70°N arkitektur, visjonsrapport Maniitsoq, del 1
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

70°N arkitektur, visjonsrapport Maniitsoq, del 1

on

  • 3,861 views

70°N arkitektur - Visjonsrapport - Maniitsoq - del 1: Innledning - Grønland i verden - Reisene - Observasjoner

70°N arkitektur - Visjonsrapport - Maniitsoq - del 1: Innledning - Grønland i verden - Reisene - Observasjoner

Statistics

Views

Total Views
3,861
Views on SlideShare
1,769
Embed Views
2,092

Actions

Likes
0
Downloads
25
Comments
0

40 Embeds 2,092

http://70n.blogspot.com 1189
http://70n.blogspot.no 294
http://70n.blogspot.ca 73
http://70n.blogspot.fr 62
http://70n.blogspot.dk 54
http://70n.blogspot.se 51
http://70n.blogspot.de 44
http://70n.blogspot.it 41
http://70n.blogspot.co.uk 30
http://70n.blogspot.ru 28
http://70n.blogspot.fi 23
http://70n.blogspot.com.es 21
http://70n.blogspot.com.ar 20
http://70n.blogspot.nl 17
http://70n.blogspot.kr 15
http://70n.blogspot.sk 15
http://70n.blogspot.com.au 13
http://translate.googleusercontent.com 9
http://www.70n.blogspot.com 9
http://70n.blogspot.ro 8
http://70n.blogspot.hu 8
http://70n.blogspot.com.br 7
http://70n.blogspot.cz 7
http://70n.blogspot.ch 5
http://70n.blogspot.hk 5
http://70n.blogspot.gr 5
http://70n.blogspot.be 5
http://70n.blogspot.sg 5
http://70n.blogspot.co.at 4
http://70n.blogspot.pt 4
http://70n.blogspot.co.nz 4
http://70n.blogspot.in 3
http://70n.blogspot.jp 3
http://www.70n.blogspot.ru 3
http://www.70n.blogspot.no 2
http://70n.blogspot.mx 2
http://70n.blogspot.ie 1
http://70n.blogspot.tw 1
http://www.70n.blogspot.fr 1
http://70n.blogspot.com.tr 1
More...

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

70°N arkitektur, visjonsrapport Maniitsoq, del 1 70°N arkitektur, visjonsrapport Maniitsoq, del 1 Presentation Transcript

  • Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N arkitektur
  • Takorluukkanut nalunaarusiaq // Visjonsrapport // Maniitsoq // 70°N arkitektur Anguniagassatut eqqarsaatersuutinik nalunaarusiaq suliarineqarpoq: 70°N arkitektur as, Tromsø, Norge Berit Steenstrup, titartaasartoq Gisle Løkken, titartaasartoq Irene Wilner Bergholt, titartaasartoq Joar Lillerust, titartaasartoq Magdalena Haggärde, titartaasartoq Michele R Widerøe Petra Schnutenhaus, titartaasartoq www.70n.no / www.70n.blogspot.com Suliarinnitsitsisoq: Qeqqata Kommunia Finn Ellehave Petterson, pilersaarusiornermi pisortaq Laust Løgstrup, aningaasaqarnermi, teknikkimut avatangiisinullu pisortaq Birte Engelsen, kommunimi alumiiniumut tunngasutigut ataqatigiissaarisoq Ole Thor Hermannsen, teknikkimut, avatangiisinut immikkoortortami pisortaq, Maniitsoq Norskesumiit kalaallisuunngortinneqarluni: Qeqqata Kommuniata Nutserisoqarfiani Naqiterneqarfia: Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.no Tromsø 2010 Atorneqarsinnaanera illersugaavoq: Saqqummersitaq una ilisimatusarnermi malittarisassiat naapertorlugit suliaqarnerni issuaaffigineqarsinnaavoq. Imarisai allanit atorneqarsinnaatitaanngillat, tamanna suliarinnittunit akuerineqarsimanngippat. Visjonsrapport utarbeidet av 70°N arkitektur as Berit Steenstrup, arkitekt Gisle Løkken, arkitekt Irene Wilner Bergholt, arkitekt Joar Lillerust, arkitekt Magdalena Haggärde, arkitekt Michele R Widerøe Petra Schnutenhaus, arkitekt www.70n.no / www.70n.blogspot.com Oppdragsgiver: Qeqqata Kommunia Finn Ellehave Petterson, plansjef Laust Løgstrup, direktør for økonomi, teknik og miljø Birte Engelsen, kommunens aluminiumskoordinator Ole Thor Hermannsen, områdechef for teknik og miljø, Maniitsoq Oversatt fra norsk til grønlandsk av Tolkefunktionen i Qeqqata Kommunia Trykket av Molvik Grafisk AS, Bergen www.mgrafisk.no Tromsø 2010 Copyright: Denne publikasjon kan bli sitert etter vanlige akademiske retningslinjer. Innholdet kan ikke publiseres andre steder uten forfatterens godkjennelse. 1
  • Finn-imut - una suliaq aallartisarneqarluni Til Finn – dette arbeidet ble igangsatt og formulert aaqqissorneqarpoq Finn-mit, Kommuniminut, av Finn som hadde et genuint og stort engasjement pingaartumillu Maniitsup siunissami periarfissaanut for sin kommune og spesielt for Maniitsoqs mulige pimoorussilluni suliniuteqarsimasumut. Finn fremtid. Finn hadde stor faglig integritet og utfordret aallaqqaataaniilli suliamut peqataalluarsimasoq, oss fra starten på at Maniitsoq skulle utvikles til en Maniitsup ineriartornissaanut silarsuarmi by med arkitektur i verdensklasse. Samtidig var han pitsaanerpaat ilattut illulioriaaseq pitsaanerpaat mer enn noen oppmerksom på Grønlands kulturelle, ilaattut illuliortaaseq ineriartornissaanut naturgitte og historisk forutsetninger. Det var svært kajumissaarilluartarsimasoq. Taamatullu tungt å motta meldingen om Finns bortgang, men Kalaallit Nunaanni kultureqarneq, pinngortitaq, det har motivert oss til å fortsette arbeidet i hans ånd kiisalu oqaluttuarisaanermut tunngasunik og å forsøke å vise at de mål han satte er mulige å sammisaqarluarsimasoq. oppfylle. Finn-ip toqukkut qimagunnera tusarlugu artornarsimaqaaq, taamaakkaluartoq suliap Finn er sterkt tilstede i dette arbeidet. ingerlaannarnissaanut, kiisalu anguniakkat aallartinnissaanut kajumis¬saarisimanera ingerlatiinnarlugu piviusunngortitsiniassaagut. Suliani ukunani Finn-i annertuumik sunniuteqarsimavoq. 3
  • Aallaqqaasiut Nunarsuarmi Kalaallit Angalanerit Misissuinermi paasisat Pilersaarusiorneq Nunap ilusai Inuutissarsiut Attassisinnaaneq Aallartiffik Piffissaq ataatsimut sammisaq 6 Nunaat angalasunut pillugit 14 inuit nunalu 24 pilersaarusioqqinneq 34 siunissami illuliat 44 ilisarititsineq 72 runaartassat 84 piareersaatit, aallaaviit allannguinerlu maniitsoq siunissami 7 pinngortitaq innuttaasunik illuliortaaseq - nunap Ilusia, inunnik allanik pisunik illoqarfiup qeqqa 74 illoqarfimmi uumasut naasullu qajannassuserlu 92 piffissaq atorneqanngitsoq 10 ataatsimiititsineq, isikkivik 26 naapitsineq 36 misissueqqissaarneq 46 umiarsualiviup 78 ataqatigiinnerat pisuinnaat aqqutaat allannguinerlu 106 uulia, gassi suleqatigiit, illoqarfimm illuliortaaseq pillugu – illup illuliorfiit 38 inissiat portusuut 48 illoqannginnersaq 80 (økosystem) 86 (aqqusininnguit) 94 atortussiassallu 11 ingerlaaqatigiinneq 18 ilua-silataa, mikroklima, aqquserngit illut aneersuartarfillit 50 naasoqassuseq, arsaattarfik 100 pinngortitaq 12 suleqatigiit - inernera 20 majuartarfiit, salliarnartat 28 ataqatigiinnerat 40 mittarfitoqaq 52 inussutissalerineq 88 illoqarfik majuartarfiillu 102 qalliutit 30 periarfissat illu quleriinnik initalik tunoqqusaaq nunap ilusaata ilaa 32 misissorneri 42 (inissiat mikisut) 60 - nasiffik c+7 104 illut ataatsimoortut 62 ‘kalaallit illuat` 64 inissiarsuarnik pitsanngorsaaneq 66 inissiarsuarnik pitsanngorsaaneq esbjerg-ip aqq. 68 Innledning Grønland i verden Reisene Observasjoner Planlegging Typologier Næring Bærekraft Points of Departure Tid og omdanning komplekst felt 6 uberørt natur 10 om reisene 14 mennesket og landskapet 24 om planlegging 34 fremtidens bygninger 44 intro 72 guide lines 84 forberedelser, utgangspunkter tid og omdanning 106 fremtidige maniitsoq 7 olje, gass, og mineraler 11 borgermøte, workshop, om arkitektur - typpologier, møtet med det situasjonsanalyse 46 sentrumsområder 74 byens økosysytem 86 og sårbarhet 92 den siste villmark 12 byvandring 18 terreng, utsikt 26 fremmede 36 punkthus 48 havneområde 78 vegetasjon, matproduksjon 88 gangvei 94 workshop-resultater 20 om arkitektur - byggeområder 38 terrassehus 50 torg 80 fotballbane 100 inside-out, mikroklima, veisystem 40 studiefelt heliport 52 byen og trappene 102 trapper, terrasser 28 mulighetsstudie 42 småblokk 60 tunoqqusaaq kledning - materialer 30 sammenbygde boliger 62 - utkikkspunkt c+7 104 landskapssnitt 32 ‘det grønlandske hus’ 64 blokkrehabilitering 66 blokkrehabilitering - esbjerg-ip 68 5
  • Aallaqqaasiut // Innledning takorluukkanut nalunaarusiaq visjonsrapport SIUNISSAMI MANIITSOQ – ALUMIINIUMIK AATSITERIVEQARLUNI FREMTIDIGE MANIITSOQ – MED ELLER UTEN ALUMINIUM AATSITERIVEQARANILUUNNIIT Denne utstillingen og rapporten er laget av 70°N arkitektur as på bakgrunn 70°N arkitektur as-ip aggersarneqarnermigut, Qeqqata Kommuniani av invitasjon, omvisning og samtaler med plansjef i Qeqqata Kommunia, atortulersuineq ineqarfiillu infrastruktur og boliger gruppi ataseq naleqqussarsinnaassuseq/eqaassuseq pilersaarusiornermi pisortap Finn Ellehave Petterson-ip aamma Finn Ellehave Petterson og direktør for økonomi, teknik og miljø Laust én gruppe elastisitet aningaasaqarnermut, teknikkimut avatangiisinullu pisortaanerup Laust Løgstrup. I tillegg er det avholdt borgermøte og byvandring, samt ført kulturi takornariaqarnerlu kultur og turisme Løgstrup-ip angal-lassinerat oqaloqatigineqarnerallu tunuliaqutaralugit samtaler med politikere, administrasjon og andre sentrale personer nalunaarusiaq una suliarineqarpoq. Tamatumunnga taper-taliullugu i Maniitsoq bl.a. kommunens aluminiumskoordinator Birte Engelsen, ilaqutariinneq sunngiffillu iliniartitaaneq suliffeqarnerlu innuttaasunik ataatsimiisitsivugut illoqarfimmilu angalaarluta, soorluttaaq områdechef for teknik og miljø Ole Thor Hermannsen og viceborgermester familie og fritid uddannelse og arbejdsmarked politikerinik, allaffeqarfimmi sulisunik Maniitsumilu qitiusumik ingerlatsisunik Karl Lyberth. Oppdraget er direkte begrunnet i Maniitsoqs mulige fremtid inissiarsuit blokk uumassusillit biomasse soorlu alumiiniumik aatsiterivissaq pillugu ataqatigiissaarisu-mik Birte som en industriby med en aluminiumssmelter og flere hundre nye mittarfitoqaq innuttaasut gruppiat ataatsimut sanaat inissiat portusuut punkthus heliport Engelsen-imik, teknikkimut avatangiisinullu immikkoortortami pisortamik arbeidsplasser og boliger. Kommunens bekymring er den fysiske påvirkning dette vil ha på Maniitsoq, og et behov for å utrede flere mulige modeller for illut borgergrupper suligasuartitaq suleqatigiit sammenbygde ujaqqerivik stenbrudd Ole Thor Hermannsen-imik, borgmesterillu tullianik Karl Lyberth-imik ad hoc boliger tunisassiorneq oqaloqatiginnittugut. Maniitsoq siunissami alumiiniumik aatsiteriveqar- en byutvidelse. prosjektgrupper nutarterineq sallianartaq plateau sanering Ilutsit/ilusilersukkat sanaartorfiit produksjon lunilu hundredilikkaanik nutaanik suliffeqarfittaarluni ineqarfittaarlunilu byggeområder akunnittarfik typologier suliffissuaqarfinngornissaanut periarfis-sat matumani nalunaarusiornermut Mulighetsstudier ilusitoqqat iluarsaanneri pisortatigut oqartussat hotell esbjeg-ip aqq. rehab, gamle strukturer suna tamarmi naleqarpoq illut aneersuartarfillit terrassehus nuna suliffissuaqarfik industriland toqqaannartumik patsisaavoq. Alumiiniumik aatsiterivittaarnikkut Maniitsu- Ambisjonen er en byutvikling og en fremtidig arkitektur som kan ta esbjerg-ip alt har verdi offentlige myndigheter mut sunniuteqaataasussat kommunip ernumassutigai, soorluttaaq opp det beste av grønlandsk tradisjon, og samtidig gi oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig er det i prosessen løftet frem en diskusjon om illut naluttarfik bolig iliuusissat strategier eqikkaaneq: illoqarfiup pioreersup nutaaliornikkut inerisarnissaa nukik illoqarfiup allilerneqarnissaanut periarfissa-nik amerlanerusunik svømmehall café café ”kalaallit illuat” pisortat inissiaataat fortetting: vekst innover- energi pisariaqartitsisoq. generell byutvikling og boligstandard som gjelder hele Grønland. Det er et eksisterende by qeqqata kommunia meeqqerivik “det grønlandske hus” offentlige bygg håp at dette engasjementet vil lede frem til at det blir satt større fokus på qeqqata kommunia barnehage kulturikkut illorsuaq siammartiterineq: illoqarfiup ilaa nutaaq illoqarfik qorsooqqissoq grønn by Periarfissanik ujartuineq teknisk og arkitektonisk standard på det som bygges i fremtiden, ikke minst kulturhus allanngortiterineq spredning: ny bydel Illoqarfiup allilerneqarnissaa, nunallu assigiinngitsut akornanni på byrom og landskap. omdanning namminersornerullutik oqartussat soqutiginnilersitsilluni Kalaallit Nunaanni illulior-tariaaseq malillugu seqerngup nukinga selvstyret innuttaasut ataatimiinnerat borgermøter inisiat inoqanngitsut sanaartukkat nutaat annertuneq igalaat solenergi siunissami sanaartornissaq anguniarneqarpoq. Tamanna ilutigalugu Vår anbefaling etter å ha jobbet med Maniitsoq i over et halvt år, er at Inuutissarsiorfiusut næringsarealer allanut nutserneq tomme bygg nye bygg større vindusflater Kalaallit Nunaanni illu-liortariaaseq malillugu sanaartorluni det må gjøres vurderinger som er gode for byens utvikling uansett om det bygges en aluminiumssmelter eller ikke. Det betyr ikke minst at byen umiarsualivik nutaaq fraflytting ny havn qalipaatigissut imermut kissartumut pumpi varmepumpe illoqarfimmik nalinginnaasumik ineriartortitsinissaq