eller en telefon, men da er det lurt å spørreetter vaktsjefen(Skjegstad,Tysdal 2003:24.)Noen redaksjoner fikk pressmeldingen kun som e-post.Pressekontakt valgte å sende pressemeldingen dobbelt til journalister han hadde kjennskap tilinnad i redaksjonene. Cappelen (1998:242) skriver at ett godt forhold til journalister oftebidrar til rettferdig faktabehandling, og muligheten til å bruke pressen som informasjonskanal.8.7 PressemeldingenPressemeldingen (vedlegg nr 4) ble sendt ut som brev og e-post. Det er første gangStrømmestiftelsen prøver å sende ut pressemelding per brev. Dette var en del av strategien,Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 19
  20. 20. håpet var at den ikke så lett skulle drukne i bunken av alt annet. Det er ofte at e-post bare blirliggende i innboksen.Pressemeldingen fokuserer i ingressen på at boken er skrevet av Eyvind Skeie og at det blir enstor lansering med mange barn i kinoen. I neste avsnitt står det hvem Papayafuglen er,etterfulgt av at boken er skrevet på oppdrag fra Strømmestiftelsen. Lenger nede står det atboken blir sendt ut til alle barnehager i Norge med Strømmestiftelsen som avsender. Rentgrafisk så er det bilde av Papayafuglen, og pressemeldingen har ett lekent uttrykk.Om tanken bak pressemeldingen sier pressekontakt at det var viktig å gjøre pressemeldingenlitt lett og ledig i formen. Det skulle ikke være en veldig seriøs pressemelding. - Det andre som var viktig var å vise til ett veldig stort engasjement rundt lanseringen, at 1200 barn kommer til kinoen, og at Eyvind Skeie som forfatter skal være med under lanseringen å lese ifra boka. Og denne trommegruppa fra Afrika. Det var på en måte innsalget mitt. Spesielt det med de 1200 barna fra barnehager i Kristiansand. Det var på en måte den lokale vinklingen. Også var det Eyvind Skeie som en kjent forfatter også var det bokas hovedbudskap og at dette skal ut til alle barnehagene for å skape ett engasjement. Som et tilbud til barnehagene for å høyne barns bevissthet på at andre barn i andre land lever under andre forhold.Pressemeldingen ble sendt i posten uken før lanseringen, og som vedlegg i e-post mandag den20, dagen før lanseringen. Pressekontakt sier at tidspunktet var mellom 12 og 14. Dette varikke gjennomtenkt, men han ønsket å sende det ut slik at redaksjonene fikk mulighet til åvurdere saken på kveldsmøtet, og at de hadde den til morgenmøtet dagen etter.Stene (2004:44) anbefaler å sende ut pressemeldinger tidlig på dagen slik at de blir vurdert påmorgenmøtet. Han argumenterer for at ting som kommer inn senere på dagen har en tendenstil å bli fortere forkastet fordi det da er mer hektisk. Likevel kan tidspunktet for selvelanseringen sies å være gunstig i forhold til redaksjoners arbeidssyklus da Stene skriver atsaker som kommer inn tidlig i uken ofte får bedre behandling enn de som kommer senere iuken. Dette kan tale for at det ikke var hemmende for medieomtalen å sende utpressemeldinger en mandag ettermiddag. Prosjektleder sier at tidspunktet for lanseringen blevalgt ut fra når det passet for barnehagene, og ett ønske om å lansere boken før vinterferien.Selv om tidspunktet kan betegnes som gunstig kan det derfor ikke sies å være en del av enbevisst mediestrategi fra Strømmestiftelsen sin side.E-posten (vedlegg nr 5) var forskjellig fra pressemeldingen. Men den hadde pressemeldingensom vedlegg.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 20
