Forfengelighetens pris - DN Lørdag - Morten Sundstø
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Like this? Share it with your network

Share

Forfengelighetens pris - DN Lørdag - Morten Sundstø

on

  • 12,510 views

– Noen ganger sprer historier seg lynraskt. For ...

– Noen ganger sprer historier seg lynraskt. For
eksempel nachspielet til Ola Borten Moe. Journalistene
snakket om det lenge før boken kom. Jeg ikk vite om
det før jul, sier Svaar og legger kjapt til:
– Hørte du forresten det? Nå jålet jeg meg til.
BULL MED DAMA. Så var det meglerne, da. Morten
Sundstø er på tråden igjen. Han har tenkt. Om det er én
ting meglerne vil ha frem, er det at de jobber fryktelig
mye.
– Mange utvikler en spesiell gange, med lange skritt i
høyt tempo, hodet hevet og blikket stivt frem, slik at de
ser over alle andre, de som bare driver dank. Meglerne
har alltid mobilen til øret, selv om de ikke snakker med
noen. Og de har dokumentmappe av skinn. Hva de
har oppi der, aner jeg ikke. Blanke papirer og en Mont
Blanc-fyllepenn, kanskje? Jeg var 15 år i bransjen og så
aldri noen åpne en slik dokumentmappe, sier Sundstø.
I meglerbransjen gjelder å være gyldenbrun og velstelt.
Seiling, alpint, golf og tennis er akseptable idretter,
og man bør ha hytter i Blindleia og på Hajell. En
ukes jaktferie på høsten er obligatorisk, supplert med
gutteturer til Alpene og rivieraen. Familieliv gir status
såfremt koner og unger tilpasser seg.
– Hva med pappaperm?
– Erru gæren? Det er fullstendig tabu. Jeg husker jeg
jobbet et sted der vi pleide å samles rundt kafemaskinen.
En på corporate – en colabunn, som vi kalte ham på
grunn av brilleglassene – drakk kakao hele dagen. Nei,
det gikk jo ikke. Du kan ikke være pusekatt i dette miljøet.
Så pappaperm? Det er som å banne i kirken.
Sundstø forteller at meglere gjerne tøfer seg med å
bruke inansspråk på damefronten.
– Er du «bull» med dama, går det bra. Er du «bear», går
det dårlig, sier han.
– Men så er jo spørsmålet om du satser «long» eller
«short».