oqallinnermi pinngortitamut akulerunneq naturinngrep pitsaassuseq fargerikt aamma eqqartorneqarpoq. Taamatut suliniuteqarnikkut siunissami trenger å styrke sine sentrumsfunksjoner og skape bedre grunnlag for den alcoaqanngitsoq uten alcoa kvalitet illup iluani aneerasaarfiit minnerunngitsumik illoqarfimmi nunamilu sanaar-tornissani teknikkikkut virksomheten som allerede finnes gjennom flere boliger i eksisterende by. mikroklima innebygd terrasse innuttaasut amerlineri isikkivik mikroklima illuliortariaatsikkullu sanaartoriaatsit annerusumik sammineqarnissaat Det er historisk flere eksempler på sårbarheten som ligger i samfunn som befolkningsvekst Illu naatitsivik alcoa takkutilersoq alcoa kommer atortussat materialer utsikt tikinneqarsinnaasut tigjengelighet drivhus kissaatigineqar-poq. i hovedsak er grunnlagt på én bedrift og én økonomi. Det er derfor viktig å uulia/naturgassi olje/naturgass illup iluani - silami stimulere til økt mangfold i næringslivet på lang sikt. ukiuunerani naatsiiviit alumiiniu illoqarfik maniitsoq lokalt maniitsoq inuutissarsiut nutaaq inside-out qallunaat nunaanniit isumalluuteqannginneq vinterhage Ukiup affaa sinnerlugu Maniitsup sammineqareerneratigut, naak aluminium pisortat inissiaataat ny næring uavhengig av danmark oqorsaatit pitsaasut alumiiniunik aatsiterivissaq pilersinneqanngik-kaluartorluunniit Utstillingen og rapporten gir ikke et entydig svar på valg av fremtidige høyeffektiv isolasjon offentlige rom nuna tamakkerlugu aningaasaqarnerup ineriartornera illoqarfiup pitsaasumik ineriartortinneqarnissaanik nalilersuisoqarnissaa løsninger, men viser hvilke potensialer byen har, og viser pro- og alcoa nasjonalt økonomisk vekst inuussutissat innersuussutigaarput. Minnerunngitsumik illoqarfiup qeqqata kontraargumenter for de ulike valgene. Vi tror uansett valget om en ny tamarmik tikisinneqassapput: assartuineq ataatsimoortunngorlugillu bydel eller ikke at det er lurt å forberede utbygging av noen av de lettest alcoa illoqannginnersat tuniniaaviusartut CO2-mik aniatitsinerup annertussusia 90 % CO2 utslipp 90% høyere aaqqinneqarsinnaaneri eqqarsaatigineqassapput mat ineriartortinneqarnissaa, soorluttaaq illoqarfimmi pioreersumi najugaqar- alt importeres: tenk transport og kompakte løsninger torg fiit amerlineqarnerisigut inuussutissarsiornerup pitsaanerusumik tilgjengelige områdene i Maniitsoq, da disse har lav investeringsterskel PoD’s silaannaap allanngorneranut ilisarnaat kuuffiit kloakk tunngavissinneqarnissaa pisariaqartoq. Inuia-qatigiit akornanni og utbygging kan iverksettes raskt (kan raskt møte et boligbehov fra aluminiumsverket). Videre skisserer vi en mulig strategi for ikon på klimaforandringer PoD’s nunarsuaq tamaat isigalugu “inuilaarsuaq kingulleq” mianerisariaqartut pillugit, pingaarnerusumik suliaq aningaasaqarnerlu naggorissaatit pinngortitami illerngit / Illerngit qaammaqqutaat naturløype / lysløype globalt “den siste villmark” kompost ataaseq tunngavigalu-git oqaluttuarisaanikkut assersuutissaqqissut sentrumsområdene, og vi har også tatt med noen forslag til enkle tiltak i umiarsualerivik qaamaneq siku aattoq smeltende is arlaqarput. Taamaattumik siunissaq ungasinnerusoq eqqarsaati-galugu eksisterende by som i stor grad bygger på erfaringer fra borgermøte og havn lys inissisimmavik inuussutissarsiornerup tungaatigut assigiinngitsutigut siuarsaanissaq samtaler med mange av Maniitsoqs meget aktive og engasjerte borgere. beleggning pingaaruteqarpoq. naasoqarnersaq misiliummik naatsiiviliaq orpiit tunoqqusaaq - c+7 vegetasjon forsøkshagen trær tunoqqusaaq - c+7 arsaattarfik aqqutissat gangvei illut qaliaata isuini eqqumiitsuliat gavlkunst Siunissami aaqqiissutissanik toqqaanissami saqqummersitsineq nuna sullulinnik kuuffilersugaq fotballbane issiaarfiit drenert jord nalunaarusiarlu aqqutissaanatik illoqarfiup pe-riarfissai takutinneqarput, majuartarfiit trapper isikkivik ivigaasat timersortarfik qulisaq benker soorluttaaq toqqagassat akornanni pitsaaqutaasinnaasut utsikt kunstgress ovetrykkshall pisuinnaat aqqutaat / cykelertut ajoqutaasinnaasullu tun-ngavissinneqartut. Isumaqarpugut nutaamik timersorneq gang/sykkel qaqqat qaavi fjelltopp mosjon illoqarfiliortoqaraluaruniluunniit, Maniitsumiluunniit tikikkuminartut GM pinngortitami misigisassat GM ineriartortinneqarnissaasa piareersarneqarnissaat isumatusaarnerussalluni, atortulersuutit naturopplevelse infrastruktur putorsuaq taakkumi aningaasalerneqarnis-saat annikimmat alliliinissarlu tunnel ataatsimoorneq piaartumik aallartinneqarsinnaammat (alumiiniumik aatsiteriffiliornikkut sosialt Illngerit qaammaqqusersorneri lysløype inissanik piaartumik pisariaqartitsineq). Kiisalu illoqarfiup qeqqani uqquartaq le iliuusaasinnaasoq takussusiorparput, soorluttaaq in-nuttaasunik ataatsimiisitsineq, Maniitsumilu innuttaasut piumassuseqarluartut oqaloqatigineqarnerat aallaa-vigalugit illoqarfiup pioreersup ajornaatsumik Ataatsimoorfiusoq _ Maniitsoq iliuuseqarfigineqarsinnaaneranut siunnersuusiortugut. komplekst felt _ Maniitsoq pisuinnarnut aqqutissiaq fortau 7
  • Nunarsuarmi Kalaallit Nunaat // Grønland i verden Geographers say that there are two kinds of islands. This is valuable information for the imagination because it confirms what the imagination already knew. Nor is it the only case where science makes mythology more concrete, and mythology makes science more vivid. (…) This is to state once again that the essence of the deserted island is imaginary and not actual, mythological and not geographical. At the same time, its destiny is subject to those human conditions that make mythology possible. Mythology is not simply willed into existence, and the people of the earth quickly ensured they would no longer understand their own myths. It is at this very moment literature begins. (Gilles Deleuze, Deserted Islands and other texts, 1953-1974) 9
  • Nunarsuarmi Kalaallit Nunaat // Grønland i verden Pinngortitaq sunnerneqanngitsoq Nuna issittumi CO2 aniatitsineq 2006** Issittumi uuliasiorfiit (qaasuitsup killeqarfiata iluani)* Issittumi uulia, gassi aatitassallu 2007** Uberørt natur* Cirkumpolare CO2 utslipp 2006** Arktiske oljereserver (innenfor polarsirkel)* Arktisk olje, gass og mineraler 2007** 180° 180° 180° 180° 165° 165° 165° 195° 195° 195° 165° 195° 0° 45° 15 45° 15 15 0° 45° 15 21 0° 0° 0° 0° 45° 0° 21 0° 21 21 13 5° 13 5° 13 5° 13 5° 22 22 22 5° 5° 5° 22 5° 60° 60° 60° 60° USA / 5.752.289 12 0° 12 0° 12 0° 12 0° / #2 / 20,2% 24 24 24 Kina / 6.103.493 0° 0° 0° 24 0° (Alaska 43.150) / #1 / 21,5% 75° 75° 75° 105° 255° 105° 255° 105° 255° 105° 255° Canada / 544.680 / #8 / 1,9% Russland / 1.564.669 270° 270° 270° 270° / #3 / 5,5% 90° 90° 90° 90° Kalaallit Nunaat Grønland/ 565 285° 285° 285° 285° 75° 75° 75° 75° / #172/ <0,1% Norge / 40.220 Island/ 2.215 / #67 / 0,2% / #140 / <0,1% 0° 0° 0° 0° 60 60 60 60 30 30 30 30 ° ° ° ° Tuluit Nunaat Qallunaat Nunaat Storbritania / Danmark / 53.944 5° 5° 5° 568.520 / #56 / 0,2% 45 45 5° 45 45 31 31 31 31 ° ° ° ° / #7 / 2,0% EU / 1.564.669 / (#3) / 13,8% 0° 30 0° 30 30 0° 30 33 ° 33 ° 0° ° 33 ° 33 345° 15° 15° 345° 15° 345° 345° 15° 0 0 0 0 Nuna / aniasoq tusind tonsinngorlugu / #nunarsuaq tamaat isigalugu / nunarsuaq tamakkerlugu aniatinneqartoq procentinngorlugu Land / utslipp i tusen (metriske) tonn / #land på verdensbasis / %av utslipp på verdensbasis Issittup nuna 33,5 millionit kvardratkilometerit “Ullumikkut Kalaallit Nunaat CO2- 5.000.000+ 5.000.000+ U.S Geological Survey naapertorlugu 100% 2010-mut akuersissutit uuliamik tunisassiorneq Lisenser 2010 Nunap iluani illoqannginnertat gasimik tunisassiorneq mik 700.000 tonsimikaniatitsivoq. 1.000.000 - 5.000.000 1.000.000 - 5.000.000 minnerpaamik annertuumik uuliamik gassimilluunniit 50 - 100% poorsimavai, nunarsuarmilu uumasunik Nunap iluani illoqannginnertat immamik Alcoa piviusunngussagaluarpat 300.000 - 1.000.000 300.000 - 1.000.000 30 - 50% aatsitassarsiorfik uleqqaffiusimasunmiittut nassaartoqarnissaa ilimanaateqarpoq. Oqaatsip nujuartaqarfiunerpaalluni Antarktis 612.000 tonsimik aniatitsinerulernissaa 100.000 - 300.000 100.000 - 300.000 10 - 30% qillerilluni misileraaneq Uumasunik nujuartaqarfiit ataqatigiittut 50.000 - 100.000 50.000 - 100.000 annertuup iluaniilluni minnerpaamik nappartanik 50 under 10% uuliamik, gassimik eqqarsaatigissanngikkaanni. Arktis-ip avataani naatsorsuutigineqarpoq, – tassa, CAFF (Conservation of Artic Flora and 20.000 - 50.000 20.000 - 50.000 millioninik uuliamik taamatulluunniit annertutigisumik sumiiffik ilimanaateqarpallaanngitsoq pissamaatissanillu peqarnissaanik nunat nujuartaqarfiit quliugaangata arfineq-marluk Fauna) issittoqarfiup killinga ullumikkumut naleqiullugu 90 procentimik 5.000 - 20.000 5.000 - 20.000 gassimik nassaarsinnaanissaq. 100% ilimanaatillit nunarsuup avannarpiarsuani tasaniittuullutik. (UNEP/ annertuseriassaaq.” 1.000 - 5.000 1.000 - 5.000 50 - 100% oljeproduksjon Nasjonalparker WWF 2001: 25 Largest Wilderness Areas in the -KNR Nutaarsiassat 21.maj 2008 0 - 5.000 0 - 5.000 30 - 50% Marine nasjonalparker Sannsynligheten for at minst en betydelig forekomst av gassproduksjon Arctic). Antarkris-sili assiginagu inoqarfiullu. Inuit Sammenhengende villmarksområder aniasoq tusind tonsinngorlugu i tusen metriske tonn 10 - 30% gruvedrift olje eller naturgass i henhold til U.S Geological Survey. kulturiat pinngortitarsuarmi ukiuni tusintilikkaani CAFF (Conservation of Artic Flora and Kalaallit Nunaat avannarliunerusunut under 10% prøveboring En betydelig forekomst inneholder minst 50 millioner fat område med lavt potensial potensielt område for olje, gass. tamaaniittuarsimavoq. Arktis-imi Kalaallit Nunaat Fauna) arktisk grense naleqqiullugu CO2-mik aniatitsinera annikinneruvoq. Qallunaat Nunaat, kalaallit olje eller tilsvarende i gass. kjente reserver pinngortitarsuit ataqatigiit pingajuralugu. Nunaannut naleqqiullugu 95 – riaammik annertunermik Co2-mik aniatitsivoq, Island kalaallit Nunaannut naleqqiullugu sisamariaammik aniatitsinerulluni. Arktis dekker over 33,5 millioner km2 og har de største sammenhengende villmarksområdene i verden utenfor Antarktis. Syv av ti av verdens største Kalaallit Nunaat capita-mut ataatsimut naatsorsorlugu nunarsuarmi nr. 37-iuvoq, villmarksområder utenfor Antarktisk befinner seg i det høye nord. (UNEP/WWF assersuutigalugu Qallunaat Nunaat nr. 31-ulluni, Norge nr. 40, Canada nr. 10, Kinalu 2001: 25 Largest Wilderness Areas in the Arctic). Men i kontrast til Antarktis, er Arktis aniatitsiviunerpaatut nr. 96-ulluni. befolket. Menneskets kulturer er og har vært en del av disse store rike økosystemene i nutaamik akuersissuteqartoqaqqinnissanik qinnuteqaat tusenvis av år. Grønland er det tredje største sammenhengende naturområde i Arktis. “I dag udleder Grønland cirka 700.000 tons CO2. Hvis Alcoaprojektet virkeliggøres, nuaamik akuersissuteqarnissamik qinnuteqaat forventer man en stigning på 612.000 tons CO2 – altså 90 procent mere end i dag.” aatsitassanik misissuinissamut akuersissut aatsitassarsiornissamut akuersissut -KNR Nyheder, 21. maj 2008 kuliltimik ujartuinissamut piiaanissamullu akuerissut søknad om fornyelse av lisens Grønland har et veldig lavt CO2 utslipp i forhold til sine naboland -lavest på den nordlige søknad om ny lisens halvkule. Danmark slipper ut 95 ganger mer CO2 enn Grønland, Island slipper ut 4 mineral utvinning lisens ganger mer CO2 enn Grønland mineral leting lisens hydrokarbon leting og utvinnings lisens CO2 forbruk per capita er høyt i Grønland, land nr. 37 i verden, til sammenligning er Danmark nr. 31, Norge nr. 40, USA nr. 9, Canada nr. 10, mens Kina, som topper utslippsstatistikken i tonn, er nr. 96. *kilde: USGS Circum-Arctic Resource Appraisal - ** kilde: United States Geological Survey (USGS); AMAP 1997, 1998 and 2002; CAFF, 2001; UNEP/ World Conservation Monitoring Centre (WCMC); United States Energy Information Administration (EIA); International Energy Agency (IEA); Barents Euro-Arctic Council (BEAC); Comité professionnel du pétrole (CPDP), Paris; Institut français du pétrole (IFP), Paris; National Oceanic and Atmospheric *Kilde: Analyser av UNEP-WCMC - ** Kilde: CDIAC (Carbon Dioxide Information Analysis Center) for FN. Administration (NOAA); The World Bank; Alaska Department of Environmental conservation, Division of Spill Prevention and Response; United States Coast Guard (USCG)- *** kilde::Greenland Bureau of Minerals and Petroleum 11