  21. 21. - Jeg forandret også litt på den i forhold til det jeg sendte som brev og det jeg sendte som mail. I mailen så toppet jeg det opp enda litt mer, med utfordringen med å fortelle til ett barn noe som ett barn ikke selv har opplevd. Den pedagogiske utfordringen vi som foreldre, og barnehagen har når man skal fortelle noe som er vanskelig. Mailen gikk ut mandagen før lanseringen på tirsdagen.Fordi ulike medier vil være interessert i forskjellige vinklinger så anbefales det å sende utforskjellige pressemeldinger (Cappelen 1998:59.) Dette ble til en viss grad gjort ved at e-posten var noe annerledes. Men det ble ikke sendt ut ulike versjoner til forskjelligeredaksjoner.I ettertid har pressekontakt vurdert om noe muligens kunne vært formulert annerledes, og omdet ville vært en idé å sende ut hele pakken med boken til redaksjonene.8.8 NyhetskriterieneJeg har tidligere vært inne på framing. For å få media interessert i en sak så må saken oppfyllenoen av medias kriterier for hva som er en nyhet. Jeg vil derfor ha en gjennomgang av sitaterfra intervjuer som betegner hvordan Strømmestiftelsen selv tror at Papayafuglen passer inn inyhetsbildet.AktualitetPressekontakt svarer følgende på spørsmål om hvordan han tror Papayafuglen oppfyllermedias nyhets og interessekrav: - Nyhet tror jeg det oppfyller, det er en nyhet. Det er en ny bok, og den pedagogiske tenkningen rundt det er også ny, sier i alle fall Eyvind Skeie. Og han har jobbet med dette i mange år, og det er en ny tilnærming til denne problematikken. Så det er helt klart en nyhet men den drukner i andre nyheter som er større og viktigere enn denVesentlighet/informasjonsverdiDet er interessant for småbarnsforeldre å vite hva barna deres holder på med i barnehagen.Uformelt har jeg diskutert dette med flere av Strømmestiftelsens medarbeidere.Nærhet/identifikasjon/personifiseringSom tidligere nevnt var noe av tanken med lanseringen at media kunne få gode bilder ogintervju med Eyvind Skeie dersom de ønsket det. Saken kan personifiseres, og den har nærhettil lokalmiljøet ved at 1200 barnehagebarn deltok på lanseringen. Det var dette pressekontakthåpet at skulle være interessant for den lokale vinklingen.SensasjonBoken og hele pakken blir gitt ut gratis til alle barnehagene i Norge.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 21
  22. 22. Prosjektleder svarer dette på spørsmål om det har blitt gjort noe liknende i Norge før: - Nei, aldri på denne måten. Jeg vet at Forut jobber mot barnehager. Men dette er nybrotsarbeid. Det er unikt fordi det er ett nøkkelferdig produkt som legger opp samlingsstunder. Vi har fått hjelp av barnehagepedagoger for å kvalitetssikre produktet. Vi kan stå 100 % inne for det på grunn av at dette bygger på opplevde ting. Mange av tingene i boka er autentiske med virkeligheten i Mali. Vi har vært ekstremt opptatt av å ikke karikere Afrika og Norge ulikt. Vi ville ikke lage ett stigmatisert bilde av Afrika. Derfor kommer for eksempel dama med bøkene på en scooter og ikke på ett esel. Det skal være gjenkjennbart.KonfliktKonflikten uteble. Men media kunne ha fokusert på bruken av penger i Nord istedenfor i Sør.Dette ville ikke vært noen ønskelig vinkling for Strømmestiftelsen. Men dersom det haddekommet opp så ville Strømmestiftelsen ha forsvart det med at dette er en langsiktiginvestering i holdningsskapende arbeid.Eliteperson/- nasjonEn av tankene med lanseringen i kinoen var å la det være noen resurspersoner der sompressen kan få uttalelser fra. Dette ble i hovedsak Eyvind Skeie som har skrevet boken.Ut fra observasjoner og intervjuer har jeg funnet frem til at Strømmestiftelsen selv kanidentifisere Papayafuglen med seks av de åtte nyhetskriteriene jeg nevnte i teoridelen. Ommedia