Your SlideShare is downloading. ×
 INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM)
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×

Saving this for later?

Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime - even offline.

Text the download link to your phone

Standard text messaging rates apply

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM)

142
views

Published on

Politisk bakgrunn …

Politisk bakgrunn

NOU om klimatilpasning (2010)
Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget
Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)
Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
Stortingsmelding om flom og skred (2012)
Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen
Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning
Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
Ikke framlagt ennå

Published in: Education

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
142
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide
  • forside\n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • \n
  • Transcript

    • 1. INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM) Carlo Aall Vestlandsforsking
    • 2. Overordna tematikk
    • 3. Overordna tematikk Arealplanlegging
    • 4. Overordna tematikk Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
    • 5. Overordna tematikkKlimaendringer Klima Naturskade Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
    • 6. Overordna tematikkKlimaendringer Endringsprosesser i samfunnet Klima Offentlig forvaltning Naturskade og private aktører Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
    • 7. Politisk bakgrunn ?
    • 8. Politisk bakgrunn NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget ?
    • 9. Politisk bakgrunn NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)  Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet ?
    • 10. Politisk bakgrunn NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)  Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet Stortingsmelding om flom og skred (2012)  Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen  Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning ?
    • 11. Politisk bakgrunn NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)  Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet Stortingsmelding om flom og skred (2012)  Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen  Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning Stortingsmelding om klimatilpasning (2012) ?  Ikke framlagt ennå
    • 12. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding omflom og skred (1)
    • 13. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding omflom og skred (1) Kartlegging av fare og risiko  Effekter av klimaendring skal inngå i risikovurdering  Faresonekartlegging NVE skal i samspill med kommunene gjennomføre detaljert faresonekartlegging for snøskred, steinsprang og jordskred. Videreføre kartlegging på kvikkleire og fjellskred, oppdatere flomsonekart bl.a for å fange opp effekter av klimaendringer  Lokale nedbørsflommer ”Kommunene bør kartlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som grunnlag for planlegging av framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering”
    • 14. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding omflom og skred (1) Kartlegging av fare og risiko  Effekter av klimaendring skal inngå i risikovurdering  Faresonekartlegging NVE skal i samspill med kommunene gjennomføre detaljert faresonekartlegging for snøskred, steinsprang og jordskred. Videreføre kartlegging på kvikkleire og fjellskred, oppdatere flomsonekart bl.a for å fange opp effekter av klimaendringer  Lokale nedbørsflommer ”Kommunene bør kartlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som grunnlag for planlegging av framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering” Arealplanlegging  Vil lempe sikkerhetskrav for skred Forslag om forskriftshjemmel i PBL som vil åpne for lemping av kravene ved mindre tiltak  Statlig planretningslinje (i tråd med NVEs retn.linjer nr 2-2011) Avklaring på planstadiet om (evt. på hvilke vilkår) et utbyggingsområde tilfredsstiller kravene til sikkerhet
    • 15. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding omflom og skred (2) Sikringstiltak  Varsler lovarbeid for å klarlegge ansvar rundt sikring Klart definert ansvar for ny bebyggelse og infrastruktur, men uklarhet rundt ansvar for sikring av eksisterende bebyggelse der det avdekkes naturfare i etterkant av utbyggingen og ingen kan lastes for at sikring ikke var gjennomført OED vil revidere naturskadeloven kap. 3 om sikring mot naturskader bl.a for å klarlegge kommunenes ansvar for sikring.  Viderefører distriktsandel Ved sikringstiltak i NVEs regi vil man videreføre krav om lokal medfinansiering (distriktsandel) på 20% og kommunalt tilsyn med anleggene Overvåkning og varsling  Bedre flomvarsling i små vassdrag som er særlig utsatt som følge av klimaendringer  Utvikling av regionale skredvarsler, men opp til lokale aktører å vurdere overvåking og varsling av konkrete dalsider og skredbaner