  • Nunarsuarmi Kalaallit Nunaat // Grønland i verden Kalaallit Nunaat nunarsuarmi – pinngortitaq innarlerneqanngitsoq Inuussutissarsiutit tullinnguuttut ineriartortinneqarsinnaapput: Grønland i verden – Den siste frie natur Det kan utvikles næringer som: kingulleq - nunarsuarmi inuiaqatigiit sinnerlugit pinngortitamik ingerlatsineq. Grønland er et av verdens siste genuine naturlandskaper – uten -forvalter denne naturen på vegne av verdenssamfunnet. Teknikkikkut atortuutinik atuilluni naleqqussartariaqanngitsuni - misigisassat aallaavigalugit pinngortitap takornariartitsinikkut atornissaa store tekniske/infrastrukturelle inngrep. Dette er en tilstand som har gitt -opplevelsesbasert naturturisme (kystcruise, kulturturisme, is- og nunarsuarmi pinngortitani pinngortitamut innarliutaasinnaasunik (umiarsuarmik takornariaqarnikkut, kulturikkut misigisassarsiortitsinikkut, Grønlands natur en status på linje med Amazonas regnskoger som en klimaturisme, jakt- og fangstturisme, skiturisme, kajakkturisme, akuneqaratik innarlerneqanngitsuni Kalaallit Nunaat kingulliit ilaat. sermersuarmik silaannarnillu misigisassarsiortitsinikkut, piniartitsinikkut global nasjonalpark med oppmerksomhet fra, og betydning for, hele vandreturisme osv.) Tamanna nunarsuarmi pinngortitamut allanngutsaaliukkamut aalisartitsinikkullu, sisoraariartitsinikkut, qajartuartitsinikkut, pisuinnarmillu verden. Med et stadig økende fokus på globale klimaforandringer og -eksport av sofistikerte matvarer og eksklusive råvarer og produkter fra Amazonas-ip orpippassui nunarsuarmiunit tamanit soqutigineqarlunilu takornariartitsinikkut il.il.) global oppvarming, har innlandsisen og Grønland i tillegg blitt et globalt den Grønlandske natur (fisk, vilt, urter, skinn- og ullprodukter, andre pingaarutilimmut Kalaallit Nunaata pinngortitaa ippoq. Silap pissusaata - nerisassanik tunisassianillu allatoortunik Kalaallit Nunaata ikon for klimaendringer. bærekraftige naturprodukter). allanngoriartorne-rani kissatsikkiartorneranilu, silap kissatsikkiartornerata tunniussinnaasaanik avammut nioqqutissiornerit (aalisakkanik, nersutinik nunarsuarmi sammineqarnerani sermersuaq Kalaallit Nunaallu immikkut nujuartanik, nunap naasuinik, amernik qiviunillu tunisassianik, allanillu Paradigmeskifte Det er mange fordeler ved å utvikle et mangfoldig og sammensatt sammineqartarput. pinngortitamik allannguutaanngitsumik tunisassiarinninnikkut). Ved å igangsette industrialisert gruvedrift, olje- og gassutvinning og næringsliv som er utviklet på de naturbaserte forutsetninger. Dette kan aluminiumssmelteverk, skjer det et paradigmeskifte for naturens status – gi stort rom for småbedrifter og individuell kreativitet, men krever et Tunngaviusunik allannguineq Inuussutissasiuteqarsinnaanerup ineriartortinnissaa fra naturlandskap til industrilandskap. Denne forandringen er absolutt og utstrakt og komplekst samarbeid mellom ulike aktører. Uuliamik gassimillu qalluinermik, alumiiniumillu aatsiterivissamik assigiinngitsorpassuartigut pinngortitamik allannguutaan-ngitsumik irreversibel. Det betyr at de beslutninger som nå tas i Grønland, for alltid aallartitsinikkut, assaanikkut pinngortitap al-lanngortinneqassaaq periarfissaqarluarpoq. Inuutissarsiutitigut annikitsuarakkuutaatigut vil forandre befolkningens mulighet til å drive tradisjonelt naturhushold Industribasert økonomi – statisk struktur – pinngortitaq suliffeqarfinngussagami. Allanngorneq taanna inunnik ataasiakkaatigulluunniit periarfissaqarluassalluni, peqataasunulli og fangst. Nasjonens valg står mellom å utvikle en kompleks naturbasert - innebærer et forbruk av de naturgitte, ikke-fornybare ressurser pingitsoorneqarsinnaananilu allanngortinneqarsinnaanngilaq. Tamatuma assigiinngitsunut annertuumik suleqatigiinnissatigut piumasaqaatita- økonomi, eller gjennomføre omdanningen til en ensidig industribasert på en ikke-bærekraftig måte. Vil i stor grad bety eksport av råvarer. kingunerisaanik Kalaallit Nunaanni aalajangernerit, inuiaqatigiit ilit- qartussaalluni. økonomi. Begge modeller innebærer klare valg, men det er bare en Forutsetter store, kapitalsterke, ofte multinasjonale selskaper innen soqqussaralugu pinngortitamiinnissamut piniarnissamullu periarfissaat naturbasert økonomi som kan ivareta og foredle landets genuine natur- bergverk/gruvedrift, olje- og gassvirksomhet eller energiintensiv allanngorteqqinneqarsinnaanngitsumik allanngussapput. Pinngortitaq Suliffissuaqarnikkut aningaasarsiorneq - qangatut aaqqissuussineq og kultur. råvarebearbeiding (smelteverk). aallaavigalugu aningaasarsiornnikkut ineriartortinneqassanersoq - pinngortitap tunniussinnaasai atorlugit, tassa nukiit pioreersut imaluunniit su-liffissuaqarnikkut aningaasarsiornissaq toqqagassaapput. atorlugit piujuaannartitsisinnaaneq toqqammaviginagu. Tamatumani Naturbasert økonomi – fleksibel struktur Det er problematisk at lokalsamfunn ofte blir helt avhengige av én Periarfissat taakku arlariit arlaat toqqagassaavoq, pinngortitarli nukiit annertuut aningaasaqarluarnerlu sanioqqunneqarsinnaanatik, - innebærer en mulighet til å forvalte naturressurser, dyre- og planteliv hjørnesteinsbedrift, noe som igjen gjør de enkelte stedene svært utsatt allaavigalugu aningaasarsiornikkut pinngortitaq kulturilu amerlasuutigullu nunap tunniussinnaasaanik piaanertigut piiaanermi på en bærekraftig måte ved å verne og opprettholde naturlige for konjunktursvingninger. Det er en økonomisk utvikling som vil prege toqqammavimmikkut allanngortinneqar-tussaanatik. suliffissat, uuliamik gassimillu qalluinissami aatsiteriffiliornissamiluunniit økosystemer og leveområder. småsteder som rene ‘verkssamfunn’, ofte med stor kulturell dominans nunanit allanit aningaasaliisussanit toqqammaveqartussaallutik. utenifra. Pinngortitaq aallaavigalugu aningaasaqarneq – eqaatsumik aaqqissuussaaneq Inuussutissarsiutitigut toqqammavissat ajoraluartumik inuiaqatigiinni, - pinngortitap nukii, uu-masui naasuilu allanngortinneqaratik tamakkulu malitsigisaannik sumiiffinni assigiinngitsuni aningaasaqarnerup piujuartinneqarnissaat periarfissinneqassaaq, tassa nunap pissusaata ineriartornera naalaganngortarlutik. Taamatut ineriartornerup malitsigi- uumassuseqarfiuneralu illersorlugit. saanik sumiiffiit minnerusut ’suliffissuaqarnikkut’ eqqugaanerusarlutik, amerlasuutigut avatangiisit kulturikkut naqisimanninnerisigut. 13
  • Angalanerit // Reisene angalaneq 1: 6.-13 oktober 2009 reise 2: 1.-8. mars 2010 reise 1: 6.-13 oktober 2009 reise 2: 1.-8. mars 2010 kangerlussuaq 67°0′43′′ N 50°43′11′′V sisimiut sisimiut 66°56′12″N 53°42′15″V maniitsoq 65°25′0′′ N 52°54′0′′V kangerlussuaq maniitsoq tromsø 70°N 15
  • Angalanerit // Reisene Angalanerit siammasillutik qalipaatigissaartunillu illoqarput. Sanaartornikkut qanoq Om reisene rapporten. Generelt er kystbyenes relative kompakthet et karaktertrekk Angalanitsigut pinngortitaq silallu qanoq issussaa – illut sannaat ineriartortitsinissaq sinerissap sannaata atorfissaqartitsinermut sanillilullugu Reisene har for oss gitt mange sterke inntrykk av natur og klima, - og en kvalitet som bør utforskes, og som gir unike muligheter for fortsatt sanaartoriaaserlu, minnerunngitsumillu in-nuttaasut inooriaaserlu killissaqartippaa, tamannalu nalunaarusiami kingusinnerusukkut ersarin- arkitektur og byggemetoder, og ikke minst av befolkning og levesett. bærekraftig byutvikling. annertuumik paasisaqarfigaagut. Misissuinigut nassuiaatigullu nerusumik eqqartorneqarumaarpoq. Ataatsimut isigalugu sineriammi illoqarfiit Vi tror på ingen måte at våre observasjoner og beskrivelser gir et arlaatigulluunniit ta-makkiisumik isiginnilersitsinissaat eqimanerat ilisarnaatitut ippoq, siunissamilu imminut nammassinnaasumik fullstendig dekkende bilde, men mener like fullt at vi har et godt grunnlag Generelt har byene god veistandard med gatelys, men bare delvis naatsorsuutiginngilarput, naliliinernulli sulianullu saqqummiunneqartunut suli ineriartortitsinissamut immikkut periarfissiisumik pitsaassusaa for de vurderinger og det arbeidet som er presentert. Grønland har i en utbygde gang- og sykkelsystemer. Alle byene har i varierende grad tunngavissaqarluarsoraluta. Kalaallit Nunaanni nunarujussuarmi misissorneqartariaqarluni. global kontekst svært særegne utfordringer på grunn av det lave antall ufullstendig offentlig avløpsnett og avfallshåndtering. innuttaasut amerlanngitsut siammarsimane-risigut nunatigut innbyggere som er spredt over et ekstremt stort land (ca. 0,13 personer/ unammillernartut amerlapput (nuna sermeqanngitsoq aallaavigalugu Ataatsimut isigalugu illoqarfiit aqquserngi qullilersorneqarsimallutik km2 beregnet i forhold til landareal uten is, -til sammenlikning med Maniitsoq er en middels stor grønlandsk by med ca. 2800 innbyggere. kvadratkilometerimut inuit 0,13-it missaanni – Danmark-imut aqqusinigissaarput, taamaakkaluartorli pi-suinnaat sikkilertullu aqqutaat Danmark ca. 127 personer/km2). Det faktum at alle bosettinger og byer Byen har en kompakt sentrums- og havnestruktur som kan minne om sanilliussissagaanni kvadratkilometerimut inuit 127-t missaanni). Ino- ilaatiguinnaq pilersinneqarsimallutik. Illoqarfiit tamarmik kuuffissuaqarnerat er adskilt, uten veiforbindelse, preger landets identitet, men gir også små kystbyer langs den norske vestkysten. Havna har imidlertid ikke qarfiit illoqarfiillu aqqusinertigut attaveqaratik immikkoornerisigut eq-qagassalerinerallu tamakkiisuunngillat. åpenbart samfunnsøkonomiske og sosiale