er enig i dette er ett annet spørsmål.9.0 Drøfting, hvordan lykkes medielanseringen?Pressekontakt uttalte dette etter lanseringen: - Jeg er jo for så vidt fornøyd, vi fikk dekning av tre rimelig store medeiekanaler. Både NRK Sørlandet, TVSør og i Vårt Land som er riksdekkende. Sånn at på den måten så er jeg passelig fornøyd. Men det er klart jeg hadde jo ønsket at det kunne blitt mer, men man skal ikke være misfornøyd heller. Det er jo ett produkt som vi ikke er så veldig avhengige av medieoppmerksomhet for å få ut heller. For det er jo ute, vi har nådd gruppa vår, vi er jo ute i de 6000 barnehagene, så sånn sett så er jo jobben gjort.Pressekontakt sa dette om selve lanseringen; - Vi hadde jo først store tanker om symfoniorkesteret og sånn. Det så vi jo fort at det fungerte ikke, det ble altfor stort. Men vi gjorde det på en nøktern måte. Det var ikke dyrt å leie kinoen til dette. Så det var økonomisk greit, og vi fikk litt medieoppmerksomhet, og vi gav ungene en stor opplevelse så sånn sett var det ett vellykka arrangement. Men om vi gjør det igjen på den måten, det tror jeg ikke. Poenget var jo litt å skape det rommet med 1200 barn og 80 barn på scenen som sang. Jeg trodde jo at det skulle trigge både fjernsyn og aviser mye mer enn det gjorde.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 22
  23. 23. Johnson-Cartee (2005:187) skriver at når nyhetsassemblere skal bestemme hva som skal blien nyhet så begynner de med å evaluere offentlige hendelser og nyhetspromotørenes publisitetrundt hendelsen. Dette sammenligner de med behovene og verdiene til profesjonelljournalistikk. Jeg har tidligere sett på hvordan Papayafuglen oppfyller nyhetskriteriene og atdet kan være en pustehull-sak. Saken ble dekket av tre viktige mediekanaler, men hva var detsom gjorde at det ikke ble en sak i Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet (TV)? Dette var tokanaler som Strømmestiftelsen håpet på dekning i, men som ikke kom.Vaktsjef i NRK Sørlandets TV redaksjon sa dette: - Hvis vi hadde hatt nok folk og nok sending så kunne det blitt en sak. Men på grunn OL så hadde vi bare åtte minutter distriktssending. Til vanlig har vi 20 minutter. Det er også en sak som ikke kan lages så kort. Man kan si at hovedårsaken var OL. ”Å forstå medias nyhetsvurdering er ikke lett, og det er flere årsaker til dette. For det første varierer nyhetsbildet og nyhetstilfanget fra dag til dag. Det som regnes som en uinteressant sak én dag, er kanskje en god sak på en nyhetsfattig dag. (Stene 2004:11)”Strømmestiftelsens lansering av Papayafuglen ble altså prioritert bort hovedsakelig på grunnav innskrenket sendetid grunnet OL. Johnson og Cartee (2005:198) nevner dårlig timing somett av kriteriene for hvorfor media kan holde seg borte fra nyhetshendelser.Vaktsjef i Fædrelansvennen sier at de som ett mediehus vurderte dette som en god sak for TV.På spørsmål om de vil unngå de samme sakene i avisen og på TV Sør svarer han somfølgende: - Nei, i går var det rent praktisk, vi hadde ikke folk. Men ellers så er det sånn at redaktørene for papir, nett og TV sitter sammen. Vår oppgave er å forsøke å dyrke kanalenes egenart. Vi vil jo ikke ha akkurat det samme i alle kanalene. Men vi kunne ha lagd en sak om dette i papirutgaven også, det er jo interessant for småbarnsforeldre og sånn, men i går var det kapasiteten som hindret dette.Jeg kan ut fra dette konkludere med at kapasiteten i disse to mediene var hovedårsaken til atStrømmestiftelsen ikke fikk mer mediedekning. Men det kom også frem andre synspunkt isamtalene med disse to vaktsjefene. NRK Sørlandet prioriterte en sak om slitte stoler i teateretfremfor Papayafuglen. - Slik vi vurderte det så hadde saken om teateret større nyhetsverdi enn reklame for Strømmestiftelsen.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 23
