Your SlideShare is downloading. ×
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×

Thanks for flagging this SlideShare!

Oops! An error has occurred.

×
Saving this for later? Get the SlideShare app to save on your phone or tablet. Read anywhere, anytime – even offline.
Text the download link to your phone
Standard text messaging rates apply

Luftrom, Luftromsendring og Luftromskrenkelser

218

Published on

Innstikk i Flynytt 2/2011 om luftrom og luftromskrenkelser

Innstikk i Flynytt 2/2011 om luftrom og luftromskrenkelser

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total Views
218
On Slideshare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
0
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

Report content
Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
No notes for slide

Transcript

  • 1. flynytt 1 | 2010 1xxxxxxxxxxxxxxxxxxLuftromLuftromsendring ogLuftromskrenkelser
  • 2. bilag flynytt 2 | 2011 3Dette bilaget til Flynytt er en oppfølging av bilaget til Flynyttnr 2/2010, «Flyging i kontrollert luftrom.»Som flyger er det viktig at du har kjennskap til luftrommet duflyr i:God kunnskap,planlegging,forståelse og samarbeid medlufttrafikktjenesten vil gi deg en sikrere flytur. Vi vil i dette bilaget gi deg en orientering om luftrom og luftroms-krenkelser samt litt informasjon om de store luftromsendringeneover Sør- og Øst-Norge som vil gjelde fra 7.april 2011.Luftrom deles inn i to hovedkategorier: Kontrollert luftrom og ikke-kontrollertluftrom. Disse deles igjen inn i klasser, alt etter hvilken tjeneste som ytes. Deter viktig å være klar over at flygereglene, om det flys etter VFR- eller IFR-reglene,kan være bestemmende for hvilke krav som stilles til lufttrafikktjenesten og flygere.Ser vi på beskrivelsen av luftromsklassene som vi finner i AIP Norge får vi etbedre bilde av hva som gjelder innefor de ulike klassene:I luftromsklassene C og D er det krav til to-veis radiosamband – for alle – og dumå ha klarering for å fly i dette luftrommet (CTR/TMA).Vær klar over at vi i Norge også har krav til to-veis radiosamband i G-luftrommetsom er etablert rundt AFIS-flyplasser (TIZ/TIA).Luftromluftromsklasser i norge:Klasse CIFR- ogVFR-flyginger er tillatt, all flyging er underlagt flygekontrolltjeneste. IFR-flyging er atskilt fra annen IFR-flyging og fraVFR-flyging.VFR-flyging er atskilt fraIFR-flyging og mottar trafikkinformasjon om annenVFR-flyging.Klasse DIFR- ogVFR-flyginger er tillatt, all flyging er underlagt flygekontrolltjeneste. IFR-flyging er atskilt fra annen IFR-flyging og mottar trafikkinformasjon omVFR-flyging.VFR-flyging mottar trafikkinformasjon om all annen flyging.Klasse EIFR- ogVFR-flyginger er tillatt, IFR-flyging er underlagt flygekontrolltjeneste og eratskilt fra annen IFR-flyging.All flyging mottar trafikkinformasjon så langt som mulig.Luftromsklasse E vil utgå iht. BSL G 4-1 §19 den 02.06.2011Klasse GIFR- ogVFR-flyginger er tillatt og vil motta flygeinformasjonstjeneste i G-luftrom avtypen TIA og TIZ.