utfordringer. Det samme preg av tradisjonelle pakkhus knyttet til fiskeriene. Byen er utpekt for nuna sunnerneqarpoq, taamaakkaluartorli qularnanngitsumik aamma gjelder i stor grad Grønlands historiske relasjon til Danmark, og de lokalisering av Alcoas nye store aluminiumsverk, noe som vil generere inuiaqatigiit aningaasaqarnerisigut inuuniarnikkullu unammillernartoqarluni. Maniitsoq kalaallit nunaanni illoqarfiuvoq, akunnattumik angissusilik selvstendiggjøringsprosesser som nå foregår. en betydelig befolkningsøkning, og et antatt behov for opp til 500 nye, Oqa-luttuarisaanikkut Kalaallit Nunaata Danmark-imut atanera, 2800-t missaannik innuttalik. Norgep si-neriaani illoqarfeeqqanut permanente boliger. Maniitsoq har et middels utbygd offentlig tilbud, men maannakkullu namminersulernermi suliat ingerlan-neqartut tamatumani sanilliunneqarsinnaasumik illoqarfik qiterpasissumi inissisimalluni Det er interessant å se de store forskjeller som ligger i det geografiske mangler kulturhus/kino og svømmehall. Den største havnebygningen annertuumik aamma sunniuteqarput. umiarsualiveqar-poq. Umiarsualivillu aalisakkerinermut atasumik snittet fra innlandsisen til kysten, både topografisk og klimatisk. har inneholdt et fiskeindustrianlegg, men er i dag delvis tom. Det samme quersuaqanngilaq. Alcoap alumiiniumik aatsiterivissaanut illoqarfik Ulikheter i temperatur, nedbør (snømengde) og grunnforhold/jordsmonn gjelder et stort havnelager og flere næringsbygg. Sermersuarmit sinerissamut nunami assigiinngissuserpassuit – toqqarneqarnikuuvoq, tamatumalu kingunerisaanik innuttaasut gir i utgangspunktet svært forskjellige vilkår for bydannelse, bygging matumani nunap isikkua silaannarlu aamma ilanngullugit takullugit amerlingaatsiartussaallutik, soorluttaaq najugaqarfissat nutaat 500-t og muligheter for vegetasjon. Dette er forhold som historisk har gitt Topografien er oppbrudt av fjellknauser der bygningene ligger oppe soqutiginarpoq. Kissassuseq, (qanoq annertutigisumik) nittaattarnera missaanniittut atorfissaqartinneqassasut. Maniitsumi innuttaasunut bygninger og steder karakter - karaktertrekk som åpenbart har blitt på knausene, og veiføringer i stor grad ligger mellom disse. Byen har nunallu pissusaa assigiinngeqimmata aallaavittut illoqarfiliornissamut, neqeroorutit imatut amerlanngillat, kulturikkullu illorsuaq naluttarfillu utfordret når skalaen på bygningene økte fra rundt 1960-tallet og utover. en naturlig topografisk avgrensning mot bakenforliggende høyere sanaartornissamut naatitsinissamullu atugassarititaasut assigiinngillat. amigaatigineqarlutik. Umiarsualivimmi illorsuaq aali-sakkeriviunikoq fjellknauser. Maniitsoq har sterkt preg av sjøtilknytning selv om noen Pissutsitigut taakkunatigut sanaartukkat inoqarfiillu immikkuullarissisippaat ullumikkut atorneqanngilaq. Umiarsualivimmi toqqorsivik/ilitsivik allallu Det har vært utfordrende og interessant å møte engasjerte borgere områder delvis er gjenfylt for å øke byggbare sentrumsflater. Byen gir i – qularnanngitsumik 1960-ikkunnit sanaartortoqarlualerneranit tamanna inuussutissarsiorfiit aamma atorneqanngillat. i de ulike byene gjennom borgermøter og workshops for å høre og sin helhet et kompakt inntrykk, med gangavstander mellom boligområder pinngorpoq. diskutere ønsker og oppfattninger. Vårt inntrykk er en høy bevissthet og offentlig service og handel, noe som oppfattes som en klar kvalitet. Nunap sannaa pissutaalluni qaqqat qaani illuliornerit tamakkulu akornatigut og ønske om en moderne og bæredyktig byutvikling der både sosiale Maniitsoq har et arktisk kystklima, men betydelig mengde snø om Illoqarfinni taakkunani kissaatit paasinnittaatsillu tusarumallugit aqqusinniornerit annertuumik ingerlanneqarsimallutik. Illoqarfik nunap forhold (offentlige tilbud av kultur og idrett, men også variasjoner i vinteren. Det finnes i liten grad naturlig jordsmonn, men det burde innuttaasunik ataatsimiisitsinikkut innuttaasu-nik piumassuseqarluartunik sannaata kinguneranik qaqqajunnanik ungalusatut killiligaalluni. Ma-niitsoq boligtyper og god teknisk standard) og tekniske forhold (veier, vann, klimatisk være mulig å eksperimentere med visse typer høy vegetasjon. naapitsilluni unamminnarlunilu soqutiginarsimavoq. Ima taserarpassuaqarfiusimanermigut ineriartortitaasimanera malunnarluni, avløp, avfallshåndtering og energiforsyning) beskrives som viktige. Det er i liten grad fortau og egne gangtraseer, med unntak av en akse paasivarput, innuttaasu-nut atugassarititaasut (kulturikkut allatigullu ilaatigut illoqarfiup qeqqani taseqqat matoorlugit sanaartorfiusimagaluit. Av andre spesielle ønsker kommer god utsikt og grønlandske farger fra skolen, forbi rådhuset. Byen har så langt hatt et moderat behov for neqeroorutaasinnaasut, aammali sanaartukkatigut periarfissat assi- Illoqarfik ataatsimut isigalugu eqimattaavoq, illut pisortallu illuu-taasa som interessante innspill. Det er også åpenbart høy bevissthet om nye boliger, men har åpnet en ny boligfeltutbygging nær flyplassen. giinnginissaat teknikkikkullu pitsaasuunissaat), aammali aqquserngit, niuertarfiillu akornisigut pisummik ingerlaffissaqarluni, tamannalu tilgjengelighet til naturen rundt byer og bosettinger, både til bruk for Maniitsoq kan avleses med den samme tendens i arkitektonisk utvikling imermik pilersorneqarneq, kuuffissuit, eq-qagassalerineq nukimmillu pitsaaqutaasutut iluarisimaarneqartoq paasinarluni. Maniitsoq issittumi rekreasjon og sport, og til næring og jakt. og preferanser som andre grønlandske byer. pilersuinerup pitsaasuunissaat pingaartillugu nutaaliaasumik sinerissap silaannaqarfiuvoq, ukiukkulli annertuumik apisarfiulluni. nammassinnaasumillu illoqarfimmik ineriartortitsinissaq annertuumik Qaqqat akornisigut annertunngikkaluamik nunataqartarluni, silaanaali Om byer som ble besøkt på reisen - Kangerlussuaq, Sisimiut og kissaatigineqartoq. Isikkivigissaarnissaq Kalaallit Nunaannilu qa- eqqarsaatigalugu arlaatigut naatitsinissamik pe-riarfissaqassanersoq Maniitsoq lipaatit atorneqartartut atorneqarnissaat immikkut kissaatigineqarpoq. misilitassaqilluni. Pisuinnaat aqqusernup sinaatigut annertunngikkaluamik De tre byene vi besøkte har preg av ulik historie og ulik geografisk og Sukisaarsaartarfiit, timersorneq, inuussu-tissat piniartarnerlu pisuffissaqar-tillugit aqqusineeraqartiterput, kommunip allaffissua klimatisk beliggenhet. Mens Kangerlussuaq har et særegent ‘basepreg’, eqqarsaatigalugit illoqarfimmit inoqarfinniillu imaaliallaannaq saneqqullugu atuarfimmiit pisuinnarnut aqqusineq eqqaas-sanngikkaanni. gir kystbyene generelt et mer sjarmerende førsteinntrykk, med mer pinngortitamukarsinnaanissaq aamma annertuumik pingaaartinneqarpoq. Illoqarfik piffissami sivisunerusumi illuliorfigineqarnissaminik småskalig (i alle fall tilsynelatende), spredt og fargeglad bebyggelse. pisariaqartitsiviusimanngilaq, mit-tarfiulli tungaanut nutaamik Topografien langs kysten innbyr til større bevissthet om bygningsskala Angalanitsinni illoqarfiit tikinneqartut pillugit - Kangerlussuaq, sanaartorfiulersimalluni. Maniitsoq sinerissami illoqarfittut allatuulli illuliassanik og relasjon til terreng, noe som drøftes mer inngående senere i Sisimiut aamma Maniitsoq titartaanikkut isikkulersuinikkut ineriartrofiulersimavoq. Illoqarfiit taakku pingasut tikitatta oqaluttuassartaat, nunap qanoq issusaat silallu pissusaa assigiinngillat. Ka-ngerlussuup ’mittarfeqarfiunini’ immikkuullarissutigigaa, sinerissamili illoqarfiit tikeqqaarlugit alutornaqalutik 17
  • Angalanerit // Reisene 03032010 nal 1900 Innuttaasunut ataatsimiititsineq - suleqatigiinneq 03032010 kl 1900 Borgermøte - Illoqarfimmi ingerlaarneq: ingerlaffiit -Katersortarfik workshop -forsamlingshuset Byvandring:rute Innuttaasut ataatsimiitinneqarneranni programmi: Program Borgermøte: Ataatsimiinneq Qeqqata Kommuniani borgmesterip oqaaseqarluni Møtet startet med innlegg fra Qeqqata ammarpaa, Her-man Berthelsen-ip Kommunimut Qeqqatalu Kommunianut kommunias borgermester, Hermann pisussat pissanganartut saqqummiupai – pingaartumik Alcoap Berthelsen, som fremla de seneste aningaasaleeqataaneratigut siunertap piler-sinneqarneratigut illoqarfimmut utfordringer som kommunen og Maniitsoq qanoq sunniuteqarsinnaanera. står overfor – spesielt i forbindelse med Alcoas investeringer som nyanserer Innuttaasut suleqatigiinneranni saqqummiussat: bildet av hvor gunstige virkningene av en Maniitsumi innuttaasut gruppinut sisamanut avinneqarsimasut, etablering vil være for byen. illoqarfimmi allanguu-taasinnasunik suliarisimasaminnik assigiinngitsunik saqqummiussipput, sulianilu naammassisat immikkoortitaarlugit Fremleggelse av borgergruppenes saqqummiussorneqarlutik. arbeider: -ilaqutareeqarneq sunngiffillu – Teera grønvold De fire gruppene av borgere fra -piorsarsimassuseq takornariaqarnerlu – Thea Dahl Cristensen Maniitsoq som har jobbet med ulike tema -Iliniartitaaneq suliffeqarnerlu – Vilhelm Josefsen i forbindelse med de forventede forandringer i byen fremla sine arbeider – resultatene fra dette arbeidet er samlet i egne rapporter. Atuaqqinneqarluni - nalunaarusiaagallartoq, 70°N arkitektur suliaasalu 1-at -familie og fritid – Teera Grønvold misissorneqarluni - Gisle Løkken aamma Berit Steenstrup: -kultur og turisme – Thea Dahl Cristensen Maniitsumi illulioriaatsip, nunap qanoq issusia kulturillu eqqartornera, -uddannelse og arbejdsmarked – Vilhelm Josefsen kiisalu misis-sueqqinnissamut pilersaarusioqqinnissamullu isummanik arlalinnik nasuiaaneq. Su-lianik itisiliinertalik saqqummiunneqartoq, Forelesning - gjennomgang av foreløpig rapport og arbeide fra Fase 1 av vårt politikkikkut aalajangiinissamut tulleriiaa-rinikkullu pilersaarusioqqinnissamut arbeide 70°N arkitektur - Gisle Løkken og Berit Steenstrup: takussutissaassaaq. Gjennomgang av inntrykk av Maniitsoqs arkitektur, landskap og kultur, og introduksjon av endel begreper og forutsetninger for videre undersøkelser Finn Finn Ellehave Petterson, Laust Løgstrup, Birte Engelsen og Ole Thor og videre planlegging. Denne rapporten/utstillingen viser utdyper dette Hermannsen -lu oqallissaarut 70N-mit suliarineqartoq pillugu oqaloqatige- arbeidet og trekker linjer fremover mot politiske beslutninger og videre reernerisigut, innuttaasut suleqatiginerat: detaljplanlegging. Ataatsimoorneq gruppinut sisamanut avinneqarpoq assaallt isaallugit, apeqqutinik tusarfige-rusutatsinnik suliakkiinertaqarluni. Illussanik titartaasartut, Kommunimiillu sinniisut nerrivinni oqallititsisussatut peqataapput. Innuttaasut Workshop med borgere – etter opplegg utarbeidet av 70°N i diskusjon med ataatsimiitinneqarneranni qa-qinneqarsimasut nalunaarusiamut suliarisatsinnut Finn Finn Ellehave Petterson, Laust Løgstrup, Birte Engelsen og Ole Thor sunniuteqarsimallutik. Hermannsen: Assaat isaallugit-mi qulequtarineqartut: Forsamlingen ble delt i grupper og det ble delt ut fire hand-outs med oppgaver - Pioreersumi pitsaassuseq assilialerlugu og spørsmål