  24. 24. ”Å arbeide med media er en balansegang. På den ene siden ønsker pressen informasjon, samtidig er media veldig på vakt mot å bli brukt og misbrukt i reklamesammenheng. I pressens egne etiske regelverk står det blant annet: ”Unngå ukritisk videreformidling av PR – stoff. En særlig aktsomhet og kildekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen mottar tips og materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører.” (Stene 2004:7)Man kan selvsagt stille spørsmål ved hva det er som har formet denne oppfatningen. På ettforedrag ved Høgskulen i Volda med en representant for Norsk presseforbund og redaktøren iSunnmørsposten ble tekstreklame diskutert. Tekstreklameplakaten sier; ”Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.” (Schwebs,Østbye 2001:141)På foredraget var det enighet om at journalister flest er redde for å lage saker som kanoppfattes som tekstreklame. Folk flest er ikke så opptatt av dette og tenker i liten grad overdet, men innenfor fagmiljøet så er det en stor synd. Dette kan være en grunn til at vaktsjef hardenne holdningen til Strømmestiftelsens nye produkt. En annen mulighet er atStrømmestiftelsen har sendt ut pressemeldinger for ofte. I boken ”Bruk Pressen” (Cappelen1998:58) står det at den vanligste feilen organisasjoner gjør i forhold til pressen er at det blirsendt ut informasjon som har liten eller ingen interesse for pressen. ”Avisene, fagbladene, tidsskriftene, nyhetsbyråene og etermediene mottar hver dag en mengde henvendelser fra bedrifter som ønsker redaksjonell omtale. Felles for mange av dem er at det dreier seg om et nytt produkt og dettes fortrinn. Et stort flertall av disse henvendelsene er irrelevante og uinteressante sett fra ett redaksjonelt synspunkt. Opp mot 90 prosent av alle pressemeldinger går i enkelte redaksjoner mer eller mindre rett i papirkurvene. Dette viser at bedriftenes evne til å se og vurdere hva som er interessant for pressen, ikke er god nok.” (Cappelen 1998:58)Dette igjen kan føre til at bedrifter pådrar seg ”ulve-syndromet”. Dersom man blir kjent innadi en redaksjon for å rope for mange ganger i utide, så får man ikke oppmerksomhet når detvirkelig gjelder (Stene 2004:31.) Likevel taler vaktsjef sin uttalelse om at dette kunne blitt engod sak dersom de hadde hatt mer sendetid, mot at Strømmestiftelsen har pådratt segulvesyndromet.Vaktsjef i NRK Sørlandet sier også dette: - Ellers så var vårt lokale tilknytningspunkt Strømmestiftelsen, utover det så hadde ikke saken Sørlandsk tilknytning. Det er Eyvind Skeie som har skrevet boka og han er jo fra Bergen. Strømmestiftelsen hadde blitt vår vinkel.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 24
  25. 25. Jeg har tidligere referert Skjegstad og Tysdal (2003:14) når det gjelder ulike mediers egenart.De peker på at lokalaviser er særlig opptatt av den lokale vinklingen. I dette tilfellet snakkervi om lokal TV og det samme må vel sies å kunne gjelde for dem. Det er likevel interessant atNRK Sørlandet vurderer denne saken for å ha mer tilknytning til Eyvind Skeie enn tilStrømmestiftelsen. Kan hende burde pressemeldingen til lokalredaksjonene fokusert enda merpå det lokale forankringspunktet, da det er Strømmestiftelsen som står bak hele prosessen ogutgivelsen. Pressemeldingen kunne for eksempel hatt en ingress som begynte med