Statistics

Views

Total Views
12,510
Views on SlideShare
12,508
Embed Views
2

Actions

Likes
0
Downloads
3
Comments
0

1 Embed 2

https://twitter.com 2

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

Forfengelighetens pris - DN Lørdag - Morten Sundstø Document Transcript

  • 1. YRKESSTATUSEN– En rar ting med prester, er at vi er veldig opptatt av biler, sier MargitLovise Holte. Alle yrkesgrupper har sine måter å jåle seg til på jobb.foto:lindanæsfeldtDNMagasinetlørdag4.mai2013
  • 2. DN Magasinet | 4.mai 20134 |SNOBBPÅJOBBTEKST REIDAR MIDE SOLBERGFOTO LINDA NÆSFELDT & HAMPUS LUNDGRENILLUSTRASJONER HANNE BERKAAK/BYHANDSOslo/Ulsteinvik/SkaunPolitifolk syr inn skjortene for åvise frem musklene. Kirurger løpertravle rundt med grønne hatter.Forfattere, diplomater, professorerog brannmenn har alle sine triksfor å vise status i yrkeslivet.arbeidsliv– JEG HAR SELV FALT for fristelsen å sende mail klok-ken halv seks om morgenen.«Her er jenta si som job-ber»,liksom.Advokatforeningens nylig avgåtte leder Berit Reiss-Andersen er på gli nå.Blant advokatene er det én tingsom gjelder: å være travel.– Det å gå hjem halvire,hente i barnehage,lage mid-dag ...nei,det går ikke.Da forteller du at du ikke spilleri eliteserien.Reiss-Andersen har selv hørt kolleger skryte av at deikke har feiret julaften hjemme på 15 år.– Det gjelder å sitte i møter og si ting som «huf,jeg erdessverre berammet ut 2014».Gjerne bla sakte i kalen-deren,riste bekymret på hodet.Reiss-Andersen bryter plutselig ut i et brøl.– Herregud,hør på meg,da.Vi er så latterlige!LIVREDDEREN.Slik vil de gjerne se seg selv: BrannmannBjørn-Fredrik Falkenberg redder en kvinne ut fra infernoet,mens Christer Rasmussen intenst forsøker å slukke lammene.Noe av det verste en brannmann kan oppleve, er å miste densotede hjelmen og røykstinkende vernedrakten. – Det gjelderå være der det skjer. Alle brannmenn vil være førstelinje-soldaten, sier brigadesjef Lars Grimsgård.
  • 3. DN Magasinet | 4.mai 2013| 5Noe av det verste en brannmann kan oppleve, er å mis-te hjelmen sin. Den skal helst være full av sot og gamlemerker – et symbol på mangeårig innsats i lammehavet.– Skrekken er å måtte begynne på nytt, med ny hjelm.Jo nærmere den kommer svart, jo bedre blir det, sierLars Grimsgård, brigadesjef i Oslo brann- og rednings-etat.Brannfolk er stolte av kroppen sin og har et metodisk for-hold til trening. På jobb går det oftere i tunisksmørbrødenn kebab. Og det gjelder «å være der det skjer» – mangeferierende brannmenn følte de gikk glipp av noe under 22.juli-terroren. I Oslo er bil 92 – kalt «ni-to» – røyk- og kjemi-kaliedykkebilen med spesialberedskap mot terror. Mann-skapet her trenger ikke si stort når de møter kollegene tilmorgenkafe etter en hektisk natt.– Brannfolk vil at dressen skal være litt slitt på albuer ogknær, gjerne med brente jakkeslag. Det er stas når folk sierdet lukter røyk, og brannmannen kan si «å ja, det er baremeg, det», sier Grimsgård.↑ Brannmann
  • 4. DN Magasinet | 4.mai 20136 |) SE,SÅ TRAVEL. Mens resten av sykehuset går i sin daglige dont, er noen opptatt med å redde liv. Travle kirurger svinser gjerne innom kantina medoperasjonshattene på. – Joda. Vi liker vel imagen med en litt shabby stil, pipende callinger og frakken rett ut, sier hjernekirurg Arild Egge ved Rikshospitalet.) MEGLERKODEN. Meglerne har sin egen lysløype der skreddersydde dresser, treningsbager, jaktantrekk og klokker handles inn. – Det må ikke bli for mye bling-bling. Det er bare noen få som skal forstå at alt er ekstremt dyrt, sier investor Morten Sundstø, som selv karakteriserer seg som en jålebukk. ) HAN PASSER PÅ.Erik Eriksen fra Politiets Felles-forbund i en positur politifolk trives i. Beltet – kalt riggen – bør være fylt opp av utstyr. Capsen skal være pent buet. – Det erfå ting som skaper mer bråk enn når Politidirektoratet vil gjøre noe mer med uniformen vår, sier Eriksen, for anledningen utstyrt med full «sentrumsrigg».Snobb på jobb132