vi ønsket å få svar på. Arkitekter og representanter fra kommunen - Maniitsup eqikkarneqarnissanut ikioqquneq deltok ved bordene og forsøke å stimulere til diskusjoner og samtaler. Tingene - Piareersarneq, aallavissat, aporfiusinnaasut mianerisassallu som ble tatt opp i borgermøtet har påvirket vårt videre arbeid med rapporten. (illoqarfittaassami) Tema for hand-outs: - takorluukkat inornartut - takorluukkat -kartlegging av kvaliteter i eksisterende by -hjelp oss med å fortette Maniitsoq Siunnersuutit nalunaarusiamut ilanngussagut soorlu makkuupput: -forberedelse, utgangspunkter, motstand og sårbarhet (ny bydel) -nasiffik (arfernik isiginnaarfik) -utopier og visjoner -eqikkaanissamut siunnersuutit,soorlu ujaqqerivik -sumiiffiit immikkut pitsaassusillit Forslag vi har jobbet videre med i rapporten er f.eks.: -utkikkspunkt (hvalskue) Quppernermi tullermi innuttaasut takorluugaat titartaganngorlugit -områder som ble foreslått til fortetting, f.eks steinbrudd suliarineqarsimasut takuneqarsinnaapput. -områder med spesielle kvaliteter 04032010 nal.1600 Illoqarfimmi ingerlaaqatigiinneq På de neste sidene en grafisk fremstilling av borgernes betraktninger: Ingerlaarneq borgmesteriusimasumik akunnittarfiutilimmik Søren Lyberth-mit, kiisalu Finn Peterson Qeqqata Kommuniani pilersaarusiornermut pisortaasumik 04032010 kl1600 Byvandring siulersorne-qarpoq. Naak ualeq nillataaraluartoq ingerlaaqatigiinnermi Ledet av tidligere borgermester Søren Lyberth, hotelleier og tidligere peqataasoqarluarpoq, Ma-niitsullu oqaluttuassartaanik, siunissamilu borgermester i Maniitsoq og Finn Ellehave Petterson, plansjef i Qeqqata periarfissaasinnaasunik takusaqarfiulluar-luni takorluugassaqarfiulluartumik Kommunia. Det var godt oppmøte på tross av en kjølig ettermiddag, og det nassuiaassisoqarpoq. ble en mangfoldig og frodig guiding gjennom Maniitsoqs historie og mulige Ingerlaarneq aalartippoq Kommunip allaffissuaniit, katersugaasiviup tungaanut, fremtid. ilive-qarfitoqqamut, naggataatigullu illoqarfiup qeqqanut. (nunap assinga takuuk) Vandringen startet ved rådhuset, gikk via museet og den gamle kirkegården, og endte på torget (se kart). 19
  • Angalanerit // Reisene suna: íviangiusaat / sooq: avammut oqquartaanera hvad: ‘pattefjeldet’ / hvorfor: ly for nordenvind Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: Maniitsup eqikkarnissaanut ikiortigut Illoqarfiup ilassa, Maniitsup illoqarfianut ilaatinneqarnissanik oqartoqarpoq. Taamaattumik pioreersut pigiinnarnissat nukittorsarnissaallu pisariaqarpoq, taamaalilluni tamanna qitiusutut inissisimaleqqullugu, aamma illoqarfitoqqamut. Taamatulli ineqarfiit pioreersut eqikkarnerini allilerneqar-nerinilu isikkuminarlutik takujuminartuuppata, illoqarfiup qeqqata piorsarne-qarnissanut periarfissaqarluarpoq. Ukiut 40-t ingerlanerini nunarsuarmi illoqarfiit amerlanerit killeqarfinnut siam- martiteriartuinnavissimapput. Kalaallit Nunaanni nunarujussuaq suli atorne- qarsinnaagaluartoq, nunani kippasinnerusuni illoqarfiit anginerusut assigalu-git. Atortulersuutinut ingerlatsinermullu aningaasartuuteqarnermut attuivoq, kisianni suna: “qaqiffiliaq” / sooq: isikkivik hvad: “eiffeltårn” / hvorfor: utsigt aamma illoqarfiup pitsaasusianut - najugaqarfinnullu attuumassute-qarpoq. Illoqarfiit siammasinnerat biilinik angalaniarnermut ajornartorsiutaa-voq, akulikitsumilli sanaartornikkut pisuinnarnut sikkilertunullu periarfissat pitsaanerulissallutik. Uani sumiiffiit arlaqartut innutaasunit taaneqartut nalunaarusioqqinnissanut ilanngunneqarput. suna: annertusoq / sooq: isikkivik, qutsissumiinnera hvad: annertusoq / hvorfor: udsigt, ligger højt hvad: frie arealer ved huse / hvorfor: vi vil gerne have frie arealer ved vores huse hvad: frie arealer ved huse / hvorfor: vi vil gerne have frie arealer ved vores huse Salliarnartaq – isaterlugu inissianillu allanik sanaartorfigalugit suna: plateau / sooq: inissinneqarneri ajorput - peertariaqarput hvad: plateau / hvorfor: fejlplasseret - bør fjernes suna: aqqusineq hvad: vej Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Plateau Sallianartaq- rives ned og bedre byggeri etableres suna: utoqqarnut inissat nutaat / sooq: utoqqaat illuata eqqaani hvad: nye ældreboliger / hvorfor: ved siden af alderdomsshjem Hjelp oss med å fortette Maniitsoq Illut ataqatigiiaat suna: ‘qallunnaat iliveqarfiat / sooq: sammisaqartitsivik hvad: ‘qallunnaat iliveqarfik / hvorfor: aktivitetsområde illut suna: angallannerup isumannaatsuunerata nalilersornera hvad: vurdere trafikksikkerhed suna: ‘Illunnguit’ / sooq: nutaanngitsuunera kusanartuuneralu, illut allanngutsaaliukkat hvad: ‘Illunnguit’ / hvorfor: gammelt og smukt, fredede bygninger Det er sagt at den nye bydel skal bli en integrert del av Maniitsoq by. Det er derfor kædehuse huse suna: maniitsup katersugaasivia / sooq: pisoqaq, KGH-p illorsui nuutat, illorsuatoqqat oqaluttuassartallit hvad: maniitsoq museum / hvorfor: gamle, flyttede KGH bygninger. historiske bygninger suna: illut pisoqqat “pannakaassiorfik” + pisiniarfitoqqat / sooq: illorsuit oqaluttuassartallit hvad: gamle huse “pandekage hus” + gl. butik / hvorfor: bevarelse af gl.kultur og hus viktig å beholde og forsterke det som finnes, slik at dette blir sentrum også for den illuliat allat suna: akitta tunua / sooq: silaannarissumiiffik, naluttarfiit/aasakkut meeqqanut aneerfik hvad: akittatunua / hvorfor: friluftsted, badested/ fristed for børn om sommeren nye bydel. På samme måte som det er interessant å se på fortetting og utvidelse av de qaqqap tungaani illoqarfiup ilaa flere bygninger suna: naluttarfik hvad: svømmehal eksisterende boligområder, er det mulig å la byens sentrumsområde bli sterkere. bydel i dette fjeldområde Esbjergip aqq – isaterlugit pitsaasunillu allanik sanaartofigalugit suna: aasarsiorfik – nuannaariarfik hvad: sommer-hyggested Esbjerg-ip- rives ned og bedre byggeri etableres suna: pisuinnaat aqqutaat hvad: gågade suna: inissisimaffiginneq / sooq: isikkivik hvad: god beliggenhed / hvorfor: udsigt suna: imerniartarfik ajo peerlugu, allamik taarserlugu hvad: café aoju vekk, erstattes af ny De fleste byer i verden har spredt seg utover sine grenser de seneste 40 årene. Selv suna: ukiukkut sisoqqattarfik, aasakkut nuannaariartarfik hvad: skibakke om vinteren, udflugtssted om sommeren suna: sukuutsertarfik ishockey -qullilersugaq hvad: skøjtebane med lys-ishockey om Grønland i teorien har uendelige arealer å ta av, er det svært mange av de samme Illunut amerlanernut inissaq suna: mittarfitoqaq / sooq: isikkivigissoq, qinngusersaarfiusinnaanera, illoqarfimmut ilisarnaat eqqumiitsuliaq hvad: heliport / hvorfor: fin udsigt, her kan man have en kikkert eller kunstværk suna: inissiarsuarnut sannaartorfiusinnaasoq hvad: byggeområde for blokke problemstillinger knyttet til byspredning her som i vesentlig større byer i verden. plads til flere huse Silaannarmi najugassaq pinnguartarfilik friluftsted med kravlegård suna: isikkivigissumi akunnittarfik hvad: hotel med god udsigt Det berører investerings- og driftskostnader for infrastruktur, men det har også med illuliat amerlanerit inissiat flere bygninger suna: innarsiortarfik (qaqqami isumannaatsumi) hvad: klatrevæg (sikre fjeldet) kvaliteten på by- og boligmiljøet å gjøre. Spredte byer genererer biltrafikk, mens tette boliger suna: inissisimaffigissoq / sooq: isikkivik hvad: god beliggenhed / hvorfor: udsigt suna: qaqqat sivingarnini eqqumiitsuliortut kusassaanerat hvad: pynte byens fjeldsider med kunst af lokale kunstnere strukturer gjør det mulig i større grad å gå og sykle. suna: atuarfik / sooq: eqqaamasat, inuit oqaluttuassartaasa atatiinnarnissaat eqqarsaatigalugu sanaartoriaaseq hvad: atuarfik / hvorfor: minder, byggestil som skal bevare folks historie meeqqerivimmut piukkunnarnera Flere av stedene som ble utpekt av borgerne her er blitt tatt med i egnet til børnehave suna: illoqarfiup qeqqa najoruminartoq, tissaluttulialik, najoruminartoq hvad: hyggelig centrum med springvand og café suna: “kamikpost” - aliannaarsaarfik / piniartut isersimaarfigisinnaasaat / - kinaassutsimut ilisarnaat / uummaariffik hvad: “kamikpost”-stemning/ her fangerne kommer ind / hvorfor: nøglelsted i forhold til identitet / levende stemning videre utredelser. illoqarfiup qeqqa inuussutissarsiornermut, niuernermut sullissinermullu atorluarlugu suna: kangilliit ataat + oqaluffitoqaq / sooq: naapittarfik hvad: kangilitataa + den gamle kirke / hvorfor: mødested udnytte bycenter til erhverv, handel og service suna: oqaluffitoqaq / sooq: ataatimiittarfiit + saqqummersinerit annikitsut hvad: gammel kirke / hvorfor: mødelokaler+mindre utstillinger suna: ikerasaliaq / sooq: illoqarfiup ilaa najoruminartoq hvad: kanal / hvorfor: hyggelig del af byen suna: annersuaq / sooq: sisorranneq hvad: annersuaq / hvorfor: skisport suna: Nunani assigiinngitsuniit ujakkaarneq hvad: internationale langrendsløjper suna: tasersuarmi qeerlutuunut illuaqqat nutaat, tissaluttuliaq hvad: små huse til ænder i dammen, springvand suna: peerlugu, kulturikkut illorsualiorneq naluttarfilluunniit hvad: tages bort - bygges kulturhus eller svømmehall toqqorsivitoqqat peerlugit suna: minneralak / arsaattarfik / sooq: meeqqanut hvad: mineralak, fodboldbane / hvorfor: til børn isaterlugu inissianillu allanik sanaartorfigalugit gammel lagerplads fjernes suna: arsaattarfik – GM-eqarnermi ivigaaralerlugu, allilernera hvad: fodboldbane-udvides til GM med græs rives ned og bedre byggeri etableres suna: ilutassua / sooq: ‘silaannarinnera`immamut qaninnera, pisuttuarfissaqqissoq hvad: ilu tassua / hvorfor: ‘frisk luft’ havet er tæt på. gå-tur-sted suna: tulattarfik, niusarfik puttasoq / sooq: piukkunnarnera, umiatsiaaqqanut `tulattarfik`amerlasuut hvad: bådbroer, pontonbroer / hvorfor: godt at der er mange ‘parkeringspladser’ til både suna: aalisakkanik tigooqqaaveeraq (Nuummisut) hvad: lille fiskemodtag (som i nuuk) suna: Pelikanvej / sooq: illunik sannaartornissamut inissalik hvad: pelikanvej / hvorfor: god plads til hus suna: umiarsualivik / sooq: sila ajortillugu oqquartaakannernera hvad: havneområde / hvorfor: er relativt læ i dårligt vejr illuliat amerlanerit suna: ikaartarfissuaq’ / sooq: kusanarnera, Kalaallit Nunaannilu qaqutigoortoq hvad: ikaartarfissuaq ‘stor bro’ / hvorfor: er smuk og sjælden i grønland flere bygninger suna: ilisarnaat hvad: varetegn Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: illoqarfiup pioreer-sumi piukkunnaatilinnik ersarissaaneq Tassani innuttaasut illoqarfimmi sumiiffinnik immikkut piukkunnaatilinnik toq- qaaqquneqarput, soorlu, akuttussutsit, inissisimaffiit, sannartukkat immikkoo-rutillit, sumiiffiit eqqaamassassatut pingaarutillit, pisortat illuutaat. Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Kartlegging av kvaliteter i eksisterende by Borgerne ble her spurt om å utpeke steder med en særlig kvalitet i byen, som f.eks. mellomrom, plasser, særlige bygg, steder med nostalgisk verdi, offentlige rom. illoqarfimmi takujuminartut eksisterende kvaliteter i byen illoqarfimmut takujuminarsaatit tiltag som vil give øget kvalitet i byen Elna Heilmann / Nukannguaq Lyberth / Bruno Kristiansen / Tea Dahl Christensen / Naja Grønvold / Marianne S. Møller / Jaakutoqag Heilmann Ruth Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing Elna Heilmann / Nukannguaq Lyberth / Bruno Kristiansen / Tea Dahl Christensen / Naja Grønvold / Marianne S. Møller / Jaakutoqag Heilmann Anthon / Thomas Berthelsen / Vittus Heilmann Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyberth Anthon / Thomas Berthelsen / Vittus Heilmann Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyberth Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyberth Knud Olesen / Jakob M. Lyberth / Marie Poulsen / Tønnes Berthelsen / Karl Lyberth Knud Olesen / Jakob M. Lyberth / Marie Poulsen / Tønnes Berthelsen / Karl Lyberth 21