  • 3. 4 bilag flynytt 2 | 2011 bilag flynytt 2 | 2011 5Kontrollert luftrom er opprettet hovedsakeligav to årsaker: For å sørge for sikkerheten tillufttrafikken i nærheten av flyplasser og for åbeskytte IFR-trafikk.En av lufttrafikktjenestens hovedoppgaver erå forebygge og avverge sammenstøt mellomluftfartøy. Flysikkerheten er derfor en av flyge-lederens viktigste ansvarsområder. Han ellerhun skal regulere og koordinere trafikken slikat fare for sammenstøt ikke oppstår, verkeni luften eller på bakken. Lufttrafikktjenestenskal også sørge for en velordnet og effektivtrafikkavvikling. Flyselskapene har ruteplan-er som skal holdes – og kostnader som skalholdes nede. Annen lufttrafikk skal også flettesinn uten at det går utover flysikkerheten ogtrafikkflyten. For å få til dette har flygeled-eren flere hjelpemidler til rådighet; Dette kanvære radar, radio (for klareringer, instrukserog annen informasjon), visuell overvåkning ogreiseplaner. Som GA-flyger vil korrekt bruk avtransponder, korrekt radiotelefoni og innlev-erte reiseplaner, være til stor hjelp for luft-trafikktjenesten.Som du ser er det derfor viktig at du som flygerhar kjennskap til, kunnskap om og følger reglenefor det luftrommet du vil fly i.KontrollertluftromCartoons used with permission.See more at www.swamp.com.auLuftrommet over Sør- og Østlandet blir endret fra 7.april 2011.På midtsidene i dette vedlegget er det et oversiktskart over denye luftromsgrensene for Oslo og Farris TMA. Kartet er ikkefor operativ bruk, men gir deg en viss oversikt over hvordanluftrommet er utformet. De nye endringene vil bli publisert iAIP Norge og det vil bli publisert oppdaterte 1:500.000-kart.Sett deg inn i de nye endringene, da vil du ha et godt grunnlagfor å planlegge flyturen din og redusere muligheten for luftroms-krenkelse. Les også ATC Voice som i dette nummeret av Fly-nytt omhandler relevante endringer for privatflygere i forbind-else med endret luftromsorganisering per 7. april 2011.Ny luftromsstruktur overSør- og ØstlandetCartoons used with permission. See more at www.swamp.com.auEndringene går blant annet ut på:• Endret lateral og vertikal utstrekning av Oslo -, Farris - og Kjevik terminalområder (TMA).• Endret kontrollsone (CTR) for Gardermoen og Kjevik.• Nye frekvenser.• Nye høyder for kontrollert luftrom.• Nye IFR inn- og utflygingsruter for Gardermoen,Torp, Rygge og Kjevik• Etablering av egne luftsportsområder innenfor kontrollert luftrom (TMA). Se ATCVoice i denne utgaven av Flynytt for ytterligere detaljer.
  • 4. 6 bilag flynytt 2 | 2011 bilag flynytt 2 | 2011 7
  • 5. 8 bilag flynytt 2 | 2011 bilag flynytt 2 | 2011 9Informasjon om luftrommetAIP Norge har en rekke kart og informasjon som kan væretil god hjelp når du planlegger din flyging og når du flyr. AIPNorge finner du på www.ippc.no under «AIS Publications» –«AIP – Norway».Aktuelle kart kan med fordel lastes ned og skrives ut før flyg-ning. Kartene gir nyttig informasjon om flyplasser og luftrom-met i Norge. I AIP-en, vil du kunne finne frekvensene til luft-trafikktjenesten, luftromsklasser, utstrekning av kontrollsoner,terminalområder, kartreferanser til «fix» (navigasjonpunkter)og selvfølgelig VFR-rutene med høydebegrensninger inn til – ogut fra – flyplassen. I tillegg finner du prosedyrene for radiosvikt.I forbindelse med luftromsendringene vil Avinor utgi et nyttICAO-kart for VFR-flyging med målestokk 1:500.000. I tilleggtil å være oppdatert med luftromsendringene som gjelder fra 7.april, vil det nye VFR-kartet ha noen forbedringer i tråd medde ønskene som luftsportsutøvere har kommet med. Kartet kanblant annet kjøpes i Pilotbutikken.Flynytt har tidligere hatt artikler om