at”Strømmestiftelsen feirer 30 års jubileum, i den anledning ønsker vi å gi en gave til allebarnehagebarn i Norge.”I Papayafuglens tilfelle var det slik at de media som kom sa fra med en gang uten at dettrengtes noe videre oppfølging fra Strømmestiftelsen. Dette igjen kan tale for atpressemeldingen var formulert på en interessevekkende måte. Pressekontakt sier dette: - De som kom var interessert med en gang. Vårt Land sa veldig kjapt at dette må vi gjøre noe på. NRK (Sørlandet, radioredaksjonen red.anm) ringte opp selv og ville ha Eyvind Skeie i studio. Og TVsør ringte og sa at de kom.På spørsmål om hvilke tanker pressekontakt har om hvorfor de som ikke kom valgte bortsaken, ble blant annet følgende svar fremsatt; - Dette har jo ett globalt perspektiv som handler om forståelse for hvordan andre barn andre steder i verden har det. Og det er ikke så interessant dessverre.Pressekontakt uttaler også at han føler at Fædrelandsvennen på ett mer generelt plan ikke er såinteressert i å dekke det som skjer i det frivillige livet på Sørlandet, mens det er mye letterefor eksempel for Quartfestivalen å få ett oppslag. Stene (2004:11) skriver at det er få andrebransjer som er så motestyrt som avisbransjen. Dette vil forandre seg fra tid til annen, mediasoppgaver er å speile samtiden og avisens lesergrupper spiller også inn. Kan hendeFædrelandsvennen anser Quartfestivalen for å være i mer allmenn interesse enn det frivilligeorganisasjonslivet.9.1 EksklusivitetPå planleggingsmøtet foreslo forfatteren: ”Alternativet er at dere kan gå til deres beste venn som er TV2 og tilby de en pakke mot å få god sendetid.”Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 25
  26. 26. Markedsdirektøren sier at Strømmestiftelsen har hatt ett gjensidig partnerforhold til TV 2 iåtte til ti år.Eksklusivitet ble vurdert på ett tidlig stadium, men grunnet kort tid ble dette ikke prioritert.Vaktsjef i TV redaksjonen NRK Sørlandet sa dette om hvorfor de prioriterte en sak om slittestoler i teateret fremfor Papayafuglen: - Det er ikke en opplagt god vinkel, men vi var først. Det var godt fjernsyn. Papayafuglen kunne også vært godt fjernsyn fordi det er visuelt med gode bilder av barn. Men det handler om bemanning og prioritering. Stort sett var det på grunn av OL. (Innskrenket sendetid grunnet OL red.anm) ”Konkurranse om seerne mellom de ulike stasjonene og NRKs distriktskontorer vil nødvendigvis føre til at nyhets-kriteriet blir sentralt i den daglige nyhetsvurderingen, og at kravet om å være dagsaktuell vil prege mye av det journalistiske arbeidet. Derved blir eksklusivitets kriteriet viktig, hvilket man som informasjonsrådgiver både kan og bør spille på.” (Cappelen, 1998:408)Som motargument til dette kan man si at Papayafuglen fikk dekning hos TV Sør. I ettlokalmiljø med to lokalTV kanaler så kan man kanskje ikke forvente å få dekning i beggemed mindre saken ansees som spesielt oppsiktsvekkende. Problemet med TV Sør i dettetilfellet er at det faller under mediehuset Fædrelandsvennen. I tillegg til begrenset kapasitet såvar ett av argumentene til vaktsjefen i Fædrelandsvennen at TVSør dekket saken, derforkunne de prioritere den bort.Det er flere vurderinger som må gjøres i forhold til eksklusivitet. Pressekontakt iStrømmestiftelsen uttaler at det kan være ett sjansespill, man risikerer at det mediet man haravtale med trekker seg. Da kan det være svært kort tid igjen å få til en bred pressedekning.9.2 Hvor godt fornøyd er Strømmestiftelsen med medielanseringen?Pressekontakt konkluderer med at Papayafuglen fikk dekning i 75 prosent av de