  • Angalanerit // Reisene Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: piareersarneq, aallaaviit, illoqarfittaasap ilaani aporfiusinnaasut. Illoqarfiup ilaa sanaartorfigalugu aallartinneqassappat, qularnanngilaq sukkasuumik ingerlanneqarnissa. Sanaartukkat pitsaasuunissaat qulakkeerniarlugu, pisusap pinissaanut nunataata piareersalereertariaqarparput. Sumiiffissami pilersaarutip imarisaata ilaa massakkut oqallisigalugu oqallisigilereertariaqarpoq, soorlu nunap naleqquttuussusia, sanaartornerullu igerlanerani kulturimut tunngassuteqartut pilersikkusutat aallartisareernissaat. Taamatut piareersarnermi, siumut isigaluni sumiiffiup mianernarsinnaanera pillugu iliuusissanik eqqartuisoqareertariaqarpoq, - pilersaarutip sumik aallaavigineqarnissaa, ullumikkullu pioreersut iluarinavinngikkaluit atorsinnaasullu. Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Forberedelse, utgangspunkter, motstand og sårbarhet i ny bydel Når utbyggingen av den nye bydelen kommer i gang vil dette sannsynligvis gå svært raskt. For å være sikre på at det som bygges blir bra må vi forberede landskapet på det som skal komme. Det er mulig allerede nå å diskutere deler av planens innhold i området, som f.eks. positive natur- og kulturelementer vi ønsker å etablere allerede tidlig i utbyggingsprosessen. Det må lages en strategi for en slik forberedelse som diskuterer områdets sårbarhet, -hvilke utgangspunkter planen skal ha, og hvilke elementer av positiv motstand som allerede nå kan etableres. Knud Olesen / Jakob M. Lyberth / Marie Poulsen / Tønnes Berthelsen / Karl Lyberth Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing Arnannguaq Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyberth Suleqatigiinnermi innuttaasut akissutaat 03032010: takorluukkat Borgernes tilbakemelding fra workshop 03032010: Utopier og anguniakkallu visjoner Illulioriaatsip oqaluttuarsartaa takorluukkani inornartuniit pilersaarusiorneqar- Arkitekturhistorien er drevet frem av utopiske prosjekter, og disse tarput, tamatigullu pilersaarutit taakkuupput sanaartukkanut pilersaarusimut prosjektene er ofte viktige inspirasjonskilder til det som faktisk blir isumassarsiffissatut pingaaruteqartut. bygget. Innuttaasut oqariartuutigineqartut: Utsagn fra borgerne: “ Inuit suliartortitatuinnaq isigineqannginnissaat, pingaartuuvorli aamma “ Vigtig at befolkningen ikke kun anses som arbejdskraft, men inuia-qatigiinnut akulerutitinnissaat - “ Aningaasarsiorneq ilorraap også integreres i samfundet - “ Når økonomien bliver bedre skal tungaanut inger-lariarpat aamma sanaartukkat pitsaanerulissapput - “ bygningerne blive bedre - “ Der skal stilles krav til at arbejderne lærer Sulisut kalaallisut iliniar-nissaannik piumaffigisariaqarput - “ Illuliat nutaaliat grønlandsk - “ Moderne bygninger med gode klimazoner -tilpasset silanaannarissut – Kalaal-lit Nunaanut naleqqussakkat “ Illuliat allani grønlandske forhold - “Man skal have bygninger som ikke er bygget sanaartorneqarsimanngitsut – eq-qarsaqqinneq - “Angerlarsimaffiup andre steder -nytænkning - “Man skal have plads til sin båd udenfor silataani angallatinut inissaqartitsineq - “ Arsaattarfik ivigaasanik qalligaq sit hjem - “ Overdækket fodboldbane med kunstgræs - “ sekskantede - “ Illut angisuut arfinilinnik teqerqullit, mikinerusullu taamatut isikkullit hus i stort format og mindre i samme stil - “ Byen mangler et kølekapel - “Illoqarfik nillusakkamik toqusunut inissiivissamik amigaateqarpoq - - “ Byen SKAL være Green City: -bilene skal bruge brint, -husene “Illoqarfik qorsooqqissuusaaq: - biilit brintimik ingerlateqassapput, -Illut skal være opvarmet med el.kraft fra vandkraftværk -affald skal Nukissiorfimmiit erngup nukinganik kiassarneqassapput, -eqqagassat sorteres -samtlige huse SKAL have udsigt immikkoortitserneqassapput -illut tamarmik ISIKKIVEQASSAPPUT “Niels Jørgen Heilmann / Klaus Rosing / Arnannguaq Heilmann / Elias Berthelsen / Ulloriaq Nielsen / Johannes Rosing / Vilhelm Josefsen / Johannes Lyberth “ Anthon / Thomas Berthelsen / Vittus Heilmann “ Knud Olesen / Jakob M. Lyberth / Marie Poulsen / Tønnes Berthelsen / Karl Lyberth 23
  • “Alaskami piniartoq yup´ík kulturimeersoq Illoqarfinni tamanna assigiinngitsorujuussuusarpoq, “En jeger fra yup`ik-kulturen i Alaska har sagt at hva I byene er det et blandet inntrykk; - med stedvis Misissuinermi paasisat // Observasjoner misissuinermi paasisat::inissiinerit misissuinermi paasisat:containerit oqarsimavoq, siooraginer-paasaat tassa kitaaniit - eqqagassatigut ikualla-tassatigullu periutsit de mest frykter fra Vesten, er deres mulighet til å åpen søppelhåndtering og brenning, dominerende nunap allanngortinneqarsinnaanera. (...) kitaa-miut assigiinngitsut, attaveqaatitigut atugarisat pitsaasuniit endre landskapet. (...) Han kaller Vestens mennesker infrastruktur med avløp oppe på fjellknauser, tassaanerarpai “ pinngortitamik allannguisut”” illut akornini qaqqamut imikunik kuutsitsinernut, “de som endrer naturen”” mellom husene, men også kunstuttrykk og de misissuinermi paasisat::pipes Arne Christian Stryken, Kalaallit Nunaat,Topografisk kisiannili amma eqqumiitsuliat ku-sarnartut Arne Christian Stryken, Grønland,Topografisk forlag vakre kirkegårdene, med hvite trekors og fargerike forlag Oslo 2005, s. 150 iliveqarfeqarfiillu kusarnaluinnartut, sanningasui Oslo 2005, s. 150 kunstige blomster. Det er også lett å tolke en qaqortumik qalipatat assigiinngitsorpassuarnik respekt for landskapet i måten bygninger historisk observation::containere Inuit nunallu ilaa qalipaatilinnik naasortalersukkat. Aammattaaq illut Mennesket og landskapet sett har blitt lagt oppe på fjellet, uten sprengning Kalaallit Nunaata nunataa annertunerusutigut qaartiterinngikkaluarluni qaqqallu toqqammaviniik Grønnlands natur er fremdeles i stor grad fri for og ødeleggelse av berggrunnen. allanngortitaanikuunngilaq, tas-saalluni nuna allanngortiterinngikaluarluni qaqqanut ilisat fysiske inngrep, men er det man kan kalle et kognitivt observation::pipes kulturikkut ineriartortitaq; - tassalu qanganiit oqaluttuarisaanikkut nunamik ataqqinninnermik kulturlandskap; -dvs. et landskap det er forbundet mye piniarnikkut, aali-sarnikkut ingerlatsiteqqinnertigullu takussutissaallutik. overlevert kunnskap om jakt, fiske og overlevelse. periutsinit toqqammaviligaq. Nunaalluni inuit Det er et landskap som fremdeles er mest preget av annertoorujussuarmik anglaarlutik pinngortitamik naturfolks bruk, og av tildels nomadiske livsformer. atuinerinit sunnigaasi-masoq. Der det moderne samfunnet har etablert seg er det Inuiaqatgiit atugarissaarfiuleraangamik, nunamik naturlig nok mye større inngrep, men dette er i stor grad allanngoriartortitsinerat an-nerungaatsialertarpoq, knyttet til byene og de større bosetninger. tamannali annerujussuarmik illoqarfinnut nunaqarfin- nullu annerusunut atuutuusarluni. Biiliinnaanngitsut aammali umiatsiat, qamuteralaat Individuell lagring og parkering av ikke bare biler, qamutillu (Sisimiuni) illut eqqaanni inississorneri men også båter, scootere og sleder (i Sisimiut) aamma immikkuullarissutsimut takussutissaallutik. ved boligene er et annet særtrekk. På grunn av Ka-laallit Nunaata nioqqutissanik avataaneersunik Grønlands store import av nyttevarer, som i stor pisariaqartitsinerujussuata ki-nguneranik containerit grad kommer med containarne, er det et stort atorlugit tikisitsiortortoqarpoq, tamakku ilarpaalorujus- antall av disse som gjenbrukes som lager for sui toqqorsivittut tuniniaavitulluunnit atugaapput. boliger og bedrifter. observation::lagring Illoqarfik nunallu nalinginnaasumik pissusaa Immikkuullarissutsit allat illqarfinnilu annertuumik Andre særtrekk som går igjen i store deler av byen isissuinermi paasisat:: majuartarfiit Taloqartitsinnginnerit ungalulersuinnginnerillu takussaasut tassaapput, illut init silataasigut er store, utenpåliggende balkonger og terrasser, ataatsimuussutsimut takussutis-saapput. aneerasaartarfiit, majuartarfissappusit mange og lange trapper og gangveier i tre, synlig Assigiinngitsutigut namminersortut pisortallu takisuut kisunnillu aqqutissiat, qaqqani kuuffiit infrastruktur i rør oppe på fjellet og mange blokker assigiinngissutaat ta-kussutissaqartillugu. ersiinnartut kiisalu blokkerpassuit inissiallu og boliger med svalganger. Selv om utvendige aneerasaartarfillit. Naallu silami majuartarfiit terrengtrapper og gangveier i tre er svært visuelle pisuffissiallu takoranneraluaqisut, siunissami tamakku og karakteristiske elementer, er det en utfordring aserfallatsaalinissaat pisariuvallaasaaq, kikkut tamat å opprettholde slike adkomstsystemer i fremtiden ilaatigullumi kaassuartakkanik qamutillit atuisuunissaat der det forventes at alle skal kunne komme frem, Byen og landskapet som allmenning eqqarsaatigalugit. selv med rullestol. bservasjon::trapper Fravær av gjerder og innhegninger forsterker følelsen av felleslandskap. Subtile elementer definerer forholdet mellom det private og det offentlige. Sisimiut 25