gode dataprogrammersom kan brukes med iPad og GPS. Disse har mulighet til åhente ut oppdaterte kart (om du har de nødvendige abonne-menter), og dette er en stor fordel. Jeppesen Flitestar og AirNav Pro er populære programmer.PlanleggingEn godt planlagt flytur er grunnlaget for en sikker flytur. Brukalle hjelpemidler du har for hånden, finn ut alt du kan om vær-forhold, flyrute og bestemmelsessted. Ta med og bruk kart – selvom du er kjent i området du flyr i og er utstyrt med GPS.Før avgang bør man levere en reiseplan. Denne kan leveres viaNotamkontoret, telefon 64 81 90 00 eller via www.ippc.no hvisdu er registrert bruker.Mange tror at om man leverer reiseplan er man bundet til rute-føring og detaljene om flyturen, men dette stemmer ikke. En reise-plan kan endres og oppdateres når man er i lufta. Du kan for-lenge flygetid, forkorte reisen, ta en snarvei, fly en liten ekstraturutenom planlagt ruteføring osv. Informér lufttrafikktjenesten, såblir reiseplanen din oppdatert. Stikkord: Kommunikasjon.Riktig og god flygeplanlegging kan hjelpe flygelederne medå holde oversikt over trafikken. Reiseplanen din kan leggesinn i radarsystemene, og når du «squawker» tildelt trans-ponderkode, blir informasjon fra reiseplanen din fremvist påflygelederens radarskjerm.En annen viktig grunn til å sende inn reiseplan er for å oppnåalarmtjenste. Skulle det bli nødvendig, vil lufttrafikktjenestenkunne initiere søk og varsle redningstjenesten.For å unngå at lufttrafikktjenesten feilaktig igangsetter en søk-og redningsaksjon er det viktig å avslutte en reiseplanen. Huskat du selv er ansvarlig for å avslutte reiseplanen når du landerpå en ikke-kontrollert/ubetjent flyplass. Dette gjøres helst ved åringe til Notamkontoret etter landing eller ved å kalle opp luft-trafikktjenesten. Har man ikke med seg mobiltelefon og at vetman ikke har radiodekning på bakken etter landing, kan manogså avslutte reiseplanen i lufta.KommunikasjonI kontrollert luftrom er man som oftest ikke alene. For at fly-gelederen skal kunne forebygge og avverge sammenstøt samtsørge for en velordnet og rask trafikkavvikling, er det viktigat han eller hun fortløpende får kjennskap til flygernes inten-sjoner. Kommunikasjon mellom lufttrafikktjenesten og flygerefungerer best med standard radiofraseologi. Normalt benyttesengelsk, men man kan velge å prate norsk. Norsk kan værelettest å benytte for eksempel når man er «rusten» på fraseolo-gien, litt stresset eller lignende. Flygelederen vil svare deg pånorsk og yte så god tjeneste som mulig.TransponderTransponderen er en slags «radiomottaker og sender». Dennesender en tildelt kode til lufttrafikktjenestens radarsystem-er. Enkelt sagt kan vi si at det er flyets transponder som girflygelederen mulighet til å yte radartjeneste til flygere. Trans-TCAS Resolution Advisory, RA, som presentert på VSI i et fly utstyrt medTCAS.Trafikk som er i konflikt er cirka klokka ett, 500 fot høyere. Sammenmed dette displayet har også pilotene en stemme i cockpit som varsler om«traffic-traffic» og eventuelle instruksjoner skal følges I dette tilfellet blirpiloten instruert om å starte en nedstigning med 1.500 til 2.000 fot perminutt påVSI fulgt av «Traffic,Traffic, Descend, Descend» i headset.ponderen gir betydelige sikkerhetsgevinster, og har man enfunksjonsdyktig transponder skal denne alltid benyttes