  • 5. DN Magasinet | 4.mai 2013| 7POLITIBLING. Hørt om professorenes H-faktor?Skuespillernes tjuvtriks? Prestenes pussige fetisj? Lege-nes raljering med hverandre?Arbeidslivet er en verdenav påfugljær og gevirer – rettere sagt velplasserte frem-medord, innstuderte rynker, tilforlatelige bisetninger,feite epostsignaturer og prangende uniformer.– Det er om å gjøre sy inn skjortene litt,slik at mus-klene synes bedre.Jentene går med herrebukser,for dafår de inere rumpe.Erik Eriksen fra Politiets Fellesforbund – som selvhar kallenavn «Erik Eriksen 007» på Twitter – har job-bet mange år i Oslo-politiet,og letter gladelig på sløret.– Det første du gjør når du får utdelt capsen,er å leg-ge den til forming,sånn at bremmen ikke står rett frem.Den må være krummet og in.Juristene våre har ikkeskjønt dette. De står der med vannrett lue. Det ler vigodt av,sier Eriksen.Men egentlig er politifolk misunnelige på svenske-nes båtluer og Forsvarets bereter.Politifolkene er stol-te av uniformen,men kjeledress er toppen,for det bru-ker beredskapstroppen og hundetjenesten. De svarteskinnjakkene er populære,i motsetning til releksves-tene.Personbil er råere enn cellevogn.– Det begynner å bli en del bling-bling i politiet også.Disse svære skulderbåndene med «innsatsleder», foreksempel.Og så har vi jo riggen,sier Eriksen.– Hva er det?– Beltet der vi har alt utstyret.Jo nærmere Oslo sen-trum du jobber, jo mer har du i riggen. «Sentrumsrig-gen» er full pakke: håndjern, batong, pepperspray,lommelykt,Leatherman ...gjerne hansker,førstehjelps-utstyr og samband også. Det råeste er å komme medhele beltet fullt.KNAPPEKNEP. De fremadstormende aksjemegler-ne har en fast shoppingrunde, forteller investor Mor-ten Sundstø. Det gjelder å handle Faconnable-skjorterpå L’Escalier og skreddersydd dress på Ferner-Jacob-sen.Grunnutrustningen består ellers av Louis Vuitton-treningsbag,rutete jaktjakke fra House of Scotland påFrogner og Rolex fra urmaker Bjerke.– Det skal være ekstremt dyrt,men bare de innviddeskal vite det. For eksempel ved at du knepper opp dennederste knappen på ermet på dressjakken. Det kandu bare gjøre med målsøm. Skjortene må gjerne væreskreddersydde,men da er det et must at du har sydd inninitialene diskret på armen.Men dette gjelder klær.Duville kanskje vite om andre ting?– Ja,gjerne.– Jeg har noen ideer. La meg tenke på det, sierSundstø.BEST UTEN SLIPS.Behovet for anerkjennelse er ster-kere enn seksualdriften,ifølge Tian Sørhaug,sosiologi-professor ved Universitetet i Oslo (UiO).– Vi er så avhengige av å bli verdsatt.Fordi vi dyrkeruavhengigheten, skal alle være spesielle. Og da blir viforfengelige,sier Sørhaug.For å bli likt, respektert eller verdsatt i arbeidslivetgjelder det å beherske yrkeskodene. Forfengelighetenkan bestå i å bryte disse normene.– Jeg jobbet i et ingeniørmiljø der alle gikk med slips,unntatt et par som var ekstremt faglig dyktige.De kun-ne uttrykke «jeg er så god at jeg ikke trenger følge regle-ne»,sier Sørhaug.FRIE ALENE.– Vi mener jo at vi er utrolig viktige,menat ingen forstår oss, sier Kim Skaara, leder av Norskearkitekters landsforbund (NAL).Han husker godt samtalen med snekkerkameraten.De diskuterte en baldakin over en inngang. «Jeg vil atden skal være litt løsrevet fra huset, litt svevende», saSkaara.Kameraten kikket dumt på ham: «Skal den liggepå bakken?»– Arkitekter får frysninger på ryggen av en god Bau-haus-utstilling. Helheten, skjønnheten. Men detteskjønner jo ikke dere vanlige dødelige,sier Skaara.– Det må være befriende for dere å komme sammen?– Å, gjett om! Det er så deilig. Når vi står der medchampagneglassene,så snakker vi ikke vinduskarmerog to-tomm-åtte, altså. Da er det overordnede ideer.Konsepter.De store grepene.– Dere harvel endel å snakke om nå som Oslo har fåttlere signalbygg?– Vi liker ikke ordet «signalbygg».Husk at vår oppga-ve er å ligge milevis foran alle dere andre.STETOSKJERF.Are Brean har noe han gjerne vil korri-gere.Lederen av Norsk nevrologisk forening har fått enepost av DN.Den antyder at ferske leger går med steto-skopet rundt halsen for å kjekke seg.Det stemmer ikkehelt,påpeker Brean.Fetisj for nyheter: både detsiste utstyret og de nyesteog mest subtile referansenetil heftige opplevelser iAfghanistan. Friluftsfolkmed mange skrinlagteekspedisjonsplaner.MilitærLiker feite epostsignaturer,men aller best referansertil akademiske begreper deselv har funnet opp ellerdrøftet i et prestisjefylttidsskrift. Kler seg gjernei skjorte og dressjakke,men dropper slipset.ProfessorErfarne sykepleiere blirgjerne ekstra myndige oginner glede i å spore oppleger eller irettesette demi plenum. Lav forståelse avintimsoner: snakker gjernehøylytt om avføring, blodog væskende sår.SykepleierHar latt det gå sport iøvelsen «perfekt avpassetbekledning» og inner enpussig glede i å se vanligefolk trosse værvarselet ogbli klissvåte. De råesteforutså Dagmar-stormenjuli 2011 lenge før alle andre.MeteorologNårvistårdermedchampagNeglasseNe,såsNakkerviikkeviNduskarmerogto-tomm-åtte,altså.daerdetoverordNedeideer.koNsepterKim Skaara arkitektStor rivalisering i lauget,men også gjensidigrespekt med utsagn avtypen «Skjervold? Flinkdokter». Mange godemusikere – lere av demhar i oppveksten sittetmed stram rygg ogmuseletter på enpianokrakk.LegeDarwinistisk laug i etsamfunn av sutrekopper oglathanser. Dyrker enerne,som også får velge kontorog parkeringsplass tilLand Roveren. Glad inye mobiltelefonerog utesteder.MeglerElsker uniformen sin oghar en forkjærlighet forhandlekraft: Kolleger meden «Torvald-løsning» – enkryptisk referanse tilbegrepet Torvald Tåke –har en dårlig dag påjobben. Omtaler gjerneseg selv som «pol’tiet»(med tjukk l).Politi