  • misissuinermi paasisat::ilusilersuineq Maniitsoq kalaallit nunaanni illoqarfiit amerlanerpaat Maniitsoq har som de fleste grønlandske byer, Misissuinermi paasisat // Observasjoner assigalugit, qangali qallu-naat nunaani nunanilu sterkt preg av ulike trender og preferanser i forrige avannarlerni atugaasimasutuulli assigiinngitsunik århundrets danske og skandinaviske byggeri. Man toq-qammaveqarnera malunnarpoq. Ukiut qulikkaat kan i stor grad følge utviklingen fra de ulike tiår, malillugit ineriartortitsisima-neq malunnaateqaqaluni, -med småhusbebyggelse og selvbyggerhus frem - illut mikisut namminerlu illuliat 1900’ikkut til midten av 1900-tallet, og ulike blokkbebyggelser qiteqqun-nerata tungaanut, kiisalu 1960’ikkunniit og rekkehus fra 1960-tallet og frem til i dag. Den ullumikkumut blokkit assigiinngitsut uigulukutsullu eldre småhusbebyggelsen har for det meste skala observasjon::typologier sanaartugaasimallutik. Illut minnerit pisoqaanerusut, og proporsjon bedre tilpasset det småskalige og qaqqani naasoqannginnerusuni naleqqussarlugit nakne fjellandskapet, enn mange av de store og inissitaallutik, blokkerpassuarnut nalinginnaanerusunut mer generelle blokkstrukturene. sanilliullugit. Sivinganernik paasinnittariaaseq misissuinermi paasisat::sivingarnit Terrengforståelse er en tydelig historisk oqaluttuarisaanermik ersarissumik paa- faktor, og det er mange fine eksempler på at sinnissimanermik tunngaveqartoq paasinarpoq, småhusbebyggelsen legger seg forsiktig oppe assersuut::qaqqamut tunngangi assersuut::qaqqamut tunngangi taamaalilluni illunik mikineru-sunik sivinganernut på terrenget uten å ødelegge de opprinnelige allannguinngikkaluarluni inissitsiterisimaneq formasjoner – den jobber med landskapet i stedet takussutissiil-luni - tamatumani nuna allanngortinnagu for å tilpasse landskapet til bebyggelsen. Flere ilusaa naalagaralugu. Illut annerit blokkillu ilarpaalui av de større boligbyggene og boligblokkene er eksempel::bakkekontakt eksempel::bakkekontakt toqqavilerlugit nunamiit qaffataapput, nuanmiit løftet på sokkel over landskapet uten boliger på najugaqarfi-lernagit - taamaalilluni ilaatigut nunamut stueplanet – dette medfører ofte dårlig kontakt observasjon::terreng toqqarngi iluarpallaaratik, masarlun-nguullutik mellom bygget og landskapet, og forslummede tikikkuminaallillutik. adkomst- og bodområder. K-area Strandkanten, Tromsø, Dahl & Uhre arkitekter + 70°N arkitektur A-blokka Strandkanten, Tromsø 70°N arkitektur Aperineqartut tamarmik njugaqarnermi pitsaasumik Utsikt fremheves av alle spurte som en svært isikkiveqarnissaq pi-ngaartippaat. Qaqqani viktig bokvalitet. Ved å bygge på fjellknausene og sanaartornikkut qooqunilu aqqusinniinertigut, sanaar- legge veier og adkomster i daler og kløfter, er det isissuinermi paasisat::isikkivik tukkani nutaani pitsaasumik isikkiveqarnissaq mulig å oppnå gode utsiktsforhold for de fleste nye anguneqartarpoq. Ullumikkut sanaartukkat leiligheter. Generelt virker det som om mange av igalaqarpallaanngitsutut misinnarlutik. Uagullu dagens boliger har små vindusflater. Vi tror det er ksempel::utsiktssituasjon igalaaqarneru-nissaat isikkiveqarnerunissaallu mulig å jobbe med større vinduer og utsiktsflater ssersuut::isikkiveqarneq siunertaraarput, taamaalilluni aamma illu/ini-gasaq også for å kunne ta inn mer lys i leilighetene. Dette qaamanerulersillugu. Taamaaliornikkut sila illullu ilua kan gi en bedre og mer direkte kontakt mellom imminnut ataqati-giinnerulissapput, taamatullumi inne og ute, og mellom landskapet og boligen. aamma nuna toqqavigisaq inigisarlu. bservasjon::utsikt a room with a view Brinken terrasse, Tromsø, 70°N arkitektur 27
  • misissuinermi paasisat::illup iluanisilataani Inissiarpassuarni illut silataat atorneqarput, illup Kalaallit Nunaanni nutaamik ilusilersuinermi I mange av boligene er fasadene aktivt brukt som Misissuinermi paasisat // Observasjoner iluaniit anillariarnertut taa-sarput. Illup silatai sunut pilersaarusiornermi Iluaniit-Silammut periuseqarnissaq det vi har kalt inside out elementer. Fasadene tamanut soorlu toqqorsiveqarnikkut, nillataartitsivittut, pitsaamik allaanerussutilimmillu kingunilimmik brukes til lagring, kjøling, tørking av alt fra skinn til amminik, neqinik atisanillu panersiivittut, - sisoraatinut atorneqarsinnaavoq. Peqatigitillugu sanaartugaq kjøtt og klær, -opphengning av ski og sleder, gevir, qamutinullu nivinngaa-vittut, nassunnut, orpilissanik ataatsimuussuseqarnermik takutitsisinnaalluni. juletrær og generell pynt. Det er noe som skjer allanillumi kusassaataasinnaasunut nivinngaa-vittut. ved alle typer boliger, men er spesielt tydelig og Tamatumani illup qanoq ittuunera apeqqutaatinnagu, mangfoldig på noen av de store blokkene, og viser tamannali blokkini angisuuni takussaanerulluni, kikkut I planleggingen av en ny grønlandsk arkitektur kan en form for individualitet fra de enkelte beboere najugaqarneri apeqqutaanerugunarlutik. Taamatut Inside Out brukes som aktive elementer og virkemidler og leiligheter. Det er et påfallende og interessant pissuseq soqutiginaateqarpoq, inissiammi ilutsimikkut for å uttrykke individualitet og omskiftelighet. Samtidig fenomen selv om arkitekturen i utgangspunktet observasjon::inside out tunngaviusu-mik taamatut atugassiaanngikkaluit. vil bebyggelsen fremstå med et felles karakteristika. ikke legger tilrette for dette. Dette potensialet Nutaanik inissialiornermi periarfissat pit-saanerusumik kan brukes mer aktivt ved planlegging av nye atorneqarsinnaagaluarput, taamaalilluni allatut boliger, for å skape variasjon og diversitet, og for å periuseqarsin-naaneq tamaligaartuusinnaanerlu overføre et pragmatisk element til et arkitektonisk anguniarlugit, aammalumi iluusilersuinikkut uttrykk. aaqqeeriaaseqarsinnaaneq inissivinniarlugu. Silaannaqarfiit – inissiarsuarni aneerasaartarfiit misissuinermi paasisat::silaannaq annikitsoq Seqineqarfimmi aneraasaartarfiit inissianut ikkutat anorimut Klimasoner -innebygde terrasser og verandaer assiaqutsikkat, kiaat anorimit annikillisinneqarsinnaanngillat, inissianut atasut, toqqaannartumik inissiamut I større leilighetskomplekser bør det være assersuut::anerasaartarfiit ikkutat ilutigitillugulu seqerngup nukinga toqqorneqarsinnaalluni kiammik iserfiusinnaanissaat eqqarsaatigisariaqarpoq. tunniussisinnaaneq annertusingaatsiarlugu.10-15 graditut en forutsetning med innvendige adkomster eksempel::intrukkne uteplasser Taamaaliornissaq arlalitsigut isikkulersuinikkut, kiatsigippalluunniit, orimut assiaqutsikkami 20-30 gradit angullugit kiak til leilighetene. Dette har klare fordeler både pissarsiarineqarsinnaavoq. inooqatigiinnikkut silaannaqassutsikkullu Innebygget terrasse/veranda vindavskjermet i solen gir ikke vindsenking arkitektonisk, sosialt og klimatisk i forhold til iluaqutissartaqarpoq, aqqutissaqarnermut sanilliullugu. av temperaturen, i tillegg til at solvarmen magasineres og øker praksis med svalganger. Private uteområder/ temperaturen vesentlig. Selv ved lufttemperaturer mellom 10-15°C kan Inuinnaat aneersuartarfiliaat, Maniitsup silaannaa det oppnås 20-30° i en skjermet solvegg. terrasser har svært begrenset bruksperiode i et eqqarsaatigiinnarlugu piffissami sivikitsuinnarmi klima som i Maniitsoq. Det er mulig å forlenge atorneqarsinnaasarput. Atorneqarsinnaassusiat brukssesongen betraktelig ved å gjøre enkle ilusilersornerisa allannguallatsinnerisigut arkitektoniske grep; - slik som å trekke uteplassen observasjon::mikroklima sivitsorneqangaatsiarneqarsinnaagaluarpoq; inn i bygningskroppen (skjerming fra vind + tak - soorlu silaami ilassutaasoq illumut ikkullugu som holder på oppadstigende varmluft), samt atasunngorneratigut (qulineratigut kiaap qummuinnaq ved å gjøre det mulig med innglassing, -helt eller ingerlanera unitsillugu), igalaalernagu imaluunniit delvis. tamanna annikinnerusumik atorlugu. K9 Strandkanten,Tromsø, 70°N arkitektur Ukiuni kingulliunerusuni inissiat silataasa pitsaasunik Det kan virke som om ambisjonene om høy isissuinermi paasisat::atortut pitsaassusiat qaliusernissaat katan-neqariartuaarsimagunarpoq, - kvalitet i fasadekledning har blitt redusert de qisuit atorneqarneriniit pladenut pitsaavinngik-kaluanut seneste årene, - fra bruk av heltre, til bruk av nuukkiartornikkut. Fabrikkini pladet suliat atorneri, pladet platekledning av tildels simpel kvalitet. Bruken ssersuut::alumiiniumik qalliut qisuunngit-sut maligaartut atorneri Maniitsumi arlalinni av fabrikklakkede, profilerte stålplater som kan ksempel::aluminiumfasade takuneqarsinnaasutuut, qusinnik qalipallugit atuinermut observeres flere steder i Maniitsoq, virker som sserssuut::qsunnik qalliut taarsiukkiartuaarsimagunarluni. Pitsaasunik illut saq- en forsimpling i forhold til den originale bruken av qaasa qalliuteqarnerisa sivisuumik atasinnaaneq kingu- lektepanel og sterke, malte farger. Høy kvalitet i fasaden er en forutsetning for holdbarhet og for bservasjon::materialkvalitet nerisarpaat, atortussa-nik kusanartumik atuilluarluni. ksempel::trekledning at materialene kan slites (patineres) på en vakker måte. Maniitsumi qangatuut qisuit atorlugi sanaaq Maniitsumi pladet maligaasiortut atorlugit sanaaq tradisjonelt lektepanel, Maniitsoq fasade med profilerte stålplater, Maniitsoq Brinken terrasse, Tromsø, 70°N arkitektur B-blokka Strandkanten, Tromsø, 70°N arkitektur 29
  • Misissuinermi paasisat // Observasjoner 1 Qalliut ajornaatsoq - 2 Saviminermik qalliut maligaasiortoq - 3 Qisuit sallilikkat - 4 Betonngi - 5 Qisuit sallilikkat - 6 qalliutissaq plastikkeq - 7 Toqqavik: pinngortitap nammineq ujarai Enkel liggende kledning 1 Profilert stålplate 2 Trefliser 3 Stående kledning Teglsten i løperforbandt Profilert stålplate 2 maluginiakkat:: Maniitsumi qalipaatit atortuutillu observasjon::farger og materialer i Maniitsoq In situ betong 4 Profilert stålplate 2 Tømmermannskledning 5 Lektekledning, finérplater Tømmermannskledning 5 Lektekledning Stående platekledning: finér Plastikk 6 Åpen liggende låvekledning Profilert stålplate 2 Grunnmur: naturstein 7 Lektekledning, finér Liggende platekledning: finér Lektekledning Profilert transparent plastplate Lektekledning, finérplater Lektekledning Lektekledning, finér Enkel liggende kledning 1 Lektekledning Profilert transparent plastplate Lektekledning, plater Stående låvekledning Tømmermannskledning 5 Lektekledning, plater Åpen dobbelfalset kledning Platekledning: finér Lektekledning, finérplater Lektekledning Stående dobbelfalset kledning Platekledning: finér Tømmermannskledning 5 Asfaltplate Åpen dobbelfalset kledning Lektekledning, plater Tømmermannskledning 5 Stående låvekledning Profilert stålplate 2 Lektekledning, finérplater Lektekledning Platekledning Tømmermannskledning 5 Profilert stålplate 7 31
  • Misissuinermi paasisat // Observasjoner Nuna saneraaniit isigalugu Taama isiginninnikkut nunap sanaa/ilusaa allanngorarneralu takuneqarsinnaapput. Tamakkulu 01 16 illoqarfiup nutaartassaani aallartipput (1-10), ingerlaqqillutillu illoqarfiup nutaartassaanilu qaqqat portunerit atuarlugit illoqarfiup nutaartassa kirkegård illoqarfitoqqallu akornatigut (10-17). 02 17 Illoqarfitoqaq nunami sannamigut/ 2 ilutsimigut allanngorangaatsiartumiippoq, 5 3 1 4 pukkinnerusunilu immikkat aamma ersarillutik 6 2 03 18 (15-38). Illoqarfitoqaq illoqarfiup nutaartassaanit 9 7 appasinnerusumiippoq. 11 10 12 8 Landskapssnitt 13 15 14 Snittene gir oss mulighet til å lese 16 04 19 17 landskapets form og variasjon. Snittene begynner i den nye bydel 18 (1-10), og fortsetter gjennom det 19 steinbrudd 20 esbjerg-ip 21 21 05 20 høye fjellpartiet som skiller ny bydel og 24 22 eksisterende by (10-17). Den eksisterende 23 25 by ligger i et kupert terreng, men det er også 26 28 tydelig å se de flate landfyllingene (15-38). Den 27 heliport 31 30 29 06 21 eksisterende by ligger lavere enn det som er tiltenkt å bli den nye bydel. 32 34 33 35 07 22 38 37 36 fotballbane 08 23 31 32 09 24 dal entrepenørdal 10 25 33 torg 11 26 34 12 27 35 0 13 28 36 14 29 37 15 30 38 33