og medhøyderapportering dersom transponderen er utstyrt med ModeC (ref. AIP ENR 1.6 pkt 4). Bruk transponderkode 7000 ModeC for VFR-flyging dersom du ikke har blitt tildelt annen kodefra lufttrafikktjenesten. Den gir også muligheter til å benyttesikkerhetssystemer om bord i fly og i lufttrafikktjenestens ra-darsystem. Dette omfatter for eksempel TCAS/ACAS (Traffic/Airborne Collision Avoidance System) som er installert på allerutefly, og STCA (Short Term Conflict Alert) som viser muligekonfliktsituasjoner på flygeleders radarskjerm.informasjon, planlegging og kommunikasjon
  • 6. 10 bilag flynytt 2 | 2011 bilag flynytt 2 | 2011 11Luftfartstilsynets statistikk (2010) over luftromskrenkelseri Norge gir en indikasjon av hvilket luftrom som er berørt.For deg som flyr kan det være av interesse å se litt på dennestatistikken. Vet du hvor luftromskrenkelsene skjer og harkjennskap til årsaker vil du kunne øke din situasjonsbevissthet.Hvem?I hovedsak er det General Aviation som oftest er involvert iluftromskrenkelser. I 2010 var 50 avprosent luftromskrenkelseneGA-flyginger.Hvor?De fleste hendelsene skjer i kontrollsoner og i terminalområder.Hvorfor?Gjennom rapporter og analyser ser vi at det ofte er mangelfullkunnskap om luftrom og misforståelser i kommunikasjon somer årsak til hendelser.Spesielt kan det synes som manglende kunnskap til høyden påpublisert luftrom ofte er en årsak.Sjekk kart og høyden på publisert luftrom.Misforståelser i kommunikasjonen med lufttrafikktjenesten erofte bidrag til luftromskrenkelser. Eksempel på dette er:• Fraseologien «STAND BY» betyr at flygeleder/AFIS- fullmektig er opptatt, men kaller deg opp så snart som mulig.• «STAND BY» er ikke en klarering, du må holde deg utenfor kontrollert luftrom til du har fått en klarering.Informasjon!Erfaringutveksling er viktig, derfor vil vi anbefale deg å leseblant annet SHTs rapport SL 2011/05. Denne rapporten gir etgodt bilde av hvor fort ting kan endre seg og ende opp i en alvor-lig luftfartshendelse. Rapporten finner du på SHTs hjemmesider.Annen anbefalt lesing er utgaven av magasinet Hindsight: «Air-space infringement again?!» Magasinet er utgitt av Eurocon-trol og kan lastes ned via følgende link: (http://bit.ly/gy6TLJ)Du kan lese mer om Luftromskrenkelser på følgende linker:www.luftfartstilsynet.no/allmennflyging/www.skybrary.aerowww.flyontrack.co.ukHvordan unngå luftromskrenkelse?• Kunnskap om luftromsgrenser og høyder. Kunnskapom luftrommet du flyr i er viktig, ikke bare for din egen del,men også for andre som benytter luftrommet. Har du opp-daterte kart og har tilegnet deg grundig kunnskap om luftrom-met, vil sannsynligheten for luftromskrenkelse reduseres.• Navigasjon er viktig: Vit hvor du er (både lateralt ogvertikalt) og hvor du skal!• Mangelfull kjennskap til reglene i luftrommet. Det skalalltid innhentes klarering til å entre kontrollert luftrom fraangjeldende flygekontrollenhet.• Trening og god kunnskap i radiokommunikasjon er enkjent problemstilling relatert til luftfartshendelser. I Bestem-melser for sivil luftfart (BSL G 1-5) finner du eksempler påkorrekt og standardisert fraseologi.• Det er en fartøysjefs plikt å innhente klarering til flygingi kontrollert luftrom. Ikke forvent at Lufttrafikktjenesten berdeg skifte radiofrekvens når du passerer en luftromsgrense.Dumå selv ta initiativet til å kontakte «neste» flygekontrollenhetog har plikt til å innhente klarering før du krysser grensen.