  • 6. DN Magasinet | 4.mai 20138 |– Bonden er opptatt av å være klippen i lokalsamfunnet,sier Lars Morten Rosmo, leder av Sør-Trøndelag bondelag.Derfor er bonden stolt av å være dugnadsentusiastensom måker naboens oppkjørsel uten annen belønning ennet kort nikk inn i traktorhuset. Bonden opptrer helst i kjele-dressogslagstøvler,unntattpåfest.Dapynterhanseggjer-ne med en Moods of Norway-dress med traktorsymboler.– En god bonde skal beherske en fest. Da snakker vi tilhalv seks om morgenen, og uten å sovne i en krok, sierRosmo.Det ytre er viktig for bonden. Han kjører irehjulsdre-vet pickup og drar på elgjakt. Du ser ham aldri med en ten-nisracket eller golkølle. Huset må gjerne ha mange piper,gårdstunet skal være ryddet og pent. Bonden kan gjernesitte halve dagen foran en pc, men omgivelsene bør ikkefå vite det.– Bønder er faktisk veldig dyktige på å ta i bruk dataverk-tøy, men vi snakker helst ikke om det. Det passer ikke medimagen som staut og jordnær, sier Rosmo.Bonde ↑Snobb på jobb
  • 7. DN Magasinet | 4.mai 2013| 9– Det er enda tøfere å kveile det rundt nakken. Deter sånn de unge,handlekraftige legene på amerikanskesåpeserier har stetoskopet.Altså ikke som et slips,mensom et skjerf. Men det blir slått raskt ned på, selvsagt,sier Brean.Han sier legene har et elsk-hat-forhold til callingene.– Alle leger har sin egen calling.Om du har vakt,hardu en calling til.Hvis du i tillegg har et spesialområde –for eksempel som levertransplantasjonskirurg – har duen calling for det.Brean oppsummerer:– Så da kan du ha tre callinger,som er tre ganger såviktig som én. Å sitte i kantinen med tre callinger ibrystlommen,det er status.Livet som sykehuslege handler i det hele tatt om åinne sin image.Som at psykiaterne rusler rundt i Ecco-sko og slitte ullgensere,mens kollegene haster rundt igangene med hvite tresko og lagrende frakker.Og somalle vet: De travleste er kirurgene.– Å være kirurg handler om å være litt barsk.Særligortopedene. «Vi bare åpner opp og røsker ut», sier de.Ellers er det jo disse grønne engangshattene.Noen likerå gå med dem i kantinen.«Se så travel jeg er! Jeg er bareinnom og kaster i meg litt mat før jeg løper tilbake tiloperasjonsstua».AKUTT HUD. Det piper i callingen til hjernekirurgArild Egge et halvt minutt etter at han har besvart tele-fonen fra DN. «Mm, mm», mumler han i bakgrunnenfra kontoret på Rikshospitalet.– Beklager,hvor var vi? Jo,forfengelighet.Are Breanhar nok skapt et bilde som stemmer.Men han er jo nev-rolog,da.De har skjorte og bukse og en hvit frakk medrelekshammer opp av lomma, og så rusler de rundt.Nevrologene ser på seg selv som intelligentsiaen – de ergjerne medlem av en litteraturklubb og sånn. Det harikke vi tid til.Jeg har endel uleste bøker i hylla,for å sidet sånn.DYRKER FESTIMAGET. – Nachspiel er ikke noe vi slår osspå brøstet med. Det er noe vi gjør, sier Lars Morten Rosmo,for anledningen ikledd et av bondens favorittantrekk.ÅSITTEIKANTINENMEDTRECALLINGERIBRYSTLOMMEN,DETERSTATUSAre Brean nevrolog
  • 8. DN Magasinet | 4.mai 201310 |Egge forteller at kirurger liker å leipe med andrelegers vaktbelastning.– Hvis det går en calling i kantina, kan man tørtbemerke «akutt hud».Det er kirurghumor,sier Egge.– Som betyr?– Det er ingen akutte lidelser som kan måle seg medkirurgiske fag, hvor folk blør og dør. Hud? Er ikke deteksem og salver?PSYKOLOG PÅ GOLGATA. Mange psykologer frykter åbli avslørt som udugelige.Likevel har lauget en hang tilå oppsummere alle diskusjoner med faglig viten – psy-kologen er tross alt den eneste som forstår tilværelsensuendelige kompleksitet.Og hvor går du forresten medspørsmål som «hvorfor gjør jeg egentlig som jeg gjør»?– Psykologer kjenner ofte på martyrrollen, evigvandrende på Golgata. Vårt lodd i livet er å holde utmed den ene forferdelige skjebnen etter den andre,sier Gaute Godager, psykolog og blogger for NorskPsykologforening.Når psykologer kommer sammen,er det en fordel åha doktorgrad eller spesialistutdannelse.Men det gjel-der å vokte seg vel.– Du må ikke være entusiastisk for noe,du må væreregulert.Det er alltid noen som har forskning som rak-ker ned på det du er begeistret for,sier Godager.