    • 16. Viktige erfaringer (1)
    • 17. Viktige erfaringer (1) KS klimaendring og naturskade (utredningsprosjekt for KS FoU, 2008)  Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.  Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE) fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning.  Mer info: http://www.vestforsk.no/rapport/naturskade-i-kommunene-sluttrapport-fra-prosjekt-for-ks
    • 18. Viktige erfaringer (1) KS klimaendring og naturskade (utredningsprosjekt for KS FoU, 2008)  Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.  Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE) fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning.  Mer info: http://www.vestforsk.no/rapport/naturskade-i-kommunene-sluttrapport-fra-prosjekt-for-ks Noradapt (forskningsprosjekt for forskningsprogrammet NORKLIMA, 2011)  Norske kommuner kan sette klima på dagsorden og lokale scenarioer for både klima og samfunnsutvikling er til god hjelp. Men fortsatt er personlig engasjement i administrasjonen en nøkkelfaktor. Og uten finansiering av virksomme virkemidler kan tilpasningen utebli. De små kommunene har imidlertid problemer med å skaffe ressurser til dette arbeidet.  Mer info: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11616&lang=no
    • 19. Viktige erfaringer (2) Civilclim (forskningsprosjekt for forskningsprogrammet NORKLIMA, 2011)  For lite samarbeid mellom og innen relevante forvaltningsnivå på temaet klimatilpasning og beredskap, og tilgjengelig kunnskap om klimaendringer er fortsatt ikke innarbeidet i eksisterende nasjonale kartleggingssystem for vurdering av skred- og flomfare.  Den lokale kunnskapen om lokale forhold som kan være kritisk i forhold til konsekvenser av ekstremvær er i ferd med å forvitre.  Fylkesmannens beredskapsavdelinger mangler kunnskap om atypiske ekstremværhendelser, har for liten kapasitet til å arbeide med tilpasning til klimaendringer og harr for stort fokus på krisehåndtering sett i forhold til -forebygging.  Mer info: http://www.vestforsk.no/prosjekt/sivil-beredskap-og-klimasaarbarheit-civilclim KS klimaendring og infrastruktur (utredningsprosjekt for KS FoU, 2011)  Beskrevet en metode å begynne arbeide lokalt med klimatilpasning innenfor temaene arealforvaltning, vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering, offentlige bygg, offentlig transport, transportinfrastruktur og kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon.  Mer info: http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Klima-og-miljo/Nye-rad-om-hvordan-komme-i-gang- med-klimatilpasning/ og http://www.ks.no/PageFiles/22580/klimatilpasning_hefte2012_EV.pdf
    • 20. Hva vil skal prøve å finne ut
    • 21. Hva vil skal prøve å finne ut Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
    • 22. Hva vil skal prøve å finne ut Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra… Hva kan vi lære av hendelsene?  Endre lovverket?  Klargjøre roller?  Øke plankompetanse og –kapasitet?  Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?  Endret individadferd?  Annet?
    • 23. Hva vil skal prøve å finne ut Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra… Hva kan vi lære av hendelsene?  Endre lovverket?  Klargjøre roller?  Øke plankompetanse og –kapasitet?  Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?  Endret individadferd?  Annet? Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
    • 24. Hva vil skal prøve å finne ut Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra… Hva kan vi lære av hendelsene?  Endre lovverket?  Klargjøre roller?  Øke plankompetanse og –kapasitet?  Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?  Endret individadferd?  Annet? Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd? Hvordan styrke planundervisningen?
    • 25. Hvordan vi skal finne dette ut01.01.2012 31.12.2014
    • 26. Hvordan vi skal finne dette ut Historiske case Historiske case Historiske case Historiske case Historiske case Historiske case Arbeidspakke 2: Utvikle lærdommer01.01.2012 31.12.2014
    • 27. Hvordan vi skal finne dette ut Historiske Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer01.01.2012 31.12.2014
    • 28. Hvordan vi skal finne dette ut Annen input Historiske Arealplanlegging i Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer01.01.2012 31.12.2014
    • 29. Hvordan vi skal finne dette ut Annen input Historiske Arealplanlegging i Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Arbeidspakke 4: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer Evaluering01.01.2012 31.12.2014
    • 30. Hvordan vi skal finne dette ut Arbeidspakke 1: Annen input Velge case Historiske Arealplanlegging i Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Arbeidspakke 4: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer Evaluering Arbeidspakke 5: Vitenskapelige artikler, læremateriell og rådgivningsmateriell01.01.2012 31.12.2014