• Distraksjon kan lede til en luftromskrenkelse, derfor erdet viktig å tilstrebe så høy situasjonsbevissthet som mulig.Følg standardiserte prosedyrer, da vil det være mindre sann-synlig at du kommer på etterskudd og får redusert situasjons-bevissthet.• Ved flyging under kontrollert luftrom,vær bevisst på nedregrense av luftrommet over deg og påse at du har korrekthøydemålerinnstilling.De fleste har nok etter hvert hørt eller lest om begrepet luftroms-krenkelser. Arbeidet med å redusere og unngå slike hendelserer et prioritert satsingsområde for alle luftfartsaktører i Norgeog EuropaHva er en luftromskrenkelse?Definisjonen finner vi hos Luftfartstilsynet, og denne sier:En flyging som medfører krenkelse av kunngjort luftrom medkrav til samband og/eller klarering i samsvar med internasjon-ale og nasjonale bestemmelser.Hvordan unngå luftromskrenkelse?Gjennom rapporter fra luftfartsaktørene kan en søke ettertrender og avdekke årsaker til at slike hendelser oppstår. Euro-control har gjort analyser av luftfartshendelser og har avdekketde vanligste årsakene til slike hendelser. Her er noen av deviktigste:LuftromskrenkelserStatistikk og erfaringer fraluftromskrenkelser i NorgeRapporteringOm du har vært involvert i en luftfartshendelse, eksempelvisen luftromskrenkelse, skal dette rapporteres via det elektroni-ske rapporteringssystemet Altinn innen 72 timer (BSL A 1-3.)Samtlige rapporter går til Luftfartstilsynet, og i tillegg vil rap-porter som klassifiseres som luftfartsulykker eller alvorlige luft-fartshendelser bli sendt automatisk til havarikommisjonen.For deg som GA-flyger er den raskeste og enkleste måten ågjøre dette på å følge veiledningen på www.luftfartstilsynet.no,under «Skjemaer – Rapportering – NF2007».Det er viktig å få med årsaken til luftromskrenkelsen samt fors-lag som du mener kan bidra til og forebygge liknende hendelseri fremtiden.Luftromskrenkelse mot type flygingMilitær 16%Generalaviation 50%Komersiellrute 6%Komersiellandre 15%Ukjent 13%LuftromVærnes CTRTorp CTRTromsøTMAKarmøy CTRRygge CTRFleslandTMAGardermoen CTRVigraTMABardufoss CTRSolaTMANorway CTAKjevikTMAOsloTMAFarrisTMASamarbeid og erfaringsutvekslingVi har alle forskjellig kompetanse og kunnskap innen våre fagområder,og dette må vi dele med hverandre for å få sikker luftfart.Du som GA-flyger sitter på mye kunnskap og erfaring. Denne er detviktig å dele, ikke bare med andre GA-flygere, men med flygeledere,AFIS-fullmektig, ruteflygere og andre. Derfor vil ditt bidrag til godtsamarbeid og utveksling av erfaring være viktig for en sikker luftfart.Vi håper at dette vedlegget har gitt deg litt mer kunnskap omluftrom og den nye luftromsorganiseringen og at den vil komme tilnytte på din neste flytur.Om du har spørsmål eller ting du lurer på vedrørende luft-trafikktjenesten finner du telefonnummer til de forskjellige enhetenei AIP Norge, GEN-3.3.
  • 7. 12 flynytt 1 | 2010xxxxxxxxxxxxxxxxxx12 flynytt 1 | 2010xxxxxxxxxxxxxxxxxxBilag tilflynytt 2/2011utgiverNorges Luftsportforbundog AvinorredaktørTorkell SætervadetfotoFred Arild NorumCarl Henrik HaugenDesignLise KihleRedaksjonRoe Nerem, NLF og AvinorFred Arild Norum,AvinorAnica Skaven,AvinorPostboks 383 Sentrum0102 OsloTlf: 23 01 04 50flynytt@nlf.nowww.flynytt.no

×