– Men nå må jeg stikke her. Jeg håper du tar medjournalister? Faren min var journalist. Dere beskytterdemokratiet og lider for sannheten.Hvis journalisteneslipper ned guarden,sitter det vel snart 100 Berlusconi-er på Stortinget.H-FAKTOREN. Biologiprofessor Dag O. Hessen likerofte å trekke paralleller til dyreriket når han forklarerhverdagen på universitetene.– Store gevir og halejær demper kimen til kon-likt. Men det er klart at den ultimate faktoren i aka-demia,den som skiller alfahannen fra de andre,det erH-faktoren.– ?– Hirche. Han fant en måte å måle hvor mye arbei-det ditt er sitert som også tar høyde for hvor mye du harpublisert,sier Hessen.En professor kan gjerne være en populær forelesereller hyppig i mediene, men det er fortsatt langt nedepå skalaen. Egen forskergruppe og penger fra Fors-kningsrådet er hakket opp.Prosjektmidler fra EU ellerartikkel publisert i et anerkjent tidsskrift er enda bedre.Og viktigst av alt er altså H-faktoren.– Hva er din H-faktor?– 37,og det er bra.H-faktoren er høyt oppe på cv-en.Den er lett søkbar og gir et entydig, subtilt signal. Dubehøver ikke briske deg med det.Det vil si,du skal ikkegjøre det,sier Hessen.– Er det andre blemmer man kan gjøre på universi-tetet?– Du må beherske fagsjargongen. Du må kjenne tilFoucault og vite hva en postmodernistisk diskurs er.Også må du ikke komme som en spradebass.Da er det rettut.BAKSPILLING.– Noen skuespillere føler de tar seg bestut når de går sakte diagonalt fra høyre tilvenstre scene-kant i teatret.Så da streber de etter slike sceneløsninger,sier Hauk Heyerdahl,leder avNorsk Skuespillerforbund.Ettersom skuespillerne er et forfengelig laug,prøverde å dempe inntrykket av at de trener hardt,spiser suntog instuderer egen mimikk og positur.Heyerdahl harselv en innrømmelse å komme med:– Jeg har selv argumentert for at en rolle skal ha bart,fordi det ga meg en unnskyldning for å teste om jegvar kul med bart.«Beklager,jeg har en rolle for tiden»,liksom. Så ikk jeg jo fortalt omgivelsene det også, sierHeyerdahl.«Bakspilling» er et kjent tjuvtriks på teateret. Detskjer når aktørene i bakgrunnen overspiller egen rol-le og stjeler oppmerksomheten fra den som har mono-logen.Eller når en skuespiller under en dialog bevegerseg bakover på scenen og dermed tvinger den andre til åvende ansiktet vekk fra publikum.– Men detvanligste er å stjele prøvetid for å få regissø-rens oppmerksomhet.For eksempel problematisere enav scenene dine og lage et voldsomt spetakkel om hvorkomplisert ogviktig ogvanskelig alt er,sier Heyerdahl.UNNTAKENE.Det innes faktisk yrker der forfengelig-heten ikke er fremtredende, eller knapt tilstede. Sivil-ingeniørene, for eksempel. De setter to streker undersvaret og bygger landet,mens alle andre vimser rundt.Meteorologene er fornøyd så lenge de slipper værdame-stempelet eller uttrykk som «spåværet».Revisorene sit-ter klistret til smarttelefonene sine,uten å være forfen-gelig av den grunn.– I den grad vi er forfengelige,handler det om å væreviktig.Marsjere ut,en liten gjeng,stramme dresser,likevesker,på vei til et hemmelig møte.Det er nok litt tøft,sier PwC-partner Rita Granlund.Blant pilotene har glamfaktoren gått betraktelig ned.– Men det innes fortsatt noen som tilfeldigvis måt-te innom butikken eller hente i barnehagen.Som sim-pelthen ikke rakk å ta avseg uniformen,sierAleksanderWasland,leder i Norsk lygerforbund.Blant lektorene er det slitne klær,gammel bil og mat-pakke som gjelder – vektet opp med store bokhyller ogdannelsesreiser. Og sykepleierne? Forfengelige på pri-vaten, men med pysj som arbeidsantrekk hjelper detlite at sko,skilt,penn og saks matcher.FORSVARSKODEN. Forsvaret, derimot. Få er mer for-fengelige enn unge oiserer: enorme snuslepper,vag-gende gange,høy stemme.Alle militære husker sin før-ste beret.–Deterenkjempeprosessåbarbereden,rulleden,leg-ge den i bløt,gå med den på hodet til den passer ordent-lig,sier major StigTaraldsenved Hærensvåpenskole.Etterhvert er det andre ting som gjelder. Å vise atman harvært iAfghanistan,for eksempel,ved å kommeMer opptatt av å henteopp oljen enn å skryteav det. Trenger ikke hamontert solcellepanelet påhytta selv, men legger sinære i forstå hvordan detfungerer. Leser bruksanvis-ninger og er medlem avTuristforeningen.SivilingeniørNevrotisk og stolt yrkes-gruppe. Stappfulle avengstelse, men forstårtross alt det mystiskemennesket. Spiller gjernerollen som gledesdrepernår omgivelsene blir foreuforiske. Overrepre-sentert på fredagspils.PsykologRakrygget yrkesgruppemed respekt for kapteinen,som får gå først gjennomterminalen og velge plass itaxien. Få basehoppere ilauget, men forkjærlighetfor snekring og småbruk.Bruker pilotbriller på jobb,sportsbriller privat.PilotInteressenforhviteskjorterografedrakteravtar.Skarptskillemellomølhundene(forsvarerne)ogdesurmelksdrikkende(forretningsadvokatene),menalleibransjenidentii-serersegmeden«kollega»fraenavadvokatsåpene.AdvokatAktiv antimaterialisme.Drar til nød på charterferie,men snakker ikke om det.Kan tø opp med en – for-søksvis – rå humor påinterne konferanser («jeghar humor, altså»). Holdergjerne halvdagsseminarom egen pedagogikk.LektorSnobb på jobb