større lokalemediene. - Summen av alt dette tror jeg kan oppsummeres i at; ja vi fikk lansert fuglen, vi fikk en del presseoppmerksomhet, ikke helt hundre prosent fornøyd pga at Fædrelandsvennen ikke møtte opp, men samtidig så fikk vi det på radio og TV og nasjonalt gjennom vårt land.9.3 Fremtidig mediedekning?Strømmestiftelsen har ikke fått noe mer mediedekning i ettertid, men saken har potensial ilokalaviser i forbindelse med kåringen av Norges største Papayatre i barnehagene.Strømmestiftelsen vet ikke på det nåværende tidspunkt (mai 2006) i hvor stor grad boken blirBacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 26
  27. 27. brukt i barnehagene, men dette skal undersøkes nærmere. Denne saken kan ha potensial iettertid dersom boken blir en suksess. FrokostTV kan være aktuelt, og lokalaviser rundt om ilandet kan kanskje være interessert i å skrive om de enkelte barnehagene. Barna skal plantePapayafrø, og Norges største Papayatre skal kåres, det i seg selv er en sak. Strømmestiftelsenhar imidlertid ikke tenkt så mye på eventuelle oppfølgingssaker enda.Informasjon ligger i alle tilfeller tilgjengelig på internett. Papayafuglen.no er en ressursbankfor barnehagene og eventuell interessert presse.10.0 KonklusjonI denne oppgaven har jeg tatt for meg hvilken mediestrategi Strømmestiftelsen har lagt forlanseringen av Papayafuglen, og i hvilken grad denne strategien har lykkes.I innledningen definerte jeg strategi som ”veivalg” til målene man har satt” ogStrømmestiftelsen sitt mål var å få mest mulig mediedekning.Strømmestiftelsen har tenkt strategisk i forhold til media, men de la ikke en skjematiskstrategi på forhånd. Jeg vil karakterisere Strømmestiftelsens mediestrategi som noe vilkårlig,uten strenge fastlagte retningslinjer. Måten Papayafuglen ble presentert for media var enkombinasjon av gamle erfaringer og forsøk på å tenke helt nytt. Den mest gjennomtenktedelen av Strømmestiftelsen sin strategi, var at de skapte en ramme tilpasset medias interesser.Lanseringen i kinoen var tenkt ut fra hvilke kriterier som skaper en god mediesak.Strømmestiftelsen selv tenkte at Papayafuglen passet inn i medias nyhets og interessekrav vedat det er en glad sak, media kunne få gode bilder av barn og det var noen ressurspersoner tilstede som kunne gi kommentarer. I tillegg er det en nyhet. Ikke bare er det en helt ny bok,men det er også ett helt nytt pedagogisk opplegg rettet mot barnehagene. Dette, og atStrømmestiftelsen gir boken gratis til alle barnehager i hele landet betraktes fraorganisasjonens side som sensasjonspreget. Jeg fant at Strømmestiftelsen kan identifiserelanseringen av Papayafuglen med seks av det åtte nyhetskriteriene jeg nevnte i teoridelen.Det at 1200 barnehagebarn fra Kristiansands området deltok på lanseringen beregnetStrømmestiftelsen som interessant for lokalmedia.Medierammen Strømmestiftelsen lagde oppfylte ett tilfredsstillende antall nyhetskriterier til åbli ansett som nyhetsverdig av nyhetsassemblerne, som er de som bestemmer hva som skal blinyheter. Som jeg har vist i denne oppgaven så er noe av det viktigste når man skal presentereen sak for media, at den ansees som nyhetsverdig. Når det er slått fast så har jeg merket megBacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 27