  • 9. DN Magasinet | 4.mai 2013| 11hjem med ekstra rufsete skjegg og referere til «hårete»oppdrag.Mange liker å herme etter spesialstyrkene oggår i enorme boblejakker og capsen godt ned i pannen.–Avdelinger i internasjonale operasjoner har også engreie med at de bretter skjorten halvveis opp på under-armen. Det er det mange som har plukket opp, sierTaraldsen.I Forsvaret har de leste avdelinger sitt eget merke påskulderen. Men noen, som etterretningstjenesten, gårav sikkerhetsgrunner ikke med avdelingsmerke.– Dette har mange av de unge fått med seg.De synesdet er stas å gå rundt og være litt mystiske, selv omde ikke er en del av den skjermede virksomheten,sierTaraldsen.SOSIAL OG SELVOPPTATT. – Det er forskjell på detpompøse og det forfengelige,påpeker psykologiprofes-sor SvennTorgersen ved UiO.Mens det forfengelige dreier seg om selvdyrking,handler pompøsitet om overdreven markering av maktog status. Autoritetstro ordensmennesker med sterksans for planlegging og regulering avfølelser,kanvippeover i det pompøse.– Pompøsitet er ofte litt latterlig,fordi markeringenav status blir for sterk.Forfengelighet handler om å blilagt merke til på en måte som teller.Men det går en hår-in grense før man dummer seg ut,sierTorgersen.– Hvem er mest forfengelige?– Det dreier seg om personligheten.Du må ha en sosi-al side.Du må bry deg om hva andre mennesker tenkerom deg,og du må være litt selvopptatt.Da er sjanseneder for at du er forfengelig.DEN UTGÅTTE SKO.–Alt over tre språk erAdecco-liga-en.Har du kortet fullt,spiller du i Champions League,sier Kristian Bredby i Oslo Guideforening.Bredby er 59 år,fortsatt betegnet som ung og lovende,og aspirant til medlemskap i den indre kjernen av nor-gesguider – en klubb kalt «Den utgåtte sko».Alle guiderhar et eget plastkort med bilde og lagg som represente-rer språkene de behersker.Det innes også guider som,itillegg til å ha stappfullt kort,snakker japanske dialek-ter og lere kinesiske språk.– De møter opp på årsmøtet og trenger ikke si noenting.De sitter bare bakerst i lokalet og nikker megetsi-gende til hverandre.Dette er folk man er Des med.Mansier ikke «du» til et sånt menneske,forteller Bredby.Marerittet for en guide er å få en kollega i reisefølgetsom stjeler oppmerksomheten,og ikke minst de hem-melige triksene.– Alle guider har noen glansnumre.I egne øyne,måjeg nesten tilføye,sier Bredby.Én spesialitet er å spille ut birkebeinerferdenfra Rena eller Lillehammer. En annen er å stå vedBjørnstjerne Bjørnsons grav og synge «Ja, vi elsker» isåkalt spontant oversatt versjon.– Kvinnelige guider har et fortrinn.De kan la armenhenge ut fra kroppen og dermed visualisere norgeskar-tet,sier Bredby.– Ok?– Ja,da er det morsomt for damene å forklare Dovre-jell og Kebnekaise,vet du.TRØBBEL I LIBERIA. Namedropping er en gjengan-ger i diplomatiet.Ansatte i utenriksdepartementet (UD)letter gjerne inn bisetninger som «da fortalte jeg Espenat ...».Man forteller gladelig at «jeg spiste middag medpresidenten igår», uten å nevne at det var 200 andreinviterte.Enkelte diplomatpar liker også å kle seg mat-chende, for da øker sjansen for å bli avbildet i landetssosietetsmagasiner.– Ellers er det en rar greie at mange diplomater eropptatt av ly.Altså ruter,hvordan det er smart å reise,og hvordan man skal pakke,forteller Indonesia-ambas-sadør StigTraavik.«Det er ikke så lurt å kjøre Thai til Jakarta, selv omdet tar kortest tid»,er et avTraaviks favorittips.Thai gårnemlig tidlig fra Oslo,så man får ikke sovet på lyet.JEGHARSELVARGUMENTERTFORATENROLLESKALHABART,FORDIDETGAMEGENUNNSKYLDNINGFORÅTESTEOMJEGVARKULMEDBARTHauk Heyerdahl skuespillerEn ærgjerrig intellektuell– for hvem andre tenkerstore tanker i et samfunnav revisorer og korttenktelisespikkere? Kan ogsåligge våken overet feilplassert vindu ogjobber gjerne nattetidmed Pink Floyd ibakgrunnen.arkitektMye sminke, hår og ørepynti en bransje med høytalderssnitt, mange vekttallog høy andel ekslærere –mange av dem med dårligavstemt eksponeringsbe-hov. På hjemmebane iFrognerparken.GuideTRIVES I MIDTEN.– Vi er en samling mennesker med nokså storteksponeringsbehov, sier Kristian Bredby i Oslo guideforening. Alle guiderhar sine egne glansnumre som de frykter at kollegene skal rappe.DEN MISFORSTÅTTE IDEALISTEN. – Hvis ord blir for banale eller for folkelige – daer vi ikke med lenger, sier leder Kim Skaara i Arkitektforbundet. En god arkitekt får vondti hjertet av mangel på helhet, og frysninger på ryggen av en vakker Bauhaus-utstilling.
  • 10. DN Magasinet | 4.mai 201312 |Men tips og triks er ikke nødvendigvis karrierefrem-mende. Da er det noe helt annet med en rå historie.Siden Norge de siste årene har engasjert seg i lere kon-liktfylte områder,er det også blitt gjevt for UD-ansat-te å fortelle fraAfghanistan,Libanon eller et annet van-skelig sted.– Det er ikke så nøye hva du har opplevd,så lenge detvar dramatisk,endte bra og du forteller det på en mor-som måte,sierTraavik.I 1998 var Traavik utstasjonert i Elfenbenskysten.Påen reise nord i Liberia bleTraavik og en håndfull andrediplomater kidnappet av barnesoldater. De ble truetmed geværer,dolk og kjøttøks,måtte tømme lommenefor dollar lere ganger,men ikk til slutt slått inn en dørfor å få tak i en nøkkel til en bil.Så bar det i full fart gjen-nom jungelen.– Jeg forteller jo selvsagt litt performanceaktig,medvisualisering,følelser,tvil og tro,sier ambassadøren.Han anslår at han har fortalt historien «noen hun-dre ganger» – enten i lystig lag eller nårTraavik har hattbruk for litt oppmerksomhet.– Jeg trenger jo bare lette inn «jeg ble kidnappet iLiberia»,så er det i gang,sier han.SAMFUNNSOPPDRAGET.«Det er tross alt bedre enn åjobbe»,er ett av journalistenes favorittsitater.Lauget erifølge Klassekampen-journalist og tidligere Norsk Jour-nalistlag-leder Alf Skjeseth preget av et selvbilde som«går ut over folkeskikk, presisjonsnivå og ikke minstmagemål».– Det er vaktbikkja, gravingen, samfunnsoppdragetog jeg veit ikke hva.Vi snakker som om vi kan alt.Det erdette enorme spriket mellom å ikke kunne en dritt omet tema,og så sette seg til doms på svært kort tid,sierSkjeseth.DEN DRAUMEN. Alle forfatteres egentlige drøm: å væremidtpunkt på Aschehougs hagefest, med beundrere i alle kjønnog aldre. – De som ikke innrømmer det, de juger, sier forlags-redaktør og forfatter Tiger Garté, her med chihuahuaenPonyo, lankert av forfatterkollegene Sonja Holtermann (fravenstre), Eirik Husby Sæther, Hilde Østby, Caterina Cattaneo,Anne Cecilie Remen, Marius Sørvik og Gunn-Helen Øye.DETERDETTEENORMESPRIKETMELLOMÅIKKEKUNNEENDRITTOMETTEMA,OGSÅSETTESEGTILDOMSPÅSVÆRTKORTTIDAlf Skjeseth journalistSnobb på jobb
  • 11. DN Magasinet | 4.mai 2013| 13Det finnes noen klassiske nybegynnerfeil forfattere gjer-ne gjør: å skafe seg briller uten styrke, for eksempel, ellerplutselig henge på Kunstnernes Hus etter å ha vanket påbrune puber i alle år. Ferske forfattere kommer gjerne «fas-hionably late» til møter og lager et voldsomt spetakkelidet de ankommer kulturelle arrangementer. Mange inn-tar dessuten et metaperspektiv som rettferdiggjør selvpro-motering, frekkheter og unnasluntring.– Veldig mange i etableringsfasen vil gjerne «ta rom-met». De har litt for høy stemme, veiver med armene, skå-ler masse,sierTigerGarté, forlagsredaktøriJuritzenogfor-fatter av ire bøker.– Men det funker ikke?–Å,nei.Deterdesammeforfatternesomerreddkonkur-rentene og ikke skryter av andre. De viser at de ikke har denselvtillitendegirinntrykkavåha.Nårdetersagt,drømmeralle forfattere om å få drikke seg dritings på Aschehoug-festen, kline med hva-hun-derre-bestselgerforfatterinna-heter og slåss med Jon Michelet i buskene. De som ikke inn-rømmer det, de juger.Garté sier de leste forfattere har kokettert med å «væreen enkel kar fra landet». Mange liker å fortelle at de ikke harlappen og har på et tidspunkt snakket om «den vanskeligeandreboken».– De leste er generelt veldig glad i å referere til egnebøker, for å vise at de faktisk har skrevet bøker, selv omingen har fått det med seg. Forfattere er dessuten heltekstremt opptatt av penger, selv om de later som noeannet. Hvis to forfattere avbildes, er det alltid den somhar solgt minst bøker som laster det opp på Facebook, sierTiger Garté.Forfatter ↑
  • 12. DN Magasinet | 4.mai 201314 |DEN FINE LINJEN.– Vi må kunne litt om ungdomskultur uten å bli helt «hvaskjera», sier prest Margit Lovise Holte. Pussig nok er prester opptatt av biler. Noen mener inebiler henger sammen med det tunge ansvaret som lokalsamfunnets bærebjelke. Andre prester mener prangende doninger samsvarer dårlig med åndelighet og inderlighet.Snobb på jobb