  28. 28. at Strømmestiftelsen fokuserer på personlig kontakt med de mediene de anser det somsannsynlig å få dekning i. De er også opptatt av totalkommunikasjon slik at det sammekommuniseres både internt og eksternt.Hovedårsaken til at saken ikke ble dekket av Fædrelandsvennen og TV redaksjonen i NRKSørlandet var manglende kapasitet innad i redaksjonen, og innskrenket sendetid. Dette ertilfeldige forhold som er vanskelig, eller umulig å forutsi på forhånd. Selv om det ble fremsattandre grunner for å ikke dekke denne saken, så sier begge vaktsjefene at det er godsannsynlighet for at det ville blitt en sak hvis resursene hadde vært annerledes den aktuelledagen. På bakgrunn av undersøkelsene mine så kan jeg konkludere med at lanseringen avPapayafuglen i media må sies å være vellykket innenfor de forhold Strømmestiftelsen rådetover. Dekningen tilsvarte 75 prosent av det organisasjonen hadde håpet på.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 28
  29. 29. 11.0 Kilder: o Cappelen Anders (1998): ”Bruk Pressen”, Oslo, ImnfoFokus AS o Erikson Peter W (1992): ”Planerad Kommunikation” ,Malmø, Liber-Hermods o Ebbø Kyrre (2001): ”På vej til en ny offentlighed?- public relations muligheder på internett, I Femø Nielsen, Mia (red): ”Profil og offentlighed” Fredriksberg: Studentlitteratur. o Forumforelesning om tekstreklame for journaliststudentene ved Høgskulen i Volda i forbindelese med internpraksis. o Gruning James E. og Todd Hunt ”Managing Public relations” 1992, USA o Hallahan Kirk (1999) “Seven models of framing:Implications for public relations” Department of Journalism and Technical Communication 1999, Colorado State University o Informasjon bacheloroppgave vår 2005 studentnummer 30454, Høgskulen i Volda o Johnson-Cartee Karen S (2005): ”News narratives and news framing: constructing political reality” USA, Rowman & Littelfield Publishers, Inc o Ringdal Kristen (2001): ”Enhet og mangfold samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode”, Bergen, Fagbokforlaget o Schwebs Ture og Helge Østbye (2001): ”Media i samfunnet”, Oslo, Det Norske Samlaget o Skjegstad Kjell Odd og Håkon Tysdal (2003)”Bedre medieomtale” ,Valdres, Odd forlag o Statens informasjonstjeneste (1998): ”Å bruke informasjon strategisk”, Oslo: Omega Design o Stene Morten (2004): ”Publisitet og mediekontakt”, Otta, Bokklubben jobb & Ledelse o Thagaard Tove (2003): ”Systematikk og innlevelse”, Bergen, Fagbokforlaget o Østbye Helge, Knapskog, Helland og Larsen (2002): ”Metodebok for mediefag”, Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS 11.1 Internettadresser: o Web 1: www.idehospitalet.no o Web 2: www.papayafuglen.no o Web 3: www.strommestiftelsen.no 11.2 Selvvalgt pensum: o Cappelen Anders (1998): ”Bruk Pressen”, Oslo, ImnfoFokus AS (436 sider) 11.3 Vedlegg: o Artikkel i Vårt Land (Vedlegg 1) o ”Et smil og en venn”, hilsen fra Strømmestiftelsen, om Papayafuglen, Brev til barnehagene (Vedlegg 2) o Internt kommunikasjonsnotat (Vedlegg 3) o Pressemeldingen (Vedlegg 4) o Pressemail (Vedlegg 5) o Medieplan for lanseringen av Papayafuglen, e-post liste og brev liste (Vedlegg 6) o Referat av planleggingsmøtet (Vedlegg 7) o Intervju av pressekontakt før lanseringen (Vedlegg 8) o Intervju av pressekontakt etter lanseringen (Vedlegg 9) o Intervju av prosjektleder (Vedlegg 10)Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 29
  30. 30. o Intervju av markedsdirektøren (Vedlegg 11) o Intervju av vaktsjef i NRK Sørlandet (TV) Fædrelandsvennen (Vedlegg 12) o Oppfølgingsspørsmål på e-post, pressekontakt og prosjektleder (Vedlegg 13) o Utdrag fra boken om Papayafuglen (Vedlegg 14) Da det både er dyrt og praktisk vanskelig å få med klipp fra TV og radio intervjuene, og jeg ikke vurderer det som hemmende for problemstillingen, så har jeg valgt å ikke ha med dette som vedlegg.Bacheloroppgave MID 203. Kandidatnr. Høgskulen i Volda 2006 30

×