  • 13. DN Magasinet | 4.mai 2013| 15Journalister kan gjerne uttrykke et foraktfullt «håh!»når tverrfaglige ekspertgrupper legger frem sine fagli-ge vurderinger.Én som vanker i disse kretsene,er NRKDagsrevyens Peter Svaar.Han har selv tatt ordet på tv-sendte pressekonferanser – ikke primært for å stillespørsmål,men for å imponere kollegene med en skarp-sindig problemstilling.– Det gjelder å sitte på mest mulig innsideinforma-sjon, eller i hvert fall late som. Kildene bør helst væreså følsomme, eksklusive og mystiske som mulig, sierSvaar.Under landsmøtevåren er det ekstra stas å være påfornavn med politikerne og lette inn setninger som at«Trond tenker for tiden ...» eller «Jens fortalte meg nett-opp at ...».– Noen ganger sprer historier seg lynraskt. Foreksempel nachspielet til Ola Borten Moe. Journaliste-ne snakket om det lenge før boken kom.Jeg ikkvite omdet før jul,sier Svaar og legger kjapt til:– Hørte du forresten det? Nå jålet jeg meg til.BULL MED DAMA. Så var det meglerne, da. MortenSundstø er på tråden igjen.Han har tenkt.Om det er énting meglerne vil ha frem,er det at de jobber frykteligmye.– Mange utvikler en spesiell gange,med lange skritt ihøyt tempo,hodet hevet og blikket stivt frem,slik at deser over alle andre,de som bare driver dank.Meglernehar alltid mobilen til øret,selv om de ikke snakker mednoen. Og de har dokumentmappe av skinn. Hva dehar oppi der,aner jeg ikke.Blanke papirer og en MontBlanc-fyllepenn,kanskje? Jeg var 15 år i bransjen og såaldri noen åpne en slik dokumentmappe,sier Sundstø.I meglerbransjen gjelder å være gyldenbrun og vel-stelt.Seiling,alpint,golf og tennis er akseptable idret-ter, og man bør ha hytter i Blindleia og på Hajell. Enukes jaktferie på høsten er obligatorisk, supplert medgutteturer til Alpene og rivieraen.Familieliv gir statussåfremt koner og unger tilpasser seg.– Hva med pappaperm?– Erru gæren? Det er fullstendig tabu.Jeg husker jegjobbet et sted der vi pleide å samles rundt kafemaski-nen.En på corporate – en colabunn,somvi kalte ham pågrunn av brilleglassene – drakk kakao hele dagen.Nei,det gikk jo ikke.Du kan ikkevære pusekatt i dette miljø-et.Så pappaperm? Det er som å banne i kirken.Sundstø forteller at meglere gjerne tøfer seg med åbruke inansspråk på damefronten.– Er du «bull» med dama,går det bra.Er du «bear»,gårdet dårlig,sier han.– Men så er jo spørsmålet om du satser «long» eller«short». ⦁reidar.solberg@dn.noØvrige kilder: Meteorolog Anne Solveig Andersen, sykepleierneKaroline Gjelseth Johannessen og Lisa Myhre,og leder i Norsk Lek-torlag Gro Elisabeth Paulsen.Striglet og teknologi-glad yrkesgruppe med høyttempo i årsresultatsesong-en (januar–mars), nårkun trening til Birken ogHolmenkollstafetten ergodkjent fraværsgrunn.Kontor-kit: kalosjer, slipsog ekstra hårgelé.RevisorAmbivalent forfengelig.«Byr på seg sjæl» utad,toner ned i egne rekker(bortsett fra en godhistorie, da). Koketterermed teknologisk inkom-petanse («Oppdatere soft-ware? Jeg sitter her og leserShakespeare, jeg»).SkuespillerTidligere var dethandlekraft som gjaldt(«jeg bestemte meg raskt– og sånn ble det»). I dagskryter diplomater medlederambisjoner av at de«trakk på teamet», selv ombeslutningen faktisk bletatt av én person.Diplomat– Som fersk prest kjøper du den billigste prestekjolen.Men det gjør du bare én gang. Etterhvert er det designedeprestekjoler som gjelder, sier Margit Lovise Holte, prest iUlstein.Prester preker i store rom og må bruke mye luft og stem-me. Ifølge Holte er det lett å tilegne seg prestestemmenogså på privaten.– Du vet, de som snakker sånn som dette he-e-er. Denneklagende, undrende stemmen. Vi jobber med veldig ster-ke ting, som livet, døden og troen, og kan bli revet med ogende opp i en sfære for oss selv.Mange moderne prester plundrer med samfunnsut-viklingen: De vil gjerne være folkelige, men ikke «sjalla-bais-teologer og medienisser». Internt i prestemiljøeter noen glad i å referere til greske, hebraiske og latinskeord og uttrykk. Andre lotter seg ved å diskutere homile-tikk – prekenlære – eller referere hyppig til ord som «inkar-nasjon».– Men en rar ting med prester, er at vi er veldig opptattav biler. Mannen min er også prest, og han og studiekame-ratene snakker om biler hele tiden. Jeg tror det har medidentitet å gjøre. Noen er opptatt av at presteyrket har langutdannelse og at man derfor må kjøre in bil. Andre, sommeg, er opptatt av det antimaterielle. Så jeg kjører den lillerotta. Men det er jo like forfengelig, det.ENPÅCORPORATEDRAKKKAKAOHELEDAGEN.NEI,DETGIKKJOIKKE.DUKANIKKEVÆREPUSEKATTIDETTEMILJØET.SÅPAPPAPERM?DETERSOMÅBANNEIKIRKENMorten Sundstø investor og tidligere aksjemegler← PrestSelvbevisst gjeng medkomisk glede av «å værei loopen», enten det gjelderØygard-saken, Høyre-landsmøtet eller Tone-og-Aksel-bruddet. Dyrkervaktbikkjerollen medlurvete klær og tidvisuhølig adferd.journalist